Politidirektoratet 20. mai 2016
Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 9 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 9 Ran... 10 2.3 Narkotikalovbrudd... 10 Narkotikalovbrudd generelt... 12 Narkotikaovertredelser... 12 Grove narkotikaovertredelser... 12 Doping... 12 2.4 Voldslovbrudd... 13 Voldslovbrudd generelt... 14 Mishandling i nære relasjoner... 15 Krenkelse og skade mot kropp og liv... 15 Trusler... 16 Menneskehandel... 16 Drap... 17 2.5 Andre lovbrudd... 17 Andre lovbrudd generelt... 18 Menneskesmugling... 18 2.6 Seksuallovbrudd... 18 Seksuallovbrudd generelt... 20 Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år... 20 Seksuell omgang med barn 14-16 år og seksuell handling med barn under 16 år. 21 Voldtekt... 21 Kjøp av seksuelle tjenester... 22 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING... 23 3.1 Påtaleavgjorte saker... 23 Oppklaringsprosent... 23 Saksbehandlingstid... 24 Saker med særlig saksbehandlingstid... 26 3.2 Saker under arbeid og restanser... 27 Saker under arbeid... 27 Restanser... 28 3.3 Inndragning... 30 VEDLEGG... 31 2
1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for 1. tertial i årene 2012-2016. Frem til 1. oktober 2015 ble lovbrudd benyttet som fellesbetegnelse for forseelser og forbrytelser. I tidligere STRASAK-rapporter har det hovedsakelig vært de anmeldte forbrytelsene som har blitt omtalt. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov er skillet mellom forseelser og forbrytelser opphevet, og rapporten vil derfor behandle det samlede antall anmeldelser som fortsatt betegnes som lovbrudd. Ikrafttredelsen av ny straffelov medfører en rekke endringer i politiets driftsstatistikk. For å sammenlikne statistikk for anmeldte lovbrudd tilbake i tid må forseelser inkluderes i tallmaterialet som gjelder før 1. oktober 2015. I hovedtrekk er ingen områder ny- eller avkriminalisert som følge av ny straffelov. En viktig konsekvens av endringen er likevel manglende sammenlignbarhet av tall. Mange statistikkgrupper 1 etter gammel straffelov er ikke opprettholdt, bl.a. som følge av et ønske om forbedret statistikkgrunnlag eller som følge av endringer i straffeloven. Mange nye statistikkgrupper er også etablert som følge av den nye straffeloven. De gamle statistikkgruppene er imidlertid fremdeles gjeldende for nye saker der gjerningstidspunkt er før 1. oktober 2015. Driftsstatistikken vil derfor i lang tid fremover basere seg både på gammelt og nytt kodeverk. Ved sammenlikning av statistikk for de ulike kriminalitetstypene er det verdt å merke seg at enkelte lovbrudd er tilordnet en annen kriminalitetstype enn tidligere. Dette kommer først og fremst til uttrykk gjennom økningen i de økonomiske lovbruddene og voldslovbruddene, samt reduksjonen i vinningslovbruddene. Simple bedragerier som etter gammel straffelov ble kategorisert som vinningslovbrudd, er etter ny straffelov kategorisert som økonomilovbrudd. Trusler mot og forulemping av offentlige tjenestemenn og andre særskilt utsatte yrkesgrupper var etter gammel lov tilordnet kriminalitetskategorien "annen" 2, men er etter ny straffelov kategorisert som voldslovbrudd. Det redegjøres nærmere for sammenlikningen av statistikk i behandlingen av lovbruddsgruppene i kapittel 2. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som er ansvarlig for den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Denne er også basert på politiets registerinformasjon, men det kan likevel forekomme enkelte forskjeller mellom statistikkene. Dette fordi SSB foretar noen kontroller av datamaterialet. For utfyllende informasjon, se SSBs nettside 3. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. Kunnskap om mørketall og omfang av kriminalitet som ikke er anmeldt er ikke tema for denne rapporten. I 3. tertialrapport/ årsrapport for 2015 pekes det på noen viktige forhold som kan påvirke antallet registrerte 1 Statistikkgrupper er koder i politiets driftsstatistikk STRASAK for de ulike straffbare forholdene. 2 I kategorien annen inngår blant annet brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper, diskriminering, hatefulle ytringer, uriktig forklaring, dokumentfalsk, krenkelse av privatlivets fred og ordensforstyrrelser. 3 http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar/2015-04-15?fane=om#content 3
anmeldelser. Endringer i samfunn og miljø, i politiske og juridiske forhold, samt utviklingen innen økonomi og teknologi er alle forhold som kan påvirke kriminaliteten. Denne rapporten har to hoveddeler. Rapportens første del gir en oversikt over anmeldelsesstatistikken for 1. tertial de siste fem årene for de ulike kriminalitetstypene, samt anmeldelsesstatistikken innenfor utvalgte lovbruddsgrupper innen vinnings-, narkotika-, volds- og seksuallovbrudd. Mer om bakgrunnen under i punkt 2.1. I rapportens andre del gis det en oversikt over resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Lovbrudd I denne delen av rapporten gis det en oversikt over anmeldelsesstatistikken. Diagram 1 viser utviklingen i det totale antallet anmeldte lovbrudd for 1. tertial i perioden 2012-2016. Tallene for årene 2012-2015 inkluderer både forbrytelser og forseelser. I 1. tertial 2016 ble det totalt anmeldt 106.116 lovbrudd. Diagram 1: Utviklingen i antall anmeldte lovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 4
Tabellen og diagrammet under viser utviklingen og fordelingen av det totale antallet anmeldelser på de ulike kriminalitetstypene. I tabellen fremkommer også den prosentvise endringen fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 og den gjennomsnittlige prosentvise endringen i 1. tertial de siste fem årene. Tabell 1: Antall anmeldte lovbrudd etter kriminalitetstype, 1. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 2: Utviklingen i kriminalitetstypene, 1. tertial for perioden 2012-2016 5
