Heimplassen min i 2040

Vinnerteksten i Ung skaperlysts jubileumskonkurranse. Skrevet av Solveig Svorkmo-Lundberg, Løkken Verk Montesorri-skole. Heimplassen min i 2040 God morgen, dette er nyhetene. I går hadde Mattilsynet møte med Trine Oberg, Miljøminsteren i EU om de stadig større problemene med spredningen av den giftige soppen Amanita pantherina, også kjent som Panterfluesopp. Den livsfarlige sopparten som bare var observert sør for Dombås er nå funnet i store mengde flere steder helt opp til Nordland. Elevene ved Lundheim Blindeskole i Nidaros gikk i går i gang med å planlegge tur til Hardanger. Selv om skolens elever består utelukkende av blinde, synes rektor Jarl Mathiasen det er viktig at også de får oppleve utfordringer og prøvelser. Grunnen til turen er at de skal besøk Hardangers nye dyrepark som ble åpnet i mai. Turen er tenkt til fem dager er fire dager skal tilbringes utelukkende i dyrehagen hvor elevene skal få møte dyr som er utryddet fra norsk villmark. Rektor håper de kan møte hare, rein, hjort og hubro. Nå til det som foregår i Billings i Montana, USA, der det er målt svake jordskjelv. Billings ligger rundt 7 mil unna nasjonalparken Yellowstone. USAs president Chelsea Clinton sier hun er bekymret for det hun ser, og sier at de vurderer å evakuere delstatene Idaho, Montana og Wyoming. Den stadige konflikt mellom Sør-Kroatia og Nord-Kroatia har nå resultert i at Nord- Kroatia i går mottok en melding med ukjent avsender om mulig planlagt laserbombing av Nord- Kroatias hovedstad Zagreb, trolig rettet mot Lortscak-tårnet i Gamlebyen, Gornij Grad. Det er uvisst om faren er reell, men nord- kroatiske myndigheter er allikevel på vakt. Lupin blir et stadig større problem. Nå er halve Finnmarksvidda dekket av Lupin, Lupinus polyphyllus og som gjør at andre arter som lever der blir utryddet. Til nå er hele 52 arter i Norge helt utryddet og over 95 arter er utrydningstruet av Lupin, sier

lupinforsker Stine Hildesnes. Nå til været som faktisk ser ganske lovende ut! Ja, det kan jeg være helt enig i, for her er det generelt pent vær. Buskerud 14,5 plussgrader og s Ja, ja, sier jeg der jeg sitter ved frokostbordet onsdag 11. oktober, og spiser frokost i form av stekte poteter og sotvokssopp. Jeg ser ned på radiuret mitt og sier Stopp radio, så svelger jeg den siste potetbiten og hører Amanita rope fra trappa. Mamma, Mona lurer på hvor du satte bagen hennes?. Den står i gangen, jeg kan bære den opp for henne. OK, takk da. Jeg går ut på kjøkkenet og setter skåla og gaffelen i vaskeren og springer ut i gangen. Der ser jeg Monas oransje bag og bærer den opp. Takk, Tante, sier Mona og går inn i barneetasjen. På vei ned igjen ser jeg naboen, Maria Małysz, som stresser noe voldsomt med barna samtidig som hun vanner blomster. Jeg humrer litt og åpner verandadøra Maria, skal jeg vanne plantene dine? Å, du er snill Solveig! Hvis du kan, så gjerne. Jeg lukker døra og springer ned, kler på meg skoene og roper til Amanita, siden det bare er hun som er våken Jeg stikker og hjelper naboen, OK sier hun. Når jeg er tilbake har vi dårlig tid, selv om til og med Lactarius har stått opp! Vi må skynde oss sier jeg i det jeg rasker med meg den magnetiske sekken som henger på veggen. Wudda har kommet roper jeg. Amanita og Mona løper ut døra og ned til vannrenna der wuddabankaen som frakter de til skolen er. Har dere husket skolebeviset? spør jeg. Jada, Mamma svarer Amanita. Hade! Hade!. Det slamrer i døra. Lactarius, kan du sende ned de skitne klærne?, ok, Mamma svarer han. To sekunder senere renner det skitne klær ned skittentøysrenna ved trappa. Takk, husk wuddaen da! Hade! Jeg løper opp på taket og setter meg inn i wuddabankaen min. Deretter trykker jeg på skjermen til hovedgate, så forflytter den seg lydløst, men ganske fort ned fra taket og ut i gata på en slags vannsklie. Jeg drar fingeren på skjermen fra der jeg er nå til Orkanger, så lukker jeg takkapselen og wuddabankaen min suser fremover i vannsporet. Fem minutter etter er jeg på Orkanger by og parkerer wuddabanka på en av wuddaholderne som kommer opp av asfalten. Wuddabanka blir heist opp ca. tre meter og jeg bare løper inn på Orkanger Hyperloopstasjon, viser kort og går ombord i første Hyperloop, som går til Göteborg. Ombord tar jeg frem Zuizpaden min og sender en melding til transportforbundet om kjappere transport til og fra Göteborg. Det er jo tross alt 2040!

