Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen
Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall mastergrader i alle fagområder, unntatt primærnæringsfag Kilde: SSB
Relativ økning per fagområde, 2000-2014 Lærerutd/utd i ped og øk.adm fag er de to fagområdene som har økt mest de siste 15 årene. Kilde: SSB
Økning i antall masterstudenter 2004-2014 Antall studenter 22000 21193 Andel studenter ved ulike lærested 90 20000 18000 16000 17515 80 70 14000 12000 11476 12530 60 50 10000 40 8000 6000 4000 5987 30 20 2000 1794 10 0 Høgskole, 2årig mastergrad Univ, 2årig mastergrad Univ, 5årig mastergrad 0 2004 2009 2014 2004 2009 2014 Universitet Statlig høgskole Vitenskapelige høgskole Kilde: DBH
Økning i antall masterprogrammer 2004-2014 Antall programmer Andel programmer (relativ vekst) 600 90 500 80 70 400 60 300 50 40 200 30 100 20 10 0 Høgskole, 2årig mastergrad Univ, 2årig mastergrad Univ, 5årig mastergrad 0 2004 2009 2014 2004 2009 2014 Universitet Statlig høgskole Vitenskapelige høgskole Kilde: DBH
Antall 2- og 5-årige mastergradsprogram, statlige høgskoler Høgskolen i Oslo og Akershus 38 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 33 Høgskolen i Bergen 18 Høgskolen i Hedmark 17 Høgskolen i Telemark 16 Høgskolen i Gjøvik 15 Høgskolen i Volda 13 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Lillehammer 11 11 Høgskolen i Ålesund 9 Høgskolen i Østfold 8 Høgskolen Stord/Haugesund 7 Høgskolen i Narvik 6 Høgskolen i Sogn og Fjordane 5 Høgskolen i Nesna 3 Samisk Høgskole Høgskolen i Nord-Trøndelag 2 2 Høgskolen i Harstad 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Tall mangler for Høgskolen Stord/Haugesund 2014 2004 Kilde: DBH
Antall 2- og 5-årige mastergradsprogram, universiteter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 123 165 161 Universitetet i Bergen 97 147 171 Universitetet i Oslo 72 81 95 Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 70 69 83 Universitetet i Stavanger 45 59 56 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 52 62 67 Universitetet i Agder 26 25 42 Universitetet i Nordland 10 21 38 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 2014 2009 2004 Kilde: DBH
Bakgrunn for vekst Bolognaprosessen/Kvalitetsreformen Akademisk drift Etterspørsel studenter og arbeidsliv Faglig og teknologisk utvikling Internasjonalisering og globalisering Med mer
Ulike dimensjoner ved kvalitet Rammekvalitet finansiering, ressurser og utstyr, fagpersonalets kompetanse og kjennetegn ved vitenskapelig og administrativt personale som forskningskvalitet, forholdstall ansatte/studenter/gruppestørrelse. Inntakskvalitet - studentenes faglige nivå; faglig kompetanse fra videregående skole, karakterer, øvrige forutsetninger. Prosesskvalitet studienes faglige nivå, læringsformer, pedagogisk praksis som tilretteleggelse for samarbeid, studenters tidsbruk, veiledning og tilbakemelding til studentene. Resultatkvalitet læringsutbytte, karakterer, drop-out, tilpasning på arbeidsmarkedet og lønnsnivå etter avsluttet utdanning.
