Forelesningsnotat 1, august 2015

Forelesningsnotat 1, august 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon. Vi forsøker å besvare spørsmål som - Hvorfor har noen land blitt mye rikere de siste 200 årene, mens andre land ikke har hatt samme velstandsvekst? - Hvorfor er arbeidsledigheten over 20 prosent i Spania og Hellas, og under 5 prosent i Norge? - Hvorfor setter sentralbankene så lave renter, og hvilken betydning har det for økonomien? Mange viktige makroøkonomiske spørsmål er preget av stor uenighet. Når dette skrives sommeren 2015, er det økonomiske nyhetsbildet i stor grad preget av gjeldskrisen i Hellas. Uenigheten er stor mellom beslutningstakere i EU som mener at innstramningspolitikken i Hellas er nødvendig for å få landet på rett spor, og kritikere som hevder at politikken tvert om har forsterket krisen i Hellas. Men ulike syn på økonomisk politikk forhindrer ikke at det i all hovedsak er betydelig enighet mellom de fleste økonomer om sentrale deler av makroøkonomi-faget. Makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat, slik at man kan bli enige om den faktiske utviklingen i økonomien. Det er også betydelig enighet om sentrale makroøkonomiske teorier, som undervises på universiteter og høyskoler i de fleste land i verden, og som brukes som grunnlag for økonomisk analyse og beslutninger både i private bedrifter og av offentlige beslutningstakere som sentralbanker og finansdepartement. Denne boka gir en innføring i makroøkonomiske begreper og teorier, slik at du i større grad kan forstå hva som skjer i økonomien, og hvorfor de økonomiske beslutningstakerne handler slik de gjør. I dette kapitlet gir vi en første innføring og oversikt over makroøkonomi-faget. Vi skal se på Samfunnsøkonomiske teorier og modeller om hva en teori er, og hva den kan brukes til Økonomisk vekst, som skyldes vi blir mer effektive og derfor kan produsere mer Konjunktursvingninger, dvs. perioder der økonomien vokser raskere eller saktere enn normalt Makroøkonomisk politikk, dvs. penge- og finanspolitikken De tre hovedmarkedene i økonomien, som er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet. Men først vil vi gi en liten smakebit på noen av utfordringene i faget, om finanskrisen i 2008-09, og hvordan den hadde så ulik effekt på forskjellige land. 1 Notatet er under arbeid spørsmål og kommentarer er meget velkomne til steinar.holden@econ.uio.no. 1

Ulik virkning av finanskrisen 15. september 2008 gikk den amerikanske forretningsbanken Lehman Brothers konkurs. Det innledet en dramatisk periode i verdensøkonomien. I finansmarkedene fryktet man at andre banker også skulle gå konkurs. Denne frykten gjorde at det over natten ble nesten umulig for banker og andre bedrifter å låne penger. Svikten i finansmarkedene fikk raskt alvorlige konsekvenser for resten av økonomien. Bedriftene utsatte viktige investeringer, og mange handelskontrakter ble sagt opp. Den direkte virkningen av finanskrisen var i stor grad den samme i nesten hele den rike del av verden. Vansker med å få lån og sviktende etterspørsel førte til at produksjonen falt markert i nesten alle industrilandene. Men etter hvert har vi sett store forskjeller mellom ulike land. Noen land, som Spania, Irland og ikke minst Hellas, har blitt rammet kraftig, og samlet verdiskaping bruttonasjonalproduktet (BNP) - er fortsatt betydelig lavere enn den var før krisen startet. I andre land, som Tyskland og Norge, har det gått mye bedre. Hvorfor har utviklingen vært så forskjellig? Hvorfor har noen land greide å hente inn det som ble tapt under finanskrisen, mens nedgangen fortsatte i andre land? Figur 1.1 BNP-utvikling i Hellas, Irland, Norge, Spania og Tyskland Faste priser. Indeks. 2007=100. 2004-2015 (anslag 2015) 110 105 100 95 90 110 105 100 95 90 85 80 75 70 Irland Hellas Norge Spania Tyskland 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 85 80 75 70 Kilde: OECD Economic Outlook 2

Samfunnsøkonomiske teorier og modeller Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutninger og valg som økonomiske aktører individer, bedrifter, staten og andre tar. Samfunnsøkonomer forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør, og hvilke følger det får. Samfunnsøkonomi blir ofte delt i to, makroøkonomi og mikroøkonomi. Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, bl.a. om hva som er årsakene til den kraftige veksten i mange av verdens land de siste 200 årene (se figur 1.2), og om hvorfor det i perioder likevel ikke er noen vekst, men tvert om nedgang i økonomien. Den andre hoveddelen av samfunnsøkonomien, mikroøkonomi, studerer beslutningene til enkeltindivider og bedrifter, og hvordan det enkelte marked fungerer. Makroøkonomi og mikroøkonomi henger nært sammen, for når vi skal analysere hva som skjer i økonomien som helhet, må vi ta utgangspunkt i hvordan enkeltindividene, bedriftene og offentlig sektor handler. I noen grad kan man derfor si at makroøkonomi bygger på mikroøkonomi, og hvis du har lært mikroøkonomi tidligere, vil du kjenne igjen mange av resonnementene. Men du vil også se at hva som skjer i makroøkonomi i mange tilfeller kan bli noe helt annet enn summen av beslutningene til enkeltindividene. Du vil f.eks. få se at i en situasjon der alle enkeltindividene ønsker å spare mer, kan sluttresultatet bli at alle sparer mindre. Derfor er makroøkonomi langt mer enn bare anvendelse av mikroøkonomi. 3

