Metoder for slamhåndtering Bjarne Paulsrud, Aquateam COWI VA-Konferansen 2016 18-19 oktober
Innhold Mulighetene for slamdisponering bestemmer valg av slambehandlingsmetoder Slamdisponering på Vestlandet Aktuelle slambehandlingsmetoder Kontrollopplegg for hygienisering av slam Valg av slambehandlingsmetode
Muligheter for slamdisponering i Norge Gjødselvareforskriften og avfallsforskriften legger føringene for slamdisponeringen Eksisterende løsninger (iht KOSTRA) Jordbruksarealer Grøntarealer Jordproduksjon (max 30 volum-% slam) Dekkmasse på avfallsfyllinger/deponier Deponering (kun for slam med for høyt tungmetallinnhold og for ristgods, silgods og sand) Forbrenning (evt sammen med avfallsprodukter) Nye løsninger Organisk gjødsel (f.eks. Minorga )
Slamdisponering i Norge
Slamdisponering på Vestlandet i 2014 Tonn TS 10000 9000 8000 Deponi Dekkmasse avfallsfylling Jordprodusenter Grøntareal Jordbruksareal 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal
Formålet med slambehandlingen Tilfredsstille kvalitetskrav i gjødselvareforskriften Krav til stabilisering av slam (redusere lukt) Krav til hygienisering av slam (redusere smittefare) Krav til avvanning av slam (kan fravikes) Krav til innhold av plast, glass og metallbiter (avløpssøppel) Tilpasse kvaliteten (konsistens, håndterbarhet, etc.) til de(n) mest aktuelle disponeringsløsningen(e). For høye tungmetallinnhold i slam kan ikke "repareres" ved hjelp av slambehandlingen (innholdet skal analyseres før innblanding av f.eks. kalk og strukturmateriale)
Behandlingsmetoder som kan tilfredsstille gjødselvareforskriftens krav
Behandlingsmetoder som primært er beregnet for små og mellomstore anlegg (<10000-15000 pe) Kompostering (ranke-, plate- og reaktorkompostering) Langtidslagring/enkel rankekompostering Våtkompostering Kalkbehandling (tilsetting av brent kalk til avvannet slam)
Rankekompostering
Reaktorkompostering Ved reaktorkompostering foregår første del av komposteringsprosessen i en lukket beholder eller komposteringshall med behandlingstid på vanligvis mindre enn 2 uker. I Norge er det flere typer reaktorer som brukes: Trommel eller bingekompostering AgroNOVA-prosessen
Langtidslagring/enkel rankekompostering Norsk Vann har gjennomført en 3 års fullskala valideringstesting mhtinaktivering av parasittegg for slambehandlingsmetodene langtidslagring og enkel rankekompostering. Uttestingen konkluderte med at langtidslagring og enkel rankekompostering tilfredsstiller kravene til parasittegg iht. gjødselvareforskriftenved og
Våtkompostering
Kalkbehandling (Orsa-metoden)
Behandlingsmetoder som primært er beregnet for større anlegg (>15 000 pe) Biogassanlegg med pasteurisering/aerob termofil forbehandling som hygieniseringstrinn Biogassanlegg med termisk hydrolyse (trykkkoking) som hygieniseringstrinn Biogassanlegg med termisk tørking som hygieniseringstrinn Biogassanlegg som drives ved > 55ºC (termofil drift), dvs kombinert stabilisering og hygienisering
Biogassanlegg med pasteurisering som hygieniseringstrinn
Biogassanlegg med aerob termofil forbehandling som hygieniseringstrinn
Biogassanlegg med termisk hydrolyse som hygieniseringstrinn
Biogassanlegg med termisk tørking som hygieniseringstrinn
Biogassanlegg som drives ved > 55ºC (termofil drift)
Hvordan dokumentere at slammet er hygienisert? Myndighetene satte strenge krav men sa ikke hvordan man skulle dokumentere det dimensjonerende kravet, som er at infektive parasittegg ikke skal kunne påvises i hygienisert slam (!) Norsk Vann og mange renseanlegg har brukt mye ressurser på å validere behandlingsmetoder og å utvikle et kontrollregime som myndighetene (Mattilsynet) kunne akseptere
Kontrollsystem for hygienisering av slam
Valg av slambehandlingsmetode 1.Hva er den mest aktuelle/realistiske disponerings-metoden på kort og lengre sikt? 2.Hvilke slambehandlingsmetoder gir en slamkvalitet som er best tilpasset disponeringsmetoden(e)? 3.Ved flere aktuelle behandlingsmetoder, velges den metoden som har de laveste årskostnader og gir mest klima- og miljønytte.
Takk for oppmerksomheten