Diagram 3 under viser hvilken andel de ulike kriminalitetstypene utgjør av totalt antall anmeldte lovbrudd i 1. tertial 2016. Diagram 3: Anmeldt lovbrudd i prosent etter kriminalitetstype 1. tertial 2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte lovbrudd Antallet anmeldte lovbrudd har vært synkende for 1. tertial de siste fem årene. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var det en kraftig nedgang i antallet anmeldelser, med nærmere 10.000. Til 1. tertial 2016 har anmeldte lovbrudd gått ytterligere ned, med over 4.000 anmeldelser. Den gjennomsnittlige årlige reduksjonen har vært på tre prosent for 1. tertial i femårsperioden. Reduksjonen i totalt antall anmeldelser skyldes først og fremst nedgangen i antallet anmeldte vinningslovbrudd. Fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2016 er reduksjonen på nærmere 21.000 anmeldelser. Noe av nedgangen i vinningslovbrudd har sammenheng med innføringen av ny straffelov, se punkt 2.2 under. Vinningslovbruddene utgjør likevel den desidert største kriminalitetstypen, med 32 prosent av det totale antallet anmeldelser i 1. tertial 2016. Trafikklovbruddene utgjør den nest største gruppen, med 17 prosent av totalen. Antallet anmeldelser i 1. tertial de siste fem årene har en liten gjennomsnittlig årlig reduksjon på litt over en prosent. Narkotikalovbruddene utgjorde 13 prosent, og lovbruddene innen kategorien annen og voldslovbruddene utgjorde henholdsvis 12 og 10 prosent av totalt antall anmeldte lovbrudd. Seksuallovbruddene utgjorde to prosent av alle anmeldelsene. Mer om narkotika-, vold-, seksual- og andre lovbrudd i punktene under. 6
De økonomiske lovbruddene har økt kraftig fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016. Økningen skyldes at de simple bedrageriene etter ny straffelov er tilordnet økonomilovbruddene. I 1. tertial 2016 utgjorde de økonomiske lovbruddene åtte prosent av samtlige anmeldte lovbrudd. Som påpekt innledningsvis har innføringen av ny straffelov konsekvenser for sammenlikning av statistikk. Det er ikke mulig å sammenlikne alle bestemmelsene i gammel og ny lov én til én. Denne rapporten vil derfor ha samme utformingen som STRASAK-rapporten for 3. tertial/årsrapporten 2015. For å kunne sammenlikne statistikk på et lavere nivå enn hovedstatistikkgruppene har vi valgt å etablere noen lovbruddsgrupper som gir sammenliknbarhet over tid. Lovbruddsgruppene er valgt med bakgrunn i bl.a. prioriterte områder gitt i styringsdokumenter for politi- og lensmannsetaten, områder Politidirektoratet mener det er viktig å følge særskilt med på, eller som har stort mediafokus. Lovbruddsgruppene vil omfatte ulike typer straffbare forhold både fra ny og gammel straffelov. Det er foretatt en vurdering av hvilke straffbare forhold som samsvarer i gammel og ny lov. Dette kan medføre noen avvik eller unøyaktigheter i tallmaterialet, og gjenspeiler ikke nødvendigvis reelle endringer i kriminalitetsbildet. Det vil bli redegjort for de vesentligste avvikene. I tabellene i dette kapitlet vises det til de ulike lovbruddsgruppene. Hvilke straffbare forhold (tidligere nevnte statistikkgrupper) som er definert inn i de ulike lovbruddsgruppene ligger som vedlegg til rapporten. Nedenfor vil utvalgte lovbruddsgrupper innen kriminalitetsområdene vinning, narkotika, vold og seksuelle lovbrudd, samt menneskesmugling bli behandlet. 2.2 Vinningslovbrudd Vinningslovbruddene er den desidert største kategorien lovbrudd. Vinningslovbrudd regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en forutsetning for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller der egenandelen er høy. Diagram 4 og tabell 2 gir en oversikt over anmeldestallene og utviklingen. Diagram 5 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper vinningslovbrudd. 7
Diagram 4: Utviklingen i antall anmeldte vinningslovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 2: Antall anmeldte vinningslovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 5: Utviklingen i utvalgte vinningslovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 8
Kommentarer til utviklingen i anmeldte vinningslovbrudd Vinningslovbrudd generelt Antallet anmeldte vinningslovbrudd har i 1. tertial i perioden 2012-2016 vært jevnt synkende. I femårsperioden har anmeldelsene samlet sunket kraftig, fra nærmere 55.200 i 1. tertial 2012 til nærmere 34.400 i 1. tertial 2016. Det er en nedgang på nesten 21.000 anmeldelser. Den årlige gjennomsnittlige reduksjonen i femårsperioden har vært på ni prosent. Det er usikkerhet knyttet til forklaringene på den generelle nedgangen i vinningskriminaliteten. Noe kan ha sammenheng med svingninger knyttet til et marked for omsetning av nye mobiltelefoner og andre elektroniske apparater 4. Samtidig har politiet hatt en betydelig satsing for å redusere vinningslovbruddene, særlig den organiserte vinningskriminaliteten og tyverier fra person på offentlig sted. Noe av reduksjonen fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 må også tilskrives endringer i politiets sakskoding og statistikkuttrekk som følge av ikrafttredelse av ny straffelov. Simple bedragerier som etter gammel straffelov ble tilordnet vinningslovbruddene, er etter ny straffelov tilordnet de økonomiske lovbruddene. Grovt tyveri fra bolig Antallet anmeldelser har for 1. tertial i årene 2012-2015 vært stabilt. Fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 har det vært en økning på nesten 1.000 anmeldelser. Noe av økningen skyldes den manuelle vurderingen av statistikkgruppene. Statistikkgruppe grovt tyveri fra villa etter gammel straffelov er etter ny straffelov delt inn i to ulike statistikkgrupper. Statistikkgruppene benevnes hhv grovt tyveri fra bolig og tyveri fra bolig. Statistikkgruppen tyveri fra bolig inneholder tyverier som etter gammel straffelov ville blitt definert som grove tyverier, men det er ikke mulig å estimere hvor mange uten å måtte gjennomgå samtlige anmeldelser. I 1. tertial 2016 utgjorde denne statistikkgruppen over 1.000 anmeldelser. I 2015 rapporterte en del politidistrikt om såkalte "raid", dvs. at en eller flere gjerningspersoner utfører tre eller flere tyverier i løpet av en begrenset tidsperiode 5. Gjerningspersonene kan være tilreisende vinningskriminelle og/eller gjengangere med grove tyverier fra bolig som fast modus. Et mindretall politidistrikt rapporterte om tilretteleggere som gjør det enklere for gjerningsmenn å planlegge og sikre utbytte fra denne type straffbare handlinger 6. Grovt tyveri fra person på offentlig sted Antallet anmeldelser for grove tyverier fra person på offentlig sted, gjerne kalt lommetyverier, har i 1. tertial de siste fem årene vært jevnt og kraftig synkende. I 1. tertial 2012 var antallet anmeldelser 7.890, mens antallet i 1. tertial 2016 var på 2.323. Det er en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 22 prosent. Fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 gikk antall anmeldelser ned med nesten 1.900, hvilket gir en prosentvis nedgang på hele 44 prosent. Noe av nedgangen kan tilskrives 4 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 5 Kripos (2015) "Trendrapport 2016. organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge" 6 Ibid. 9
