Psykisk helse og den gode samtalen på arbeidsplassen. Mars 2016 NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Torild Tønder og Synnøve Holsen

Transkript

1 Psykisk helse og den gode samtalen på arbeidsplassen Mars 2016 NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Torild Tønder og Synnøve Holsen

2 Kurset i dag Arbeid og psykisk helse Psykiske helseproblemer og konsekvenser for samtalen kognitiv tilnærming Samtalen verktøy og øvinger Rollen som verneombud og tillitsvalgt Kurset skal gi deltakerne økt kunnskap og kompetanse til å gjennomføre samtaler med medarbeidere som har psykiske helseutfordringer

3 Påstander Psykisk helse = psykisk sykdom Folk med psykiske lidelser er en belastning å være sammen med på jobben Det er flaut å ha psykiske lidelser Folk som har psykiske lidelser har liten viljestyrke Hvis man får psykiske lidelser har man mislyktes i livet

4 Hva er psykisk helse? God psykisk helse defineres som «Evne til å mestre tanker, følelser og atferd, og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang» (Nasjonal strategiplan for psykisk helse) Psykiske problemer (plager eller vansker): Symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon og søvnvansker. Symptombelastningen behøver ikke være så stor at det kan stilles diagnose. Psykiske lidelser: Endringer i tenkning, følelser og/eller atferd kombinert med opplevelse av psykisk smerte og/eller redusert fungering. Symptomene er av en slik type eller grad at det kan stilles diagnose.

5 Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser Frisk Trist/nedstemt Sjenert Overtro Urolig og uoppmerksom Forsiktig/engstelig Ta en øl Personlige trekk Psykiske plager Psykisk lidelse = diagnose Depresjon Sosial fobi Tvangstanker/- handlinger ADHD Angstlidelse Alkoholavhengig Personlighetsforstyrrelse

6 Aldri bare frisk eller bare syk syk frisk

7 Psykiske helseproblemer og konsekvenser for samtalen Arbeid og psykisk helse

8

9 Den kognitive modellen Tanker Atferd Symptomer Følelser

10 God psykisk helse hvordan kan det arte seg? Jeg mestrer jobben min. Jeg får gjort mye. Lederen min er fornøyd med meg. Kollegaene mine synes jeg er dyktig. Jeg kan klare nye utfordringer. Tar avgjørelser Engasjert Tar på meg nye oppdrag/ oppgaver Aktiv i fritiden Effektiv Deltar sosialt Atferd Tanker Symptomer Rolig, «våken» Energisk Konsentrert Strukturerte tanker Følelser Et variert følelsesspekter, glede, sorg, håp, sinne, forventning osv

11 Depresjon hvordan kan det arte seg? Jeg mestrer ikke jobben min. Jeg får ikke gjort noe. Jeg greier ikke å konsentrere meg. Lederen min er misfornøyd med meg. Kollegaene mine synes jeg gjør en dårlig jobb. Jeg er mislykket og udugelig. Vansker med å prioritere, å ta avgjørelser Mindre oversikt Svekket interesse for jobben Tilbaketrekking (faglig og sosialt) Unngåelse Mindre effektiv Atferd Tanker Følelser Symptomer Vondt i magen, Vondt i hodet, Søvnvansker, Tom for energi, Konsentrasjons problemer Tankene kaos Håpløshet. Trist og lei. Fravær av glede og tilfredshet. Humørsvingninger. Skyldfølelse.

12 Angst hvordan kan det arte seg? Jeg kommer til å miste kontrollen. Jeg kommer til å besvime. Jeg kommer til å dø. Jeg kommer til å få nytt angstanfall. Jeg kommer ikke til å greie det. Enn hvis.enn hvis.. Vil ikke ta på seg nye oppgaver Vil ikke bli sett i kortene Isolerer seg Greier ikke å sette grenser Vil ikke være til bry Greier ikke ta til seg informasjon Atferd Tanker Følelser Symptomer Vondt i magen, Vondt i hodet Kvalm Hjertebank Svetting, munntørrhet Søvnvansker Konsentrasjon sproblemer Nervøs. Anspent. Sinne. Redd. Humørsvingninger

13 Samtalen verktøy og øving Arbeid og psykisk helse

14 Tilrettelegging for mennesker med psykiske helseproblemer handler først og fremst om å søke dialog og samarbeid og gi mulighet for arbeidsaktivitet og samarbeid med andre

