ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò ï ó Ÿ ¹ ²¹ í ó îìò ³ îððê
ÕËÔÌ«¹»»² Ô µ««steinar Skjerdingstad Kulturbegrepet er vanskelig. Hva er egentlig kultur? Det har noe med identitet, historie og språk å gjøre. Vi får også assosiasjoner til musikk, kunst og det å skape noe. Noe som peker bakover og noe som peker framover, men kanskje mest av alt noe som er nå. Jeg prøver å Þnne en deþnisjon fra leksikon på internett. I Wikipedia står det: "Kultur; av latin colere eller kultura, som betyr å dyrke, bearbeide, kultivere" Videre står det at: "Begrepet er uhyre vanskelig å deþnere da det har oppstått en rekke forskjellige måter å tolke det på. I 1952 fant forskere hele 164 forskjellige deþnisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur". Kulturbegrepet har utviklet seg fra betydningen vekst i naturen til mer åndelig utvikling. I samfunnsvitenskapen vil man si det dreier seg om felles identitet, verdier og normer i et samfunn. Det moderne utvidede kulturbegrepet favner utover den "sosiale elitens" tradisjonelle kulturforståelse til å omfatte "kulturlivet til folk ßest, som det leves". Finnes det god kultur og dårlig kultur? Kultur og ukultur? Jeg tror vi skal være uhyre forsiktige med å dømme over andres kultur, over andres måter å leve livet på, og over vår nestes forståelse av meningen med livet. Til daglig jobber jeg med bygdeutvikling gjennom utviklingsprogrammet blilyst:-). blilyst:-) gir blant annet støtte til kulturtiltak i regionen. Vi har vært med på over 100 forskjellige kulturprosjekter rundt omkring i kommunene. Fra Storåsfestival og nytt dansegulv på Lenes ballettskole til Laksefestival, Birka og rekonstruksjon av Rennebuborden. Jeg tror vi trenger et mangfold av kultur. Mangfold skaper motsetninger, men også energi, vitalitet og vekst. I blilyst:-) er hovedmålet at ßere skal bo og arbeide i våre kommuner. Da er det selvfølgelig viktig å skape arbeidsplasser, gjennom vekst i eksisterende næringsliv og gjennom nyetableringer. Samtidig ser vi at det er mange andre momenter som påvirker beslutningen om at for eksempel en familie ßytter fra ett sted til et annet. Det er viktig at stedene våre fremstår som interessante. Det er en trend i tiden at ßere ønsker seg et godt liv på landet. Siden mange er ßeksible i forhold til arbeidssted og pendling er det viktig at regionen fremstår som god å bo i. Ved at kommunene skaper seg et attraktivt "image" og ved et mangfoldig og synlig kulturliv som appellerer til nyinnßyttere, kan vi lykkes. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ²» º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: Dag nn Vold dagþnn@mediaproþl-as.no Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@mediaproþl-as.no Redaksjon og abonnement: Mediapro l AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97 epost: dagþnn@mediaproþl-as.no Kulturkontakter: Meldal - kulturkonsulent Kari Garberg tlf. 72 49 51 00 Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf. 72 40 30 63 Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf 72 40 15 10 Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf 72 42 81 67 Annonser: MediaproÞl AS Opplag: 8 000 Produksjon/Utgiver: MediaproÞl AS, Berkåk Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Bygdedyret og janteloven har stått sterkt i mange småsamfunn. Bygdedyret vil at alle skal være like og at ingen får lov til å skille seg ut. I blilyst:-) ønsker vi å skape en bevegelse og utvikling på tvers av bygdedyrets vilje. Vi ønsker å bygge en kultur for entreprenørskap og nyskaping basert på den enkeltes vilje og lyst. De som ikke har lyst trenger ikke. Som erstatning for janteloven innfører vi lystloven: :-) Har du lyst har du lov :-) Lyst skaper mer enn plikt :-) Lyst avler lyst :-) Har du lyst kan du bli til noe :-) Lysten får frem det beste i deg :-) Følger du lysten lever du lykkeligere :-) Lysten gjør tungt arbeid lett :-) Respekter andres lyst som din egen :-) Lysten er den beste lærer :-) Lyst og latter går hånd i hånd :-) Korteste vei til målet går gjennom lysten :-) Lysten lærer gamle hunder å danse Steinar Skjerdingstad er daglig leder for blilyst:-), et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag, samt Rindal i Møre- og Romsdal. Forsiden: Gammel-Bua på Voll Foto: DagÞnn Vold
Ø» ¼ ͵» ª» ³»¼» µ ¼»¾«ó ¾«³ Kvintetten er et spennende lite knippe musikere som alle har rukket å utmerke seg på den norske jazzscenen i ulike band: The Core, In the Country, Solid, Damp, Trondheim Jazzorkester og Trondheim Voices. Flere av musikerne er også belønnet med band- og solistpriser i inn- og utland. Kvintetten spiller originalkomposisjoner signert Heidi Skjerve, med sterke melodier og stor variasjon i tempo, taktarter og uttrykk. Låtene spenner fra det sarte og nære i ballader inspirert av de eviggrønne standardlåtene til energiske utblåsninger i låter inspirert av 60-tallets modaljazz. Med forankring i jazztradisjonen har kvintetten funnet en personlig retning med et bredt uttrykksspekter, der improvisasjon solo og i fellesskap er en selvfølge. Kall det gjerne vokaljazz, men her får også instrumentalistene sin velfortjente plass i sola! I tekstene nnes også et spenn fra Heidis egne umiddelbare "øyeblikkspoesi", til livsvisdom fra 18-1900-tallspoeter som: Christina Rossetti, Guillaume Appolinaire og Percy Bysshe Shelley. Sangen er personlig og ærlig, og melodiene fremføres uten forfengelighet og npolerte "fraser". Dette er ekte vare. Heidi Skjerve er født og oppvokst i Rennebu, men har vært en del av Trondheims jazzmiljø siden hun startet på "jazzlinja" ved Musikkonservatoriet i Trondheim i 1998. I løpet av re jazzlinjeår hadde hun også et utvekslingsopphold ved Kungl. Musikhögskolan i Stockholm. Bor for tiden i Stockholm og pendler mellom undervisningsstillinger ved jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Stavanger og Birka folkehøgskole i Østersund. Heidi en av stemmene i vokalensemblet Trondheim Voices, har sunget med utallige storband og er kjent i folkemusikkretser for sitt samarbeid med trioen Flukt som bl.a. har gitt ut CDn Spill! (2001), og spilt for kongen og hele konkeriket i beste NRK-sendetid. "Heidi er allerede i besittelse av en modenhet i uttrykket som nesten er utrolig" (Tor Hammerø, Puls, 2000) Det blomstrer hos presten i Meldal. - side 7 ÒÒØÑÔÜ Kulturgjesten 2 Heidi Skjerve med debut-album 3 Kultursponsoren 5 Det blomstrer hos presten 7 Laksefestival på Støren 9 Ikke glem laksen... 9 Barklaget - en elevbedrift 10 Birka kjører videre 10 Grauten på Grut 11 Nappavotta 11 Dyrk din egen ruccola 13 Småbruk til kunnskap... 13 Strikkersken fra Støren 13 Smaksopplevingar på kart 15 Hjartet i Vollagrenda 15 Swing In på Oppdal 17 På seterbesøk i Resdalen 17 Blå time i kulturskolen 17 Holder tilsyn med Forollhogna 19 Kultur gir bedre helse 20 Foto: Dag nn Vold Heidi Skjerves kvintett under konsert på Oppdal 31. mars i år: Heidi Skjerve: sang, Espen Reinertsen: tenor sax/ bassklarinett, Erlend Slettevoll: piano, Roger Arntzen: bass og Truls Rønning: trommer. Siste KULT? Denne utgaven av KULTkan bli den foreløpig siste. Det er både tidkrevende og ressurskrevende å gi ut et slikt magasin, og vi vil derfor ta KULTs fremtid opp til vurdering. Det beklager vi, da magasinet har fått en meget god mottagelse blant leserne. Vi får alltid mange gode tilbakemeldinger etter hver utgivelse. Annonsemarkedet har imidlertid vært tyngre, og vi har ikke hatt nok tid til å arbeide mot dette markedet som skal bære den økonomiske siden av magasinet. Vi får se hva fremtiden bringer, og vi håper at vi kan si på gjensyn. Mari og Dag nn í
Õ±² ± ª ¼ ±» ²»¹¹ Ê «ºa» µ±² ± ô» ª ½»ô» ±² ±¹» B» ²¹ ª ±» ô ª ² ô ô»¼ µ» ±¹ ¾» a ò Ù±¼µ»² ª Ò± µ Í» B» ²¹ ñ ò Bjerkli Landbruksservice Ñ» ß ²» Îa «³ô éîçè Þ«¼»² ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî ò¾» µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± P ± ྻ µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± Ú «º ª ó Ö»¹»» Ì«¾¾ «¹» ó Ü««² ª»² µ Ô º»» µ ¼ ±» ó ͱ ¼ ² a» ª» ² ݱ² ½ «²¼»»» ó Ü» «¾ ²¼ ÜÝóïëë Ó ½ ±íõò Ô º»»»»»² ² ²¼ ¼ º± ª ±³ µ»ª» ª»² µ ¼ ±ò Ò ê É ò Û µ º± ²»ÿ Í» ² Î µ ¼ô Ó» ¼ ó º çðè íî îéð ó µ ¼ à±² ²»ò²± ÕÖqÕÕÛÒ5 P ÕÑÕÕ ÚÎß ÍßÒÍ ÛÎÌ ÔÍÌÛÜÛ ÑÙ ÔßÙÛÎ ËÌÍq ÕÌÛ ÎÛÌÌÛÎ P ÎÛÐÎÛÍÛÒÌßÒÌ ÚÎß Ó ÛÔÛ ÑÐÐÜßÔ ÞÛÍq ÕÛÎ ÑÍÍ ÊÊÍ ßóÍ Þ» aµ ±¹ ª µ aµµ»²º± ²¼» Ì»»º±² éî ìî ïì ëé Ô ²¹»² ± ¼ ¹ ïò» ò µ ò îîòðð Ê ² ¹» ² ²¹ ¼» ðèòððp ïêòðð Ôa ¼ ¹»²¹ ò ì