Figur 1.2 Kraftig økonomisk vekst BNP per innbygger, US dollar 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1 250 500 750 10 12 14 16 16 16 16 17 17 17 17 Storbritannia 18 18 18 18 19 19 19 Kina 19 19 20 De siste 200 årene har de rike landene i verden opplevd en formidabel økonomisk vekst. Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia men hvordan skjedde det, og hvorfor skjedde akkurat der? De fleste land i verden ble hengende etter, men de siste tiårene har veksten vært svært høy i mange av disse, ikke minst i Kina. Vil Kina ta igjen de rike vestlige landene? Kilde: Angus Maddison historiske statistikk og Groningen Growth and Development Centre. Samfunnsøkonomisk kunnskap brukes til flere formål. Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. Hvor mye har produksjonen økt i løpet av de siste årene? Produserer vi mer enn svenskene dersom vi ser i forhold til folketallet? Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor er det så dyrt i Norge sammenlignet med andre land? Hvorfor er arbeidsledigheten høyere blant unge enn i resten av befolkningen? Et tredje formål er å finne virkningen av mulige tiltak, og om myndighetene bør forsøke å påvirke utviklingen. Hvordan vil en rentereduksjon påvirke norsk økonomi, og bør Norges Bank senke renten? Vil lavere skatter føre til høyere sysselsetting, og bør skattene senkes? 4

Et fjerde formål er å lage prognoser om hva som vil skje i økonomien. Kommer veksten i økonomien til å ta seg opp, slik at det blir lettere å komme i jobb? Hva vil skje med kronekursen? En utfordring ved disse formålene er at det gjerne er mange ulike forhold som spiller inn samtidig. Enten vi ser på en rentereduksjon eller skatteøkning, er det svært mange ulike effekter som kan ha betydning. Dersom man skulle forsøke å ta hensyn til dem alle, ville oversikten lett bli borte i detaljene. Derfor lager økonomer teorier, slik forskere innen andre vitenskaper også gjør. En teori er en forenklet beskrivelse av virkeligheten, der man trekker fram en eller flere sammenhenger som man mener er særlig viktig for å forstå den problemstilling man er interessert i. En enkel teori om privat konsum (dvs. forbruk) er at konsumet avhenger av disponibel inntekt, dvs. inntekt etter at skatter er betalt, og at økt disponibel inntekt fører til at folk kjøper flere varer og tjenester, dvs. økt konsum. En slik teori kan brukes til å forklare hvorfor konsumet har steget eller sunket, til å lage en prognose om hva som vil skje med konsumet, avhengig av hvordan disponibel inntekt endres, og til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål. La oss se på et enkelt, men viktig eksempel. Under finanskrisen høsten 2008 førte den økte usikkerheten i finansmarkedene til et betydelig fall i private investeringer og privat konsum. Økonomer og politikere fryktet at nedgangen i investeringer og konsum ville føre til at bedriftene fikk solgt færre varer, og at de dermed ville si opp mange av sine ansatte. Økt arbeidsledighet kunne igjen forsterke nedgangen i investeringer og konsum. For å forhindre nedgangen i økonomien ønsket man derfor å motvirke fallet i private investeringer og privat konsum. Tenk deg at du var nyansatt rådgiver i Finansdepartementet. Hva ville du ha foreslått? Et naturlig forslag ut fra teorien ovenfor om at konsumet avhenger av disponibel inntekt, ville være å senke skattene. Lavere skatter ville innebære at folk beholdt en større del av sine inntekter, og i følge teorien ville de da økt forbruket sitt. Men det fantes også andre alternativer enn skattelette. Kanskje ville det være bedre å gi skatteletten til bedriftene, i håp om at de ville investere mer? En annen mulighet ville være å øke offentlig konsum, slik at bedriftene kunne selge mer til det offentlige hvis privat etterspørsel sviktet. Hva skulle politikerne gjøre? I slike og tilsvarende situasjoner er det viktig for politikerne å vite hva som vil være konsekvensene av de ulike politikk-alternativene. For å gjøre slike beregninger bruker økonomer samfunnsøkonomiske modeller, eller i dette tilfellet, makroøkonomiske modeller. Modellene består av de viktigste variabler i den situasjonen som vi er interessert i, som privat konsum, sysselsetting, inntektsskatt, osv. og ligninger på matematisk form som beskriver de viktigste sammenhengene mellom variablene. Variablene kan deles i to typer. De endogene variablene er de variablene som vi forsøker å forklare med den modellen vi bruker, som f.eks. privat konsum i dette tilfellet. De eksogene variablene er de variablene som vi tar som gitte størrelser i modellen. Den økonomiske utviklingen hos handelspartnerne er et eksempel på en variabel som ofte er eksogen i modeller for norsk økonomi. Det henger sammen med at norsk økonomi er for liten til at det som skjer 5

hos oss har særlig betydning for utviklingen hos handelspartnerne, slik at vi ikke behøver å ta hensyn til eventuelle virkninger fra Norge til handelspartnerne. Hvis man skal lage en prognose for hva som vil skje, eller finne hvilken politikk som er best, må man bruke en tallfestet modell, dvs. at man har tall for størrelsen på de ulike effektene. I en tallfestet modell vil vi f.eks. ha en ligning som sier hvor mange millioner kroner privat konsum øker med, dersom disponibel inntekt øker med 100 millioner. Størrelsen på slike effekter finner vi gjerne ved statistisk analyse på historiske data, som hvordan private konsum vanligvis endres når det skjer endringer i disponibel inntekt. Disse tallene, som altså representerer størrelsen eller styrken på de ulike sammenhengene i økonomien, kaller vi modellens parametere. Figur 1.3 En stilisert økonomisk modell Eksogene variabler Modell Endogene variabler En modell er en forenklet teori som viser de viktigste sammenhengene mellom økonomiske variabler. Eksogene variabler tar vi som gitte størrelser i modellen, og så bruker vi modellen til å regne ut hva de endogene variablene blir. Modellen kan dermed vise hvordan en endring i eksogene variabler påvirker verdien på de endogene variablene. Ligningene i en økonomisk modell er av ulik type. Noen ligninger er atferdsrelasjoner, som beskriver hvordan noen økonomiske aktører oppfører seg. Slike atferdsrelasjoner bygger vanligvis på at aktørene gjør det som er best for dem selv, noe som gjerne blir omtalt som rasjonell atferd. Ligningen for privat konsum, som viser hvordan privat konsum avhenger bl.a. av disponibel inntekt, er et eksempel på en atferdsrelasjon. Andre ligninger kan beskrive institusjonelle sammenhenger, f.eks. hvordan inntektsskattene som myndighetene mottar, avhenger av husholdningenes inntekter før skatt, samt satsene i skattesystemet. Noen ligninger er definisjonsmessige sammenhenger, som alltid må stemme fordi begrepene er definert og beregnet slik at de gjør det, f.eks. er sparing definert som disponibel inntekt minus konsumet. I tillegg har vi likevektsrelasjonser, som f.eks. sier at et marked er i likevekt når tilbudet av en vare er like stort som etterspørselen etter varen. I dette kurset vil vi i all hovedsak se på statiske modeller, dvs. modeller som ikke eksplisitt tidsdimensjon. Vi bruker statiske modeller til å studere hvordan endringer i eksogene variabler påvirker de endogene variablene, men vi kan ikke si noe om utviklingen over tid, eller hvor lang tid det tar. De fleste økonomiske modeller som brukes i praksis er dynamiske, dvs. at det er en eksplisitt tidsdimensjon. F.eks. kan vi ha en konsumfunksjon som sier at en 6

