Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag
En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig for noen å tenke over hvordan saueholdet skal drives Tiltak som skiller rovdyr og beitedyr i tid og rom er viktig Rovviltsikre gjerder er, for noen, et alternativ til omstilling til annen næring enn sau
Saueholdet i Nord-Trøndelag År Søyer Søyer Beitelag Lam Beitelag Søyetap Beitelag % Lam, tap Beitelag % Totaltap Beitelag % 2002 40523 34076 53929 3,73 8,68 6,77 2004 38190 32123 52411 3,80 9,73 7,48 2006 34451 28353 46437 6,46 17,45 13,28 2008 31118 26327 43222 5,59 13,80 10,69 2010 32336 25597 42466 5,42 13,77 10,63
Situasjonsbeskrivelse, forts Et totaltap for hele fylket på 10 13 % Enkeltbesetninger har hatt 40 50 % tap, noen omkring 40 % søyetap Forvaltningen mener at det i hovedsak er rovvilt som er problemet i Nord-Trøndelag Meget få rapporter om alveld samt flåttbårne sjukdommer
Forvaltningsplan for region 6 Geografisk differensiering Det er lagt opp til å ha mål om ynglinger av de ulike artene i områder der de nasjonale målene lettest kan nås, og der de totalt sett vil gi minst konflikter med beitenæringen. Enkelte områder i regionen vil ikke ha mål om ynglinger av de aktuelle rovviltartene i det hele tatt. Andre områder vil ha mål om ynglinger av en av rovviltartene, mens noen områder vil ha mål om ynglinger av flere av rovviltartene. Dette gjør at virkemiddelbruken i og utenfor områdene nødvendigvis også blir differensiert. Dette gjelder ikke minst tapsforebyggende tiltaksmidler og fellingsregimene.
Gaupe
Jerv
Bjørn
Registrerte rovviltskader i Nord-Trøndelag 2006 2007 2008 2009 2010 Gaupe 128 94 92 140 92 Jerv 120 80 54 19 9 Bjørn 390 232 134 176 169 Totalt kadaverfunn 1238 945 600 838 739
Valg i Nord-Trøndelag Vi anbefaler et gjerde pr besetning, blant annet for å ha beiteområdene oversiktlige, og at beiteområdet tømmes for rovvilt før trådene blir satt opp om våren Noen områder er planlagt for flere besetninger, ingen slike tiltak er gjennomført
Gjennomførte tiltak 14 gjerder er etablert 4 gjerder er under oppføring Samlet investering 4,7 mill kr Plass for ca 8 000 beitedyr, sau og lam Vi har nå inntrykk av at færre søker om slikt tiltak, omstillingssøknader er mer vanlig
Eks naturlige trasèer gamle skogaveier og åkerkant
Eks naturlige trasèer - myrdrag
Fordeler Fremtid/langsiktighet for saueeiere Mindre arbeid (over tid) Null rovvilttap Leve av produksjon - ikke erstatning Tenker ikke dokumentasjon, erstatningsbeløp, rovdyr, skadefelling etc hele beitesesongen Dyrevelferd; etikk Avl Kulturlandskap Humør og psykisk helse Nye fremtidsutsikter Gleder seg til lamming, tilsyn etc Selvfølelse ved å produsere
Oppfølging Planlegging Indre Namdal regionråd, egen rovviltkonsulent Kommunenes landbruksforvaltning Fylkesmannen (miljø og landbruk) Beitekartlegging (BioForsk Nord/HINT/NLR) Oppføring Indre Namdal regionråd Kommunen Betalt arbeidskraft i tillegg til egeninnsats Evaluering/optimalisering BioForsk Nord (Tjøtta) følger opp alle prosjekt som er igangsatt i løpet av 2007/2008 (FKT-midler, BU-midler) Vurderer beitekvalitet og utvikling, vekt på dyr, snyltere Foreslår tiltak som vil optimalisere driften innenfor gjerdene Vil danne et kunnskapsgrunnlag for nye prosjekt
Avtaler mellom bruker og FM Det blir inngått avtale mellom bruker og FM om gjennomføring av tiltaket Avtalen gjelder for 10-15 år Angir vilkår for å få utbetalt tilskuddet Angir brukers forpliktelser etter å ha mottatt tilskuddet Ingen tinglyst heftelse Bruker forplikter seg å gjennomføre tiltaket i avtaletiden Dersom bruker slutter med sau, skal tiltak (og om mulig areal) stilles til rådighet for andre som ønsker tilsvarende tiltak
Andre virkemidler i landbruket Rovviltsikre gjerder kan med fordel kombineres med andre virkemidler i landbruket SMIL-midler Rydding av innmarksbeite som tidligere er brukt Regionale miljøprogram Beiting på ugjødslet, tradisjonelt innmarksbeite gir betydelig økt arealtilskudd i Nord-Trøndelag