Danset seg til Coops 100-årsfeiring UKM Fylkesmønstring Sør-Trøndelag ble avviklet i Klæbu 17. - 19. mars. Tre sjarmerende jenter fra Singsås ble uttatt til å delta i Coop NKL sin 100-årsjubileumsfeiring i Trondheim 17. juni, - sammen med ßere andre grupper. De kaller seg "Go 4 it" og danset etter spanske rytmer: Antes Muerta Que Sencilla. Jentene er Lene Forsetlund (13), Tone Liabø (14) og Mari Malum (13). ÕËÔÌ«Ñ ¼ ¾ ²µ»² óïëð ¾ ¹¼»²»» ±² ±»² Et representantsmøte i Opdal Kornmagasin i 1855 var foranledningen til et vedtak i formannskapet samme år og en approbasjon ble sendt Finansdepartemantet der det stod: "2000 spesidaler av Opdal Kornmagasins Penge blive at afgive til Grundfond for en Laaneindretning under navn af Opdals Laane og Sparebank". Etter noen måneders saksbehandling om bankens opprettelse viser formannskapets protokoll i 1856 følgende: " John Mellem som Casserer og 4 Mænd som midlertidige Directører udnævnes til at forberede det Fornødne til at Sparebanken kan træde i fuld Virksomhed fra førstkommende Juli Maaneds begyndelse." På yttefot Bankens første lokaler var på Rannem og senere Håker gård. Lokaler ble så leid i Haugen skole. Fra 1866 og i 51 år framover hadde banken tilhold hos kasserer Ørstad på Mjøen gård, før den i 1918 ßyttet til kasserer Ivar Bjerke på Håker gård. Etter 31 år på Håker kom banken så i 1949 til eiendommen Skogstad i Auneveien i sentrum på Oppdal. Mangeårig lederskap Jon Mellem, senere Peder Sæther og Jon Furunes og deres "directører" styrte banken fra start og fram til 1868 da Iver Ørstad tok over som bankkasserer. Ørstad ble i 1918 avløst av søstersønnen Ivar Bjerke som ble kasserer fram til 1962, fra 1946 med tittelen banksjef. Når Bjerke i 1946 rykket opp som adm. direktør måtte det ansettes ny kasserer. Ola Erik Stugu Þkk jobben og senere tittel som sjef for banken fram til 1986. En epoke på 118 år med kun tre kasserere, der de to siste Þkk tittelen administrerende direktører, var over. En epoke som må betegnes som en bankhistorisk severdighet. Fra 1986 ble så Jon Langørgen sjef, til Ragnar Hallan tok over i 1994 og ble fram til 2000 da nåværende banksjef Svein Solberg overtok roret. Skal Solberg følge bankens tidligere tradisjon har han fortsatt mange år til gode i sjefsstolen. Bygdabank og kulturformidler Oppdalsbankens valgspråk i jubileumsåret er "med bankende hjerte for lokalsamfunnet". Lokalsamfunnet er som valgspråket sier hjertebarnet til Oppdals eldste bank. Mange Þrmaer, lag og organisasjoner innen næringsliv, idrett og musikk er bankens medspillere. Gavetildelinger er blitt gitt til et femtitalls bedrifter, lag og organisasjoner og til arrangement som spenner fra helse/idrettsaktiviteter og underholdning, til humanitær støtte. Banken vil være en bygdabank av godt gammelt merke innenfor en moderne ramme med produktspekter og elektroniske tjenester på høyde med sine konkurrenter. Det er først og fremst "grasrota" vi må ta vare på. Det er våre mange kunder store og små som skaffer oss muligheten til å drive en moderne bank, sier jubileumsansvarlig Anne Grete Hoelsether. Jubileumsarrangement Oppdalsbanken har lagt opp til ei fyldig feiring av jubileumsåret. En del av de opp mot trettitalls aktivitetene er i skrivende stund allerede gått av stabelen, men det blir mange høydepunkter i bankens regi å glede seg til fortsatt utover året kan Anne Grete fortelle. Konserter, kundeturer og idrettsaktiviteter står i kø, med en folkefest på bankplassen i august måned som topp på lista. Denne dagen er det lagt opp til underholdning og aktiviteter for store og små fra morgen til sene kveld. Lokale aktører skal Vekselobligasjon fra 1860 pålydende 6 spesidaler. På obligasjonen har skyldner skrevet under med påholden penn Bildet utlånt av Kjell Haugland og kommer i jubileumsboka som han har under arbeid. Banksjef fra 2000 er Svein Solberg. Foto :Lars Gisnås. Foto utlånt av Kjell Haugland. underholde og det blir servert mat til alle bankens kunder. Råstoff fra lokale matprodusenter vil bli tilberedt, og vi venter at mange vil ta del i å feire seg sjøl denne dagen sier Anne Grete. I tråd med vårt motto som en bygdabank med kultur og folkelighet i høysetet, valgte vi å la alle få ta del i feiringa i stedet for å ha en stivbent stor hotellmiddag for utvalgte innbudte gjester, legger hun til. Det vil også bli utgitt ei jubileumsbok om Oppdalsbanken fra Kjell Hauglands penn. Boka vil bli distribuert til hver husstand i Oppdal i løpet av sommeren. Jubileet er i tillegg behørig markert med logo som viser at banken er nestor i sin bransje i bygda. Tekst: Arne Lundaløkk ë
л² ±² Í ± º» ª ͱ³³»»²»» ÿ Í ²¹º» Ø «µ Erling Håve var med og arrangerte Storåsdagene på 70- og 80-tallet. Derfor synes han det er litt historisk å være med på Storåsfestivalen. Storåsfesti-valen er en kultur-begivenhet, og det er et kolosalt godt samhold. Det tærer på kreftene å være med på festivalen, men det har mye å si for organisa-sjoneslivet. For det er lagt opp slik at det er lag og foreninger som får inntekten av det vi legger ned av arbeid, og penger er ikke å forakte i slunkne lagskasser, sier Erling som er leder i pensjonistforeninga. Ikke forutinntatt Foruten å delta på arrangørsiden, setter Erling også stor pris på å være publikum. Dette er ingen gammeldans, så her kan vi pensjonister ikke være forutinntatt. Gamle holdninger om musikk må vi bare kaste overbord. Jeg for min del kastet meg ut i det første året da jeg hørte Kaizers Orchestra som stilte med brekkjern, slegge og oljefat. Det var melodisk, rytmisk og vakkert. Det er forresten mye uhorvelig vakker musikk å høre på Storås disse dagene. Nye tider, nye tanker møtes, brytes, stig og fell. Disse linjene fra Meldalssongen vil alltid være sanne. Noe vil falle, og noe vil leve langt inn i fremtiden. Da er det viktig at en deltar og er med, sier en entusiastisk Erling. Hvis en gir seg med blir det morsomt, men hvis en bare stirrer i veggen vet en snart ikke hva en skal tru på. Erling gleder seg til en ny Storåsfestival både som medarrangør og som publikummer. Õ±³³»»³ º» ª Når det er Storåsfestival kommer ut ytta meldalinger hjem for å høre på musikk og treffe gamle kjente. Hauka Dekorum arrangerer sangerstevne i Hauka, og har det travelt med å få alle detaljer på plass. I Hauka er det både et damekor og et mannskor, og begge med høy kvalitet. Denne gang er det Hauka Dekorum som er i skuddet. De skal nemlig arrangere sangerstevne i Hauka i dagene 16. - 18 juni for Norges Korforbund Øvre Gauldal. Da kommer det 14 kor med ca 330 sangere som vil sette Hauka på hodet. Sangerne vil stort sett overnatte i campingvogner, lavvo og telt, og Hauka skole vil være sentrum for korbevegelsen i Gauldalen disse dagene. Kirkekonsert og folkekonsert Den første konserten som er åpen for publikum vil foregå i Soknedal kirke fredag kveld kl 21. Da vil halvparten av korene delta, mens den andre halvparten skal opptre i kirka lørdag kl 15. Søndag er det sangerkaffe i teltet kl 11, og her blir det både sang og annen underholdning - ved siden av muligheten til å kjøpe seg en kaffekopp. Stevnet avsluttes med folkekonsert kl 15 der alle korene deltar. Mange til bords Når det er så mange sangere samlet, trengs det også mye mat. Lørdag kveld innbyr arrangørene deltakerne med følge til festmiddag, og det er ventet ca 360 personer til bords i teltet. Søndag har også deltakerne anledning til å kjøpe seg middag, og da er det ventet rundt 240 til bords, og det er Stensås Selskapsmat som leverer maten begge dagene. skal være servitører under festmiddagen, og ellers vil det delta 130 personer i dugnad - alt fra konþrmanter til 80-åringer. Sosial sangergjeng Hauka Dekorum hadde 10-årsjubileum i fjor, og i alle år har koret hatt mellom 25 og 30 sangere. Hege Merete Haugerud var én av ildsjelene bak oppstarten til koret, og hun har vært dirigent i alle år. Lena Sæter, leder i hovedkomiteen for stevnet, forteller at koret i starten stort sett bestod bare av «haukbygge». Ide senere årene har det kommet sangere fra Kvikne i sør til Melhus i nord. Etter en konsert i Innset kirke ble det med ßere fra Rennebu i koret, forteller Lena. Første gangen koret deltok på stevne var i Singsås. De hadde hatt tre øvinger, og det var bare arrangøren som visste at de kom. De kledde seg ut som negre med sukkerkulør i ansiktet og sang bare gospelsanger. Nå er repertoaret utvidet, og de har holdt mange konserter både i kirker og andre sammenhenger. Vi har alltid et mål eller to for sesongen, og i år er sangerstevnet det store målet. Ellers hadde vi tidligere i år konserter med Hauka Mannskor, forteller Lena - som ønsker alle som setter pris på god sang velkommen til Hauka.0 Kari Druglimo og Mari Solem bor til daglig i Oslo, men når det blir Storåsfestival kommer de "hjem" til Storås. Storåsfestivalen er kjempeviktig for folket her, vi får et samhold som vi ikke har ellers. Dugnadsånda kommer skikkelig frem, og vi treffer både gamle og nye venner. Vi bor i Oslo, men under Storåsfestivalen bare må viv hit, forteller de t o meget entusiastiske damene. Tekst/foto: DagÞnn Vold ê Dugnadsarbeid Hauka Dekorum er avhengig av god hjelp for å arrangere stevnet. Mannskoret Hovekomiteen i Hauka Dekorum: Dordi Kristin Hallset, Oline Lilleholtet, Lena Sæter, Anne Kristine Rognes, Oddveig Lilleøkdal, Kari Anne Aas, Anne Mette Halland og Anne Synnøve Bakken.