inntektsøkning på 100 millioner i år fører til at konsumet øker med 30 millioner i år, og med ytterligere 30 millioner neste år. Med en dynamisk modell vil det dermed være mulig å lage prognoser over hvordan økonomien utvikler seg fremover. Når vi bruker en økonomisk modell, er det viktig å tenke over hvilke problemstillinger vi ønsker å forklare, og om modellen er egnet til dette formålet. Det er ikke noe problem om modellen har neglisjert viktige forhold, hvis disse forholdene ikke har betydning for den problemstilling vi er interessert i. Vi må se om modellen gir fornuftige svar på de spørsmål vi er interessert i, og hvis mulig bør vi også se om det er empirisk støtte for modellens svar, dvs. at modellens svar er i samsvar med tall og fakta. Vi må også tenke over om det er forhold som ikke er med i modellen, og som ville endret på analysen og våre konklusjoner. Økonomifaget i endring De siste tiårene har det skjedd betydelige endringer i økonomisk forskning. Tre av de viktigste er: Empiriske studier har fått større plass i forskningen: Sterkere datamaskiner, bedre empiriske metoder og store datasett har gjort det mulig å gjøre bedre empirisk forskning enn det man kunne tidligere. På mange områder er økonomer nå i stand til å gi mer presise og pålitelige anslag på empiriske sammenhenger, som f.eks. hvordan redusert skatt påvirker privat konsum, eller økt arbeidsledighetstrygd påvirker sannsynligheten for at en arbeidsledig kommer i jobb. Bredere atferdsantakelser: Tradisjonelt har økonomisk teori bygget på en forutsetning om fullkomment rasjonelle aktører, dvs. at individer og bedrifter har veldefinerte målsettinger, og at de treffer de beslutninger som er best i forhold til målene. De siste 10-15 årene har mange økonomer forsket innen atferdsøkonomi, der man studerer betydningen av ulike former for «irrasjonell» atferd, f.eks. at folk utsetter beslutninger som de burde tatt, eller at forbruket i nå blir påvirket hvilket forbruk man hadde i fjor. Mangelfull informasjon og kompliserte samspillseffekter: I mange tilfeller er det viktig å ta hensyn til at ulike aktører har ulik informasjon og ofte motstridende målsettinger, og slike forhold har fått viktig plass i faget. F.eks. vil en mulig låntaker, både privatpersoner og bedrifter, ofte vite mer om sin egen økonomiske situasjon enn det banken vet. Hvordan virker lånemarkedet når låntaker vet mer enn långiver om risikoen ved lånet. Eller hvis du leder en virksomhet hvordan skal du få dine medarbeidere til å gjøre en god jobb? Kontrollere detaljert hva de gjør, eller gi dem høy bonus hvis de lykkes? Eller kanskje gi dem tillit og ansvar? 7

Modell for ett marked For å være konkret, la oss se på et eksempel på en økonomisk modell. Vi starter med den mest kjente samfunnsøkonomiske teorien, teorien for tilbud og etterspørsel i et marked. Vi ser på markedet for en vare som er viktig for Norge, nemlig olje. Oljeprisen steg fra rundt 15 dollar per fat i 1998 til rundt 140 dollar sommeren 2008, for så å falle til 45 dollar ved årsskiftet 2008/2009, se figur 1.4a. Hvorfor skjedde dette? Figur 1.4a Oljepris i amerikanske dollar Crude Oil, Brent, Spot, FOB North Sea, ICE, Close, USD 150 125 100 75 USD/Barrel 50 25 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Source: 0 8

Figur 1.4b Samlet oljeproduksjon i verden, i millioner fat per dag. World, Oil & Gas, Total Oil Supply, per Day 95 90 85 80 Barrels, million 75 70 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Source: 65 Markedet for olje består av etterspørrere, dvs. de som kjøper olje, og tilbydere (de som selger olje). Etterspørselen etter olje avhenger av en rekke forhold, men to av de viktigste er disse Prisen på oljen, P høy pris fører til at kundene bruker mindre olje, dels at det bruker mindre energi, og dels at de bruker andre energikilder som kull Annen produksjon, Y høy produksjon av andre varer fører til høy etterspørsel etter olje, fordi oljen brukes i produksjonen, og fordi høy produksjon gir inntekter som gjør at man har råd til å kjøpe mer olje. Disse sammenhengene kan beskrives ved en etterspørselsfunksjon D (D for «demand») D (1.1) Q = D( P, Y ) + Etterspørselsfunksjonen er et eksempel på at atferdsrelasjon, som viser hvordan kundenes kjøp av olje, etterspørselen Q D, avhenger av prisen på olje og størrelsen på annen produksjon Y. Minustegnet under P-en indikerer at en økning i prisen fører til en reduksjon i etterspørselen, mens pluss-tegnet under Y-en viser at økt Y fører til økt etterspørsel. For tilbudet av olje vil vi for enkelhets skyld anta at det bare avhenger av prisen på olje jo høyere prisen er, desto mer olje ønsker tilbyderne å selge. Vi har dermed en tilbudsfunksjon, der S står for «supply». S (1.2) Q = S( P ) + 9