Permanent vs beredskapsarealer Rovviltsikre gjerder med sau innenfor gjerdet gjennom hele beitesesongen er ønskelig Trolig vil dette være den eneste løsningen for en del sauebruk innenfor områder med fast tilhold av bjørn, som ikke innebærer omlegging til annen drift på gården Rovviltsikre gjerder der sau beiter innenfor gjerdet deler av beitesesongen er også prioritert, spesielt i områder med årlige store jerveskader
Gjerdetyper 2 typer godkjent i standard Oppgradert sauenetting, med minst to eltråder, en ca 20 cm over marka, en topptråd 6-tråds elgjerde Sterk anbefaling av 6-tråds gjerde ved nyoppsetting. Blir billigere, og virker bedre
Kostnader Fylkesmannen finansierer gjerdene Det utbetales et årlig tilskudd til drift av gjerdet For 2010 kr 3,- pr meter gjerde Skal dekke oppsetting/nedtaking av trådene Snylterbehandling Annet vedlikehold Det kan søkes større tilskudd ved behov for større utbedringer, eks etter 6 8 år
Nøkkelfaktorer for suksess: Bredt og godt forankret Rovviltnemnda Miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen hos Fylkesmannen Regionrådet/kommunen God dialog Reindrifta. Grunneiere Andre rettighetshavere Eierskap til prosjektet Ønsket av bruker Egeninnsats Godt grunnlag Planlegging Økonomi Oppfølging
Kostnader - erfaringstall Rovviltsikkert gjerde: Materiell ca kr 25,-/m Trasè variasjon kr 0,- til kr 20,-/m Arbeid med oppsett variasjon kr 5,- til kr 25,-/m Total variasjon kr 26,- til kr 50,-/m Diverse: 3 snylterbehandlinger kr 8,- pr vfs (Kjuus mfl 2003, Kostnader ved å ha sau på innmarksbeite ) Samlekru inntil kr 60.000,- Kraftfòr + automater varierer med besetningsstørrelse og areal, vil bli mindre etter hvert som beitene brukes Egeninnsats: Årlig mindre vedlikeholdsarbeid (rydding, sprøyting, justering, vår/høst) kr 3,-/m (Hansen m.fl 2004, Erfaringer med rovdyrsikre gjerder i Norge )
Erfaringer eks Kjell Johansen, Grong Situasjon frem t.o.m. 2006: 120 vinterfora sau Inntil 60% tap (totalt) 24 timer i døgnet arbeid med tilsyn, kadaverleting, skadefellingsforsøk etc Ingen matproduksjon Avlsproblematikk Null fritid og dårlig humør; tenkte kun rovdyr Usikker økonomi (erstatning) Vurderte å legge ned drifta; Ønsket ikke at noen i familien skulle drive videre under slike forhold
F.o.m 2007 permanent innenfor gjerder 3 områder totalt ca 1400 da, hvorav ca 50% innmarksbeiter Ca 580 beitedyr, ca 200 vfs Tap til rovvilt fra 2007 0% Driftsresultat (vekter og klassifisering) så langt bedre enn ved fritt utmarksbeite Trygg/bedre økonomi Produserer mat
Positive bieffekter Mer fritid/mindre arbeid (fra år 2) Bedre humør/psyke Fremtidsorientert - Sønnen skal overta Dyrevelferd/etikk Moro med tilsyn igjen Fjøset er helt fullt Avl
Kjell Johansen - driftsutfordringer Snyltere og koksidiose: Bioforsk har påvist snyltere og koksidiose, og det blir nødvendig med strengt behandlingsregime Snylterbehandling hver 3-4 uke Koksidiosebehandling 7-10 dager etter beiteslipp Beitegrunnlag: 2 første år = behov for kraftfòr Beitene blir stadig bedre Mer skog/kratt skal ryddes Et område 4 inngjerdet i 2009 for å øke fòrgrunnlaget Når, hvor og fordeling av antall beitedyr læretid Tidligere lamming prøves ut for bedre utnyttelse av de tidligste beitene Avl
Økonomi Tilskudd til prosjektet til Kjell Johansen Totalt ca 650 000,- Erstatnin/tilskudd/kostnad før gjerde pr. år Erstatning: 150 000 200 000,- FKT: ca 50 000,- Kadaverundersøkelser (15-30 per år) Evt. Fellingsforsøk Inntjening for samfunnet innen 3 år
Konklusjon Eneste reelle alternativ i de mest rovviltutsatte områder dersom man ønsker å fortsette med sau Foreløpige resultater viser at det er mulig å drive godt med sau innenfor rovviltsikre gjerder Oppfølging fra Bioforsk forventes å gi godt grunnlag for langsiktig god drift innenfor rovviltsikre gjerder Resultat avhenger i stor grad av saueeiers motivasjon Snyltebehandling, vedlikehold av gjerdet etc må bli gjort skikkelig dersom man skal lykkes Gode realiseringsmuligheter for de som ønsker tiltaket I de tilfeller hvor saueeier selv har uttrykt klart ønske om å satse på tiltaket har vi foreløpig til gode å mislykkes med realisering