A-magasinet #6 12. februar 2016 K Kultur Magisk danser vender hjem U Ute Hønsehaukens festmiddag R Relasjon Syklet fra India for kjærligheten Gåten Martin 17-åringen er en av flere unge som lider av uforklarlige smerter. Er det prestasjonssamfunnet som har skylden?
S Samfunn Hovedsaken Bestevenner. Jeg har utskrevet hund på resept i mange familier, jeg! sier overlege Stein Førde med et smil. Lissi ble med Martin under oppholdene på Cato-senteret og er en god følgesvenn. 18 a-magasinet 12. februar 2016 12. februar 2016 a-magasinet 19
S Samfunn Hovedsaken MÅ LEGGES I KUNSTIG KOMA. Celine blir liggende på syke huset de neste ukene. Legene finner ikke ut av hvorfor hun har så vondt, og smertene blir bare verre. Enhver berøring oppleves som ren tortur. Det begynte i armen, men det ble etter hvert slik at den minste vibrasjon i kroppen hennes utløste forferdelige smerteanfall, forklarer mamma Kristin Larsen. På sykehuset har Celine panikk for at vaskepersonalet skal komme borti sengen hennes, og hun nekter å bli flyttet rundt inne på sykehuset fordi vibrasjonen i sengen når den passerer de små listene i gulvet, fremprovoserer ekstreme smerter. Hun trengte å hvile, men klarte ikke sove. Så en natt ble jeg sittende med alle ledningene hun var koblet til, i hånden i over 18 timer. Bare da kunne hun slappe av og sove litt, forteller pappa Knut. Tre uker går, og Celine har ikke lenger krefter til å gå selv. Kroppen er så nedkjørt av smerter at legene må legge henne i kunstig koma i en uke. OVERFØLSOMT NERVESYSTEM. Hvordan kan noen oppleve så sterke og tilsynelatende uforklarlige smerter i kroppen? I hjernen vår sitter en «smertesensor», en slags alarmfunksjon som i praksis gjør at vi får vondt dersom kroppen vår utsettes for fare. Hos barn med langvarige smerter stimuleres smertefibrene i kroppen og fører til overfølsomhet i nervesystemet. Denne alarmfunksjonen blir dermed ekstra sensitiv, den varsler fare konstant og smertene blir Merket for livet. Legene åpnet hele underarmen til Martin. Familien vet fortsatt ikke hvorfor. langvarige. Barna kjenner disse smertene et konkret sted på kroppen for eksempel i et ben eller en arm. Derfor utredes nettopp benet eller armen hos lege eller på sykehus. Men der finner de sjelden noe galt, fordi nervesystemet er overbelastet uten at barnet er fysisk skadet. Et av barna her beskrev smertetilstanden sin som at nervesystemet er solbrent. Det er en beskrivelse mange kjenner seg igjen i, og som de utenfor kan forstå. Og i motsetning til hva mange tror, venner ikke kroppen seg til mye smerte, den blir faktisk mer følsom, forklarer barnepsykiater Førde. STRESS OG VONDE FØLELSER. Barnesmerteteamet jobber ut fra at smertene barna opplever, er reelle og sitter i kroppen, men at psykiske og sosiale faktorer bidrar til at tilstanden vedvarer. Det betyr at situasjoner som oppleves stressende, triste, slitsomme eller kjedelige, aktiverer smertesystemet hos disse pasientene. Sosiale faktorer som vanskelig skolesituasjon og venneforhold er ofte medvirkende faktorer, og innsats på disse områdene er viktig i behandlingen. Dessuten har barn et sterkt behov for forutsigbarhet og kontroll. De kan få enda mer vondt i situasjoner der de føler at de mister kontrollen, for eksempel ved skilsmisse, mobbing eller prestasjonspress. Smerteteamet benytter en helhetlig tilnærming ved at kroppslige, psykologiske og sosiale forhold kartlegges i samarbeid med pasient og foreldre, hvor det er avgjørende at pasienten føler seg hørt og respektert. Denne biopsykososiale modellen er helt grunnleggende i behandlingen av barn med invalidiserende smerter. STARTER OFTE I DET SMÅ. For Celine startet det hele med håndball og skuddtrening. Hun kjente et stikk i skulderen da hun skøyt ballen mot mål. Men hun var pliktoppfyllende og ville prestere best mulig, så hun kjørte på. De neste dagene ble smertene verre. Fastlegen skrev ut tabletter og henviste til fysioterapi, men armen til Celine verket mer og mer. Skriving ble vanskeligere, og kraften i armen forsvant gradvis. Så begynte den å stivne. Jeg holdt armen i vinkel for å ikke belaste den, og etter hvert stivnet den helt. Det gjorde så vondt, og ingenting hjalp, forteller hun. Foreldrene tok henne med til fastlege og legevakt, men følte at ingen forsto. Vi var hjelpeløse og fortvilte, og ingen kunne hjelpe oss, forklarer pappa Knut. Å møte et helsevesen ute av stand til å finne en sykdomsårsak som kan behandles, er ofte en stor belastning for barn og foreldre. Frykt for aldri å bli frisk forverrer tilstanden og bidrar til at smertene setter seg fast i nervesystemet, sier psykolog i smerteteamet Brith Klæboe Ramberg. Når barn blir innlagt til utredning ved barnesmerteteamet, har de vært syke i lang tid. Tunge løft. Både Martin og Celine fikk opptrening på Cato-senteret etter utredningen ved barnesmerteteamet. Det var der de begge kastet rullestolen. Jeg husker at jeg tenkte: «Hvor mye smerter kan kroppen tåle før jeg kan dø, hvor mye smerter er det mulig å ha?» Martin Kasbo Tveit, 17 år 16 a-magasinet 12. februar 2016 12. februar 2016 a-magasinet 17
S Samfunn Hovedsaken Smertebarna Celine hadde så vondt at legene måtte legge henne i kunstig koma. TEKST Hanne Sparre-Enger FOTO Mette Randen 10 a-magasinet 12. februar 2016 12. februar 2016 a-magasinet 11
eline roper desperat i baksetet. Kroppen hennes rister og skjelver, og stemor Turid Langgard må legge hele kroppen sin over den Store kontraster. I dag kan Celine leve livet sitt som andre ungdommer. Ved Oslo universitetssykehus gikk etterhvert en liten gruppe leger og terapeuter med tverrfaglig kompetanse sammen for å lete etter svaret på spørsmålet: Hvordan
Det er nettopp slik hjernen fungerer det er hele tiden økt aktivitet i smertesystemet, men positive opplevelser kan enkelt sagt «dekke over» smertene slik at de kommer litt i bakgrunnen en stund, forklarer Førde. Smerteteamet. Består av (fra venstre): Stein Førde, overlege, Brith Klæboe er under press på å vise til resultater, og lærere må dokumentere at kompetansemålene er nådd. Men barna selv vet jo ofte ikke hvorfor de lærer det de gjør. Hun erfarer at systemet står i veien for fleksibilitet og og gå S Samfunn Hovedsaken
A-magasinet #6 12. februar 2016 K Kultur Magisk danser vender hjem U Ute Hønsehaukens festmiddag R Relasjon Syklet fra India for kjærligheten Gåten Martin 17-åringen er en av flere unge som lider av uforklarlige smerter. Er det prestasjonssamfunnet som har skylden?