vurderingen av statistikkgruppene. Statistikkgruppe grovt tyveri fra person på offentlig sted etter gammel straffelov omfattet flere gjerningsalternativer enn etter den nye straffeloven. Andre forhold som kan forklare nedgangen i grove tyverier fra person på offentlig sted er ulike tyverisikringstiltak. For eksempel la Apple inn en tyverisikring på sine telefoner senhøsten 2013 7. Stadig økende bruk av betalingskort og ytterligere redusert bruk av kontanter kan også virke inn på omfanget av lommetyverier. Grove tyverier fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen og tyveriene skjer ofte der mange mennesker er samlet. De nasjonale tallene påvirkes sterkt av utviklingen i Oslo politidistrikt 8. Det er klart flest anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted i Oslo og lommetyveriene utgjør den største enkeltstående lovbruddskategorien i Oslo politidistrikt 9. Distriktet arbeider målrettet mot lommetyverier. Ran Ransanmeldelsene har i 1. tertial de fem siste årene vist en jevn nedadgående trend. Fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2016 er antallet anmeldelser halvert. Den gjennomsnittlige årlige reduksjonen har vært på 14 prosent. I likhet med lommetyveriene påvirkes de nasjonale ranstallene sterkt av utviklingen i Oslo politidistrikt. I 1. tertial 2016 utgjorde ranslovbruddene i Oslo politidistrikt 40 prosent av det totale antallet ransanmeldelser (107 av 268). Distriktet har en målrettet innsats også mot ranskriminaliteten generelt, og særlige mot de aktive unge ranerne. Organiserte ran av finansinstitusjoner har de siste årene fremstått som en marginal utfordring i Norge 10. I 1. tertial for perioden 2012-2016 har det ikke blitt anmeldt noen bankran. I samme periode er det registrert to postran og et ran mot verditransport, og disse er registrert i begynnelsen av femårsperioden. Med stadig bedre sikringstiltak og mindre tilgang til kontanter i banker og postkontor kreves det mer for å gjennomføre vellykkede ran. Det er mulig at ulike organiserte ransmiljøer vil velge andre typer mål, hvor den fysiske sikringen av verdiene er begrenset. Dette kan være for eksempel være forretninger med særlig kostbare varer, eller bank og post i butikk. 2.3 Narkotikalovbrudd Etter innføringen av ny straffelov reguleres narkotikalovbruddene av straffeloven 231 og 232 (narkotika) og 234 og 235 (doping). Det er ingen realitetsendringer i forhold til gammel lov. Bruk og besittelse av narkotika rammes fortsatt av legemiddelloven. Narkotikalovbruddene utgjør den tredje største kriminalitetstypen av samtlige lovbrudd. Omfanget av narkotikalovbrudd er vanskelig å beregne bl.a. fordi anmeldelsesstatistikken ikke er et resultat av en anmeldelse fra en fornærmet. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbruddene hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen. Anmeldelsestallene gjenspeiler således i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang, og må leses som det. De er i liten grad et uttrykk for variasjon i 7 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 8 Ibid. 9 Ibid. 10 Kripos (2015) "Trendrapport 2016, organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge" 10
lovbruddenes omfang. Diagram 6 og tabell 3 gir en oversikt over anmeldestallene og utviklingen. Diagram 7 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper narkotikalovbrudd. Diagram 6: Utviklingen i antall anmeldte narkotikalovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 3: Antall anmeldte narkotikalovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 7: Utviklingen i utvalgte narkotikalovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 11
Kommentarer til utviklingen i anmeldte narkotikalovbrudd Narkotikalovbrudd generelt Fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 var det en økning i antall anmeldte narkotikalovbrudd, mens det fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2016 har vært en nedgang. Nedgangen frem til 1. tertial 2014 har vært høyere enn økningen, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig nedgang på to prosent i femårsperioden. Nedgangen fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 var på ni prosent. Oslo er et knutepunkt for spredning og handel til lokalsamfunn i Norge 11. Det er derfor naturlig at Oslo politidistrikt vil stå for en stor andel av anmeldelsene også innenfor narkotikalovbruddene. Vi har, som i 3. tertialrapport 2015, valgt å kategorisere narkotikalovbruddene i fire grupper: mindre grove narkotikaovertredelser, grove narkotikaovertredelser, doping og annet 12. I 1. tertial 2016 utgjorde de mindre grove og de grove narkotikaovertredelsene til sammen 13.300 anmeldelser. Oslo politidistrikt sto for 16 prosent (2.114) av disse. I likhet med utviklingen nasjonalt har også Oslo politidistrikt hatt en reduksjon i narkotikalovbruddene. Det kan bl.a. skyldes satsningen mot de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum. En strategi innenfor satsningen har vært i større grad å benytte bortvisning som en alternativ reaksjon til anmeldelse. Det er de mindre grove narkotikaovertredelsene som utgjør den største lovbruddsgruppen, med over 90 prosent av alle anmeldte narkotikalovbrudd. Narkotikaovertredelser Utviklingen i anmeldelsene for de mindre grove sakene er avgjørende for trenden i 1. tertial de siste fem årene. Det har vært en nedgang både i anmeldelsene for bruk av narkotika og de såkalte 1. leddsakene etter den gamle straffeloven 162. Dette er en bevisst utvikling, da grove narkotikaovertredelser i større grad skal prioriteres. Grove narkotikaovertredelser Utviklingen i de grove narkotikaovertredelsene har til en viss grad fulgt utviklingen for samtlige narkotikalovbrudd. Det var en markant økning i antall anmeldelser fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var det en nedgang, og for 1. tertial 2016 var antallet anmeldelser på samme nivå som 2015. Nedgangen har vært høyere enn økningen, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på to prosent i femårsperioden. En årsak til at det ikke har vært en økning i anmeldelsene for grove narkotikalovbrudd siden 1. tertial 2014 kan være at noen politidistrikt har omprioritert ressurser for å fokusere på noen svært tunge og ressurskrevende saker. Et eksempel på en slik type sak er LIME-saken i tidligere Romerike politidistrikt. Saken ble ferdig etterforsket i 2015, og la beslag på store etterforskningsressurser. Sakstilfanget vil også være avhengig av kontrolletatenes aktivitet. Doping Fra 1. juli 2013 ble kjøp, besittelse og bruk av doping forbudt. I årene før forbudet gjelder anmeldelsene den som "ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller 11 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 12 Se vedlegg for hvilke koder som inngår i de ulike lovbruddsgruppene. 12