Ü» ¾ ±³» ±»»² Det var i 1997 i forbindelse med Kulturstafetten at kommunestyret i Meldal vedtok å satse på Prestegårdshagen som sitt prosjekt. Først noen år senere ble det skikkelig fart i arbeidet, og med god hjelp av STILK-midler fra fylkeskommunen ble det utarbeidet en helhetlig plan for hageanlegget. Planen inneholdt både en planløsning for anlegget, hvilke vekster og planter som skulle plantes - alt sett i et historisk lys. Den eldste hagen Igammel tid var det to hageanlegg i Meldal. Det eldste var på prestegården, mens det andre var ved sorenskrivergården Syrstad. Det var presten Jakob von der Lippe d.e. som på slutten av 1790 kk anlagt en hage. Det sies at det var en form for hageanlegg før den tid også, men Lippe kk anlagt en stor hage som var større enn den som er idag. Ihagen kk han også satt opp et lysthus til kona Margrete i 1795. Dette huset står fortsatt, og er fredet. Veggene i lysthuset ble brukt til gjestebok, og de inneholder tilsammen nærmere 1.500 navn. Besøk av Fridtjof Nansen Èn av sønnene til presten Brandt tilbrakte mye tid nede i lysthuset sommeren 1928 i forbindelse med lesing til eksamen. Men sønnen fant tydeligvis alle navnene på veggene interessante, for han noterte alle kronologisk i ei bok - da tilsammen 1.100 navn. Boka er oppbevart ved prestegården, og her nnes navn på venner av prestefamiliene, embetsfolk - og Fridtjof Nansen. Nansen var på gjennomreise i Meldal i forbindelse med unionsoppløsningen, men han hadde tid til et besøk i lysthuset. Mange forandringer Hagen har opp gjennom årene gjennomgått mange forandringer. Den har vært bygd opp både som barokk-hage og som engelsk hage. Det ble satt opp en steinmur, som er den samme som fortsatt I fjor ble det nye hageanlegget ved prestegården i Meldal åpnet - etter 3-4 år med arbeid. Anlegget har røtter helt tilbake til slutten av 1700-tallet, da Jakob von der Lippe d.e. var prest i Meldal. Tekst: D. Vold - Foto: Adresseavisen Ÿ»² µª» ¼ Ó» ¼ л»¹ ¼ ¹» èò «² º µ ïèòðð P îðòíð ѳª ² ²¹ ±¹ ¹ ª µ ºº»ò ß æ Ø ¹»» µ» Ó» ¼ ¹» ¹ står. Det har vært plantet kirsebærtrær, og det har vært hagebruk med bl.a. krydderurter - og den har vært mer eller mindre vedlikeholdt. På slutten av 1920-tallet ble hagen igjen satt i stand av prest Berg, som var historisk interessert. Han forhørte seg med fru Brandt om hvordan hun husket hagen, og det ble funnet en tegning fra begynnelsen av 1900-tallet. Samarbeidsprosjekt Da arbeidet med å gjennombygge hagen startet igjen, ble det et samarbeidsprosjekt mellom historielaget, hagelaget og kommunen, forteller prest Tor Aas. Hagen har i dag to plan. Det øverste og nærmest prestegårdsboligen er prestefamilens private hage, mens den største delen ned mot veien er til offentlig bruk. Dagens hage er ingen ren barokkhage, men det kan sies å være en hage med barokkinnslag. Lysthuset har fått en senstral plass i hagen, og en labyrint med forskjellige vekster utgjør også en viktig del av hagen. Aas forteller at hagen ennå ikke er helt ferdig. De kan for eksempel tenke seg noen «uvanlige» vekster i hagen, men også poteter, grønnsaker og lin kan være aktuelt. Kjærlighetssti Hageanlegget har tilsammen rundt 250 meter med grusgang som omkranser hele anlegget. I nordenden er det anlagt en kjærlighetssti. Denne stien har bakgrunn i at det for 100 år siden var to tette rekker med grantrær som det gikk en sti mellom. Denne stien ble brukt til svermegang. Nå er alle grantrærne borte, og det er i stedet plantet løvtrær, og et stativ skal etter planen dekkes med humle og bli som en grønn gang. Tor Aas synes den nye Prestegårdshagen har blitt meget vellykket, og at den fungerer som en n inngang til kirken. Han håper riktig mange bruker hagen, til kulturarrangement eller en rolig stund. é
Í ± ¾ «µ ¾ «ª ¹ Ó» ¼ ðì Í«¾ «Ô»¹ ½ îôð ÚÝ òªò Õ îçìððð çè Ý ±»² È ² ïôè ïêê Õ ïïçððð ðð Ó ¼ êîê îôð ÌÜ òªò Õ ïíîððð ðï Ø «²¼ Í ² óú» îôì ÙÔÍ ª»ò Õ ïéëððð ðï Ñ» Ê»½ ïôê ݱ³º±»¼ ²ò Õ ïííððð çë Ó ¼ íîí ïôí ÔÈ»¼ ² Õ ìçððð çè Ó ¼ êîê ïôè ÔÈ»¼ ² Õ ïðçððð Ó «¾ Ôóîðð ÜòÝ ¾ò ìéü ²ª»ò îððëò Õ îîçòððð Ó «¾ л ± íôîü Ü ²» ªò îððìò Õ íéçòëðð Ó «¾ Í ò É ¹±² îôìù¼ ìéüò îððìò Õ îïëòððð Ó «¾ Ù ²¼ îòì ²»²»ò îððìò Õ îîðòððð Ó «¾ Ù ² îòð ÙÔ Í³ ò îððíò Õ îíëòððð Ó «¾ Ý ³ ïòê ݱ³º± ëóüa ò îððîò Õ ïëëòððð Ó «¾ Ô ²½» ïôê òª ì ¼ò ïçççò Õ ïïçòððð Ô ²¼ó᪻ Ú»» ²¼» ïôè Þ ñèû ò îððîò Õ îïïòððð Ò ² Ð ³» ïòê ÍÈ Í òªò ïççèò Õ ïðçòððð л«¹»± èðê ïôç ÌÜ òªò ïççéò Õ ïëçòððð л«¹»± ìðê ïôè òªò îðððò Õ ïíçòððð ðë Ó ¼ í îôð ÍÐÑÎÌ ïëð ØÕò Õ îéçððð çç ̱ ± ݱ ± ïôê Ô«² ªò Õ ïðçððð çé Ñ» Ê»½ ïôè ÙÔ ß«±³ ò Õ êçððð Í»»»² ª ª «ª ¹ ò ¼»²¹¾ ò²± Ì º éî ìç ëð ðð P éííì Í ± Ú± ¼ Ó±²¼»± ïòè Ì»²¼ò îððïò Õ ïéêòððð Ñ» Æ B ïôè «òé»» ò îðððò Õ ïëçòððð Í«¾ «Ô»¹ ½ îôð ÙÔÈ ì ÉÜ òªò ïçççò Õ ïççòððð Í«¾ «Ñ«¾ ½µ îôë «ìéüò ïççèò Õ ïèçòððð Ò ² Ó ½ ïòî Ì»µ ëüò îððíò Õ ïìçòððð Í««µ Ê îôð ìéü Êê ª»ò ïççéò Õ çëòððð Ý» Ù ²¼ ʱ ¹» ÍÛ Ê»ò îððîò Õ ïêèòððð Ý» Ù ò ʱ ¹» ÍÛ îôë ÝÎÜ ò îððíò Õ îïðòððð ̱ ± Ç ïôðò îððïò Õ ççòððð ʱ µ ¹»² Ù± º ïòêý±³ºò ëüò ïçççò Õ ïïîòððð ðí Ó «¾ Ù ² îôð ͳ ïç ëðð µ³ Õ îíë ððð ðì Ó «¾ л ± íôî Ü Ü Í³ êð ððð µ³ Ó» «Õ íçð ðððôó ðì Ó «¾ Í ½» É ¹±² îôì ÙÜ ëé ëðð µ³ ³» «Õ îïë ðððôó ÍÊ ÒÍŸÍ ßËÌÑ ßÍ Ôaµµ»²ª»»² èçô éííî ÔqÕÕÛÒ ÊÛÎÕ Ì º éî ìç éï ðð ðì Ñ» Ó» ª ïôê Û² ± ïêððð µ³ò Õ ïèç ðððôó ðî Ú± ¼ Ó±²¼»± îôð ÜÌ ÍÌÊ êèððð µ³ò Õ îîç ðððôó ðí ̱ ± Î ªì îòð ÌÜ îçëòðððôó ðî Í««µ Ô ² ïòê ïêëòðððôó çè ÊÉ Ð ïòç ÌÜ ª ïíëòðððôó ðï Í«¾ «Ô»¹ îòð ª ïççòðððôó ðí Í«¾ «Ú±»» îòð ª îèèòðððôó ðð Ñ» ݱ ïòì ïïçòðððôó çé Ñ» Ê»½ ïòê ª ïðçòðððôó çèñçç Ñ» Ê»½ ïòê ª ïïçòðððôó ðð Ñ» ѳ»¹ îòî ïçëòðððôó çç Ñ» Æ B ïòè éó»» ïçèòðððôó ðî Ñ» Æ B ïòê éó»» ïêçòðððôó ðê Ñ» Æ B ïòç ÝÜÌ Ü»³± ííéòëððôó ðë Ñ» ß ïòé ÝÜÌ ª îêíòðððôó ðï Ñ» Æ B îôð ÝÌ éó»» çïððð µ³ò Õ îîë ðððôó ðî Ñ» Ê ª ± ïôç ÝÜÌ Ê» ëðððð µ³ò Õ ïêë ðððôó Ó ²¹» ¾ «µ ¾» ¹» ô»² «²²±³ º±»² ¹¹» ¹ ¾ ò ÑòÓòÙ»º ¼ ßÍô Ôaµµ»² Ì º éî ìç éî ðð ò±³¹»º ¼ò²± è
Laksefestival på Støren Også i år vil det blir arrangert laksefestival på Støren. I år går Gaula Laksefestival av stabelen fredag 30. juni til søndag 2. juli. Arrangøren har tatt mål av seg til å skape positive og inspirerende opplevelser gjennom festivalarrangementet for både sports skere, familier og ungdom. Festivalen har som hovedinnhold en stor skekonkurranse. Dessuten kan en få prøve siste nytt i utstyr, eller høre foredrag om sports ske. Det vil også bli smaksprøver på laks og vilt. Sjefen over alle sjefer, Asgeir Borgemoen, vil åpne festivalen på fredag - og etterpå blir det et forrykende, morsomt og spennende familieshow. Fredag kveld blir det pubaften med irsk-inspirert folkrock - det passer godt sammen med sports ske i sommer-norge! Har du ikke opplevd dette bandet live før nnes det nå ingen unnskyldning. Med sitt folkelige uttrykk og genuine spilleglede mestrer Lassie n' the Lads det kunststykke å fenge folk i alle aldre. I tillegg til gamle travere som "Whiskey in the Jar" og "Wild Rover" har gjengen gravd dypt blant gamle tradisjonelle irske og skotske låter. µµ» ¹»³ µ»²w Vegard Heggem har bygd sin virksomhet på Grindal rundt Orkla og lakse sket. Det er viktig å selge, men vi må ikke glemme å ta vare på produktet vi skal selge. Fjorårets laksesesong i Orkla var det Vegard kaller småpen, med 26 tonn. Det var godt storlaks ske i juni, men ske av den små og mellomstore laksen ble ikke så bra. Mye av fangsten ble tatt langt nede i elva, og 50% av all laks i fjor ble tatt nedenfor Svorkmo. Dette er tankevekkende, synes Vegard. Lakse sket vil alltid svinge, men vi må arbeide for en god gjennomsnitt. Det hjelper ikke med god tilrettelegging på land, hvis vi ikke har sk å by på, sier Vegard, som oppfordrer til mer fokus på hvordan en skal sikre skikkelig laksestamme for ettertiden. Orkla er lakseførende i ca 88 km, fra utløpet ved Orkanger til Stoi'n, rett nedenfor Ulsberg i Rennebu. Den lakseførende strekningen berører kommunene Rennebu, Meldal og Orkdal i Sør-Trøndelag. Sesongen starter 1. juni og varer ut august, i alt tre måneder. Største registrerte laks gjennom tidene er på 25 kg. De største laksene tas gjerne de aller første dagene av sesongen. Vanligvis kommer mellomlaksen (3-7 kg) fra medio juni til medio juli. Smålaksen kommer gjerne i midten av juli. Elvene rundt Trondheimsfjorden En rapport fra NINA forteller at prosjektet Elvene rundt Trondheimsfjorden har hatt god effekt. Så langt virker det som et fornuftig opplegg, der både elve skerne og sjø skerne er fornøyd. Det er viktig at vi forsker både på biologi og samfunnsøkonomi rundt laksen. Den har mange økonomiske ringvirkninger langs en elvedal som vår, og dette er det viktig å synliggjøre. Derfor er det viktig å dra lasset sammen direkte aktører, ringaktører, skere og kommune. Vi bør også bli mer bevisst over hva vi høster av elva. Er det nødvendig å ha fem holakser i fryseren hvis det holder med én røkt laks til jul, undrer Vegard. Fang og slepp Vegard forteller at det ikke er matauken som driver skerne, men opplevelsen. Kanskje kan det være et alternativ med såkalt "fang og slepp". Opplevelsen med sket blir akkurat det samme, bare at en slipper sken ut igjen i stedet for å slå den i hjel. Men det er liten tradisjon for "fang og slepp" her i Norge, og derfor mener Vegard