Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet innenfor
Veier til yrker i helse- og omsorgssektoren
Det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag Utdanning Vg1 Vg2 Vg3 eller opplæring i bedrift, to år Helse- og Ambulansefag oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie IKT-servicefag Yrke Ambulansearbeider Barne- og ungdomsarbeider Fotterapeut, Ortopeditekniker Helsefagarbeider Helsesekretær, Tannhelsesekretær, Apotektekniker Hudpleier IKTservicemedarbeider
Veier til helse- og omsorgssektoren utenfor fag- og yrkesopplæringen 0 De fleste yrker og stillingskategorier i helse- og omsorgssektoren dekkes likevel gjennom Kunnskapsløftets og påfølgende høyere utdanning.
Studieforberedende utdanningsprogrammer Lege
Karaktersnitt fra ungdomsskolen våren 2013 Utdanningsprogram i videregående opplæring Høyere enn 4,5 Studiespesialisering 4,0-4,5 Idrettsfag, Musikk, dans og drama 3,5-4,0 Elektrofag Medier og kommunikasjon Lavere enn 3,5 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring blir lagt i grunnskolen. Disse elevforutsetningene tallfestes ut fra karaktersnittet fra ungdomsskolen.
Søkning, utdanningsprogrammer unntatt Studiespesialisering, 2012, 2013 og 2014 700 600 500 400 300 200 100 2012 2013 2014 0
Søkning, alle utdanningsprogrammer, 2012, 2013 og 2014 3000 2500 2000 1500 1000 500 2012 2013 2014 0
Elevenes ønsker om utdanningsprogrammer etter søknadsfrist 1. mars 2012 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 192 3,1 % 147 2,4 % 156 2,5 % Design og håndverk 189 3 % 119 1,9 % 124 2,0 % Elektrofag 417 6,8 % 439 7,2 % 440 7,0 % Helse- og oppvekstfag 553 9 % 539 8,8 % 608 9,7 % Idrettsfag 441 7,1 % 476 7,8 % 482 7,7 % Musikk, dans og drama 251 4 % 234 3,8 % 234 3,7 % Medier og kommunikasjon 356 5,8 % 227 3,7 % 228 3,6 % Naturbruk 121 2 % 136 2,2 % 138 2,2 % Påbyggingsfag 332 5,4 % 286 4,7 % 311 5,0 % Restaurant- og matfag 183 3 % 178 2,9 % 178 2,8 % Service og samferdsel 280 4,5 % 279 4,6 % 295 4,7 % Studiespesialisering 2310 37,4 % 2530 41,3 % 2530 40,3 % Teknikk og industriell produksjon 544 8,8 % 531 8,7 % 543 8,6 % Totalsum 6169 100 % 6121 100 % 6286 100 %
Tabellen over viser at elevene med lavest karaktersnitt søker fag- og yrkesopplæringen: Karaktersnittet «lavere enn 3,5 fra ungdomstrinnet» dominerer utdanningsprogrammer med av elevmassen i Troms, og dette er hovedsakelig yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Karaktersnittet «3,5-4,5 fra ungdomstrinnet» dominerer utdanningsprogrammer med av elevmassen i Troms. Karaktersnittet «høyere enn 4,5 % fra ungdomstrinnet» dominerer utdanningsprogrammer med av elevmassen i Troms.
Gjennomføring i Troms, Helse- og oppvekstfag HO- fag 2013-2014 Vg1 Vg2 Vg3 Nasjonalt Troms Nasjonalt Troms Nasjonalt Troms Fullført og bestått 68,9 64,6 74,0 74,9 62,0 72,0 Det er altfor få som fullfører etter å begynt opplæring på de ulike nivåene.
«Få av våre elever på Vg2 Helsefagarbeider velger å gå ut i lære. De fleste går videre til påbygg til generell studiekompetanse. Dette henger nok sammen med at de som kommer inn hos oss på Vg2 Helsefagarbeider, har et ganske høyt karaktersnitt fordi det er stor konkurranse om plassene. For mange av disse er det naturlig å velge et løp som åpner for muligheten til høyere utdanning. Vi vet at mange planlegger for eksempel sykepleierstudier.» Rektor Sylvi Berg, Stangnes videregående skole
Antall avlagte fag- og svenneprøver 2012 og 2013 Utd.program 2012 2013 Bygg- og anleggsteknikk 154 158 Design og håndverk 23 28 Elektrofag 107 102 Helse- og oppvekstfag 186 186 Medier og kommunikasjon 5 7 Naturbruk 12 17 Restaurant- og matfag 60 61 Service og samferdsel 124 131 Teknikk og industriell produksjon 125 161 Totalt 796 851
Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? (NIFU 22/2014) i kommunal sektor er noe helt annet enn i privat, konkurranseutsatt sektor. i kommunal omsorgssektor skiller seg fra for eksempel industri og håndverk, med et sterkt preg av deltid og midlertidighet. beskytter et tradisjonelt rekrutteringsmønster og hindrer en integrering av lærlinger og nyutdannede fagarbeidere. i omsorgsfagene, med idealer fra skoleopplæring og instruksjon, avviker sterkt fra normene i privat sektor om opplæring gjennom deltakelse i produksjon. har ingen sterk kopling til arbeidsorganisasjonen og rekrutteringen. 0 Når lærlingen lønnes av kommunen, mens det lokale tjenestestedet i praksis fungerer som lærebedrift, er også.