overdrar stoff". Fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014 var det en stor økning i antall anmeldelser for doping. Siden har antallet anmeldelser vært relativt stabilt. Innføringen av forbudet mot doping er hovedårsaken til økningen i anmeldelsestallene i 1. tertial 2014. I 1. tertial 2016 utgjorde besittelse og bruk av doping over 40 prosent av anmeldelsene. 2.4 Voldslovbrudd I den nye straffeloven er kapitlet om voldslovbrudd endret. Felles for bestemmelsene i kapitlet er at de er ment å verne om individets fysiske integritet mot alvorlige krenkelser. Innholdsmessig er det få endringer, men det er gjort store endringer med tanke på terminologi og systematikk 13. Det som tidligere ble omtalt som legemsfornærmelse er erstattet med kroppskrenkelse, og legemsbeskadigelse er erstattet med kroppsskade. Videre er staffealternativene betydelig forenklet og redusert i den nye loven. Voldslovbruddene inneholder flere lovbruddsgrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten vil være varierende. Eksempelvis er mishandling i nære relasjoner et område hvor det er grunn til å tro at mørketallet kan være høyt. Diagram 8 og tabell 3 gir en oversikt over anmeldestallene og utviklingen. Diagram 9 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper voldslovbrudd. Diagram 8: Utviklingen i antall anmeldte voldslovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 13 Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009- /id540219/?ch=1&q= 13
Tabell 4: Antall anmeldte voldslovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 9: Utviklingen i utvalgte voldslovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte voldslovbrudd Voldslovbrudd generelt Det har vært svingninger i anmeldelsene for voldslovbrudd i perioden 1. tertial 2012-2016. Frem til 1. tertial 2015 var det små svingninger i anmeldelsestallene, mens det siste året har vært en markant økning. Fra 8.836 anmeldelser i 1. tertial 2015 til 10.277 i 1. tertial 2016. Det tilsvarer en prosentvis økning på 16 prosent. Siste års økning er avgjørende for den gjennomsnittlige årlige prosentvise økningen på tre prosent. Hovedårsaken til økningen fra 1. tertial 2015 til 2016 er endringene som følger av ny straffelov. Trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper var etter gammel straffelov tilordnet kriminalitetskategorien "annen". Etter ny straffelov er disse straffebudene tilordnet voldslovbruddene. Nesten en tredjedel av økningen i voldsanmeldelsene kan tilskrives denne endringen. 14
Mishandling i nære relasjoner Anmeldelsene for mishandling i nære relasjoner var stigende fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var økningen noe mer markant. Antallet anmeldelser i 1. tertial 2016 er omtrent på samme nivå som i 2015. Den gjennomsnittlige årlige prosentvise økningen i femårsperioden har vært seks prosent. Det har vært, og er, en sterk satsning på dette området, og økningen i antall anmeldelser er således en ønsket utvikling. Det er imidlertid nærliggende å tro at økningen ikke skyldes en reell økning i de straffbare forholdene, men økt avdekking av mørketall. Den økte oppmerksomheten som disse alvorlige lovbruddene har hatt de siste årene kan ha bidratt til at flere ønsker å anmelde mishandlingen. På en annen side kan den nære relasjonen mellom fornærmede og voldsutøver gjøre at fornærmede ikke ønsker å anmelde 14. Økningen kan også skyldes at politiet har fått bedre verktøy som kan beskytte ofrene. De siste par årene har det vært en stor satsing for å implementere risikoverktøyet SARA (SV) 15 i samtlige politidistrikt. Dette er et risikovurderingsinstrument for å forebygge partnervold, og hvor formålet blant annet er å lettere kunne identifisere de alvorligste sakene. Mishandling i nære relasjoner omfatter både fysisk og psykisk vold. Majoriteten av anmeldelsene omfatter fysisk vold (mishandling med kroppskrenkelse(r) og kroppsskade(r)). I 1. tertial 2016 utgjorde disse over 89 prosent av anmeldelsene innen mishandling i nære relasjoner (1.118 av 1.261). Antallet anmeldelser har variert i femårsperioden, men fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2016 har det vært en jevn økning i antallet anmeldelser, fra henholdsvis 966 til 1.118. Anmeldelsene for psykisk vold (mishandling uten kroppskrenkelse(r) og kroppsskade(r)) hadde en kraftig økning fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015, fra henholdsvis 40 til 203. I 1. tertial 2016 har det derimot vært en markant nedgang, til 143 anmeldelser. Det er ikke mulig å gi noen enkeltstående forklaringer på den kraftige økningen i antallet anmeldelser for psykisk vold i perioden 2013-2015. Årsakene er trolig flere og sammensatte. Det er imidlertid blitt allment akseptert at mishandling i nære relasjoner ikke bare er fysisk voldsutøvelse. Et uttrykk for aksepten om at vold ikke bare handler om fysiske skader og krenkelser, er straffeprosessloven 292 som slår fast at barn som er vitne til vold også skal anses som fornærmet. Krenkelse og skade mot kropp og liv Lovbruddsgruppen krenkelse og skade mot kropp og liv tilsvarer i stor grad kategorien forbrytelser mot liv, legeme og helbred etter den gamle straffeloven. Anmeldelser om krenkelser og skader mot kropp og liv omhandler fysisk vold og består av en rekke ulike straffbare forhold. Oslo politidistrikt erfarer at majoriteten av anmeldelsene dreier seg om mindre alvorlige kroppskrenkelser og kroppsskader, ofte i tilknytning til fest og uteliv 16. 14 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 15 SARA SV er en forkortelse for Spousal Assault Risk Assessment Guide, Short Version 16 Oslo politidistrikt (2015) "Trender i kriminaliteten 2016-2017" 15