En halv time senere er ankommer jeg Göteborg og setter meg på en wudda, som er en slags stor wuddabanka til å frakte mange personer i. Jeg går av og wuddaen og inn i EUs miljø og klimadepartement. Etter to timers møte med Trine Oberg, Latvias miljøtilsyn, og norske og svenske myndigheter om pantherinaproblemene, er jeg endelig på kontoret mitt, for å undervise i Oslo og Stockholm i naturfag på Zuizpaden. Etter timene, som gikk ganske fint, tar jeg ett par zuizprater før jeg reiser hjem. Hjemme sitter Amanita og tegner. Jeg går inn i rommet og forklarer henne at jeg drar til Latvia i morgen, om det går greit. OK svarer hun, blir vi alene eller? Neida, Pappa kommer tidlig på fredag, og i morgen kan dere velge mellom å dra til Mona og dem eller bli her, Da vil jeg til Mona, svarer Amanita. I det samme kommer Lactarius: Hei, sier jeg. Jeg forklarer om Latviaturen og går og lager middag. Han sier han helst vil til tante og onkel, siden de lager så god pizza. ok, jeg spør dem etterpå. Til middag er det laks og mørk pasta med ekstra mye egg oppi. Alle liker det. Gleder meg til Tricholoma og Pappa kommer, sier Lactarius, Enig, svarer jeg, men vi har det jo hyggelig vi og da! Joda, men det blir jo mer liv her når vi har en treåringi hus, sier Amanita. Du har helt rett, men er det noen som vil ha mer laks?. Etter middag tar jeg alles tallerkner av bordet og går og pakker. Jeg er akkurat kommet inn på rommet mitt da Lactarius spør om han kan få spille CXV, jeg spør om han skal overnatte hos onkel og tante, og i så fall kan han pakke først og så kan han få spille litt. Jeg skal til å pakke videre da Amanita kommer inn: Mamma, Lactarius sa han fikk spille, men at jeg må pakke! Nei, begge må pakke om dere skal overnatte, og begge får spille etterpå, og prøv å være venner da, ellers blir det ikke hyggelig for onkel og tante. OK, Mamma sier hun og går. Til kveldsmat er det gulrotgrøt og avokado. Jeg kan ta inn skålene nå da, siden du tok de inn til de andre måltidene Takk, det var snilt av deg, Amanita. Vi spiller en runde Hvor er løken?, der Lactarius vant før klokka er halv elleve og det er leggetid. Det er morgen dagen etter, og jeg våkner av at den litt kule alarmen jeg fikk på deling fra barna. Den fungerer slik at først sier den stå opp, så (om du ikke hører) sier den Stå Opp og (om du enda ikke hører) roper den STÅ OPP!. Om du enda ikke

hører begynner den å marsjere mot kanten av hylla, sakte med sikkert, og da gjelder det å skynde seg! Jeg går ned og finner meg litt frokost. Det ble rester etter gårsdagens kveldsmat. Mens maten varmes hører jeg dagens værmelding som er omtrent som i går. Senere sier jeg hade til Lactarius og Amanita og drar. Jeg kjører woddabanka til Orkanger og Hyperloop til Stockholm og derfra fly over til Latvia. Der blir vi innlosjert på et stort hotell, der vi får mer informasjon. Kl. 12 drar vi på foredrag for et lignenede prosjekt gjort i Russland i samarbeid med Latvia og Estland. Jeg ser jeg må legge inn en snartur til Russland i morgen for å ta en prat med Russlands miljøminister som ikke kunne ta turen til Latvia i dag. Så