Forskernes konklusjon er helt nødvendig. Også her sliter man med fagopplæringsmodellen, spesielt femårsregelen som gjelder for voksne, ufaglærte som ønsker fagbrev gjennom. 0 Det utvises stor oppfinnsomhet for å dekke opp praksiskravene, men mye peker i retning av at man må finne mer hensiktsmessige voksenopplæringsordninger for å klare å dekke rekrutteringsbehovet.
Praksiskandidatordningen 0 Personer mye arbeidserfaring, men som mangler dokumentasjon, kan likevel ta fag- eller svennebrev. 0 En praksiskandidat er en med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fageller svennebrev. 0 Man kan gå opp til fag- eller svenneprøve hvis en har: 0 dokumentert minst 25% lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring, vanligvis fem år. 0 bestått teorieksamen for praksiskandidater 0 Praksis må være godkjent før personen kan melde seg opp til eksamen. Praksisen må være allsidig og dekke de viktigste målene i fagets læreplan.
Voksenopplæring, to skoleeksempler 0 Voksenopplæringstilbudet innenfor helsefagene gir et viktig bidrag til å dekke det økende behovet for fagarbeidere. 0 Modellen ved Breivang videregående skole retter seg i hovedsak mot voksne med lang praksis og som har behov for teoriopplæring. 0 Tilbudet opplever dessverre en søknadsnedgang. 0 På Breivika videregående skole er det få som avbryter yrkesfaglig studieverkstedtilbud. 0 Skoleåret 2013-2014 var det størst stryk blant minoritetsspråklige, som i tidligere skoleår.
Eksamensresultater, VO-tilbudet ved Breivika videregående skole våren 2013 Vår 2013 Fag Kara kter 1 Kara kter 2 Kara kter 3 Kara kter 4 Kara kter 5 Kara kter 6 IM Helsearbeiderfag 4 7 14 5 6 2 38 5 Salg service og sikkerhet 4 4 2 0 0 0 10 Helseservicefag 1 1 1 1 3 2 9 1 Helsesekretær 1 2 5 6 8 5 1 28 2 Minoritetsspråklige Tannhelsesekretær 0 1 3 2 0 2 6 2 Apotektekniker 0 3 1 0 0 4 Deltakere
Breivang og Breivika videregående skoler 0Tilbudet i Helse- og oppvekstfag ved disse to skolene skal etter vedtak i Fylkestinget i juni 2014 samordnes og lokaliseres til Breivika videregående skole. Begge skolene har lang erfaring med samarbeid med helse- og omsorgssektoren.
Fagskoletilbud ved Breivang 0 Breivang videregående skole gir fagskoletilbud innen to utdanningsprogrammer: Psykisk helsearbeid og rusarbeid og Helse, aldring og aktiv omsorg. 0 Begge utdanningsprogrammene gir studentene en utvidet kompetanse for å møte behovene i samfunnet som er beskrevet i kompetanseløftet 2014. 0 På begge studiene er det studenter som arbeider i helsesektoren fra hele Troms.
Skolenes konklusjon 0Rekrutteringen til helse- og omsorgssektoren gjennom elever med ungdomsrett til videregående opplæring er ikke tilstrekkelig for å dekke etterspørselen.
Opplæringsstrukturene er på plass vi mangler bare elever og studenter 0 Skal ungdom i Troms foreta sine fremtidsvalg primært ut fra et samfunnsperspektiv? 0 Hva er det sentrale spørsmålet som ungdommene stiller seg når de velger videregående opplæring - hva er det som dominerer deres daglige mediebruk, og dermed deres bevissthet om verden og seg selv i verden? 0 Hvor mange voksne er det å ta av når størsteparten av befolkningen allerede har videregående opplæring og/eller høyere utdanning?