Anmeldelsene for krenkelser og skader mot kropp og liv var fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2015 jevnt synkende. I 1. tertial 2016 har imidlertid anmeldelsene økt med åtte prosent, og er på nå på omtrent samme antall som i 1. tertial 2012. Økningen det siste året skyldes først og fremst en økning i antall anmeldelser for kroppskrenkelser og grove kroppsskader. Økningen kan skyldes innføringen av ny straffelov og registreringspraksis i straffesaksregisteret, men loven har virket for kort tid til at det kan fastslås. Trusler I likhet med lovbruddsgruppen krenkelse og skade mot kropp og liv omfatter lovbruddsgruppen trusler også en rekke ulike straffbare forhold, bl.a. trusler mot særskilte utsatte yrkesgrupper og trusler med våpen og farlige redskaper. Frem til 1. tertial 2015 har antallet anmeldte trusler svingt fra år til år. Siste året har det vært en markant økning i anmeldelsene. I femårsperioden har den gjennomsnittlige årlige prosentvise økningen vært på tre prosent, mens økningen fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 var på 12 prosent. Hovedårsaken er at trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper nå er tilordnet voldslovbruddene, mens de før innføringen av ny straffelov var tilordnet kriminalitetstypen "annen". I 1. tertial 2016 utgjorde disse 450 anmeldelser, dvs. 16 prosent av det totale antallet anmeldte trusler. Trusler med skytevåpen og kniv eller andre liknende redskaper, grove inkludert, utgjorde 14 prosent av samtlige anmeldte trusler i 1. tertial 2016. Menneskehandel Anmeldelsene for menneskehandel og for grov menneskehandel har variert relativt mye i 1. tertial i femårsperioden. Svingningene gir en gjennomsnittlig årlig reduksjon på tre prosent. I 1. tertial 2013 ble det til sammen anmeldt 26 saker, 23 for menneskehandel og tre for grov menneskehandel. Siden har antallet anmeldelser sunket jevnt, til totalt 12 i 1. tertial 2016 med ni for menneskehandel og tre for grov menneskehandel. Majoriteten av anmeldelsene dreier seg om utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Politiet har per i dag mer kunnskap og erkjennelse av at menneskehandel eksisterer i Norge. Anmeldelsestallene for menneskehandel speiler likevel i stor grad politiets innsats på området. Svært mange som blir utnyttet i menneskehandel tør ikke, kan ikke eller vil ikke anmelde utnyttelsen 17. Kunnskap om fenomenet er derfor viktig for å kunne avdekke menneskehandelssaker, både blant operativt mannskap, etterforskere og påtalejurister. Det er imidlertid grunn til å tro at det fortsatt er mørketall innen kriminalitetsområdet menneskehandel, og det er viktig å være ekstra oppmerksom mot denne kriminalitetsformen i tider med høy migrasjon. 17 KOM (2015) "Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel 2014" 16
Drap Det er ikke innhentet drapsstatistikk for 1. tertial 2012-2016. Kripos utarbeider årlige oversikter over drap begått i Norge. I disse fremkommer opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre 18. 2.5 Andre lovbrudd Menneskesmugling er tilordnet kriminalitetskategorien "annen" (se fotnote 2). Vi har valgt å redegjøre nærmere for anmeldelsene om menneskesmugling. Bakgrunnen er asyl- og migrasjonssituasjonen i Europa og Norge. Asylankomstene til Norge økte kraftig i 2015. I anledning åpningen av Europols European Migrant Smuggling Centre i februar 2016 ble en rapport om menneskesmugling publisert. I rapporten fremkommer det at omtrent 1 million flyktninger kom til Europa i 2015. Diagram 10 og tabell 5 gir en oversikt over anmeldestallene og utviklingen. Diagram 11 illustrerer utviklingen i anmeldelsene for menneskesmugling. Tabell 5: Antall anmeldte andre lovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Diagram 10: Utviklingen i anmeldelser for menneskesmugling, 1. tertial for perioden 2012-2016 18 For mer informasjon om drapsstatistikken: https://www.politi.no/kripos/statistikk/drap/ 17
Kommentarer til utviklingen i andre anmeldte lovbrudd Andre lovbrudd generelt Anmeldelsene for andre lovbrudd har vært relativt stabile i 1. tertial for årene 2012-2015. Fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 har det vært en markant nedgang. Dette skyldes i hovedsak endringene i ny straffelov, hvor statistikkgrupper som tidligere var kategorisert under andre lovbrudd nå er tilordnet andre kriminalitetstyper. Menneskesmugling Fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 var det store svingninger i antallet anmeldelser for menneskesmugling. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2016 er imidlertid anmeldelsene nærmest tredoblet, fra henholdsvis ti til 28. Økningen har vært særskilt høy det siste året, fra 16 i 1. tertial 2015 til 28 i 1. tertial 2016. Selv om antallet asylankomster er betydelig redusert, er dette et område med høyt fokus. Det er nærliggende å tro at den kraftige økningen i anmeldelsene har sammenheng med migrasjonssituasjonen. I 2015 kom det over 30.000 asylsøkere til Norge. Det er ikke mulig å estimere hvor mange som er blitt smuglet til landet, men omfanget av nettverk som driver menneskesmugling til Europa har økt i omfang og profesjonalitet 19. Europol anslår at opp mot 90 prosent av flyktningene som kom i Europa i 2015 har kjøpt tjenester fra kriminelle nettverk, og da i hovedsak menneskesmuglingsnettverk 20. Det er ingen klar grenseoppgang mellom menneskesmugling og menneskehandel, og mange saker som har startet som mistanke om menneskesmugling kan ende opp som menneskehandelssak. 2.6 Seksuallovbrudd Kapittelet om seksuallovbrudd er modernisert i ny straffelov. En vesentlig endring fra gammel til ny lov er at seksuell omgang 21 med barn under 14 år nå betegnes som voldtekt. Dette er gjort for å styrke barns beskyttelse mot overgrep og for å signalisere alvoret i seksuelle overgrep mot barn 22. Det er en understrekning av at barn under den seksuelle lavalder ikke kan samtykke i seksuell omgang. For en utdypning av endringene, se rapport fra Kripos om voldtektssituasjonen i Norge i 2015 23. Seksuallovbrudd kan bestå både av fysiske overgrep og overgrep som ikke involverer fysisk kontakt 24. Eksempler på fysiske overgrep er seksuell omgang, handling 25 og atferd 26 med/overfor barn. Ikke-fysiske overgrep kan for eksempel være nedlasting og/eller distribusjon av bilder eller filmer som dokumenterer seksuelle overgrep mot barn. Et annet eksempel er når barn forledes til å begå seksuelle handlinger med seg selv, og at dette filmes og deles. Dette materialet kan deretter benyttes til å lure eller true til seg ytterligere bilder eller filmer eller andre seksuelle tjenester. 