en pause der vi orienterte oss på hotellet og spiste lunsj. Etterpå dro vi på ett møte for orientering om hva vi har gjort til nå med pantherinaen. Så langt har vi fått kartlagt alle kjente forekomster og DNA- og gift prøver er tatt og sendt til England for å bli analysert. Håpet er jo at vi i samarbeid med England kan finnet et motstoff som kan hindre spredning til hager og steder mennesker er. Kanskje kan prøvene også hjelpe til med å finne medisiner som hjelper mot forgiftningene. Vi holder på frem til middag klokka fem og etterpå var det fritid til klokka halv ti dagen etter. Jeg brukte tiden på å handle litt, og så tok jeg en tidlig kveld. Jeg våkner fredag og starter dagen med å pakke sakene mine siden vi faktisk drar i dag, riktignok sent, men jo vi drar i dag. Etter litt somling, kommer jeg ned til frokost. Vi som er i prosjektet har fått avsatt en del av arealet der vi sitter samlet. Jeg sitter ved siden av en mann på høyresiden og en dame på den andre. Vi snakker litt en stund før han, som tydeligvis heter Tarnt, spør hun, som tydeligvis heter Listen hvor hun kommer fra. Jeg bor i Sisak i Nord- Kroatia, ganske nær Zagreb, sier hun. Jeg spør Er dere ikke nervøse for konflikten med sør-kroatia? Jo, men vi er godt informerte og det er egentlig veldig stabile forhold der nå. Men, på nyhetene høres det jo nesten ut som andre verdenskrig sier jeg. Jo, men så liker jo nyhetene å skryte opp ting også da. Hm, hvor bor du da? spør Tarnt? Jeg bor i Norge svarer jeg. Dere vet hvor Orkanger ligger? Ja, svarer Listen, er ikke det en halvtimes hyperloop fra hovedstaden deres? Jo, svarer jeg Og er det ikke der det er et gigantisk CO 2-renseanlegg? Jo, det stemmer det svarer jeg, men tilbake til der jeg bor, det er ca 5 minutter sørover med wuddabankaen, Storås heter det. Det er sentrum i helsekommunen Meldal Å ja, helsekommune? Hvordan fungerer det

spør Listen? Generelt er det mange gamle i kommunen, men i tillegg samles alle gamle over 60 år fra hele Orkdalen som ønsker plass her. Her får de ett oppfulgt sted å bo, pluss at de to ganger i måneden får lufta seg på en gård eller får med seg noe spennende. Tarnt spør om hvordan det går med barn i en slik gammel kommune. Det går bra, alle ungdomsskoleelevene i landet går på skole i Oslo, 1. til 7.klasse går på skole i kulturkommunen Rennebu, som ligger like ved heimplassen min. Hvor går dine barn på skole da? spør Listen. Lactarius, min eldste går i niende klasse i Oslo, Amanita går i femte i Rennebu og Tricholoma er tre år og går i barnehage i samme kommune. Enn du da Tarnt spør jeg. Tarnt forteller at han bor i London i England og jobber med å forske på klimaendringer. Listen spør hva han jobber med for tiden og han svarer at han jobber med ødeleggelsene i Nederland. Hvilken side jobber du mest med spør jeg. Akkurat nå er det berginen jeg jobber med, grave kanaler til byen og ja, samtidig driver vi å evakuerer gårder og hytter ved kysten. Huff, sier Listen. Vi spiser ferdig og går fra frokostsalen. Klokka er 11 og vi er på møte om videre planlegging der vi finner ut mer om hva vi skal gjøre videre. Etterpå