at vi kan risikere å bli akterutseilt i attraktivitet og bærekraft, der f.eks. Island og Skottland ligger langt fremme. Jeg mener ikke at det skal bli et påbud om fang og slipp i Orkla. Personlig så mener jeg at det å ta en laks eller tre til middag eller å røyke til jul er en viktig del av opplevelsen. Jeg tenker på måtehold, og da spesielt i forhold til den verdifulle storlaksen. Vil informere Vegard vil informere sine gjester om muligheten for å slippe sken fri igjen, og hvordan det skal gjøres. For det er viktig å foreta frigjøringen på riktig måte for ikke å skade sken. Det er viktig for oss å ta vare på dette tradisjonelle naturgrunnlaget som i lange tider har gitt ei næring. På 1800-tallet var det engelske lakse skere både i Orkla og Gaula. De sket bare i øvre deler av elvene, der den største og mest attraktive laksen var. Bra belegg på Aunan Den kommende laksesesongen ser bra ut for Aunan sin del når det gjelder bestillinger. Vi har brukt to år på å bygge opp en kundemasse med referanser. I sesongen er Arnhild Mærk fast kokk, mens det i tillegg er to guider, to praktikanter fra Sverige. I tillegg leier vi inn litt etter behov. Så må vi ikke glemme kårkaill n - han er viktig, forteller Vegard. Utenom laksesesongen er Aunanpopulær for selskap som kon rmasjoner, jubileum og lignende. Også næringslivet benytter seg av plassen, både til enkle møter og lengre samlinger. Men Vegards viktigste melding til oss før vi drar, er at det er viktig å selge, men vi må ikke glemme produkter vi skal selge - LAKSEN! Tekst/foto: Dag nn Vold ²º± ³ ±² ±³ µ ª»» ±¹»ª» ¼ ¹»» λ²²»¾«Í ¹ ª ÒÍÞ Þ»» Rennebu Turistkontor [ ² ²¹ ¼» æ ³ ²¼ò ó º»¼ò ðçòðð ó ïêòðð º éî ìî éé ðë ó ò»²²»¾«ò²» «µ±² ±» ໲²»¾«ò²» ç
Bind to - bygdeboka for Oppdal Med Ola Bjerkås som forfatter, er det andre bindet av bygdebøkene for Oppdal snart innenfor døra til trykkeriet. Bindet omfatter Drivdalen med en forlengelse nordover, og er oppbygd som en gards- og slektshistorie. Bjerkås ble engasjert til jobben i oktober i 2002, og begynte med området sør, og til dels vest, for den gamle allmenningen sør og øst for Oppdal sentrum. Det er ventet at ny-bindet er ferdig til 15. - 20. juni, slik at det kan bli ei markering før sommerferien. Da jeg begynte med boka var det, bortsett fra det som var digitalisert, samlet lite materiale som kunne nyttes til mitt bind.men jeg hadde gjennom ßere år selv samlet en god del materiale, forteller Ola Bjerkås. Med seg i skriveprosessen har Ola Bjerkås ei bygdeboknemnd med Kjell Haugland som leder. Medlemmer forøvrig er Tore Fagerhaug, Odd Gunnar Jære Hoel, Odd Magne Mellemseter, Magne Nilssen, Åsta Setrom og Ola Svein Stugu. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Þ µ µ a» ª ¼»» Þ µ ¹» ó»²»»ª¾»¼ º Ved ungdomsskolen i Budal er elevbedriften Barklaget i full gang med å lage en form for gapahuk som skal settes opp i Synnerdalen. Bygget har fått navnet Hognarasten. Kenneth Teigen er tilsatt som ny daglig leder av Birka, nasjonalt senter for kunst og håndverk. Dette skjer i overenskomst med Rennebu Bygdearrangement, som arrangerer den årlige Rennebumartnan hvor Teigen har vært daglig leder siden 1997. Barklaget startet for to år siden, og var et samarbeid mellom ungdomsskolen og Lie Gilberg arkitekter. Det hadde meldt seg et behov for rasteplasser i forbindelse med Forolhogna som nasjonalpark. Lie Gilberg tegnet Hognarasten, som består av elementene utedo/omkledning, infotavle/søppelstativ og tak/levegg/benk. Barkinga av stokkene og selve laftinga foregår ved Enlid Tradisjonslaft. Alle ti elevene som er med i Barklaget har en felles dag ved Enlid for å se og lære hvordan vi skal gjøre det, forteller daglig leder i Barklaget Jan Terje Løvø. God respons Det er allerede satt opp en Hognarast ved Blåora i Endalen, og nå ønsker Fjellstyret å kjøpe en for å sette opp i Synnerdalen. Løvø forteller at de har fått skikkelig god respons på produktet, og rasten glir Þnt inn i naturen der den blir plassert. Byggesystemet gjør at rasten lett kan tilpasses forskjellig terreng og varierende bruk. Det brukes hele ubehandlede grantopper i den bærende konstruksjonen. Toppene blir barket og lagt opp etter et enkelt lafteprinsipp. Der det er behov for mer beskyttelse mot vær og vind, er det brukt bearbeidet tre som kledning. På taket er det brukt never og torv. Naturlig valg Vi starta før jul med barkinga, og alle i bedriften deltar iherdig i arbeidet. De ßeste som er med er vant med slikt arbeid, så det her er mer naturlig for oss enn å ha tysk som valgfag. I elevbedrift som valgfag må vi løse mange ting på en praktisk måte istedet for å lese det i ei bok. Jeg vil derfor anbefale elevbedrift, for her lærer en mye en ikke kan fra før, sier Løvø - som neste år skal gå byggfag ved Gauldal videregående skole. ïð Kenneth Teigen tar over styringa som daglig leder ved Birka, mens Audhild Øye går av. 1. juni blir Kenneth Teigen daglig leder for både Birka og Rennebu Bygdearrangement. Audhild Øye har vært daglig leder for Birka siden 1. juni 2005. Hun går tilbake til stillinga som magasinredaktør i avisa Sør-Trøndelag. I løpet av siste året har Birka kommet mange skritt videre i etableringa av et nasjonalt senter for kunst og håndverksnæringa. Arbeidet gjennom ßere år mot nasjonale myndigheter har endelig båret frukter. I 2006 er Birka inne i statsbudsjettet med 500.000 kroner. I tillegg er Sør-Trøndelag fylkeskommune en sterk bidragsyter. Fylkesordfører Tore Sandvik signaliserer at han ser etableringa av et nasjonalt senter for kunst og håndverk på Berkåk som et viktig ledd i bygginga av Kreative Trøndelag. Birka-nett og seminar I 2005 har arbeidet med registrering av kunst og håndverksbedrifter skutt fart. Ca. 120 håndverksbedrifter er nå registrert på www.birka.no, og dette arbeidet blir intensivert i tida som kommer. I januar 2006 ble det første Birka-seminaret for håndverksnæringa arrangert, med stor deltagelse fra store deler av landet. Slike tiltak skal det bli ßere av. I tillegg skal det jobbes med kompetanseheving og utvikling av den enkelte håndverksbedrift. Gjensidig nytte Når Birka og Rennebu Bygdearrangement nå går sammen om felles daglig leder, er det en milepæl i utviklinga av Birka. Ideen om et nasjonalt senter for kunst og håndverk ble unnfanget i miljøet rundt Rennebumartnan, og mange i kunstog håndverksnæringa har tette bånd til martnan. Over tid er det blitt tydelig at Birka og Rennebumartnan bør stå tett sammen for å skape ei framtid for norsk håndverk. De to organisasjonene vil bli til gjensidig nytte for hverandre. To nye stillinger Når to daglig leder-stillinger slås sammen til ei stilling, frigjøres det midler til å opprette ßere stillinger. Det blir umiddelbart utlyst to nye stillinger i Birka. Det betyr at det blir ßere krefter som jobber med utvikling av både Birka og Rennebumartnan. Ivaretar kontinuiteten Når styret i Birka ønsker ei løsning med Kenneth Teigen som daglig leder for Birka, er det på grunn av den store kunnskapen og kompetansen han har om håndverksnæringa. Han nyter stor tillit både i næringa og hos bevilgende myndigheter, og har lyktes med å videreutvikle Rennebumartnan til å bli landets ledende salgsutstilling for husßid og håndverk. Teigen står for kontinuiteten i selskapet, da han var en sterk bidragsyter i lanseringa av Birka-ideen og har arbeidet med Birka siden starten i 2001. Teigen bruker allerede i dag 50 prosent av tida si i Birka. Tekst/foto: DagÞnn Vold
Active Events Selskapet Active Events ble startet høsten 2005, og er lokalisert på Støren. Per Kristian Aasen er selskapets daglige leder. Per Kristian har erfaring fra ßere prosjekter, men har i den siste tiden jobbet med Gaula Laksefestival - som prosjektleder/arrangementsutvikler. Samtidig er han styremedlem i programstyret for blilyst:-), et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. I tillegg har han med seg Anders Handberg som selskapets NK og Børge Rødli som festsjef. Active leverer totale løsninger for gruppearrangementer både for privatpersoner og næringslivet. Vår grunnmur bygger på god service, god logistikk, gode samarbeidspartnere og at du som kunde skal bli fornøyd med produktet vi leverer. Uansett om du er ute etter enkel rådgivning i forbindelse med forskjellige arrangementer, eller om du trenger bistand til full gjennomføring av arrangementet, så kan Active hjelpe deg. Samarbeidspartnerne innenfor lyd, lys, sceneteknikk og artistformidling gjør at de kan sy sammen et arrangement som passer alle anledninger. YÙ ² Ù «X Ò ª Aasmund Olavson Vinje reiste gjennom dalen her i 1860, og ga i etterkant ut boka «Ferdaminni». Han var frisk i språket, og hadde ikke bare godt å si om de plassene han besøkte. Grauten på Grut heter et kapitell i boka, og der står det at han «tenkte paa at gjeva ut ei lærebok i Etarvitenskap (Gastronomi), der Grauten paa Grut skulde vera fyrste Kapitelet. Storetarar skulde kjenna for ei Sæle det er, naar det soleides skrapar og rißar nedigjenom og river med seg gamle Matsyndir; men fyrst maate dei liksom eg vera trøytte og skrubbsoltne og som ein LuteÞsk utbløytte af Svetting og Lauging. Men