19 Politidirektoratet (2016) "Politiets omverdensanalyse 2015" 20 Europol (2016) Migrant smuggling in the EU 21 Seksuell omgang kan være samleie, masturbering, suging og slikking, og penetrering med fingre eller gjenstander. 22 Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009- /id540219/?ch=1&q= 23 Kripos (2016) "Voldtektssituasjonen i Norge i 2015" 24 Kripos (2015) "Trendrapport 2016, organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge" 25 Seksuell handling kan være beføling eller en hånd på kjønnsorganet. 26 Seksuell atferd kan være blotting. 18
I likhet med vold i nære relasjoner er seksuallovbruddene et område hvor det er grunn til å tro at mørketallene kan være høye. Det antas imidlertid at tilbøyeligheten til å anmelde seksuallovbrudd er økende. Dette begrunnes blant annet i at seksuallovbruddene har vært viet stor oppmerksomhet i media. Flere aktører har økt innsatsen for å avdekke flere saker, og politiet har blitt mer deltagende i tverretatlig samarbeid. Det er nærliggende å tro at disse forholdene vil føre til flere anmeldelser. Barnehusene bidrar til at relevante etater, for eksempel barneverntjenestene, er mer tilbøyelig til å melde seksuelle overgrep mot barn til politiet. I tillegg er det mulig at økt kunnskap om avvergeplikten også bidrar til et større fokus på feltet generelt. I så måte kan økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. Diagram 12 og tabell 6 gir en oversikt over anmeldestallene og utviklingen. Diagram 13 illustrerer utviklingen for noen utvalgte grupper seksuallovbrudd. Diagram 11: Utviklingen i antall anmeldte seksuallovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Tabell 6: Antall anmeldte seksuallovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 19
Diagram 12: Utviklingen i utvalgte seksuallovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Kommentarer til utviklingen i anmeldte seksuallovbrudd Seksuallovbrudd generelt Antallet anmeldte seksuallovbrudd var relativt stabilt i 1. tertial 2012-2014. Siden 2014 har det vært en markant økning i anmeldelsene. Den prosentvise økningen fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 har vært på 27 prosent, mens den gjennomsnittlige årlige økningen i femårsperioden har vært på syv prosent. Økningen i seksuallovbruddene skyldes blant annet en tydelig økning i anmeldelsene for seksuelle overgrep mot barn. Det har lenge vært en trend i Norge at anmeldelsene innenfor de fleste områdene av seksuallovbruddene øker. Økningen har pågått fra 2004 og frem til i dag. Denne trenden gjenspeiles også internasjonalt. I Norge har det de siste årene blitt avdekket flere svært alvorlige overgrepssaker hvor det er stort antall fornærmede. En stor del av disse er saker hvor barn er fornærmet og hvor internett benyttes som verktøy for å begå overgrep. På en annen side har nye teknologiske muligheter og allmenngjøringen av disse, gitt personer med kriminelle hensikter nye muligheter i utførelsen av kriminelle aktiviteter. Dette gjelder ikke minst for seksuallovbruddene. Det rapporteres stadig om overgrep i tilknytning til sosiale medier og internett, og "the dark web" gir store utfordringer med å identifisere overgripere. Internasjonalt politisamarbeid kan bidra til at gjerningsmenn lettere kan identifiseres og overvåkes på nettet, som igjen vil kunne bidra til flere aksjoner, pågripelser og saker. Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 14 år er som påpekt etter ny straffelov å anse som voldtekt. Det inkluderer også seksuell omgang som barnet måtte ha med seg selv, altså en form for selvvoldtekt. Lovbruddsgruppen seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år omfatter flere straffbare forhold etter gammel og ny lov. 20
Anmeldelsene for seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har variert i 1. tertial for de siste fem årene. Økningene har imidlertid vært høyere enn nedgangene, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig økning på fire prosent. Økningen i anmeldelsene innenfor dette området er ikke nødvendigvis et uttrykk for at det begås flere overgrep mot barn. Det har vært et stort fokus på seksuelle overgrep de siste årene, både i media og blant ulike profesjoner. Det har spesielt vært fokus på internettets betydning i overgrepssaker. Økt fokus og bevisstgjøring kan ha bidratt til at flere forhold blir anmeldt. I tillegg har en rekke aktører, som skole, helsemyndigheter, barnevern og politiet, blitt bedre til å avdekke overgrep, og har utarbeidet bedre rutiner for oppfølging. Økt oppdagelsesfrekvens og bedre bistand kan bidra til et økt antall anmeldelser. Seksuell omgang med barn 14-16 år og seksuell handling med barn under 16 år Som påpekt ovenfor var lovgivers hensikt med å definere seksuell omgang med barn under 14 år som voldtekt, å styrke barns beskyttelse og signalisere alvoret i seksuelle overgrep mot mindreårige. Betraktningene har også relevans for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, men lovgiver mente at hensynene veide tyngst for de under 14 år, og valgte ikke å definere seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år som voldtekt 27. I likhet med lovbruddsgruppen seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år, omfatter lovbruddsgruppen seksuelle omgang mot barn over 14 år flere straffbare forhold etter gammel og ny straffelov. Inkludert her er statistikkgruppen seksuell handling med barn under 16 år. Siden 1. tertial 2014 har det vært en kraftig økning i antallet anmeldelser for seksuell omgang med barn over 14 år. Selv om de absolutte tallene er relativt lave, har den prosentvise økningen fra 1. tertial 2015 til 1. tertial 2016 har vært på hele 51 prosent. I 1. tertial 2012-2014 var det små svingninger i antallet anmeldelser. Det gjør at den gjennomsnittlige årlige prosentvise økningen har vært på 17 prosent. Mulige årsaker til økte anmeldelsestall er de samme som for seksuell omgang mot barn under 