Antall ansatt per mastergradsprogram Universitetet i Oslo 36,4 41,0 Universitetet i Bergen 12,4 21,9 Gjennomsnitt 18,1 20,2 UiTR 19,7 19,4 NTNU 18,5 18,3 NMBU 8,3 15,4 UiA 14,8 22,0 UiST 12,4 11,5 UiN 8,6 14,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 2014 2009 Kilde: DBH
Høgskolen i Nord-Trøndelag 132,5 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane 43,0 42,8 Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo og Akershus 37,8 36,5 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Nesna Totalt Høgskolen i Telemark 29,2 28,3 26,5 25,1 Høgskolen i Narvik Samisk Høgskole Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Gjøvik 21,2 19,0 19,0 18,9 15,6 15,3 15,2 14,1 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 2014 2009
Doktorgradsandel øk.adm-fag, 2014 Norges HandelshøyskoleInstitutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap Norges HandelshøyskoleInstitutt for foretaksøkonomi NMBUHandelshøyskolen ved NMBU Norges HandelshøyskoleInstitutt for samfunnsøkonomi BIInstitutt for strategi BIInstitutt for ledelse og organisasjon BIInstitutt for kommunikasjon og kultur BIInstitutt for innovasjon og økonomisk organisering Høgskolen i Oslo og AkershusHandelshøyskolen ved HiOA UiAHandelshøyskolen ved UiA UiNHandelshøgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for strategi og økonomi Høgskolen i ÅlesundAvdeling for international business Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for økonomi og ledelse Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for industriell økonomi 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: Forskerpersonalregisteret
Professorandel, øk.adm-fag, 2014 BIHandelshøyskolen BI Norges HandelshøyskoleInstitutt for strategi og ledelse BIInstitutt for innovasjon og økonomisk organisering BIInstitutt for strategi UiAHandelshøyskolen ved UiA Norges HandelshøyskoleInstitutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap NMBUHandelshøyskolen ved NMBU Høgskolen i ÅlesundAvdeling for international business BIInstitutt for samfunnsøkonomi UiNHandelshøgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for strategi og økonomi UiTHandelshøgskolen ved UiT Høgskolen i Oslo og AkershusHandelshøyskolen ved HiOA Høyskolen i KristianiaMarkedshøyskolen Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for industriell økonomi 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: Forskerpersonalregisteret
Doktorgradsandel lektorutdanning, 2014 UiBMatematisk institutt NTNUFakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk UiSInstitutt for matematikk og naturvitenskap NTNUInstitutt for historiske studier NTNUGeografisk institutt NTNUInstitutt for sosiologi og statsvitenskap UiTInstitutt for matematikk og statistikk UiOUtdanningsvitenskapelig fakultet UiBInstitutt for fremmedspråk MenighetsfakultetetDet teologiske Menighetsfakultet UiAInstitutt for matematiske realfag Gjennomsnitt Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for historie, sosiologi og innovasjon UiBInstitutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium UiSInstitutt for kultur- og språkvitenskap NMBUInstitutt for matematiske realfag og teknologi Høgskolen i Sør-TrøndelagHandelshøyskolen i Trondheim NTNUInstitutt for språk og litteratur UiNFakultet for samfunnsvitenskap UiTFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Høgskolen i HedmarkAvdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for språkfag 34 36 49 52 76 76 75 73 70 69 69 69 67 67 66 64 83 91 91 89 88 100 Kilde: Forskerpersonalregisteret 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent
Professorandel, lektorutdanning, 2014 NTNUInstitutt for historiske studier UiBMatematisk institutt NTNUFakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk NTNUGeografisk institutt NTNUInstitutt for sosiologi og statsvitenskap UiTInstitutt for matematikk og statistikk UiSInstitutt for matematikk og naturvitenskap MenighetsfakultetetDet teologiske Menighetsfakultet UiBInstitutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium UiOUtdanningsvitenskapelig fakultet NMBUInstitutt for matematiske realfag og teknologi Gjennomsnitt UiAInstitutt for matematiske realfag NTNUInstitutt for språk og litteratur UiTFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning UiBInstitutt for fremmedspråk UiNFakultet for samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for historie, sosiologi og innovasjon UiSInstitutt for kultur- og språkvitenskap Høgskolen i Sør-TrøndelagHandelshøyskolen i Trondheim Høgskolen i Buskerud og VestfoldInstitutt for språkfag Høgskolen i HedmarkAvdeling for lærerutdanning og naturvitenskap UiTInstitutt for lærerutdanning og pedagogikk 3 10 10 13 19 19 34 34 32 32 31 30 27 27 25 23 37 41 51 49 47 47 55 Kilde: Forskerpersonalregisteret 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent
Gjennomsnittlig skår Prosesskvalitet: tilfredshet med utdanning Kilde: Kandidatundersøkelsen 2009-2013 5,0 4,5 4,3 4,3 4,3 4,4 4,5 4,6 4,2 4,5 4,5 4,6 4,4 4,4 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Humanistiske/estetiske fag Lærerutd/utd pedagogikk Samfunnsfag Juridiske fag Øk.adm.fag Naturvit. & tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag Toårig mastergrad Femårig mastergrad
Strukturreformen og kvalitet Fusjoner kan bidra til bedre rammekvalitet gjennom å skape større, forskningsaktive miljøer rundt studieprogram Det er viktig at institusjonene utvikler mål for prosesskvalitet som kan bidra til adekvate organisasjonsløsninger og tiltak De ulike fagmiljøene bør undersøke kvaliteten i egne programmer og utvikle sine egne mål for prosesskvalitet. Kunnskapsdepartementet kan følge opp disse målene i sin styringsdialog og utviklingsavtaler.