alt som eg metnade, sloknade Eldhugen (Begeistringen) for Grauten og Læreboki; og alt det Svarte eg saag ikring af Fat og Spon (Skje) og Bord og Benk og Golv, alt dette gjorde, at eg berre reiv af meg den verste Sulten, og ikke vilde skriva ei lenger Lærebok enn desse Ord». I ettertid er det sagt at Vinje Þkk tilbud om «skikkelig» mat denne dagen, men at han ville ha den maten som var gjort ferdig. Gerd Sørå har sagt at det var nok journalisten som stakk fram i Vinje når han skrev, for han skulle skrive ei bok som han skulle selge. Grautdag på Å Nå er det ikke sikkert at det var grauten på Grut som inspirerte til Grautdagen på Å. Det serveres ihvertfall annen type graut. Når Bygdekvinnelaget og Resbiten Sanitetsforening inviterer til grautdag er det rømmegraut og spekemat som først og fremst står på menyen. I tillegg vil de spandere smaksprøver på vassgraut av havre ved «Grautkjerringa». Grautdagen har blitt en årlig tradisjon, og ved siden av å selge graut i skolen og i bedehuset, vil det bli åpent både på Å-bua og på gartneriet. Å- stuggu vil også ha åpent for kaffesalg. Ellers vil det bli både prolog, underholdning fra skolen og musikk fra Løkken musikkorps. Det har også vært tradisjon med et tema på grautdagen, og ettersom COOP er 100 år i år, vil vi stelle i stand en gammel-butikk i skolen. Det er tatt vare på mye gammelt butikkutstyr på bua - som disk, kassaapparat med mere, forteller leder i Resbiten Sanitetsforening Astrid Fossmo. Graut viktig i kostholdet Før var grauten viktig i kostholdet. Det ble graut til frokost, middag og kveld. For det meste var det byggmjølsgraut og havregraut. Rømmegrauten ble bruk ved Þnere anledninger, som for eksempel andre-dagen i bryllup, forteller Astrid. I dag brukes nok grauten mindre, men fortsatt er det mange som har graut på lørdag - med en saltpinne i tillegg. Astrid må ha graut hver lørdag, og da varierer hun mellom byggmjølsgraut, risengrynsgraut og havregraut. 60 liter rømmer og 60 liter melk Det går mye graut denne dagen på Å. Tilsammen 120 liter rømme og melk er grunnlaget. Kunsten er å få ut fettet når en koker rømmegraut, men det bruker som regel å gå bra, forteller Astrid Fossmo - som inviterer til Grautdag på Å søndag 18. juni k 13.00. Astrids byggmjølsgraut Når Astrid lager byggmjølsgraut bruker hun 1 liter melk (kan også bruke vann), 3 dl byggmjøl og salt og sukker etter behov. Grauten kokes så i 20 minutter. Jeg synes sukkeret er best i grauten og ikke oppå. Dessuten vil jeg også ha en rømmeklatt oppå, og jeg drikker melk attåt. For at grauten skal bli best mulig, bruker Astrid byggmjøl fra Ottadalen mølle i Skjåk. Det mjølet synes hun er Þnere og gir dermed en bedre graut. Tekst/foto: DagÞnn Vold Imre Aalbu viser gjerne fram bestemors nappavåtta. Napping (nappavåtta) er en gammel strikketradisjon fra Oppdal. Trolig fra tida før bladrosvåttene ble vanlig. Aslaug Aalbu har holdt tradisjonen ved like og strikket nappavåttene som er vist på bildet. Hun forteller om teknikken at en først strikker vanlige votter i ullgarn. Når disse er ferdig vrangvendes votteparet. På vrangen legger en så en blyant eller lignende som ullgarnet slås rundt og festes ned i votten for hver runde (maske). Ved å lage slike løkker langs strikkeomgangene blir det nesten tredobbelt med garn og dermed mye luft mellom løkkene som isolerer. Aslaug Aalbu kan fortelle at det tar like lang tid å "nappe" vottene (lage løkker) som det tar å strikke hele votten. Nappavåtter ble brukt i skogsarbeidet, når høyet skulle kjøres heim fra utslåttene og i anna arbeid på kalde dager vinterstid. Etter ei tids bruk ble vottene "tøvd" inni og veldig varme og gode. Aslaug Aalbu har strikket vottene til Småbrukets kulturhistoriske utstilling "Småbrukerliv rundt 1900" og teknikken kan studeres hvis du besøker utstillinga i sommer. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Vi tar mål av oss å være ditt reklamebyrå som gjør deg ekstra fornøyd! www mediapro l as no ïï
ر ± º ¼««ºa ¼» ³»» ²²»²» µ a³ ±¹ ª µ a³ Þ ¹ º± µ«²¼»² ó º ¹ ¹ a µª» ÿ º éî ìí ïï ðî Ü µ» ³» ³±¼» ²» «Í± ²¹ ª ª ²¼ ¾ ¼» µ µ ±¹ ¾» ¹» ¹ô ±¹ ¼» ¹»² º«¾ ò Ì µ±² µ ó ª»µ»»²ÿ éîèè ͱµ²»¼ ó º éî ìí íî êðñêï ó º éî ìí íï ìë ò «¹ò²± ïî
Dyrk din egen ruccola Ruccola er lett å dyrke. Det er best å la plantene vokse i full sol. OBS! Frøene er små. Ikke plant for tett, og tynn ut når de har spira. Allerede 3-5 uker etter såing kan bladene plukkes. Ved å knipe vekk blomsterstenglene som etter hvert viser seg, får en fram ßere blader. I løpet av vekstsesongen kan det lønne seg å så ßere ganger, slik at en har stadig unge planter å høste fra. Den som har åker eller hage kan så ute så snart jorda er frostfri og laglig. Planten kan gjerne dyrkes mellom stauder og sommerblomster i bed eller i en verandakasse. Den som verken har hage eller veranda, kan så i potte i vinduskarmen. Planer som dyrkes inne blir ikke så skarp i smaken. Teksten er hentet fra Meldal Hagelag. ͳ ¾ «µ µ«²² µ ô ±»ª»» ±¹ ¹»¼» Í µµ» µ»² º Í a»² Lunt til i lia, ut for RV 70, like før du kommer til Lønset på vei til Sunndal ligger Småbruket. "Småbrukeren" sjøl Jon Aalbu tar i mot på trappa til den nyrestaurerte vesle tømmerstuggu der han, kona Gro, og barna Jorg 13 år og Imre på fem år bor. Under praten på tunet kan Jon fortelle om et omfattende restaureringsarbeid av bygningene på bruket. Da ekteparet kjøpte eiendommen i 1991 hadde tidens tann, sammen med partnerne vatn og råte, allerede tatt godt tak i ødeleggelsesarbeidet. Tømmer fra egen skog og en stor egeninnsats måtte til før bruket vart slik som det framstår i dag, forteller han. Den opprinnelige stilen er så langt som mulig bevart med en bygningsmasse som glir perfekt inn i terreng og omgivelser. Aktiviteter bygd på tradisjoner Rønningen, som er det gamle namnet på gardsbruket, har Þre mål dyrka jord. Våre tanker omkring kjøpet var naturligvis ikke å drive med tradisjonelt jordbruk. Vi hadde urteplanter med oss da vi kom og nå er ca. to dekar nytta til urter. For å få godkjent urteproduksjonen som økologisk, kom kravet om økologiske oppdalsplanter, så vi måtte sette opp drivhus til dette formålet. Dyrking av urter er en gammel tradisjon bygd på medisin og matopplevelser som i mange år har ligget i dvale. Nå ser det ut som at interessen for lokale nytteplanter har fått en rennesanse, Småbrukets urtehage har ca 100 forskjellige arter. Vi dyrker også lin og de grønnsakene som trives her på 450 m. o. h. Høyden over havet og at vi ligger langt nord har dessuten en positiv virkning på innholdet av eteriske oljer i krydderurtene, kan Jon fortelle. De andre aktivitetene vi etter hvert har bygd på for å skape et helhetlig opplevelsesbilde for små og store, har også røtter i gammel tradisjon. Skattejakt, natursti, skotthyll- og hesteskokasting, pil og bueskyting, luftgeværskyting, lassokasting med ekte samelasso er alle aktiviteter knyttet opp mot gammel tradisjon og historie. Vi vil ikke bli oppfattet som den amerikanske drømmen om et "cowboyland", smiler Jon. Dyra på garden: gris, geit, sau, hest, kaniner, ilder, høner og en kjørbar "Gråtass" er også en del av jordbrukshistoria. Vi har dessuten mer "moderne" tilbud for de spreke med kanoutleie på Ångardsvatnet i Storlidalen, og klatring i "Hallaren" 150 meter fra gardstunet. Huset med det rare i I den nyrestaurerte låven med serveringsrom, husdyrrom og verksted, har gardsbutikken en naturlig plass ved inngangsdøra. Her selges gamle leker, smykker, trearbeider, bøker, ost, urtepølser - m.m. og naturligvis urter fra egen hage. En del er innkjøpt, men det meste er lokalprodusert. Rett inn for butikken er det verksted-rom med utstyr for vanlig vedlikehold. De to første helgene i advent arrangeres "Førjul på Småbruket", da blir rommet ryddet for privat utstyr og står til disposisjon for lokale kunstnere og handverkere. De to helgene i fjor hadde Småbruket omkring 40 utstillere og ca 400 besøkende. Går vi ei trapp opp når vi serveringsrom/møtelokale/galleri, med et gedigent langbord der grupper og lag kan få servering av tradisjonskost etter egne oppskrifter, med brukets urter som spiss. Foran peisen står veven montert og Imre tar gjerne mammas plass for demonstrasjon. Men rekkevidden av små hender er for liten, så innslag og veving må nok vente noen år. Tilbake til grunnetasjen med Imre som guide besøker vi nyfjøset der en liten svart gris, kaniner og geiter trives og har det bra. Den som stikker hodet fram med nye ting må tåle en papirmølle, sier Jon. Mattilsynet godkjenner både mat, urteproduksjon, servering og dyr for framsyning. Men dette er også positivt i forhold til matkvalitet og dyrevern. Veggene i husdyrrommet er dekorert av 17- åringen Lise Engdal som for tida går på Oppdal videregående. Dekorasjonene viser et stort talent og Jon spår henne ei stor framtid som kunstner. I utveggen til husdyrrommet er det 18 små luker. Her kommer en kulturhistorisk utstilling som viser "Småbrukerliv rundt 1900" med bilder, tekst og gjenstander. Kulturverksted og galleri I februar hvert år arrangeres kulturverksted på Småbruket. Fjorårets tema var presentasjon av store kulturprosjekter i Oppdal. Dette årets tema omhandlet treskjærer Ole Olsen Moene. Resultatet av kulturverkstedet er et forprosjekt fram mot år 2008 og er både spesielt og spennende. Galleri Småbruket startet i år 2001, og fram til i dag har tegninger, malerier, akvareller, tresnitt og foto fra mange kunstnere vært utstilt. Dette året vil Siv Anita Flatås Storli med blyant-kulltegninger, akvarell og tusj, Åse Lyng med akryl på lerret, akvarell og olje, og nevnte Lise Engdal stille ut sine arbeider i Galleriet. Vi hadde som mål da ideen om Småbruket tok form, at det skulle gi en inntekt tilsvarende et halvt årsverk. Med mer satsing på grupper og en liten skjerv i inngangspenger skal vi nå dette målet, mener Jon Aalbu. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Marie Nordvik fra Støren har så langt strikket 650 par votter i rundt 550 forskjellige mønster. I løpet av året håper hun å passere 600 forskjellige møntser. Jeg ser mønster over alt. Jeg kan for eksempel sitte i ei kirke og studere alterduken og Þnne mønster som kan resultere i et nytt vottepar. Da avisa for Rennebumartnan kom i fjor, leste jeg en artikkel om Rennebuborden. Dette resulterte i sju forskjellige vottepar, forteller Marie. Under OL i Torino ble det til et vottepar ut fra mønstret i isen på stadion. Ellers har Marie strikket votter til Marit Bjørgen etter at hun tok den første OL-medaljen Marie forteller at da hun var ung jente var det en plage å strikke votter. Hun mistet mor si da lillebroren bare var et halvt år gammel, og da var Marie nødt til å strikke både lugger, votter og andre ting. Vi bodde hos bestemor, som var meget oppvakt og lærte oss mange nyttige ting. Nå strikker jeg bare av lyst, og det siste året har det blitt mange lugger av restgarn til Estland. Er det igjen én meter ullgarn må det ikke gå i søpla - det kan bli en del av et fargerikt fellesskap. Med strikkinga har Marie også lært opp mange av barnebarna til å gå med ull-lugga for at de ikke skal fryse på føttene. Har liggende 570 par votter Marie har de ßeste av vottene liggende i kasser hjemme. Hun vil ikke selge dem, for det er artig å strikke og se hvor mange det blir. De ßeste mønster lager hun selv, men hun har også kopiert gamle mønstre. Vottene strikkes i mange forskjellige teknikker, og noen teknikker har i utgangspunktet vært helt ukjent. Da er det interessant å ha en vott mellom hendene og Þnne ut hvordan den kan strikkes. På denne måte kan en si at Marie driver skikkelig kulturarbeid, og at hun har en samling votter som etter hvert er helt unik. Det er mye tidsfordriv i strikkinga, og jeg blir nok aldri arbeidsløs - selv om jeg blir 100 år, sier Marie. Tekst/foto: DagÞnn Vold ïí
ͱµ²»¼ ²²µ a ¹ Þß P ¾«µµ»² º±» Ê ± a ª»µ Ê ¼²¹» ¹»² Ù» ¼» «Ê º± ²¼» Ô»½ éîèè ͱµ²»¼ ó Ì º éî ìí êð éð ó Ú éî ìí êð éï Har du funnet drømmeboligen, bør du tenke på hvordan du skal unngå marerittet! www.gjensidigeoppdal-rennebu.no ̱²» Ú a ±²¹ Ì º éî ìî éì êè λ¾«± ¹» ª»¼ ̱ ¹µ ± ô Þ» µ µ ²²» ª» ̱²» Óò Ô»² AutoÓ»» Flere glade bilister Vi utfører på alle bilmerker: Service og oljeskift Periodisk kjøretøykontroll Reparasjoner ó «±» ¾ ª» µ»¼ ó ÞÛÎÕŸÕ Þ Ô òéíçï ÞÛÎÕŸÕ ó Ì ºò éî ìî éë çð tlf. 72 42 75 90 ïì
Smaksopplevingar på kart Har du lyst på gode smaksopplevelser i Midt-Norge, kan du studere kartet «Smaksopplevingar på kart i Midt- Norge». Kartet er gitt ut av Landruksavdelingene hos Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. På kartet står det at det er «laga for deg som vil smake deg fram gjennom eit frodig kulturlandskap, foredla av generasjonane før oss, og som framleis er i aktiv og framtidsretta drift. Vi byr på fjellområde med reindrift, og seterdrift, fjellbygder med sauehald, ßatbygder og fjordbygder med korn, gris og mjølkeproduksjon, og kystdistrikt der kombinasjonen jordbruk og Þske har satt sitt spesielle preg på landskapet. Det vidstrakte landskapet har gjeve opphav til tradisjonar som er like varierte som naturen». Det er mange smaksopplevelser på kartet også i vårt distrikt, og kartet kan du få ved turistinformasjoner. Gammel-bua på Voll: Ø» ʱ ¹»²¼ Når rennbyggene skulle til handelsmannen i gammeltida, måtte de enten til Trondheim eller Orkedalsøren. Det var ikke snargjort, men så var det heller ikke så ofte de måtte til handelsmannen. I1860 søkte Lars Johnsen Skamfer om å få starte handel. Vedtaket som ble gjort var at «Renneboe tinglag har heldigvis hidtil været befriet for landhandleri, som av forsamlingen antages at være snarere til skade end til gagn for bygden. Vistnok kunde landhandleri for een og anden i nødsfald være beleiligt at tye til, men i de ßeste tilfælder vilde det være en for stor fristelse og anledning til lettsindig sløsen med penge, at forsamlingen vilde betrakte oprettelse av landhandleri her i bygden som uløkke...». Samvirketanken Men, utviklinga i pengehusholdet gikk det ikke å stoppe, og behovet for handelssted ble bare sterkere. Rennebu nedre Forbrugsforening ble startet i 1871 etter initiativ av Bondevennforeninga og som et redskap mot de «mistenkelige» handelsfolka som Formannskapet var skeptisk til. Forbruksforeninga organiserte seg med åpent medlemsskap og lik stemmerett, og formålet var å skaffe billige og gode varer samtidig med at de skulle hindre at folk måtte gå fra gard og grunn pga. gjeld. Sosial faktor Foruten handel var det naturlig å oppsøke Foreninga om det var noe en lurte på, eller om en bare ønska å snakke med folk. Innenfor døra ved vinduet var det plassert en benk som kundene kunne bruke. Der har mang en «kaill» spytta ut sine tobakksklyser og fortalt historier og nyheter. I Foreningas barndom ble alle nyheter formidla på folkemunne, og bare noen få hadde aviser med nyheter fra verden utenfra. Men, på Foreninga kunne en høre nyheter fra nabogarden, grenda eller kanskje noe nytt fra ute i landet. Benken ved vinduet ble et symbol på den sosiale aktiviteten på Foreninga. Mange veddemål ble utklekt på benken, og spesiell stor innsats ble det når det var lite penger. En gang ble det lovet en eldre kar at om han klarte å bære hjem ei øks etter egga med to Þngrer så skulle han få øksa. Øksa var tung, så da han kom halvveis så klarte ikke Þngrene mer og øksa ramla ned. Slike aktiviteter var det mest av før den andre verdenskrigen, men Foreninga fortsatte å være et viktig møtested og sosial faktor i grenda. Alltid hjelp å få Foreninga var det stedet i grenda en kunne få hjelp til nesten alt. Der kunne en få fylt ut et skjema som var vanskelig, der kunne en få opplysninger om buss og tog, der kunne en få sendt ull og Þller til ullvarefabrikk og der kunne en få varer utenom stengetid om en Þkk uventet besøk. Det var nesten ikke en ting som en ikke Þkk utført på Foreninga, og få var det som gikk skuffet hjem igjen. Rask utvikling Etter krigen gikk utviklinga raskt fremover, og Foreninga begynte å bli gammeldags. Bygging av ny butikk ble startet i 1968, og den 13. august i 1970 ble Gammel-bua lagt ned og fraßytta etter trofast å ha tjent sine kunder i 100 år. Blant de beste i landet! Foreninga lever fortsatt i beste velgående, nå under navnet Rennebu Nedre Handel. Selv om Foreninga er medlem av dagligvarekjeden Joker, drives det fortsatt litt etter prinsippet «assortert landhandel». Her er det også Post i butikk, medisinutsalg og online tipping. I 1998 ble Foreninga kåret til «en av landets ti beste nærbutikker» av Reiseradioen i NRK. Foreninga på Voll er derfor fortsatt «hjartet i Vollagrenda», og et godt eksempel på at nærbutikker på landsbygda har livets rett. Inne på Foreninga rundt 1923. F.v.: kunde Kristine Holiløkk, bestyrer Ola Ramsem, Randi Tvingen (søster til Berit Ramsem), Berit Ramsem (gift med Ola) og kunde Torger Hårstad. Idag er Foreninga blitt levende landhandelmuseum, og interiøret er stort sett det samme som i 1923. YÍ a»²ª±¹² X Da Foreninga på Voll startet opp sin handel måtte de selv hente varene fra «Ørkedalsøren» (Orkdal) eller Støren. På «Ørkedalsøren» Þkk de hentet salt sild og andre Þskevarer, eller de hentet varer som kom fra Trondheim med båten «Orkla». På Støren hentet de varer som kom med Rørosbanen fra Trondheim, Kristiania (Oslo) eller andre steder. Lus i fellen Kjøreturene til Støren foregikk med «Størenvogna». Når kjørekarene var ute på en tur, sa de at de «låg i ferdaveia». Fra Støren kjørte ofte sokndøler, rennbygger, innsetinger og oppdøler sammen, og da hendte det ofte mye og mangt. En tur opp og ned fra Støren tok to dager, slik at de måtte overnatte. Det ble overnattet i Soknedal på tilbaketuren. Ikke alle var like rene, så det var mange små dyr som ble liggende i fellene til neste overnattingsgjest kom. Det kunne bli mange tunge varer som skulle med. Kraftforsekkene og mjølsekkene veide 75 og 100 kg, og sirupsfustasjene (-tønnene) veide 300 kg. Èn kjører på Foreninga kunne være litt sta. Etter at han motvillig hadde fått hjelp til å lesse på lasset, rulla han av sirupsfustasjen og de andre varene og lessa på slik han mente det skulle være. I 1921 ble Dovrebanen åpnet, så da ble varene hentet på Berkåk. ت µ±» ª»²» ºa á Det blir sagt at alt var så billig før. Men, det er ikke alltid det stemmer. Prisene nedenfor er hentet fra regnskapene til Foreninga på Voll. Prisene i parentes er verdien i 1998. kaffe smør sukker 1872 1,90 1,62 1,50 (82,57) (70,35) (65,14) 1936 2,80 3,20 0,64 (64,55) (73,76) (14,73) 1964 15,80 10,20 2,82 (87,94) (56,76) (15,70) 1983 48,00 21,50 9,80 (87,10) (39,00) (17,78) 1998 83,60 39,80 18,50 Tekst: DagÞnn Vold Tegning: Gunnar Vold ïë
