1
Innhold Hva er mobbing i barnehage? s. 3 Hvordan ser mobbing mellom små barn ut? s. 3 Mål for Bakkebygrenda barnehages arbeid mot krenkende atferd s. 4 De voksne må ta på alvor det barna gir uttrykk for s. 4 Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø s. 5 Voksne er etiske rollemodeller for barna s. 6 Voksne skaper vennskap sammen s. 6 Sosial kompetanse s. 7 Arbeid med kommunikasjon og språk s. 7 Barns samspill i lek s. 8 Samarbeid mellom barnehage og hjemmet s. 9 Prosedyrer for håndtering av mobbing i Bakkebygrenda barnehage - Skjema og sjekklister s. 11 & 12 Litteraturliste s. 13 2
Hva er mobbing i barnehage? Mobbing krenker enkeltindividet og kan sies å være et brudd på retten til å bli respektert og å være trygg. At barn plages i barnehagen er dokumentert gjennom flere undersøkelser og forskningsresultat. Tross disse resultatene kan det være vanskelig å definere atferden blant barnehagebarn som mobbing. I Bakkebygrenda barnehage ser vi at når et barn plages daglig eller flere ganger i uken så er dette en alvorlig opplevelse for den det gjelder og vil derfor definere dette som mobbing. Mobbing er et meget alvorlig problem for det barnet det gjelder, og opplevelsen av å bli utestengt og krenket med ord og handlinger er like vond uavhengig av om vi kaller det mobbing, trakassering eller krenking. Erting og plaging er ikke det samme som mobbing, men vi ser at erting som skjer systematisk og over tid mot det samme barnet vil passe inn under begrepet mobbing. Bakkebygrenda barnehage skal sikre barna et trygt miljø og skåne dem for fysisk eller psykisk skade. De ansatte skal ivareta barna, skape et inkluderende miljø og arbeide for at dagens barnehagebarn verken opplever å bli krenket eller kommer til å krenke andre i morgen. I Rammeplan for barnehager (2006) står det: Der hvor barn krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barnehagen skal derfor arbeide systematisk med å fremme positive handlinger og arbeide for at negative samhandlingshandlingsmønstre ikke utvikler seg eller fester seg. Hvordan ser mobbing mellom små barn ut? Det er naturlig at barn har utfordringer i samspillet med hverandre i løpet av småbarnsalderen, og de fleste barn vil nå og da kunne oppleve ubehagelige situasjoner. Vilkårlig erting, enkelt episoder med konflikter eller slåssing, enkelt tilfeller av utestenging m.m. er situasjoner som kan forekomme i barns lek. Oftest ordnes dette opp i uten problemer for noen av partene. Undersøkelser om barns trivsel i barnehagen viser at ca. 12% av barna opplever å bli plaget i barnehagen. Kjennetegn på slik plaging er: - Slåing, dytting og lugging - Erting, bli ledd av, kalt sårende ting - Eiendeler blir ødelagt og gjemt bort - Utestenging/ekskludert i lek Eksempel: Når et barn sier eller gjør noe og ser at den andre blir lei seg og dermed stopper med det han/hun sier eller gjør, er det ikke mobbing. Det er derimot mobbing om barnet utnytter gråten eller sårbarheten og fortsetter sin atferd. Det er viktig å påpeke at det et barn reagerer kraftig på, kan prelle av på et annet 3
Mål for Bakkebygrenda barnehages arbeid mot krenkende atferd - Alle skal ha rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og mestring. - Alle skal oppleve å få hjelp og støtte så tidlig som mulig. - Skape et barnehagemiljø med nulltoleranse mot mobbing både blant barn og voksne. - Øke personalets kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. - Få til et konstruktivt samarbeid med foreldre om mobbing. - De voksne skal legge merke til, bekrefte, synliggjøre og forsterke positivt samspill mellom barn. - Sikre et trygt og godt barnehagemiljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler eller fester seg over tid. Hos oss i Bakkebygrenda barnehage skal vi jobbe med mangfold. Det norske samfunnet er mer sammensatt enn tidligere. Vi ser at barn er grunnleggende opptatt av likheter og forskjeller rundt seg. De legger raskt merke til om noe er annerledes enn det de er vant til. Vårt mål i det pedagogiske arbeidet er derfor å opptre åpent om forskjeller og likheter, slik at barn kan ha en nysgjerrig måte å møte mangfoldet vi lever i på. På denne måten ser vi for oss at vi lager en normaltilstand ut av at vi alle er forskjellige, samtidig som vi er