15 Samtalen som SØT-modell Rammer for samtalen Ta initiativ Starte Ønsket Status Tiltak Avslutte situasjon

16 Samtalens innhold skal være konkret fordi bekymringen din er konkret Vær en tydelig formidler Si at du er urolig / bekymret Si hvorfor (konkret) du er urolig / bekymret Si at din bekymring kan være ubegrunnet at du kan ta feil Åpne spørsmål jeg-budskap Be om hjelp til å forstå! Legg inn pauser Vær en god lytter Åpen og nysgjerrig holdning - vis interesse Oppfølgingsspørsmål Kom-på-sporet-spørsmål Ekko Bekreftende spørsmål Tål pausene Sjekke forståelse underveis - oppsummer

17 Aktiv lytting 1) Åpne spørsmål for å kartlegge og avklare nå-situasjonen Hvordan har du det på jobb? Kan du fortelle litt om hvordan du opplever arbeidshverdagen din? 2) Lukkede spørsmål for å få fram mer fakta Har sykemeldingen din noen sammenheng med jobbsituasjonen? Hva er det som gjør at du trives så godt i denne jobben? 3) Repetere ord og fraser på en spørrende måte Stresset når du snakker med kunder? Vanskelig å snakke med den kollegaen? Sint? 4) Oppsummering og sjekke ut for å undersøke om du har forstått personen riktig Jeg hører at du sier at du blir stresset av å snakke med kunder og spesielt når Frida står i resepsjonen sammen med deg. Har jeg forstått deg riktig da? Det høres ut som du blir frustrert over arbeidspresset i perioder. Stemmer det?

18 Løsningsorienterte spørsmål (Status) Hva opplever du går bra/at du får til? Hva gjør du da? Hvem samarbeider du med? Er det andre ting du opplever går bra?

19 Sett en ramme rundt samtalen slik at den blir en profesjonell samtale, det skaper et handlingsrom Rammene Tid Rom / sted Plassering Egen rolle Leder / verneombud / tillitsvalgt Holdning signaliser omsorg Fordommer Grenser Gjennomgang av samtalen på forhånd Hva skjer hvis jeg sier? Vil det føre til samarbeid om endring / tiltak / løsninger? Etterarbeid Hvorfor gikk det som det gikk Hva gikk bra? Hvorfor? Hva gikk mindre bra? Hvorfor? Hva overrasket? Hvorfor Søk råd / etterveiledning. Forbered deg på en ny samtale.

20 Samtaletrening Leder Medarbeider Observatør

21 Samtalen i fem trinn Hvis du som leder er bekymret for en medarbeider bør du ta dette opp med vedkommende. 5 instruksjonsfilmer laget som veiledning. 1. Hvordan du kan ta initiativ til samtalen 2. Hvordan du kan starte samtalen 3. Hvordan du kan sette grenser i samtalen 4. Hvordan dere kan finne løsninger 5. Hvordan du kan avslutte samtalen Målet med filmene er at flere ledere skal bli litt tryggere i slike situasjoner, at flere skal våge å ta initiativ til vanskelige samtaler, slik at ansatte som trenger det går en bedre arbeidssituasjon og kanskje unngår lengre sykmeldingsperioder.

22 «Anne eller Arne» Anne/Arne, 40 år er en medarbeider hos deg. Hun/han har kontakt med mange brukere/kunder/pasienter/ elever/ e.l. Du som leder har den siste tiden observert at Anne/Arne virker nedstemt og alvorlig. Hun/han trekker seg ofte unna de øvrige kollegene og gjemmer seg bak større arbeidsmengde. Hun/han virker, til tross for økt fokus på arbeidet, energiløs. Når hun/han først er i kontakt med deg som leder eller med sine kolleger, snakker hun mye om sin dårlige rygg, men meddeler lite om livet sitt for øvrig. Du har også fått tilbakemelding fra enkelte av kollegene til Anne/Arne om at de ser det samme som deg.