I likevekt i markedet er tilbudet av olje lik etterspørselen etter olje, og vi antar at det er prisen på olje som tilpasser seg slik at dette er tilfelle. (1.3) Q S = Q D Ligning (1.3) er dermed et eksempel på en likevektsrelasjon. De tre ligningene (1.1) (1.3) utgjør dermed modellen for oljemarkedet. Modellen er illustrert i figur 1.5 med lineære funksjoner for D og S. Den fallende kurven viser etterspørselen etter olje, den stigende kurven tilbudet av olje, og vi finner likevektsprisen og likevektskvantumet i skjæringspunktet mellom de to kurvene. Vi bruker modellen til å bestemme hva pris og kvantum olje blir i markedet, P, Q S, og Q D, så dette er de endogene variablene. Men siden dette er en modell for ett marked, ser vi bort i fra at hva som skjer på oljemarkedet kan påvirke resten av økonomien. Derfor betrakter vi verdien av annen produksjon, Y, som en eksogen variabel i modellen. Funksjoner for å representere sammenhenger mellom variable I økonomiske modeller er sammenhengen mellom flere variable ofte uttrykt ved bruk av funksjoner. En funksjon er et matematisk begrep som viser hvordan en variabel avhenger av en eller flere andre variable. I vårt tilfelle ser vi på hvordan etterspørselen etter olje Q D avhenger av prisen på olje P og annen produksjon Y. Vi skriver ofte dette på generell form Q D = D(P, Y) som betyr at Q D avhenger av P og Y, og hvordan denne sammenhengen bestemmes av funksjon D(P,Y) uten at vi har sagt mer om hvordan den er. Hvis vi vet mer om oljeetterspørselen, kan vi skrive en tallfestet funksjon, f.eks. at Q D = 1000 10P + 5Y som innebærer at etterspørselsfunksjonen har en form D(P, Y) = 1000 10P + 5Y. Tallene 1000, 10 og 5 er parametrene i etterspørselsfunksjonen. Dersom vi nå kjenner prisen og annen produksjon, f.eks. P = 100 og Y = 10, kan vi regne ut at etterspørselen er Q D = 1000 10 100 + 5 10 = 50. Hvis prisen stiger med 3, vil etterspørselen reduseres med 10 3=30. Tallet 10 er altså en parameter som viser reduksjonen i etterspørselen dersom prisen øker med en enhet. 10

Figur 1.5a Likevekt i oljemarkedet Pris D 1 S P 1 Q 1 Kvantum Figurtekst. Etterspørselskurven (D) viser hvordan etterspørselen etter olje avhenger av prisen på olje. Lavere pris gir økt etterspørsel etter olje, dvs. en fallende kurve. Tilbudskurven (S) viser hvordan tilbudet av olje avhenger av prisen på olje. Høyere pris gir økt tilbud, dvs. en stigende kurve. Likevektsprisen P 1 sikrer at etterspørsel = tilbud. Hvorfor steg oljeprisen så mye fram til sommeren 2008, for så å falle kraftig? I årene fram til 2008 var det god vekst i verdensøkonomien, ikke minst i Kina, som innebar en sterk vekst i etterspørselen etter olje. I vår modell fanger vi dette opp ved at verdien av annen produksjon Y stiger, noe som innebærer at etterspørselskurven etter olje skifter mot høyre i diagrammet, som tegnet inn i figur 1.5b. Et slikt skifte i etterspørselskurven mot høyre betyr at uansett hva prisen er, så er etterspørselen nå større enn den var tidligere. Vi ser at dette fører til at både prisen på olje og omsatt kvantum stiger. Det ser ut til å stemme bra med den faktiske utviklingen i oljemarkedet fram til sommeren 2008, som vist i figur 1.4a og b. 11

Figur 1.5b Økt etterspørsel fører til høyere oljepris Pris D 1 D 2 S P 2 P 1 Q 1 Q 2 Kvantum Figurtekst: Når etterspørselen etter olje øker av andre årsaker enn en endring i prisen, skifter etterspørselskurven mot høyre. Ny likevekt er i (Q 2, P 2 ), der både pris og kvantum er høyere enn før. Høsten 2008 inntraff som nevnt finanskrisen. Som beskrevet ovenfor førte dette til at mange bedrifter bestemte seg for å utsette eller kansellere investeringer og innkjøp. Dermed falt produksjonen av andre varer og tjenester, noe som også innebar en kraftig reduksjon i etterspørselen etter olje. I figuren ville dette vise seg ved at etterspørselskurven etter olje skifter mot venstre, og prisen på olje ville falle. Modellen gir en god forklaring av utviklingen i oljemarkedet fram til høsten 2014, i hvert fall når vi tar i betraktning hvor enkel modellen er. Prisendringene på begynnelsen av 2000-tallet ble drevet av endringer i etterspørselen etter olje med bakgrunn i høy vekst i verdensøkonomien, slik modellen viser. Vi har også tegnet etterspørsels- og tilbudskurvene meget bratte, slik at et relativt lite skifte i oljeetterspørselen gir stort utslag i prisen på olje. Det er en sentral egenskap ved oljemarkedet oljen er så viktig, at selv om prisen stiger mye, fører det bare til en begrenset reduksjon i etterspørselen etter olje. Tilbudssiden av modellen er imidlertid for enkel, og det fikk stor betydning høsten 2014. Olje er en meget verdifull og begrenset naturressurs, der noen få land har kontroll på en stor del av de totale ressursene. Elleve av oljelandene samarbeider gjennom OPEC (Organization of Petroleum Exporting Countries) om å begrense produksjonen for å holde oljeprisen oppe. Fra 2010/2011 har teknologiske fremskritt i utvinning av skiferolje ført til en rask økning i amerikansk oljeproduksjon. For å holde oljeprisen oppe måtte OPEC dermed begrense sin egen produksjon, noe som innebar tapte markedsandeler. Høsten 2014 valgte OPEC å ikke redusere produksjon til tross for lavere oljepris, og det forsterket nedgangen i oljeprisen. I 12