like, for å unngå diskriminering, ekskludering og krenkelser i hverdagen. Klarer vi å arbeide for et godt psykososialt miljø, arbeider vi samtidig forebyggende mot diskriminering og mobbing De voksne må ta på alvor det barna gir uttrykk for «Møter jeg et barn, så møter jeg et annet menneske.» Anne-Cath Vestly I barnehagehverdagen oppstår det iblant negative enkeltepisoder. Små barn kan krangle og slåss, og de kan bli lei seg. Å forhindre slike episoder fullt ut er en umulig oppgave. Det er vondt for barn å bli ertet, plaget eller utestengt fra lek og det er nettopp enkeltbarnets opplevelse som er essensiell. Vi voksne må ta avstand fra de negative handlingene og samtidig ivareta barna ved å anerkjenne følelsene handlingene er et uttrykk for. Det er gjennom barnehagehverdagen viktig at vi voksne aktivt arbeider for at negative hendelser ikke skal utvikle seg, feste seg over tid og slik bli til gjentatte handlingsmønstre. Barnas sosiale utviklingsprosess skal foregå med hjelp av empatiske, deltakende voksne med god relasjonskompetanse. Barn har behov for tilstedeværende voksne. Oppmerksomhet fra kompetente, varme, tilstedeværende voksne er en forutsetning for barnas trivsel i barnehagen. 4
Måten den voksne svarer og bekrefter barnet på, er avgjørende for hvordan barnet opplever seg selv. Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø Med bakgrunn i Rammeplanen ser vi at det er barnehagens oppgave å starte det forebyggende arbeidet mot mobbing tidlig. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge krenkende atferd. Personalet skal ivareta barna, sikre at de blir en del av et inkluderende og trygt fellesskap, og arbeide for at dagens barnehagebarn verken skal oppleve å bli krenket eller kommer til å krenke andre i fremtiden. Funn fra undersøkelsen «Barns trivsel og medvirkning i barnehagen» viser hvor avgjørende de voksne i barnehagen er. Barns trivsel er i stor grad avhengig av de voksne og deres kompetanse, lyst og mulighet til å se og å være i samspill og dialog med barna. Det er viktig at personalet legger stor vekt på å bygge gode relasjoner til hvert barn. Små barn har behov for forutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse og trygghet i nær relasjon til andre. Derfor trenger barna varm, sensitiv, og stimulerende omsorg fra de ansatte i barnehagen. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker barnets selvbilde, øker trivselen og bidrar til positiv utvikling. Når barnet føler seg trygt og ivaretatt, er utgangspunktet for læring og mestring det beste. Arbeidet med relasjonene mellom voksne og barn og barna imellom er sentralt for å utvikle og sikre barna et godt psykososialt barnehagemiljø. Personalet skal vise respekt for enkeltbarnet samtidig som de arbeider aktivt for at hvert av barna skal oppleve tilhørighet i et positivt fellesskap. «3 gutter spiller fotball ute. En fjerde gutt (g5 år) kommer løpende og gir uttrykk for at han vil være med. Guttene er 4 og 5 år. De 3 som allerede spiller fotball sier nei. Gutten som fikk nei går bort til en voksen og forteller at han gjerne vil være med, men at de andre guttene sier nei. Den voksne går sammen med gutten til de 3 guttene som spiller fotball og spør om han kan få være med. Da sier en av guttene: «Nei, han skjønner ikke hvordan man spiller fotball»! Den voksne sier: «Da må dere lære han da, for han kan jo ikke lære å spille fotball hvis han ikke får prøve». Den voksne sier også at hun kan bli med på fotball og hjelpe de tre guttene med å lære den fjerde gutten å spille fotball. Guttene sier da ja til at gutten kan være med og de startet nesten med en gang med å forklare reglene i fotball. Sammen spilte vi fotball en god stund. «Barna i Bakkebygrenda skal oppleve et psykososialt miljø som gir dem trygge og gode dager i barnehagen. Det psykososiale miljøet skal være en støtte til barnas utvikling for på denne måten å forebygge mobbing. Barn ønsker å påvirke sin egen hverdag. Å bli møtt med forståelse når en uttrykker egne intensjoner, enten verbalt eller med kroppsspråk, er en viktig forutsetning for individers selvfølelse, mentale helse og samhandling med andre. Alle voksne har ansvar for å ivareta barnas medfødte tillit til omverden. Noen barn uttrykker en opplevelse av at voksne i barnehagen ikke er innen rekkevidde eller er tilgjengelige når de har behov for kontakt med dem. Det kan være en stor utfordring for de voksne å rekke over alt som skal gjøres i barnehagen, spesielt i de hektiske periodene hvor det skjer mye samtidig. 5