14 år. De speiler ikke nødvendigvis en reell økning i omfanget. Sterkt fokus i media, økt bevissthet hos flere aktører, bedre forutsetninger for å avdekke overgrep og bedre oppfølging av den overgrepsutsatte, er alle forhold som kan bidra til at fornærmede tør og ønsker å anmelde krenkelsen(e). I 2015 avdekket politiet flere fildelingsnettverk som lastet ned og spredte fremstilling av seksuelle overgrep av barn via nettet. Ifølge Kripos kan beslagene i denne type saker bli enorme, med opptil millioner av bilder 28. Politiet erfarer at disse lovbruddene ikke er geografisk avgrenset til et politidistrikt, og det er derfor viktig at politidistriktene samarbeider i bekjempelsen av internettrelaterte overgrep. Voldtekt Voldtektstallene inkluderer ikke anmeldelser som gjelder voldtekt av barn under 14 år. Anmeldelser for voldtekt og grov voldtekt av barn under 14 år, voldtekt til samleie av barn under 14 år og voldtektsforsøk av barn under 14 år er inkludert i anmeldelsestallene 27 Ot.prp. nr.22 (2008-2009) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009- /id540219/?ch=1&q= 28 http://www.vg.no/spesial/2015/nedlasterne/ 21
under avsnittet Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år overfor. I 1. tertial 2016 utgjorde disse hele 71 anmeldelser. Fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2014 var det en nedgang i antallet voldtektsanmeldelser. Fra 2014 har antallet anmeldelser økt betydelig, fra 381 i 1. tertial 2014 til 509 i 1. tertial 2016. Den kraftigste økningen har vært det siste året, med en økning på 100 anmeldelser. Årsaken(e) til økningen i voldtektsanmeldelsene er ukjent, men ifølge Kripos kan en mulig forklaring være økningen i nettrelaterte voldtekter 29. Nettrelaterte voldtekter kan skje direkte via internett eller etter at kontakt er etablert gjennom nettet. Kripos beskriver også en økning i såkalte sårbarhetsvoldtekter. Sårbarhetsvoldtekter kjennetegnes ved at den fornærmede ofte lever et liv uten stort nettverk og kjennskap til egne rettigheter 30. Et overveiende flertall av alle anmeldte voldtekter skjer i forbindelse med fest. Det vil være positivt om økningen skyldes at flere voldtektsutsatte velger å anmelde krenkelsen. Kjøp av seksuelle tjenester Det er kun små språklige endringer i lovbestemmelsen som omhandler kjøp av seksuelle tjenester i forbindelse med innføring av ny straffelov. I 1. tertial i femårsperioden har anmeldelsestallene variert kraftig fra år til år. I 1. tertial 2013 og i 1. tertial 2015 var antallet anmeldelser 135. I 1. tertial 2012 og 2014 var anmeldelsene på henholdsvis 67 og 65. I 1. tertial 2016 var antallet 92. Økningene har vært høyere enn nedgangene, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig økning på syv prosent. Verken kjøper eller tilbyder av seksuelle tjenester har interesse av å anmelde forholdet. Anmeldelsestallene gir derfor ikke et godt bilde av det reelle omfanget og gjenspeiler i større grad politiets innsats overfor prostitusjonsmarkedene. Det er med andre ord i hovedsak politiets arbeid som synliggjøres. 29 Kripos (2016) "Voldtektssituasjonen i Norge i 2015" 30 Ibid. 22
3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultatene av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid og saker under arbeid, samt bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Tabel1 7 gir en oversikt over antall påtaleavgjorte lovbrudd i 1. tertial de fem siste årene. Tabell 7: Påtaleavgjorte lovbrudd, 1. tertial for perioden 2012-2016 Det ble påtaleavgjort 104. 302 anmeldelser 1. tertial. (Antallet påtaleavgjorte lovbrudd er oppklarte saker addert med ikke oppklarte saker. Dette vil avvike fra det totale antallet påtaleavgjorte saker som er oppgitt i JUS319.) Påtaleavgjorte anmeldelser er redusert med 6.206 saker, tilsvarende 5,6 prosent sammenlignet med 1. tertial 2015. Oppklarte saker er redusert med 6,6 prosent. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). Tabellen under viser oppklaringsprosenten for anmeldte lovbrudd fordelt etter kriminalitetstypene for 1. tertial de fem siste årene. Tabell 8: Oppklaringsprosent etter kriminalitetstype, 1. tertial for perioden 2012-2016 23
Oppklaringsprosenten for anmeldte lovbrudd (samlet for forbrytelser og forseelser) har økt med 3,5 prosentpoeng fra samme tid i 2012. Sammenliknet med 1. tertial 2015 er oppklaringsprosenten redusert med 0,6 prosentpoeng, fra 56,5 prosent til 55,9 prosent. Nedenfor kommenteres oppklaringsprosenten for de ulike kriminalitetstypene: Oppklaringsprosenten for vinningslovbrudd har gått jevnt opp de tre siste årene, samtidig som antall anmeldte forhold har gått ned. Økningen utgjør henholdsvis 3,9 og 1,7 prosentpoeng sammenliknet med samme tid i 2012 og 2015 Oppklaringsprosenten for økonomilovbrudd har blitt redusert med 37 prosentpoeng, fra 69,7 prosent 1. tertial 2015 til 32,7 prosent 1. tertial i år. Dette skyldes hovedsakelig at en rekke bedragerier etter ikrafttredelsen av ny straffelov ble tilordnet kriminalitetstypen "økonomi". Disse sakene var tidligere tilordnet kriminalitetstype "vinning". Bedrageri har betydelig lavere oppklaringsprosent enn de tradisjonelle økonomisakene, og utgjør etter endringen en forholdsvis stor andel av kriminalitetstypen "økonomi". Oppklaringsprosenten for narkotikalovbrudd er på samme nivå som 1. tertial i fjor. Sammenliknet med 1. tertial fem år tilbake er oppklaringsprosenten redusert med 3 prosentpoeng. Som vist i kapittel 2.3, har det vært en betydelig reduksjon i anmeldte narkotikalovbrudd. Dette har negativ virkning for den totale oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper fordi denne kriminalitetstypen har stort volum av saker og høy oppklaringsprosent. Oppklaringsprosenten for voldslovbrudd er marginalt lavere enn 1. tertial i fjor. Resultatet har variert noe i femårsperioden. Resultatet lå på sitt høyeste 1. tertial 2012 med 58,9 prosent oppklaring. Resultatet 1. tertial i år ligger 2,1 prosentpoeng lavere. Oppklaringsprosenten for seksuallovbrudd 1. tertial i år er det beste i femårsperioden. Oppklaringsprosenten har økt med 2,4 prosentpoeng sammenliknet med 1. tertial 2015, samtidig som antall registrerte anmeldelser har økt med 27 prosent. Oppklaringsprosenten for miljølovbrudd har også svært positiv utvikling. Resultatet 1. tertial i år er det beste i femårsperioden. Oppklaringsprosenten har økt med 5,2 prosentpoeng sammenliknet med samme tid i fjor. Antall anmeldelser er samtidig økt med 28 prosent. Dette skyldes forholdsvis få saker, og at små variasjoner i antall anmeldelser vil gi forholdsvis stort prosentvis utslag. Oppklaringsprosenten for trafikksaker har ligget i overkant av 80 prosent gjennom hele femårsperioden, og økte med 0,5 prosentpoeng sammenliknet med 1. tertial 2015. Resultatet er det beste i femårsperioden. Oppklaringsprosenten for "annen" kriminalitet under ett har vært forholdsvis stabil gjennom hele perioden, til og med 1. tertial 2015. men har 1. tertial i år en nedgang på 2,l prosentpoeng sammenliknet med samme tid i fjor. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas det utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at 24