slike situasjoner vil en tilbudskurve for olje slik vi har tegnet inn i figur 1.5 gi en mangelfull beskrivelse av oljemarkedet. Konjunkturer og vekst Oljemarkedet er viktig, ikke minst for Norge. Men i makroøkonomi er det likevel sjelden vi ser på markedet for et enkelt produkt eller vare som olje. Vanligvis ser vi på økonomien samlet. Figur 1.6 viser utviklingen i den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge de siste 33 årene, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP). Kort fortalt er BNP verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av ett år. Hvordan dette blir beregnet, skal vi gå grundig inn på i kapittel 2. Figur 1.6 BNP Fastlands-Norge Faste priser. Indeks. 2010=100. 1970-2014 120 110 100 90 80 70 60 50 40 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figuren viser verdiskapingen i Fastlands-Norge (dvs. all verdiskaping utenom verdiskapingen innen olje, gass og sjøfart). Vi bruker faste priser, noe som innebærer at vi fjerner virkningen av endringer i prisene. For å fokusere på den relative endringen bruker vi en indeks, der verdien av BNP i 2010 settes til 100, slik at alle andre år måles i forhold til 2010. Vi ser at BNP ble omtrent tredoblet på de førti årene fra 1971 til 2010, og at det deretter har økt med over 10 prosent. I 2014 var BNP rundt 3150 milliarder kroner, dvs. omtrent 600 000 kroner per innbygger. 30 13

Den sterke økningen i verdiskapingen skyldes først og fremst at vi er blitt mye mer effektive (produktive) enn før. Det er flere grunner til dette. Vi har fått mer realkapital, dvs. flere bygninger, maskiner og utstyr. Arbeidskraften har også fått bedre utdanning enn den hadde før. God utdanning gjør at arbeiderne kan utføre arbeidsoppgavene sine på en effektiv og god måte. Den viktigste årsaken er imidlertid at bedriftene har tatt i bruk ny og bedre teknologi. De maskinene vi bruker, er mye bedre enn før. Datamaskiner har også ført til større effektivitet i mange bedrifter. Veksten i BNP kalles gjerne økonomisk vekst. Den sterke økonomiske veksten har ført til at vi har fått en mye høyere materiell levestandard enn vi hadde for 40 år siden, og enda mye, mye høyere enn for 100 år siden. Vi bruker betydelig mer av varer og tjenester enn vi gjorde før, og vi har fått tilgang på produkter som ikke fantes tidligere, som datamaskiner, mobiltelefoner, flatskjerm-tv osv. Den offentlige velferden er også mye høyere nå. Helsevesenet kan for eksempel behandle sykdommer og lidelser som en ikke kunne gjøre noe med tidligere. Konjunktursvingninger I figur 1.6 kunne vi se at veksten i BNP har vært svært ujevn. I noen perioder vokser BNP raskt, i andre perioder lite eller ikke noe. Dette kommer klarere fram dersom vi sammenligner BNP med en glattet kurve, med jevn vekst, slik vi har gjort i figur 1.7. Kurven med jevnere vekst kaller vi trend-bnp. 14

Figur 1.7 BNP og trend-bnp Fastlands-Norge Faste priser. Indeks. 2010=100. 1970-2014 120 120 110 Oppgangskonjunktur 110 100 100 90 90 80 80 70 Nedgangskonjunktur Høykonjunktur 70 60 60 50 50 40 Lavkonjunktur 40 30 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Kilde: Statistisk sentralbyrå FIGURTEKST: Ved å sammenligne BNP med en jevnere bane, trend-bnp (stiplet kurve), ser vi lettere hvor ujevn veksten i BNP er. Vi sier at økonomien er i en høykonjunktur når BNP er over trend-bnp, som det var i 2006 og 2007. Når BNP er lavere enn sitt trendnivå, som i 2009 og 2010, er økonomien i en lavkonjunktur. 30 Vi ser at BNP i noen perioder ligger over trenden og i andre perioder under trenden. Svingningene i BNP rundt trenden blir vanligvis omtalt som konjunktursvingninger. Når BNP ligger over trenden, som i 1986 87, har vi høykonjunktur. I andre perioder, som i 1989 1996, lå BNP under trenden. Da sier vi at økonomien er i en lavkonjunktur. : Oppgangskonjunktur er når BNP vokser raskere enn trendveksten, og nedgangskonjunktur når BNP vokser saktere. Oppgangskonjunktur og nedgangskonjunktur tilsvarer i stor grad de engelske ordene expansion og recession. 15