Vi skal kontinuerlig arbeide for å etablere rutiner som gir barna opplevelsen av tilgjengelige voksne. Voksne er viktige rollemodeller Alle ansatte i Bakkebygrenda barnehage har, som rollemodeller, et særlig ansvar for å etterleve og formidle barnehagens verdigrunnlag. Respekt er en klart uttalt verdi vi skal jobbe systematisk med. Mestring og trygghet gjennom gode relasjoner er en tydelig nedfelt visjon og strategi for barnehagens pedagogiske arbeid. Personalets bevissthet om egen væremåte blir herunder svært viktig for å være forbilder for barna. I hvilken grad vi respekterer hverandre og barna, kommer til uttrykk i måten vi forholder oss til og behandler hverandre på. Barna ser, hører og legger merke til mer enn vi av og til regner med. Hvis vi for eksempel gjentatte ganger nevner et spesielt barn når konflikter oppstår, kan dette barnet oppleve seg stemplet som umulig og lite verdsatt. Dette vil over tid påvirke barnets selvbilde og selvfølelse i negativ retning. Ved at vi voksne ikke har et bevisst forhold til dette vil vi også påvirke de andre barnas oppfatning av barnet som stadig nevnes når det er konflikter i hverdagen. På sikt vil dette barnet fremstå som en mindre attraktiv lekekamerat eller venn. Vi skal derfor være spesielt bevisst på hva vi sier, og hvordan vi snakker til hverandre og sammen når barna er i nærheten. Som gode rollemodeller snakker vi ikke nedsettende til eller om andre, verken barn, foreldre eller kollegaer. Vi skal praktisere en empatisk væremåte overfor hverandre, barna og deres foreldre. Voksne skaper vennskap sammen Vennskap mellom barn er en annen viktig forutsetning for å forebygge mobbing. Foreldre og barnehagepersonalet har en svært betydningsfull oppgave med å tilrettelegge for og skape vennskap mellom barna. Vi skal hjelpe barna med å bygge relasjoner til hverandre. Vi skal tilrettelegge for opplevelser sammen med andre barn for slik å bane vei for etablering av vennskap. Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning. Opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. Når vi vet hvor viktig vennskap er, kan vi ikke slå oss til ro med at noen i vår barnehage opplever at de ikke har venner eller kjenner seg ensomme. Vi skal tilrettelegge for at barn som ikke er sammen til vanlig kan delta i felles aktiviteter. Vi kan legge til rette for nye bekjentskaper når vi fortar justering av faste plasser i garderoben osv. Det handler om at vi må være observante i hverdagen. Vi må legge merke til når barn knytter nye bånd og være varsomme slik at vi ikke forstyrrer disse prosessene. Det betyr blant annet at vi må 6
være sensitive når vi deler inn barna i mindre grupper og at vi må være spesielt fokuserte på vennerelasjoner. Det kan også være dager hvor to barn har ønske om en annen plassering ved matbordet enn de vanligvis har, fordi de har hatt et godt lekefellesskap i forkant av måltidet. Det krever voksne som er fleksible. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er nøkkelen til trivsel i fellesskapet i barnehagen. Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som naturlig inngår i en helhet i barnas samspill, for eksempel selvfølelse, empati, prososial atferd, selvhevdelse og selvkontroll. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres. Empati er en sentral kompetanse i barnehagen. Empati er evnen til å leve seg inn i en annen situasjon og forstå hvordan den andre har det. En empatisk person har ikke bare evnen til å se om en annen er glad eller trist, men han eller hun evner også å forstå andres motiver for handling. Overført til barnehagen vil dette handle om at barna kjenner at det gjør vondt inni dem når de ser at en annen er lei seg, eller når de opplever at noen sårer en annen. Empati kommer gjerne til uttrykk gjennom handlinger, som for eksempel å hjelpe noen som har falt og slått seg. Barna utvikler empati gjennom erfaringer i daglige situasjoner i barnehagen. De voksne skal vise at de anerkjenner barnas prososiale handlinger. Begrepsforklaringer: - Selvfølelse: Å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv. - Empati: Å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk - Prososial atferd: Å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre. - Selvhevdelse: Å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre. - Selvkontroll: Å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Formelle samtaler: Planlagte og ledet av en voksen. Kan være barnemøter eller barnesamtaler. Barna tenker på og snakker om opplevelser i barnehagen og tanker og følelser knytet til disse. Utgangspunktet kan være bilder, litteratur, opplevde historier, filosofiske spørsmål osv. Arbeid med kommunikasjon og språk Kommunikasjon er viktig for å forstå og bli forstått. Å kunne sette egne grenser ved å gi et stopptegn eller si nei/stopp dersom det skjer noe barna ikke liker er en viktig kommunikasjonsferdighet i barnehagen. På samme måte er det viktig å kunne tolke andres signaler i forhold til hva som overskrider andres grenser. For å hevde seg positivt i samvær med andre er det sentralt å beherske 7
språket. Barn som ikke kommuniserer godt muntlig, kan bli overhørt og oversett i samspillet med andre barn. Vi ser at mangelfull verbal kommunikasjon ofte er årsak til konflikter som oppstår i barnehagen vår. Det er ikke uvanlig at en toåring som foreløpig ikke klarer å sette ord på egne behov og ønsker, i en periode slår, dytter eller biter når han eller hun blir frustrert eller sint. I disse situasjonene er det viktig at personalet er tilgjengelig for å kunne veilede gjennom ord og handlinger. Å arbeide aktivt og systematisk med språk i barnehagen vil slik vi ser det være en god strategi for å skape relasjoner og oppnå smidig og positivt samspill mellom barna i samvær og lek. Vi har derfor utpekt arbeid med språk som et satsningsområde for vår barnehage, i tråd med handlingsplanen for barnehager, skole og sfo i Ski kommune. Barns samspill i lek Voksne har ansvar for at barn får positive erfaringer med å være sammen med andre barn. Barn leker sammen, lærer av og forhandler med hverandre. De har omsorg for hverandre og forelsker seg i hverandre. Men seg i mellom regulerer også barn hverandre, prøver ut maktstrategier og opplever utestenging og uthenging. Store deler av barnehagedagen består av lek. I leken kan barna delta med lyst og engasjement. Barn som leker viser evne til å slappe av, la seg rive med og ha det morsomt alene eller sammen med andre. Lek er en viktig kilde til humor og glede. Barn skal mestre ferdigheter både for å komme inn i lek og for å opprettholde den. Barns lek kan være komplisert, og noen leker krever erfaring og øvelse. Mange barn lærer av å observere andre i lek, noe vi i barnehagen må gi de tid og rom til å kunne gjøre. For at vi skal kunne hjelpe barna med å utvikle god lekekompetanse må vi være til stede der barna leker. Vi skal observere og reflektere over det vi ser i barnas lek, vi må ha øye for samspillet og legge merke til hvordan det forløper. Barn vil gjerne involvere voksne i lek og påkaller ofte voksnes oppmerksomhet når de leker. Når en voksen deltar i barnas lek blir forholdet mellom den voksne og barnet for en stund preget av en symmetri som er annerledes enn i hverdagen ellers. Barnet kan styre samspillet ut fra sine spontane, lekende innspill og på den måten oppleve egen vilje til både å bestemme og til å uttrykke tanker, fantasi og følelser. Samtidig erfarer barnet da at den voksne tilpasser seg og har respekt for hans eller hennes intensjoner. Noen barn deltar ikke naturlig i lek, og noen faller utenfor lekefellesskapet i barnehagen. Dette er et område vi må være svært oppmerksomme på! Sosial kompetanse er som nevnt tidligere en forutsetning for å delta i lek, og noen av barna mestrer ikke de sosiale ferdighetene som leken krever, godt nok i alle situasjoner. Et barn kan for eksempel falle ut av en lek fordi det ikke forstår kommunikasjonen som foregår i denne leke. Andre som mestrer disse ferdighetene godt, kan bli premissleverandører og ledere i leken. Noen barn blir jevnlig avvist fra lek eller ignorert. Andre barn får for eksempel svært ofte eller alltid tildelt passive roller som baby eller hund i rollelek. Det er personalets ansvar å bidra med å tilrettelegge lekesituasjonene slik at leken blir mest mulig inkluderende og slik at negative handlingsmønstre ikke fester seg. De fleste barn deltar med liv og lyst i lek i barnehagen. Noen barn har likevel behov for hjelp og støtte fra oss voksne for å bli inkludert i leken. Det er i her og nå situasjoner vi voksne best kan bidra og dette krever at vi er observante for det som foregår og tilgjengelige for barna dersom noe oppstår. Det er samtidig viktig at vi voksne er litt avventende og vurderer situasjonen slik at velment 8
