IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget eller blir mobbet på skolen. 70 000 barn og unge sliter med psykiske lidelser Psykiske lidelser er alt fra fobier og depresjoner, til spiseforstyrrelser og schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tankene, følelsene og handlingene våre. Det påvirker også hvordan vi fungerer i hverdagen. Psykiske lidelser kommer ofte tidlig i livet, og kan vare hele livet dersom det ikke behandles raskt. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker, er rusmisbrukere eller er voldelige. Psykiske lidelser kan føre til at skolen blir vanskeligere, søvnproblemer, dårlig humør, helseskader, og problemer hjemme. De vanligste lidelsene blant ungdom er angst og depresjon.
VANLIGE LIDELSER SYMPTOMER 70 000 ungdommer i Norge sliter med psykiske lidelser, og de to vanligste er depresjon og angst. Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos unge blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra dødsfall hos nære pårørende, til brudd med venner eller bekymring knyttet til skolearbeid. En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer. En depresjon kan bli verre hvis den ikke behandles. Derfor er det viktig å ta kontakt med profesjonell hjelp, som helsesøster eller en fastlege hvis det varer i mange uker. Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som et plutselig anfall, det vi kaller panikkangst. Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, det vil si at man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungeringer. Angst Trøtthet hodepine kvalme muskellspenninge problemer med å svelge pusteproblemer konsentrasjonsvansker redd for å dø tristhet hjertebank Depresjon Trist eller irritabell Mangler matlyst spiser mer enn vanlig Sover for mye/lite Er energiløs Føler seg rastløs Klandrer seg selv Føler seg verdiløs har skyldfølelse Mangler konsentrasjon
ØKER MED ALDEREN De fleste psykiske lidelsene kommer etter puberten. Og lidelsene stiger med alderen. Derfor er det viktig å ta tak i problemet fortest mulig, før det er for seint. Ulike forekomster mellom gutter og jenter Gutter og jenter har ofte ulike psykiske problemer, og barn har andre typer plager enn ungdom. Det er flere gutter enn jenter som har problemer med fysisk aggresjon, mens stjeling og lyving og såkalt relasjonell aggresjon er mer likt fordelt mellom kjønnene Fra 12 års alderen er det to av tre jenter som har psykiske lidelser. De sliter først og fremst med angst og depresjon. kilde:fhi.no VISSTE DU AT To av tre som får psykiatrisk behandling under 12 årsalderen er gutter, etter 12 årsalderen er to av tre jenter. 15 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. 70 000 barn har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling
FOREBYGGING Unge som viser tegn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold bør fanges opp på et tidlig tidspunkt. Fastlegen og helsesøster er sentrale plasser hvor det kan arbeides med universelle, grupperettede, familierettede og individuelt rettede tiltak. Lek, tegning, maling, modellering, rollespill og samtale tas i bruk i behandlingen - alt etter barnets alder. Kontakt Kontakt oss på 800 43 573 mellom 08:00 og 15:30, eller sjekk ut nettsiden vår helsenorge.no Hvordan er behandlingene? I noen tilfeller er det bare noen samtaletimer som skal til for å snu en uheldig utvikling. Det hender at det kan hjelpes indirekte via møter med foreldre eller skole. I andre tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse og behandling over lengre tid.