Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1
Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2
Håp i Paris? Jubel i Paris! 3
Grunnlaget for klimapolitikken Innholdet av CO 2 i atmosfæren øker. Økningen av CO 2 i det atmosfæriske lageret følger av at vi tar mer ut av våre lagre enn vi klarer å føre tilbake. Den årlige økningen av mengden karbon i det atmosfæriske lageret er noe under en prosent. Temperaturen øker 4
Det skjer noe med atmosfæren Karbonbudsjettet Fra Kyoto til Paris Fra Top down Til Bottom up Frihet for det enkelte land løfter skogtiltakene! 5
Helt grunnleggende: Karbondioksid er plantenes råstoff Sammen med sollyset finnes det i uendelige mengder og er gratis! Meld. St. 13 (2014 2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Det har i en årrekke pågått en kamp mellom to motstridende syn på bruken av skogen i klimaets tjeneste. Det er positivt at Regjeringen nå inviterer Stortinget til en aktiv skogpolitikk framfor at skogen skal råtne på rot. 6
IPCCs synteserapport «De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO 2 fra atmosfæren, er å produsere bioenergi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-ccs), samt planting av ny skog i stor skala.» Meld. St. 13 (2014 2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Nye tiltak i skog og andre arealer for å bidra til å nå forpliktelsen vil være redusert avskoging, planting av skog på nye arealer, gjødsling, økt plantetetthet og planteforedling. Meld. St. 13 (2014-2015) s. 17 7
Innst. 211 S Klimameldingen ble fremmet 6. februar og Stortinget forholdt seg meget raskt. Et stort flertall i Stortingets energi- og miljøkomite bestående av alle partier unntatt SV og Miljøpartiet uttalte: «Komiteens flertall er enig i at skogen bør inkluderes i en framtidig internasjonal klimaavtale. Dette må gjøres slik at avtalen stimulerer til bærekraftig skogbruk der skogens karbonlagre ivaretas, samtidig som skogens muligheter til å levere et fornybart råstoff utnyttes.» 8
Fotosyntesen - karbonkretsløpet 9
Fotosyntesen den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: Solenergi CO 2 Mineralsk materiale Og skaper: Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat. Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO 2. Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjonsapparat. 10
Vegetasjon og forvitring. Planter som klimaregulator Mer skog, mer CO 2 - opptak Mer skog, mer forvitring, mer CO 2 - binding under bakken Mer skog, mer frigivelse av fosfor og silikat som øker produksjon i hav Mer produksjon i hav, mer opptak av CO 2 Skogen fanger og lagrer CO 2 Brutto binding. Bruttolagring. Netto lagring. Mill m 3 Mill tonn CO 2 Mill tonn CO 2 Norge 25 50 25 Hedmark 4 8 3 Skogen reduserer behovet for fossil energi! 11
Karbonstrømmer 12
Det biologiske karbonlageret Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år. Karbondioksid: Gift eller livgivende gave? Alt menneskelig liv og all vår aktivitet bygger på utnyttelsen av karbonet. Visjonen må være en overordnet global forvaltning av karbonkretsløpet. Fokus bør flyttes fra karbonkutt til karbonstyring. Da kan vi få en rask, effektiv og varig løsning på klimakrisen. 13
Verdenshistoriens to viktigste begivenheter Den første landbruksrevolusjonen: Menneskeheten forlater skogen og blir bønder Den andre landbruksrevolusjonen: Menneskeheten drar til byen Ser vi nå en tredje revolusjon hvor menneskeheten vender tilbake til skogen? Utviklingens bølger Den 6. bølgen er grønn! 14
Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fór til husdyr og fisk!? 29 Fôr fra skogen? Så langt viser våre resultater at det er fullt mulig å bruke den norske skogen til fôrproduksjon. Vi tror til og med at kjøttet vil kunne smake bedre og bli enda sunnere. Professor Margareth Øverland, NMBU, Aftenposten 27. oktober 2015 15
Bioøkonomien Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale 16
Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. og energipolitikken. 33 Nasjonal bioøkonomistrategi Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015. Ansvarlige for utarbeidelsen er: Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Næringsminister Monica Mæland Fiskeriminister Elisabeth Aspaker 17
Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. og energipolitikken. Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca15 % av verdens energibruk 18
Skogen tilbyr CO 2 -binding til 10 kr/tonn Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m 3 /km 2 /år Regner med binding av 2 tonn CO 2 /m 3 /år Dette gir 1000 tonn CO 2 /km 2 /år Planter en km 2 for 1 million kroner Dette binder 100 000 tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO 2 Rensing av CO 2 fra gasskraftverk koster 1000-3000 kr/tonn Norske utslipp av klimagasser Fra Finansdepartementets Perspektivmelding 19
Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets Perspektivmelding Skogpolitikkens kors Høy avvirkning Lav investering Høy investering Rovhogststrategien Suksessstrategien Forvitringsstrategien Lagerstrategien Lav avvirkning 20
Millioner kubikkmeter Millioner kubikkmeter 15.03.2016 Rovhogst-strategien 1200 1000 800 600 400 200 0 1500 1600 1700 1800 1900 År Reduksjon av stående volum 1500-1900 Suksess-strategi fase 1 1200 1000 800 600 400 200 0 1500 1600 1700 1800 1900 2000 År Perioden 1900-2000 21
Millioner kubikkmeter 15.03.2016 Suksess-strategi fase 2 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 År Fordobling av stående masse og tilvekst, på 100 år Forvitrings-strategien 120 100 80 60 40 20 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2014 Leverte skogplanter 1950-2014 22
SKOG22 SKOG22 er en bred og samlende strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling for skogog trenæringen. Strategien peker på anbefalinger og tiltak som berører grunnlaget for utvikling av en robust og konkurransedyktig skog- og trenæring Norsk skogpolitikk: Fra suksesshistorie til skandale Når vi ser tilbake: Mer enn fordobling av stående masse på 100 år. Økning av tilveksten fra 10 til 25 millioner m 3 Når vi «benchmarker» mot Sverige: For å ha samme relative utnyttelse av produksjonsmulighetene i norsk skog som i svensk må våre investeringer tidobles! 23
Dramatisk fall i karbonbindingen 24