støtte ikke kan komme til å avbryte eller styre barnas lek. De voksne må gå inn i leken på barnas premisser. Vi voksne må i disse lekesituasjonene veilede barnet som faller utenfor med eksempelvis å tolke signaler fra de andre deltakerne i leken, få oversikt i leken osv. Den voksne kan også hjelpe barnet med å sette ord på og kommunisere tanker, følelser, meninger og ønsker slik at barnet kan bli en aktiv del av leken. Positive erfaringer gjennom lek bidrar til at disse barna styrker sin lekekompetanse. Noen barn kan oppleve barnehageleken med mange barn inne eller ute som urolig, uoversiktlig, kaotisk, overveldende eller vanskelig å bli deltaker i. I slike tilfeller må vi voksne hjelpe til med å skape et miljø for og en ramme rundt leken. Vi kan for eksempel etablere en lek i et avskjermet, rolig område sammen med noen få barn. Når det er få å leke med blir det enklere å forstå sammenhengen i leken og følge et leketema. Lekegrupper gir oversikt, struktur og trygghet slik av vi får observert samhandlingen mellom barna for deretter eventuelt å bidra støttende og veiledende. Også i barnas lek er vi voksne rollemodeller. Vi kan vise hvordan vi ber om innpass i en lek, hvordan turtakingen foregår, forhandle om roller og håndtere konflikter på en hensiktsmessig måte. Ved at vi samtidig setter ord på de indre prosessene forut for det vi gjør blir tolkningen og situasjonen tydeligere for barna. Barna kan lære av en slik modellæring og selv prøve ut og bearbeide ulike måter å opptre på. Underveis i leken må vi som voksne bekrefte og forsterke den positive samhandlingen mellom barna ved at vi kommenterer og dermed gjør den synlig for alle som deltar. Noen ganger oppstår det interessekonflikter mellom barna i lek dersom for eksempel to barn vil leke med samme leke eller hvis grupper av barn vil leke på et spesielt, avgrenset område samtidig. I barnas lek foregår det mye posisjonering blant barna. Barn kan selv ha vansker med å vurdere hvordan andre barn opplever dem i lek og ellers. Sammen med vanskeligheter for å se sammenhengene mellom årsak og virkning i samspill med andre er behovet for voksnes veiledning og hjelp tydelig. Vi voksne må hjelpe barna med å forstå det som skjer og veilede dem i konkrete situasjoner. Vi kan bidra ved å mekle og å finne kompromisser. Et godt eksempel er det hvor et barn blir for dominant i leken og at de andre etter hvert blir litt lei av å bli bestemt over. Det dominante barnet risikerer å selv bli utestengt fra lek uten selv å skjønne hvorfor. En observant voksen som følger med på barnas lek og tar slike signaler på alvor vil kunne hindre slike mønstre i å få fotfeste blant barnegruppa. Samarbeid mellom barnehage og hjem Samarbeid med barnets hjem skal ligge til grunn for hele barnehagens virksomhet. Alt barnehagen gjør skal ha barnets beste som grunnlag og et nært samarbeid med hjemmet er viktig for å støtte barns utvikling. Relasjonen mellom barnehage og hjem må være preget av åpenhet og likeverd. Gjensidig og varm kommunikasjon mellom foresatte og ansatte i barnehagen har positiv effekt på hvordan barna fungerer og trives. Daglig kontakt og uformell småprat om barnet og det som foregår i barnehagen, er en viktig base for foreldresamarbeidet. Foreldre og personalet møter i hovedsak barnet på hver sin arena og i ulike kontekster, og har derfor ulik kunnskap om barnet. Denne kunnskapen er det svært viktig at vi utveksler med hverandre. Et samlet blikk og felles refleksjon kan bidra til en mer helhetlig og nyansert opplevelse som grunnlag for godt samspill med barnet. 9