Ú ²» ±» º± µ» ¹» º ¹» ±¹ º ±²¹» ²¼ ¹¼» ±¹ º ± µ» í µ» µ«² µ îççôó Ó» B² ±³³» ¾ ±³» Þ ±³» ô ô ¼«µ» ô» ª»» ±¹ ¹ ª» B²²» ¼«± ± λ¾«± ¹» Þ» µ µ ó º éî ìî éì ìë ß Ü Ê Ñ Õ ß Ì Û Ò Û ØÑÊÍÌßÜ ó ÕÊÛÎÒÎHÜ ó ÚÔßÌÓÑ ÓòÒòßò ÕÑÒÌÑÎÚÛÔÔÛÍÍÕßÐ ß¼ª±µ Þ ( ² رª ¼ ó ß¼ª±µ Ú ±¼» Õª» ² (¼ ß¼ª±µ ß²² Ì ò Ú ³± ß ³ ²²» ¹ µ ô» «²¼» ó Ú»»»²¼±³³»» º± ± ¼ ó Ô ²¼¾ «µ ñ ±¼» ó Ú ³» ñ ª ñ µ º» ñ º»» ó Û ² ²¹» ñ ¹¼ ñ º± µ ²¹ ó Þ ¹¹ó ±¹»²»»» ó Í ºº»» ò¹ «¼ ¼ª±µ»²»ò²± ± ๠«¼ ¼ª±µ»²»ò²± Ì º éî ìí ðî ðð ó б ¾±µ ïîëô éîçï Í (»² ߪ¼òµ±² ± æ Þ» µ;µô éíçï λ²²»¾«BJØRKAN REGNSKAP AS AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING EIENDOMSOVERDRAGELSER BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER 7298 Budalen - Tlf 72 43 65 60 Fax 72 43 65 66 Mobil 95 79 75 91 / 97 53 52 77 E-post bjoerkan@online.no Ê» µ±³³»² Þ a µ»» ÿ Ñ»ª ¹ ³³» ²± µ»» µ««î» ¼»²ò Ê ¹» ³a ±¹ a³³»ô ±¹» ª»» µ ºº» ±¹ ª A» ò Ôa ¼ ¹ ±¹ a²¼ ¹» ª»» ª a³³»¹ a ±¹ ¼ ª»ò Ÿ»²» ¼ ¹» ²±³ ³ ²¼ ¹ ±¹ ¼ ¹ µ ïî ó ïé Ó ²¼ ¹ ±¹ ¼ ¹ ¾»»» ª»ò Õ ² µ» ¼ ² º±»² ²¹»» ¾»¼ º»²µ ¼ ±³³» »»²¹»»² ² ³a» ò Î ²¹ º± ¾» ²¹ÿ Ø«¾» ²» α»¾ ±»µ º éï êê îï ïð ³±¾ çïë êï ïíë Óa ïë𠵪» » ó º»» ²¼» Ó ²»³ îððê Ø ²¼ª» µ ¼ ±² ±¹ ² ¼» ¹² Þ» µ µ ïèò ó îðò «¹«îððê ïê ò λ²²»¾«Þ ¹¼» ²¹»³»² ó º éî ìî éé ìè Úa ¹ ± ò»²²»¾«³ ² ²ò²± IDSMO FOTO éîçð Í a»² ó º éî ìí ëí ìë»ó ±» ¼ ³±º± ±à½î ò²»
Swing In på Oppdal Årets Swing In på Oppdal er like om hjørnet. Artistprogrammet er bedre enn noen gang, og du kan bla. oppleve Brazz Brothers, D`sound eller Nattjam m/frode Alnæs på toppen av Hovden. Festivalen Swingin Oppdal byr på store liveopplevelser med svingende band 1. - 4. juni. Swingin festivalbrød Enhver festival med egen baker i komiteen må ha et festivalbrød. Ved å kjøpe brødet på COOP Mega i Oppdal støtter du festivalen med 1 krone pr. brød - det smaker så det swinger :-) Fullt program, billetter og overnattingspakker Þnner du på www.swinginoppdal.com л» ¾» aµ λ ¼»² Hubertine Roebroek setrer i Resdalen i Meldal for fjerde sommeren på rad. Sammen med sine døtre Heidrun og Siv tilbringes sommeren med tradisjonelt seterliv. feirer i år 150 års-jubileum. I den forbindelse har de også en billedutstilling av telemarkskua på setra. Det er igjen i skuddet med gamle renrasede kyr, og telemarkskua er nøysom og ßink til å utnytte utmarksbeitene. Kom som praktikant Hubertine kom til Surnadalen som praktikant på en gård I 1981. Siden ble hun avløser, og etter en tid ble hun gift med Finn Moen Solstad. Dermed var det gjort Jeg hadde vært i Norge tidligere, og likte naturen veldig godt. I Nederland er det så mange påbud i naturen. Her blir du derimot oppfordret til å bruke naturen. Nederlendere som kommer hit til Norge blir enten overbeigestret, eller så får de ikke sansen overhode, forteller Hubertine. Hubertine og Finn har dattera Heidrun og tvilllingene Solmun og Siv. Jentene er med mora til seters, mens sønnen Solmun er med og hjelper faren hjemme på gården om sommeren. Men det er ikke alt for langt fra Surnadal til Resdalen, så det blir turer opp til setra både titt og ofte. Þ» µ µ Årets martnastema den BLÅ timen - er en inspirasjonskilde for mange frem mot årets Rennebumartna, som i år arrangeres fra 18. - 20. august. 9. mai hadde temaansvarlig for Rennebumartnan Anne Kristine Stavne kalt sammen til en idekveld på Berkåk. Her var både Innset og Rennebu Husßidslag, 4H-klubber og elever ved kunst- og kulturskolen samlet, sammen med kunsthåndverker Axel Becker. Siden sommeren 2003 har døtrene og Hubertine tatt med dyrene til setra Bjørkliseter. I år blir det med ti telemarkskyr og to-tre kalver, foruten griser, kanin og en hest. Vi har lært oss mangt og mye om seterlivet, og vil gjerne dele de gode seteropplevelsene med andre. Her kan folk selv se hvordan kua har det i fjellet, og hvordan melken blir til "gull", forteller Hubertine. De setrer på tradisjonelt vis, og foredler melka selv. Melka blir separert, og ßøten blir til rømme og smør. Kyrne produserer rundt 100 liter melk for dagen, og av dette blir det mye god rømme og rømmegrøt. Til helgene bruker vi også å lage rømmevaßer. Vi lager også smør, og det er det stor etterspørsel etter. Telemarkskyr Kyrne som Hubertine og døtrene har med seg til seters er alle av rasen telemarkskyr. Dette er den eldste norske renrasede ku som er godkjent, og Seterkost Vi holder åpent for besøk på setra, både for foreninger og bedrifter og mindre grupper. På Bjørkliseter kan du få servert vaßer, kaffe, rømme med kavring, rømmegrøt eller dravle. Kanskje er det en fordel å ringe på forhånd Tekst: DagÞnn Vold Foto: Siv og Heidrun Solstad Trykker i indigo Axel Becker er den eneste kunstneren i Skandinavia som tar vare på den eldgamle blåtrykk og fargetradisjonen med håndlagde trykkblokker og fargestoffer fra indigofargen. Dette er en tradisjon som går mange tusen år tilbake i tid. Blåfargeriet til Axel Becker ligger på Fosenkaia i Trondheim, bare et lite steinkast fra jernbanestasjonen. Han var for øvrig utstiller på Rennebumartnan for første gang i 2005, og er også deltager under årets martna. I og med temavalget var det naturlig å ta kontakt med Axel Becker, og han har vært et helt oppkomme av ideer. Dette har bla. ført til et spennende utsmykningsoppdrag som Gauldal videregående skoles formgivningsfag arbeider med for Rennebumartnan i år, og som har arbeidstittelen BLÅ URO. Dette vil selvsagt bli utstilt under årets martna, forteller martnassjef Kenneth Teigen. Temabannere Denne kvelden på Berkåk arbeidet voksne og barn sammen om ideer som skal bli noen ßotte temabannere som vil få sentrale plasser under årets martna. Axel Becker var «lærer» denne kvelden, og han viste også hvordan gamle trykketeknikker kan overføres på stoff. Han hadde med både maling og annet utstyr, og alle Þkk prøve teknikken. I løpet av kvelden kom det gode ideer til både farger og utseende på bannere. Om et par uker blir det en ny samling, og da skal det skapes temabannere til årets martna. Og blir dette vellykket, så skal en ikke se bort fra at det kan bli mulig for folk ßest å få prøve seg på denne teknikken under årets martnasdager, forteller Kenneth. Tekst/foto: DagÞnn Vold ïé
ͱ³³» ¾ ±³» Õ º ¹» ¾ ñ ª» ±¾» ³» îë ½³ µ îïëôó îð ½³ µ ïëðôó éîçð ÍÌqÎÛÒ ó º éî ìí ïï ëê» ± æ»à ª ² ó «±ò²± λ ±² ±¹» ª ½»» ¾ ³» µ» Ü ª ¾«¹²» ª ±³³» ¾ ±³» ±¹ ³» ³ ²¹» º ¹» ±¹ ±» Ÿ ² ²¹ ¼» æ ت» ¼ ¹» çóïè Ôa ¼ ¹ çóïë Ía²¼ ¹ ïîóïé Ì º éî ìç ìî ïî ÒÞÿ Ò ¹ µ±² ± Ñ ¼ ¾» ¾» a» ª ±³³»»²ÿ Þ» aµ ¼»»æ Îa ³» Ù ¼ô Ñ µ ²¹» º éî ìè íè ðð ó º éî ìè íè ðï ó» ± æ ± µ ²¹» ൱² ± ²ò²± ïè
ر ¼» ² ³»¼ Statens Naturoppsyn (SNO) driver tilsyn og er statens felttjeneste i norsk natur. En av de viktigste oppgavene er å gi veiledning og informasjon til oss som vil oppleve naturen. Ú± ± ±¹² Statens Naturoppsyn (SNO) sitt formål er å ta vare på nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Det skjer gjennom veiledning, informasjon og kontroll ute i naturen. SNO er delt i tre seksjoner - kyst, rovvilt og nasjonalparker. I seksjon Nasjonalparker Þnner vi Berit Broen. Hun skal ha tilsyn med Forollhogna nasjonalpark, og startet i jobben 1. mars i fjor. Jeg er utdannet utmarksteknikker og har jobbet nesten 12 år i Fjelltjenesten i Finnmark, med tilhold i Kirkenes, forteller Berit. Det er ikke mange slike jobber, så da denne jobben knyttet til Forollhogna ble lyst ut, måtte jeg gripe sjansen og søke. Det var ønskelig med lokalkunnskap i jobben, og ettersom jeg har vokst opp i Budal og har gått i disse fjellene siden jeg var liten hadde jeg ihvertfall dette fortrinnet. Nå har jeg fungert i jobben et år, og har ikke angret så langt. Godt samarbeid SNO og Berit Broen har sitt kontor på Prestteigen på Støren, sammen med Fjelloppsynet, Statskog og Politiet. Det å ha disse som nabo gjør at vi får et fagmiljø her. Ellers er det lave barrierer for samarbeid mellom disse kontorene, og i arbeidet setter vi pris på å ha politiet i vårt samarbeidsmiljø. Jeg er alene i SNO her i Midtre Gauldal, men Erik Ydse har tilsvarende stilling på Kvikne og vi dekker sammen hele Forollhogna. Så langt dette første året har Berit vært opptatt av å bygge relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere. Ellers har det vært mye arbeid med ettersyn og vedlikehold i barmarksesongen. Villrein - den største oppgaven Et av de viktigste argumenta for å opprette Forollhogna nasjonalpark, var villreinstammen. Villreinen på Gauldalsvidda har så langt fått leve i fred uten tekniske inngrep, men Berit forteller at det er interesser som presser på - som hyttebygging og vinterbrøyting av veier. Reinen på Gauldalsvidda avstammer fra svensk skogsrein, og den har veldig gode fysiske forhold med mattilgang både på sommer- og vinterbeite. Men laven, som er én av de viktigste fôringsressursene, vokser sakte. Derfor trenger reinen store