Årsaker til konjunktursvingninger Den ujevne veksten i BNP kan ha flere årsaker. En årsak til høy BNP-vekst i noen perioder er at bedriftene vokser ved å ta i bruk ny realkapital, som nye fabrikker eller maskiner, eller ved å innføre mer effektiv teknologi. Økt tilgang på arbeidskraft, for eksempel ved at mange unge kommer ut i arbeidslivet, kan også gjøre det mulig for bedriftene å øke sin produksjon. I disse tilfellene ligger årsaken til den høye veksten på tilbudssiden i økonomien, dvs. ved at det skjer endringer hos tilbyderne av produktene. Bedriftene kan produsere mer fordi de har mer arbeidskraft og mer realkapital, eller fordi de er blitt mer produktive. En annen årsak til svingninger i BNP er at det skjer endringer på etterspørselssiden i økonomien, dvs. endringer hos de som etterspør eller kjøper produktene. Dersom husholdningene er optimistiske med hensyn til sin egen økonomi og forventer høy inntektsvekst i årene framover, vil de gjerne kjøpe flere varer og tjenester enn de ellers ville gjort. Når forbruket til husholdningene øker, må bedriftene øke produksjonen. Da må de ansette flere, slik at flere folk kommer i jobb. Når flere kommer i jobb og får lønn, vil de samlede lønnsinntektene til husholdningene øke. Denne økningen vil føre til at husholdningene øker forbruket enda mer, og dermed forsterkes økningen i etterspørselen og produksjonen. Hvis bedriftene får solgt flere varer og tjenester, kan det føre til at de kjøper nye maskiner eller bygger nye og større fabrikker, slik at de kan øke produksjonen ytterligere. Kjøp av nye maskiner og bygging av nye fabrikker innebærer så at etterspørselen i økonomien øker enda mer. Motsatt kan pessimisme hos husholdningene føre til at de ønsker å spare mer med tanke på framtiden, slik at de reduserer forbruket. Da får ikke bedriftene solgt så mange varer og tjenester som før. Det er lite lønnsomt å produsere varer og tjenester en ikke får solgt, og bedriftene vil derfor redusere produksjonen. I så fall går BNP ned, ikke fordi bedriftene ikke kan produsere like mye som før, men fordi de ikke får solgt så mye som de ønsker, og derfor velger å produsere mindre. Vi sier at bedriftene har ledig produksjonskapasitet når de ikke produserer så mye som de kan gjøre. Under lavkonjunkturer har altså bedriftene mye ledig kapasitet. Endringene som forårsaker svingningene i økonomien, som at produktiviteten øker eller at mer pessimisme hos husholdningene gjør at privat konsum reduseres, kaller vi for sjokk eller forstyrrelser i økonomien. Konjunktursvingningene kan dermed skyldes sjokk på etterspørsels- eller tilbudssiden av økonomien. Et viktig argument for at etterspørselssiden har stor betydning for konjunktursvingningene får en ved å sammenligne arbeidsledigheten med veksten i BNP. Som vi ser av figur 1.8, er arbeidsledigheten gjerne lav under høykonjunkturer, når BNP er over trendnivået, som for eksempel midt på 1980-tallet. Derimot er ledigheten gjerne høy under lavkonjunkturer, som i årene etterpå, fram til midten av 1990-tallet. 16

Figur 1.8 Arbeidsledighet og konjunkturer BNP i faste priser. Indeks. 2010 = 100. Ledighetstall i prosent av arbeidsstyrken. 1976-2014 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 BNP Fastlands-Norge, venstre akse Trend-BNP Fastlands-Norge, venstre akse Ledighetsrate (Arbeidskraftundersøkelsen), høyre akse FIGURTEKST: Vi ser en klar tendens til høy arbeidsledighet under lavkonjunkturer, når BNP er under trendnivået, og lav ledighet under høykonjunkturer, når BNP er over trenden. Arbeidsledigheten måles i prosent, med vertikal skala på høyre side.> Denne nære sammenhengen mellom konjunktursvingninger og arbeidsledighet skyldes at bedriftene bruker lite arbeidskraft under lavkonjunkturer, når produksjonen er liten sammenlignet med trenden. Når bedriftene bruker lite arbeidskraft, blir det færre mennesker som er i jobb, og dermed blir arbeidsledigheten høy under lavkonjunkturer. Under høykonjunkturer, når BNP er over trenden, blir det motsatt. For å kunne produsere mye må bedriftene bruke mye arbeidskraft. Da kommer flere mennesker i jobb, og arbeidsledigheten faller. Konjunktursvingningene fører også til variasjon i veksten i lønninger og priser. I høykonjunkturer kan knapphet på arbeidskraft ofte føre til at bedriftene byr opp lønningene for å få tak i kvalifiserte arbeidstakere. Dermed stiger lønnsveksten, noe som igjen kan føre til at bedriftene øker sine priser. Motsatt er det i lavkonjunkturer, når arbeidsledigheten er høy. Da er det lettere å få tak i arbeidskraft, og bedriftene vil være mer forsiktige med å heve lønningene. Dermed faller lønns- og prisveksten. 7 6 5 4 3 2 1 Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå 17

Den negative sammenhengen mellom lønns- og prisvekst og arbeidsledighet, dvs. at lønns- og prisveksten er høy når arbeidsledigheten er lav, mens høy arbeidsledighet går sammen med lav lønns- og prisvekst, blir gjerne kalt Phillips-kurven. Dette skal vi ser mer på i kapittel x. Vi kan dermed oppsummere så langt med at trend-bnp øker over tid fordi det skjer en økning eller forbedring for de tre faktorene som er nevnt ovenfor bedre teknologi, mer realkapital og mer kvalifisert arbeidskraft. Konjunktursvingninger er svingningene i BNP rundt trend- BNP, og konjunktursvingningene er blant annet knyttet til hvor stor del av samfunnets produksjonsressurser det er som benyttes. Makroøkonomisk politikk Med makroøkonomisk politikk tenker vi først og fremst på penge- og finanspolitikken, men også andre politikkområder kan ha viktige betydning for den makroøkonomiske utviklingen. Pengepolitikken er sentralbankens (Norges Bank) virksomhet for å påvirke økonomien. I Norge, som i mange andre land, har politikerne bestemt at vi skal ha et inflasjonsmål for pengepolitikken. Det innebærer at Norges Bank skal bruke sine virkemidler, først og fremst styringsrenten, med sikte på at inflasjonen (prisveksten) skal være nær 2,5 prosent i årlig rate. I tillegg skal pengepolitikken bidra til å stabilisere konjunkturutviklingen. I lavkonjunkturer er gjerne inflasjonen også lav, og da vil sentralbanken vanligvis senke renten for å stimulere økonomien. Lavere rente gjør det billigere å låne, slik at husholdningene vil øke sitt forbruk, og bedriftene vil investere mer. Dermed øker samlet etterspørsel. Økt samlet etterspørsel fører til at BNP vokser raskere, og dermed til at bedriftene bruker mer arbeidskraft. Da blir arbeidsledigheten lavere. Dette fører igjen til høyere lønns- og prisvekst. Under en høykonjunktur er det motsatt. For å forhindre at veksten i økonomien blir for sterk, og at prisveksten blir for høy, kan sentralbanken velge å heve renten, slik at det blir dyrere å låne. Dermed reduserer husholdningene sitt forbruk, og bedriftene investerer mindre. Redusert forbruk og investeringer innebærer at samlet etterspørsel faller, slik at veksten i BNP avtar. Høyere arbeidsledigheten fører så til at lønns- og prisveksten faller. Finanspolitikken er Regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. Dersom myndighetene kjøper mer varer og tjenester over statsbudsjettet, eller reduserer skattene slik at private husholdninger kan øke sitt forbruk, øker samlet etterspørsel i økonomien. Vanligvis vil det føre til økt vekst i økonomien. En slik politikk kalles gjerne for ekspansiv finanspolitikk, og det kan være egnet dersom økonomien er i en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Motsatt, dersom myndighetene strammer til på budsjettet, ved å redusere kjøp av varer og tjenester, eller øke skattene, vil samlet etterspørsel reduseres, og veksten i økonomien dempes. En slik politikk kalles gjerne kontraktiv. Siden 2001 har den såkalte handlingsregelen vært retningsgivende for finanspolitikken i Norge. Handlingsregelen sier at statens inntekter fra oljesektoren i sin helhet skal plasseres i 18