23 Samtalen med «Anne/Arne» 1. Hvordan du kan ta initiativ til samtalen Du er bekymret for Anne/Arne og ønsker en samtale. ØVELSE: Ta initiativ til en samtale med Anne/Arne! (Ikke gå videre i selve samtalen, øv heller på å ta initiativ med forskjellige innfallsvinkler) 2. Hvordan du kan starte samtalen Du skal nå ha samtalen du har avtalt med Anne/Arne. Du er jo bekymret for henne/han og synes det er vanskelig å si det du tenker. 3. Hvordan du kan sette grenser i samtalen I samtalen forteller Anne/Arne om «alle» sine problemer og bekymringer rundt en vanskelig familiesituasjon; Hun/han forteller mye om tanker og følelser og kroppslige symptomer (søvnproblemer, energiløshet, tanke-kaos, vondt i kroppen m.m.) ØVELSE: Sett grenser slik at samtalen ikke bare dreier seg om Anne/Arnes familieproblemer (Ikke forbli i omsorgsaksen!)

24 Samtalen med «Anne/Arne» forts. 4. Hvordan dere kan finne løsninger Anne/Arne opplever at hun/han ikke mestrer jobben sin og tenker at både leder og kollegaer synes hun/han ikke gjør en god nok jobb. Hun/han opplever det vanskelig å konsentrere seg og å få arbeidet unna. Anne/Arne er redd for at brukere/kunder/ pasienter/ elever/ synes hun/han yter dårlig service. På grunn av totalbelastningen på jobb og i familien, mener Anne/Arne selv at det er best at hun/han sykmeldes en stund. ØVELSE: Ut i fra din kunnskap om arbeid og psykisk helse, mener du at Anne/ Arne bør være på jobb. Du skal nå utfordre Anne/Arnes forslag til løsning (Tenk på den kognitive modellen; tanker og mestring). 5. Hvordan avslutte samtalen

25 Det aller beste med møte var at jeg følte at jeg ble lyttet til og at de tok meg på alvor, og spurte om ting, og var konsentrerte om meg. Det beste akkurat der og da var å bli tatt på alvor, at de ikke snakket over hodet på meg

26 Erfaringsdeling Del erfaringer fra øvelsene i gruppa Hva fungerte bra? Hva kunne vært annerledes? Hvordan opplevdes det å være Arne? Hvordan opplevdes det å være leder?

27 Oppfølgingsplan som samtaleverktøy Innhold: Hva dere har vurdert av tiltak Hva dere har blitt enig om; Arbeidsoppgaver Arbeidstid, arbeidstempo Oppfølging støtte fra leder eller andre Kommunikasjonsstrategi Hjelpespørsmål; Hvem blir berørt av tiltak? Hva trenger de å vite? Bli en enig om hva dere skal fortelle til hvem, og hvem som skal fortelle det Oppfølgingstidspunkt neste møte

28 Rollene som tillitsvalgt og verneombud må løftes fram. Alle bør få allmennkunnskap om temaet

29 Tillitsvalgte og verneombud skal gjennom samarbeid bidra til å bryte myter Sette psykisk helse på dagsordenen Samarbeide med ledelsen og alle ansatte om å lage mål, planer og gode rutiner for en helsefremmende, forebyggende og inkluderende arbeidsplass Se, bry seg og delta i samtaler

30 Hva er det med kollegaen min? Kolleger/arbeidsmiljøet er ofte viktigere enn leder når det gjelder å få aksept for tilpasninger Sette arbeid og psykisk helse på dagsorden i bedriften Det psykososiale arbeidsmiljøet en del av HMS-arbeidet Kunnskap om temaet gir åpenhet og virker forebyggende

31 En felles dialog rundt utfordringer, bidrar til et godt samarbeid mellom leder, tillitsvalgt og verneombud 1. Hva gjør vi når vi oppdager at en kollega sliter på jobb? 2. Hva gjør vi når noen blir sykmeldt? 3. Hva gjør vi når noen har vært lenge borte? 4. Hva formidler vi til de andre ansatte - når noen føler seg belastet av tilrettelegging? - når noen mener at atferden til den ansatte er utfordrende? - når noen påpeker at arbeidsutførelsen til den andre ikke er optimal?

32 Noen aktuelle virkemidler Tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter Raskere tilbake Tekniske/kognitive hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral Kurs i mestring av belastning (KiB) for ansatte i IA-bedrifter Arbeidsgiverlos rådgiver innen arbeid og psykisk helse Lokale tilbud i kommunen

33 Organisasjoner å søke hjelp hos Selvhjelp Norge Mental helse: Rådet for psykisk helse: Angstringen AKAN Jobbing uten mobbing (Arbeidstilsynet) Idebanken Nasjonalt kompetansesenter for psykisk arbeid

34 Takk for i dag!