er det rett på et kort seminar om giftvirkningen av pantherina. Så, blir det endelig en pause som jeg benytter til å høre på nyheter på radiouret....ikke mottatt, men nå vender vi blikket til USA og President Chelsea Clinton som vurderer å evakuere større deler av. Klokka er halv tre og jeg må dra videre. Jeg tar Hyperloopen fra Riga til Moskva og treffer Miljøminister Vladimir Vasiljev på flyplassen for et kort møte, før jeg setter meg til rette i flyet og drar hjemover. Jeg drar opp en bøyle slik at veggene og gulvet på flyet blir gjennomsiktige. Når flyet har lettet fra Moskva og kommet opp i marsjhøyde og vi har kurs for Stockholm igjen, ser jeg en enorm røyksøyle som tyter opp over skyene langt borte i horisonten. Flyet senker farten, skyen i det fjerne vokser og blir mørkere. Derfra tar jeg Hyperloop til Orkanger og kjører wuddabanka hjem. Vel hjemme er alle samlet og vi diskuterer det vi så fra flyet en stund og hører hva alle har gjort og så lager hjelper alle til med å lage middag. Jeg lukker dagboka mi og ser opp på oldebarna og noen av tippoldebarna mine som sitter i en ring rundt meg og lytter intenst. Så slik var det da jeg var ung. Det var rart, sier Mimmi, de begynner å le. Tenk, zuizpad, wuddabanka og Hyperloopen som brukte en hel halvtime fra Orkanger til Göteborg! Jeg viser dem et bilde av min

wuddabanka og de ler enda mer. Men vet dere hva, da jeg var på deres alder, da hadde vi verken zuizpad, wuddabanka eller hyperloop. Hyperloopen oppfunnet av en mann som het Elon Musk, men det var ingen som bygd den opp enda, men han samme som fant opp Hyperloopen fant også opp en elbil som han kalte Tesla og den fikk faren min tak i. Hvordan var det her da, spør Jan. Jo, på den tiden var det ikke helsekommune her, da bodde det folk i alle aldre her, men det var bare noen tusen mennesker til sammen. Da jeg ble voksen var Meldal blitt en helsekommune og hyperloopen gjorde det lettere å arbeide andre steder enn i nærbygda, og Orkanger som før da jeg var liten var et tettsted vokste og ble til en ganske stor by på størrelse med Nidaros. Apropos Nidaros, så het den Trondheim da. Het den Trondheim? Ja, men for enda lenger siden, for 400-500 år siden, da het den også Nidaros. Huset mitt er faktisk nesten så gammelt, det ble bygd i 1750. I 2030 bygde vi om huset til et klimahus og litt etter kom wuddabankaen. Den har et polsk navn siden det var funnet opp av en polakk som het Anna Zyla og wuddabanka betyr noe slikt som vannboble. Så du virkelig at Yellowstone gikk i lufta, Oldemor? Selvfølgelig, oldemor har sett alt, jada, jeg har det, men vi så det jo bare i det fjerne den dagen, som faktisk var fredag den.13, tenk det! Det ble vinter i fire år her i Meldal fra 2040. Det var veldig mye som tok skade av det også her, men hele USA ble borte det året. Heldigvis bodde jeg her i Meldal hvor vi hadde klimahus som også tålte den tiden, men mange av de som da var gamle døde i løpet av de årene. Men, en ting var bra, det jeg strevde med på jobb, løste Yellowstone opp i. Jeg ikke sett verken en eneste panterfluesopp eller en lupin siden den gang.