Statens pensjonsfond utland. Hvert år kan man så bruke en viss andel av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, om lag 3-4 prosent, se nærmere drøfting i kapittel x. Også andre politikkområder kan ha stor betydning for makroøkonomien. I arbeidsmarkedspolitikken har nivået på arbeidsledighetstrygden betydning for arbeidsledigheten, og utformingen av stillingsvernet er viktig for hvordan sysselsettingen varierer over konjunkturene. Struktur- og næringspolitikken har som formål å få økonomien til å virke bedre, blant annet ved å sørge for effektiv konkurranse mellom bedriftene, og stimulere til nyetableringer. Inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet tar sikte på å bidra til moderat lønns- og prisvekst gjennom koordinering i lønnsdannelsen. Også forsknings- og utdanningspolititikken er viktig, blant annet for å styrke teknologiutviklingen, og ikke minst for å sørge for en kvalifisert og velfungerende arbeidsstyrke. Dette kan føre til høyere økonomisk vekst på lengre sikt. De tre hovedmarkedene For å få en oversikt over hvordan økonomien fungerer, er det ofte nyttig å neglisjere «detaljene» og fokusere på de store linjene. Figur 1.9 viser en forenklet skisse av samspillet mellom de tre hovedmarkedene i økonomien, som er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet. Som vi skal se nedenfor, både i dette kapitlet og i resten av boka, er det nær sammenheng mellom disse markedene. Dersom det skjer en endring i ett marked, vil det vanligvis påvirke de andre markedene. Under finanskrisen startet problemene i finansmarkedene. Det ble vanskeligere for bedriftene å finansiere investeringer og drift, og det førte til at de reduserte både sin etterspørsel etter produkter fra andre bedrifter og bruken av arbeidskraft. Dermed falt etterspørselen både i produktmarkedet og arbeidsmarkedet. Lavere etterspørsel i arbeidsmarkedet førte til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet, slik at mange husholdninger fikk reduserte lønnsinntekter. Dette førte igjen til lavere forbruk hos husholdningene, slik at etterspørselen i produktmarkedet sank ytterligere. Dermed ble den opprinnelige nedgangen forsterket. Vi ser at en negativ endring i ett marked får ringvirkninger på de andre markedene. Den totale virkningen kan dermed bli mye større enn den endringen som startet hele prosessen. Ovenfor skrev vi at konjunktursvingningene blir forårsaket av sjokk eller forstyrrelser på etterspørsels- eller tilbudssiden av økonomien. Her ser vi at virkningen av sjokkene kan bli forsterket gjennom mekanismer i økonomien, slik at endringen i BNP blir mye større enn den direkte virkningen av sjokket. Men det kan også være mekanismer som demper virkningene av sjokket, ikke minst knyttet til økonomisk politikk, som vanligvis tar sikte på å dempe konjunktursvingningene. 19

Figurboks 1.9 De tre hovedmarkedene Husholdninger Varer og tjenester til konsum Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, utbytte, lån Lønnsinntekter Arbeidstilbud Finans - marked Produktmarked Arbeidsmarked Produksjon Salgsinntekter Finansiering av investering Profitt, rente, og utbytte Lønnskostnader Bruk av arbeidskraft. Bedrifter Figuren viser en forenklet skisse av en økonomi. Det er to typer aktører deltakere - i økonomien, husholdningene og bedriftene. Disse aktørene deltar på tre hovedmarkeder. For å kunne produsere, må bedriftene kjøpe arbeidsinnsats fra husholdningene i arbeidsmarkedet. Husholdningene tilbyr arbeidskraft, og bedriftene betaler lønn for arbeidsinnsatsen. I produktmarkedet selger bedriftene sine produkter til husholdningene og mottar betaling for dette. I finansmarkedet plasserer husholdningene sine oppsparte penger, som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Disse pengene går som lån til andre husholdninger, og til lån og aksjer til bedriftene, som bruker dem til å finansiere investeringer som utgifter til bygging av fabrikker og kjøp av maskiner. Husholdningene mottar avkastning (dvs. inntekter) fra sin sparing i form av renter og utbytte. De heltrukne pilene viser realstrømmer, dvs. fysiske størrelser som varer, tjenester og arbeidsinnsats. De stiplete strekene viser finansielle strømmer, dvs. pengestrømmer, som lønn, salgsinntekter, renter og lån. Figuren viser de viktigste sammenhengene i økonomien, men det er også viktige forhold som er utelatt for at figuren ikke skal bli for detaljert. Vi har ikke tatt med offentlig sektor eller utlandet. Figuren viser heller ikke at bedriftene kjøper mange av de produkter som blir produsert (f.eks. kjøper en bilfabrikant deler fra andre fabrikker for å kunne lage biler). 20