Foreldre og barnehagens ansatte må arbeide sammen for å oppnå et inkluderende og godt psykososialt miljø som forebygger mistrivsel, utrygghet, diskriminering og krenkelser. For oss i personalet handler det om at vi ser på dere foreldre som en ressurs og at deres bidrag er viktig for at barna skal trives i barnehagen. Dere foreldre kan fange opp signaler om livet i barnehagen som det er viktig at dere kommer med innspill på. Etablerte, gode relasjoner mellom foreldre og ansatte vil gjøre det enklere og tryggere å ta opp eventuelle bekymringer eller problemer. Deres bidrag kan ha stor betydning for kvaliteten på vårt barnehagemiljø. Vi i Bakkebygrenda barnehage anser det som svært viktig at dere som foreldre involveres med en gang vi får mistanke om at det forekommer mobbing. Like viktig er det at dere som foreldre melder fra til oss dersom dere oppdager mobbing blant barna i barnehagen vår. Det er av vesentlig betydning at barn, voksne og personal snakker sammen for å få slutt på mobbingen, og at de voksne lager en felles plan for hvordan dette kan stoppes og forebygges videre. Om barnet selv gir uttrykk for at det ikke trives, eller når foreldrene eller personalet av en eller annen grunn er bekymret for et barn eller er usikre på noe, må vi snakke sammen og samarbeide om løsninger og mot et felles mål. Det skal være en åpen dialog hvor vi i personalet begrunner og forklarer hva vi gjør, og på hvilken måte vi gjør det. De voksne må være tydelige og si vennlig i fra i aktuelle situasjoner om at mobbeatferd ikke aksepteres. Personalet må imidlertid være oppmerksomme på at barna i en mobbesituasjon ikke er jevnbyrdige slik at vi ved å utspørre barna risikerer at bare den sterkeste blir hørt. Vi voksne må: - Være sammen med barna slik at mobbing oppdages - Være nær nok til å se og høre - Være aktive, varme og engasjerte - Bry oss! I tillegg til å følge opp eget barns trivsel og velvære har det stor betydning at dere som foreldre også bryr dere om andres barn og inkluderer disse i deres hverdag. Dette kan dere gjøre ved å hilse på de andre barna i barnehagen, snakke med dem og eventuelt invitere med andres barn hjem. Dere som foreldre må unngå å snakke nedsettende om andre barn og deres foreldre. Let heller frem det positive og forsøk å forstå de andres handlinger og behov. Ved at dere framsnakker andre barn, deres familier og barnehagen utenom barnehagetiden bidrar dere til å fremme et godt barnehagemiljø for alle barna som går hos oss i Bakkebygrenda barnehage. 10
Tiltaksplan når mobbing skjer: (Alle møter referatføres) Tiltak: Ansvar: Gjennomført: Signatur og dato 1) Den som observerer mobbing informerer pedagogisk leder straks. Saken tas opp på nærmeste avdelingsmøte. Beskriv Den som observerer mobbing Alle hva som skjer, hva har barna gjort, hva gjør de voksne osv. Bli enige om tiltak videre. 2) Snakk med barna om det som har skjedd. Ta Den ansatte som står barna nærmest barna med på råd for å finne ut hva vi skal gjøre videre. 3) Foreldrene til den/de som blir mobbet og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd Pedagogisk leder (Situasjonsavhengig). 4) Evaluering av hvordan situasjonen etter 1-2 uker. Nye samtaler med barna ved behov. 5) Evaluering på avdelingsmøte etter 1-2 uker. Nye tiltak? 6) Ny informasjon/nye samtaler med barnas foreldre ved behov? 7) Kontinuerlig evaluering hver måned (eller oftere ved behov) inntil saken er løst. Den ansatte som står barna nærmest Pedagogisk leder sammen med øvrig personal Pedagogisk leder Pedagogisk leder sammen med øvrig personal 11
Referat fra møte vedrørende mobbing i Bakkebygrenda barnehage (Skjemaet legges i barnets mappe) Møtedato: Tilstede: Saken gjelder: Tiltak: Ansvar: Neste oppfølgingsmøte: Underskrift ansatte Underskrift ansatte Underskrift foreldre Underskrift foreldre 12
Litteraturliste: Barnehagefolk, nr. 3, (2013). Utdanningsdirektoratet. Barns trivsel voksnes ansvar. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lamer, K. (1997). Om å fremme barns sosiale kompetanse. Oslo: Gyldendal. Ruud, E.B. (2010). Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Bae, B. Gjensidige inkluderingsprosesser muligheter i dagligdags samspill i barnehager. Artikkel (2011). StatpedMagasinet, nr. 1 (2016). Mobbing i barnehagen. FUB Foreldreutvalget for barnehager. (2014). Utdanningsdirektoratet. Hva vet vi om mobbing i barnehagen? (2016). Randaberg kommune. Mot mobbing i barnehagen. (2013). 13