områder Vi arbeider nå med å kartlegge arealbruken til villreinen. Det viser seg at reinen bruker mer enn bare området innenfor nasjonalparken, og dette er det viktig å dokumentere spesielt når det gjelder planlegging av hyttefelt. Det er ofte sagt at reinen har faste kalvingsplasser. Men det er påvist at kalvingsplassene varierer, og bruken av området reinen oppholder seg i varierer over tid. Når det gjelder reinsjakt, er det ikke SNO som har ansvaret. Her er det Fjellstyret som har ansvaret, med Terje Borgos i Holtålen som koordinator. Berit Broen monterer infor-tavle i Litj-Endalen. Registrering av fjellrevhi En annen oppgave for Berit er registrering av gamle hilokaliteter for fjellrev og rødrev. Det er registrert at det er kommet rødrev i ßere fjellrevhi. Det er en tid tilbake siden det ble observert fjellrev i området, og det er helt sikert at det ikke foregår noe yngling i Forollhogna. Det er heller ingen planer om å sette ut fjellrev. Mange kulturminner Når vi er ute i terrenget har vi alltid i bakhodet at vi kan komme over kulturminner. Vi har derfor alltid med oss GPS og plotter inn aktuelle observasjoner samtidig som vi gjør notater og fotograferer. Hele Forollsjøområdet er fullt av kulturminner. Det Þnnes sikkert også mange samiske kulturminner i området, for det var samer i området så sent som for 100 år siden. Men samene har alltid vært ßinke til å legge igjen få spor etter seg. Viktig med informasjon Arbeidet til SNO består også av generell informasjon om naturen og nasjonalparkene - ikke minst for å få bort misforståelser og vrangforestillinger. Selv om det er nasjonalpark, er det mange muligheter for å gjøre ting. Magnhild Troøien i Singsås som har seter i Synnerdalen, har for eksempeel bygd hus for produksjon av geitost på setra. Barmarksesongen mest hektisk Kontoret på Støren blir mest brukt om vinteren. Når våren kommer blir det hektisk aktivitet ute med ettersyn og vedlikehold. Berit har ansvar for alle skilt og tavler som hører til den offisielle informasjonen om nasjonalparken. Vi har skiltet ferdig i selve nasjonalparken, men ennå gjenstår all skilting i landskapsvernområdene. I stillinga mi ligger det også at vi skal prioritere å arbeide ute med barn og unge, der vi skal lære de enkelt friluftsliv. Dette er også mest aktuelt på barmark. Så du skjønner at nå går det mot en hektisk tid fremover. Men det er artig og trivelig, sier Berit - før hun setter seg i bilen for å kjøre til Budal. Tekst: DagÞnn Vold Forollhogna nasjonalpark med 8 tilgrensende landskapsvernområder ble opprettet ved kongelig resolusjon av 21. desember 2001. Nasjonalparken ble opprettet som den 19. i Norge. Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde i Midt-Norge, med en naturtype som ikke er representert i de andre nasjonalparkene. Et sentralt mål for vernet er å ta vare på biologiske kvaliteter og et særpreget naturlandskap. Området har meget høy naturlig produktivitet med et rikt og variert plante- og dyreliv. Her nnes landets mest produktive villreinstamme, og mange truede dyrearter har tilhold i området. ͱµ² «² Ì º éî ìí íë ëð Ÿ»² ïîóîî Ê ³¾«ºº» ª» ¼ ¹ P ³»¼»² ±² Ð P ¾ ¼»»² µ ±¹ ³» µ ² µ Î µ ± ¼ ¹ Ù ³»² ô ±¹ º± ¾ ² Ì µ» Í» µ ³ P ½» ²¹ Í» µ ±µ» P º»» ²»¼² ²¹» ïç
ÕËÔÌ«ó a ²» Õ««¹ ¾»¼»»» Kulturlivet og helsevesenet har tradisjonelt vært sterkt adskilt. Nå konkluderer både forskere, terapeuter og brukere at kunst og kultur er mer enn søt garnityr. Det går fram i to vitenskapelige artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening, publisert i kjølvannet av kultur- og helseprosjektet "Folk 1 Folkehelse og kultur i et distriktsfylke 2001 2004" i Nord-Trøndelag. Artiklene er skrevet av Margunn Skjei Knudtsen, Odd Håpnes og Josten Holmen, og tar for seg litteratur og studier der kultur er brukt som virkemiddel i behandling, rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid i Norden. Ergo: For at vi skal holde oss friske er det å gå i teateret, på konserter og kunstutstillinger en viktig ingrediens. Men det blir vel å trekke det vel langt å bytte ut skolemedisinens resepter med å gi ut billetter til kulturevenement, gjøre om våre sykehus til kulturinstitusjoner med fastlegen til revysjef? Spøk til side. Ny forskning slår det iallfall fast: Kultur kan forlenge livet og gjøre oss friskere. Et godt immunforsvar er viktig for å unngå å bli syk, og det igjen er avhengig av en god allmenntilstand. Undersøkelser viser at gode kulturopplevelser kan virke positivt på kroppen, gi bedre prestasjon, samt ha innvirkning på den psykiske helsen og på evnen til å ta vare på følelser og uttrykke dem. Billedkunst vet en hvis det er brukt på riktig måte, kan føre til mindre smerte og dermed redusere medisinbruken. Hva dette betyr på sikt vet en for lite om enda, men enhver god opplevelse for den det gjelder må være viktig å ta med. Iallfall har det ingen kjemiske bivirkninger. Undersøkelser viser blant annet at i aldersgruppen opp mot 70 år fører deltakelse i kulturell aktivitet til lavere dødelighet. Musikk kan lindre smerte og dempe angst, og dans kan forebygge sykdom og bedre livskvaliteten hos eldre mennesker. Det en ikke vet er om den rapporterte helsegevinsten har vart ved, eller om andre typer opplegg hadde gitt samme resultat. Men det konkluderes med at kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet har et uutnyttet potensial, og at kulturdeltakelse derfor bør gjøres til tema i befolkningsundersøkelser. Alle har vel hørt om og de som har sett lmen "Heftig og begeistret" vil vel sent eller aldri helt glemme mannskoret fra Berlevåg. Et godt bilde på at kulturdeltakelse gir begeistring og energi. At det lønner seg å satse på kultur, - derom hersker ingen tvil. Ved å satse på kultur får vi blidere og mer smilende folk i kommunen. Det kan gjøre at vi får lavere utgifter i helse- og sosialsektoren. Så kommunale midler som går til allment kulturarbeid (sang musikk, teater, idrett, friluftsliv), Den kulturelle skolesekken, museer og bibliotek, er det bare å slå fast er vel anvendte penger. Dette ble noen betraktninger fra en kommunal kulturoperatør som for tida har en stri tørn med å få til en god fordeling av årets kulturmidler og forhåpentligvis et kjærkomment tilskudd til kommunens forebyggende helsearbeid. HA DET GODT HOLD DEG FRISK! Kari Garberg Kulturkonsulent i Meldal kommune Õ««±»ª»» Ó îìòðëò ïçòíð Õª» ¼ «þð þô ± ³a» ªñ Ø ³³ ô Ù ²¼ îëòðë л¹ ³ ª ²¼ ²¹ º Í«²¼» Í» «¹ô λ²²»¾«Ù«¼»²»» Ì ±²¼»² îêòðëò îïòðð Ы¾µª» ¼ Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² íðòðëò ïçòíð ÐÔßÒÌÛÞÇÌÌÛ ± Ø»»²» ß ô Ôaµµ»² Ê» µ Ö«² ðïòðêò îðòðð Ÿ»² ³a» Þ«ô Ôaµµ»² Ó ¹ ªñß²²» Ía ³± ø µ ïçòíð ± ³a» µ» ²¹»² Þ«ðïòóðìòðê Í ²¹ ² Ñ ¼ ó ò± ¼ ò½±³ ðíòðêò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ Í µ«±¹ ß¾ ± èðk Í ²¹ µ«² ò ðëòðêò ïçòðð ̫͵±º ²ò Ñ ³ò Ýßô Þ» µ µ ðèòðêò ïèòðð Ÿ»² µª» ¼ Ó» ¼ л»¹ ¼ ¹» ðçòðêò îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² ïïòðê Û³¾» ³»²ô Ñ ¼ ïðòðêò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ Ø» ¾» ò Í ²¹ µ«² ïíòðêò ïèòðð Ê µª» ¼ Ë ¾» ¹» ô Ó» ¼ ïêòðê Ú» «¹ «æ Ô± P Í a ô Ñ ¼ ïêòðê þð»» þ ³ñÎ ì ²¹ ±¹»ª ¹ô Ñ ¼ ïêòóïèòðêò Í ²¹»»ª²» ÒÕqÙ P Ò± ¹» µ± º± ¾«²¼ P Ø «µ ïêòóïèòðêò Ú ¹» «¹¼ ¹¹ ²ô Ú ¹» «¹ ïèòðêò ïïòðð Ì«Ô «ª «¹»²ô ²²» Ñ ³ò Ýßô Þ» µ µ îíòóîëòðêò Þ» ¹³ ²² ¼ ¹»²»ô Ôaµµ»² Þ» ¹³ ²²»»»»» ±»² ² «²¼» ³»¼ ùø ± ² ±³ ± ù «²¼» Þ» ¹³ ²² ¼ ¹»²»ò îíòðêò îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² îíòðêò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ ß²²» Òa ¼ ò Í ²¹ µ«² ò îìòðêò Þ ¹¼ «²µª» ¼ò Ó» Ø «¹»²ô ʱ îéòðêò ïèòðð Ì ²»² Ú a»²ô Ó» ¼ îèòðêò ïçòðð Õª» ¼ «²¹ Ó ² ò Í ªñ¾ «ô Ò» µ±¹»² íðòðêòó îòéò íðòðêò Ö«ðïòðéò ðîòðéò Ù «Ô µ»º» ª Í a»²ò Í»» Ð ¼»ô µ ²»ª ô ³¾ ò Þ ²» ± ³ñß ¹» Þ± ¹»³±»²ò Ô µ» «¾ò ß µ ò Ô» ÒK» Ô ¼ ø µ «¾³«µµ ò Ú µ»µ±²µ«²»ô ³ µ aª» µ ô «²¹» ñ ²¼ ô º» ³»¼ ̱± º ¹±²» ±¹ ͱ µ ³ò³ ò Ÿ»² ¹ ¼ ͵ ª± ¼ò ðéòðéò îïòðð Õª» ¼ «Þ µ ª»²ò Í ³²»»»²»ô Ò» µ±¹»² ðèòðéò îïòðð Ú ³»¼ ¹ øºa ¼ ¹»² Ð ¼ ² ±³ µª» ¼»² P ³«µµ Ò± ¼ ² Í ²¹ µ«² ò ïìòðé Ù«¼» «Í a ±¹ Ù ²¹» ¾ «¼¼» ô Ñ ¼ îïòðéò ïçòðð Õª» ¼ «Ú µ a ò ͵» «¹»²ô λ²²»¾«îïòðé îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² îîò ðéò ͱ³³» º» ±¹ Þ»» ó º»²ô Í ² Þ» ¹³ ²² µ ± ô Ôaµµ»² îéòóîèòóîçòðéòí ± º» ª»² ó ò ± º» ª»²ò²± íðòðéò Ê µ»ª²» ô Ó» ¼ ±» ¹ ß«¹«ðìòðèò ïçòðð Õ± µ±²» Ó» ¼ µ µ» ðëòðè Ú» «¹ «æ Ñ µ» a ô Ñ ¼ ðêòðè ܱª»º» ³»²ô Ñ ¼ ïîòðè Ú» «¹ «æ ͵ ³ ¼»² P Ô» a»² Ó ±¹ a a øïèíé ³± ô Ñ ¼ ïîòðèò îïòðð Ð ¼ ² P Í ¹» ܱ ò Í ²¹ µ«² ïíòðèò ïïòðð Ì«Ü«¹«¼ µ²»²ò Í ³²»»»²»ô Ò» µ±¹»² ïíòðèò Ú ³»¼ ¹ Þ ± ô Û²¼»²ò Ì»³ æ þí «³ µþô ¼ ª»» µ ª»» ô ¹ ²¹ ³ò³ò ïèòóîðòðèò λ²²»¾«³ ² ² ó ò»²²»¾«³ ² ²ò²± ïçòðè Ú» «¹ «æ Ó ¼» Ù»ª ª µ ³ô Ñ ¼ ïçòðèò îïòðð Ы¾µª» ¼ò Í ²¼¾»µµ ô Í ³² ² îðòðè ïïòðð Þ ² Ì«¹æ Ú ³» «Ù ¼»²ô Ñ ¼ îíòðèò ïçòðð Þ ±³» º»¹»² ¹» ó Î ²¼ Í ¼ Õª ³ô Ó» ¼ îëòðè ̱ ¼»»ººô ͵±¹ «²ô Ú ¹» «¹ îêòðè Ù«¼» «Í»»² îêòðèò îïòðð Ð ¼ ² ³»¼ Ô ª Ó É»¼ª µò Í ²¹ µ«² ò Í»»³¾» ðïòóðîòóðíòðçòôaµµ»²ó컺º» îððê ðîòðçò îïòðð Ѻºò º» ³»¼ Ê»²¼¹«²»ò ͱµ² ò Ô»²» µµ» µ±³» ô ¼ µµ»» ²¹»³»²» ¹ «²¹ ¼ º± ª»»²ò Ú± º ª ¼»» ± ¼» ±ª» µ µ ² ¼«¹ ²² ó ò³» ¼ òµ±³³«²»ò²± ó ³ ¼»ó¹ «¼ òµ±³³«²»ò²± ó ò»²²»¾«ò²» ó ò± ¼ ò²± Utgiver: Mediapro l AS - sammen med gode regionale kulturkrefter!