Boks Ulik virkning av finanskrisen Hvorfor ble noen land, som Hellas, Irland og Spania, så hardt rammet av finanskrisen, mens andre land som Tyskland og Norge har greid seg mye bedre? Hovedårsaken er knyttet til den sterke veksten i kriselandene i tiåret før krisen, se figur 1.10. I Hellas, Irland og Spania var det svært gode tider i årene før finanskrisen. Høy inntektsvekst og lave renter førte til en kraftig vekst i privat forbruk og investeringer, og ikke minst i boligbyggingen. De gode tidene førte også til høy lønnsvekst, slik at kostnadsnivået ble høyt sammenlignet med andre land. Dermed var landene meget sårbare da krisen inntraff. Da finanskrisen kom, senket de aller fleste sentralbanker i sine styringsrenter for å motvirke nedgangen i økonomien. I mange land forsøkte man også med ekspansiv finanspolitikk, som skattelette eller nye støttetiltak. Men tilbakeslaget i økonomien førte til samtidig til en kraftig reduksjon i skatteinntektene, slik at det raskt ble store underskudd på statsbudsjettet i de aller fleste industrilandene. I Hellas oppdaget man også juks i regnskapene, slik at statens underskudd var større enn det som tidligere var blitt rapportert. De store underskuddene på statsbudsjettet førte snart til at myndighetene i Hellas, Spania og flere andre land måtte redusere pengebruken på statsbudsjettet, til tross for at dette forsterket nedgangen i økonomien. Innstrammingspolitikken har vært meget omdiskutert, og mange økonomer har argumentert for at man har strammet inn for mye og for raskt. I Tyskland var situasjonen en helt annen. Lav vekst i forbruk og investeringer før finanskrisen innebar at tyske husholdninger og bedrifter ikke ble rammet like hardt av krisen. Tvert om førte lavere styringsrenter til mer fart i økonomien. Problemene ellers i euro-området førte også til at euroen svekket seg mot andre valutaer, og dermed økte tysk eksport til andre land. Norge har også greid seg fint etter krisen, men av litt andre årsaker enn Tyskland. Også i Norge hadde gode tider bidratt til høyt forbruk, høy lønnsvekst og høy privat gjeld før finanskrisen. Men lavere renter, høy aktivitet i oljesektoren og økende bruk av oljepenger har bidratt til økt produksjon også her. 21

Figur 1.10 BNP-utvikling i Hellas, Irland, Norge, Spania og Tyskland Faste priser. Indeks. 2007=100. 1998-2015 (anslag 2015) 110 105 100 95 90 85 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 Irland Hellas Norge Spania Tyskland 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 80 75 70 65 60 55 Kilde: OECD Economic Outlook Hva har du lært? Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet, der vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og prisvekst. En økonomisk modell er en forenklet teori som beskriver de viktigste sammenhengene mellom økonomiske variable. Modellen er gjerne formulert matematisk som et sett av ligninger. De variablene som får sin verdi bestemt i modellen, kaller vi endogene variable, mens de eksogene variablene får sin verdi bestemt utenfor modellen. Vi bruker dermed modellen til å forklare hvordan de endogene variablene avhenger av de eksogene variablene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av en periode, gjerne ett år. Svingningene i BNP rundt en trendmessig bane kalles konjunktursvingninger. En oppgangskonjunktur er når BNP vokser raskere enn trendveksten, mens en nedgangskonjunktur er når BNP vokser mindre enn trend-veksten. En høykonjunktur er når BNP er over trend-bnp, mens en lavkonjunktur er når er BNP er lavere 22

enn sitt trendnivå. I lavkonjunkturer har bedriftene gjerne ledig produksjonskapasitet, sysselsettingen er lav, og arbeidsledigheten er høy. Konjunktursvingninger kan skyldes endringer (sjokk) på tilbudssiden i økonomien, som økt produktivitet eller økt tilgang på realkapital som maskiner og fabrikker, eller det kan skyldes endringer (sjokk) på etterspørselssiden i økonomien, som at pessimisme hos husholdningene fører til lavere forbruk slik at bedriftene får solgt færre varer og tjenester. Virkningen av sjokkene blir forsterket gjennom mekanismer i økonomien, slik at endringen i BNP blir større enn den direkte virkningen av sjokket. Pengepolitikken er sentralbankens (Norges Banks) virksomhet for å påvirke økonomien. Finanspolitikken er Regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. De tre hovedmarkedene i økonomien er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet. Oppgaver På repetisjonsoppgavene skal du kunne finne svaret i kapitlet, så der gis ingen fasit. For de andre oppgavene vil det være fasit i boka. Repetisjonsoppgaver: (her finnes svaret i kapitlet, så der er ingen fasit) 1) Hva er forskjellen på makroøkonomi og mikroøkonomi? 2) Hva er en økonomisk teori? 3) Hva er forskjellen på endogene og eksogene variabler? 4) Hva er konjunktursvingninger? 5) Hva er de tre hovedmarkedene? Oppgaver: (disse oppgavene bør du kunne løse etter å ha lest kapitlet, men det vil være fasit i boka) 1) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet? Vis med figur og forklar hva som skjer. 2) Hvordan vil teknologiske fremskritt som gjør det billigere å produsere olje påvirke pris og kvantum i oljemarkedet? Vis med figur og forklar hva som skjer. 3) Hvis arbeidsledigheten i en økonomi stiger raskt, hvilken konjunkturfase er økonomien i da? Hva kan sentralbanken gjøre i en slik situasjon, og hva kan politikerne gjøre? 23