den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Tabell 9 under viser saksbehandlingstiden for oppklarte lovbrudd fordelt etter de ulike kriminalitetstypene. Tabell 9: Saksbehandlingstid etter kriminalitetstype, 1. tertial for perioden 2012-2016 Saksbehandlingstiden er seks dager kortere enn i 1. tertial 2015. Sammenliknet med 1. tertial 2012 har saksbehandlingstiden økt med tre dager. Politiet har fått bedre rutiner for straffesaksbehandlingen i initialfasen, og dette har gitt forbedring av resultatet for den samlede saksbehandlingstiden. Et større antall saker avgjøres kort tid etter anmeldelse. Nedbygging av restanser virker negativt på saksbehandlingstiden. At saksbehandlingstiden har gått ned samtidig som restansebeholdningen er reduser er derfor svært positivt. Saksbehandlingstiden for ulike kriminalitetstyper: Saksbehandlingstiden for vinningslovbrudd har økt med fire dager sammenliknet med 1. tertial 2015. På grunn av stort volum av saker gir endring i saksbehandlingstiden for vinning stort utslag i saksbehandlingstiden totalt. Miljølovbrudd hadde 18 dager kortere saksbehandlingstid 1. tertial i år enn 1. tertial 2015, og 38 dager kortere enn i 1. tertial 2012. Resultatet er det beste i femårsperioden. Voldslovbrudd hadde en nedgang i saksbehandlingstiden på 10 dager 1. tertial i år, sammenliknet med 1. tertial 2015. Resultatet er på nivå med 1. tertial 2012, som er lavest i femårsperioden. Saksbehandlingstiden for seksuallovbrudd er redusert med 15 dager. Reduksjon av saksbehandlingstiden for de alvorligste seksualforbrytelsene er et prioritert område for politiet i 2016. Resultatkrav på 130 dager maksimal saksbehandlingstid for voldtektssaker forventes å gi raskere behandling av nye saker. Avgjørelse av restansesaker i enkelte distrikt vil gi motsatt effekt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for trafikklovbrudd er tatt inn i statistikken for første gang i år. Saksbehandlingstiden har vært økende for 1. tertial i starten av 25
femårsperioden, men tendensen snudde i 2014. Resultatet 1 tertial i år er tilbake på nivået fra begynnelsen av femårsperioden. Saker med særlig saksbehandlingstid Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid på 90 dager for visse voldssaker, og på 42 dager i saker der mistenkte er under 18 år. Voldssaker med frist I tabellen under vises antall voldssaker med frist og saksbehandlingstiden i 1. tertial, for perioden 2012-2016. Tabell 10: Voldssaker med frist, 1. tertial for perioden 2012-2016 Det ble registrert 1.094 voldssaker med særskilt frist i 1. tertial 2016. Antall anmeldelser 1. tertial har med unntak av 1. tertial 2014, vært jevnt synkende de fem siste årene. Sammenliknet med 1. tertial 2015 er antall registrerte anmeldelser redusert med 103 saker, som utgjør en nedgang på 8,3 prosent. Sammenliknet med 1. tertial 2012 er nedgangen på 26,6 prosent. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 1. tertial er på 107 dager, som er 17 dager lengre enn fastsatt frist, og det svakeste resultatet 1. tertial i femårsperioden. Saksbehandlingstiden er åtte dager lengre enn i 1. tertial i fjor. Saker med mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2. ledd. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabell 11 viser antall saker og saksbehandlingstid i saker hvor mistenkte er under 18 år. Tabell 11: Forhold der mistenkte er under 18 år, 1. tertial for perioden 2012-2016 1. tertial 2016 ble det registrert 3.978 saker hvor mistenkte var under 18 år. Antall anmeldte saker har vært synkende de siste fem årene. Reduksjonen fra samme tid i fjor er på 2,6 prosent, som er mindre enn tidligere. Sammenliknet med 1. tertial 2012 er antall anmeldelser redusert med 29,3 prosent. 26
Saksbehandlingstiden for oppklarte saker har økt med to dager sammenliknet med 1. tertial i fjor, men ligger fortsatt innenfor den lovbestemte fristen. 3.2 Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av uavgjorte anmeldelser i politidistriktene. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen. Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at positiv påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt saker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, blir sendt til statsadvokatene for avgjørelse. Berammelse av hovedforhandling er avhengig av domstolenes og forsvarernes kapasitet. Etter at dom er falt vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken anses som under arbeid - påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Diagrammet viser den løpende utviklingen i beholdningen av saker under arbeid 1. tertial i årene 2012-2016. Diagram 13: Saker under arbeid, 1. tertial for perioden 2012-2016 Kilde: JUS089 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Saker under arbeid 1. tertial 2012-2016 1.t. 2012 1.t. 2013 1.t. 2014 1.t. 2015 1.t. 2016 Ikke påtaleavgjort 78 625 82 567 82 450 73 660 69 212 Påtaleavgjort, ikke rettskraftig 78 226 80 459 82 886 83 877 82 403 Totalt under arbeid 156 851 163 026 165 336 157 537 151 615 Politiet hadde totalt 156.851saker under arbeid ved utgangen av 1. tertial 2016. Dette er det laveste antall saker i femårsperioden. Antall saker under arbeid er redusert med 8,2 prosent sammenliknet med 1. tertial 2014 og med 3,8 prosent sammenliknet med 1. tertial i fjor. Nedgangen gjelder først og fremst de ikke påtaleavgjorte sakene, men for første gang i femårsperioden er det nedgang også i de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige sakene, som er redusert med 1,8 prosent i forhold til 1. tertial 2015. 27