Innkomne forslag til NRKJs årsmøte 2016 Personalpolitikk (NRKJ Dokumentar og samfunn) NRKJ Dokumentar og samfunn har i år flere saker og tilfeller der vi opplever at NRK driver en hard Personal politikk. NRKJ bør aktivt jobbe for en god Personal politikk. NRK som en IA-bedrift bør bli bedre til å jobbe på tvers og tilrettelegge arbeid for folk med nedsatt funksjonsevne etter sykdom/skade. NRKJ bør aktivt jobbe med å styrke kunnskap og kompetanse om hva en IA-bedrift skal være. Personalpolitikk (NRKJ Kultur) OM MOBILITET NRKJ oppfordrer NRK til å lage en ny intern informasjonskanal for potensielle arbeidsoppgaver i andre avdelinger, slik at den frivillige mobiliteten, som begge parter er enige om er positiv, kan bli bedre ivaretatt. Personalpolitikk (NRKJ Hordaland) NRK må regne vikarer som interne søkere. I dag blir erfarne og kvalifiserte søkere strøket fra søkerlistene til internt utlyste stillinger fordi de regnes som eksterne kandidater. NRKJ mener vikarer bør ha samme rett til å søke internt utlyste stillinger som kandidater fra FleRe og Nynorsk Mediesenter. Personalpolitikk (NRKJ Telemark) Opplevd ulempe blir ikke kompensert NRKJ ser med bekymring at NRK stadig legger opp til tøffere turnuser for medarbeiderne, uten at dette blir kompensert. Vi har i det siste erfart at bruken av vakter som begynner klokken sju om morgenen øker kraftig. Dette, kombinert med mindre fleksibilitet for fri og ferie, gjør at det stadig blir vanskeligere å få hverdagen til å gå opp, særlig for småbarnsforeldre.
Mange medarbeidere har allerede stor ulempebelastning med vakter som begynner enda tidligere om morgenen, og opplever nå å skulle kombinere disse vaktene med stadig flere "normalarbeidstid"-vakter som begynner klokken sju. På grunn av åpningstider for skolefritidsordning og barnehage fører denne arbeidstiden til like stor ekstrabelastning for ektefeller, samboere, besteforeldre og andre, som de tidligere vaktene, men uten at dette blir kompensert i kroner og øre. NRKJ har forståelse for at NRK skal spare penger, men oppfordrer til å verne om de ansattes fritid og privatliv, og ber om at tidlig arbeidstid, som ikke blir kompensert ikke blir utnyttet. Omstilling/involvering (NRKJ Dagsnytt) NRK gjennomfører stadig hyppigere omstillings og omorganiseringsprosesser. NRKJ er ikke fornøyd med hvordan hensynet til ansattes helse og det generelle arbeidsmiljøet ivaretas i disse prosessene. NRKJ ber derfor NRK vise i handling at de legger reell vekt på et godt arbeidsmiljø og hensynet til de ansattes helse og trivsel når det gjennomføres endringer. Når endringer er iverksatt, må NRK forplikte seg til å følge opp de bekymringene som meldes inn, og i større grad enn i dag vise vilje til å reversere endringer som har fått negative konsekvenser for arbeidsmiljøet. Omstilling/involvering NRKJ Nordland Styret i NRKJ Nordland har i et ekstraordinært styremøte i kveld kommet fram til hva vi ønsker å legge fram som den viktigste saken å jobbe med for NRKJ i året som kommer. Mange i NRKJ Nordland er bekymret over at prosesser som har betydning for vår arbeidssituasjon nå pågår, men hvor den gjengse oppfatningen er at vi ansatte ikke har noen innflytelse underveis, eller har noe vi skulle ha sagt. Vi har fått nye sjefer i Nord-Norge, men mangel på tydelig kommunikasjon om hva disse jobber med, fører til en rykteflora og usikkerhet som er uheldig. Radiobullen for Nordland, Troms og Finnmark er slått sammen på lørdag, og i løpet av november er det et mål at vi skal ha felles nettside i nord. Nyhetene er kuttet og flyttet på P1, og det pågår nå en reell diskusjon om fremtiden for tv-sendingene i distriktene. De siste som får høre om dette er de ansatte som skal produsere innholdet. Vi har derfor formulert følgende krav til årsmøtet i NRKJ sentralt: 1) NRKJ Nordland er bekymret over at mange store prosesser, som medfører endringer i NRKs produksjon og ansattes arbeidshverdag, blir gjennomført uten at ansatte er tilstrekkelig involvert eller har innflytelse på utfallet. NRKJ Nordland krever større åpenhet fra NRKs ledelse, og større og tidligere påvirkning i prosesser som kan ha betydning for den daglige produksjonen.
Kvalitet (NRKJ Kultur) OM REPORTASJEFORMATET NRKJ er kritisk til nedprioriteringen av reportasjer og forhåndsredigerte innslag til fordel for mindre ressurskrevende direktesendte studiosaker. Konsekvensen er mindre tilstedeværelse ute i samfunnet hvor den journalistiske virkeligheten faktisk finner sted, og dermed et langt mindre mangfold av stemmer i radio og TV som bidrar til å belyse aktuelle saksforhold. Dette vil på sikt skade NRKs uavhengighet og omdømme som nøytral nyhetsformidler og allmennkringkaster. Kvalitet (NRKJ Finnmark) Bekymret for lokal tilstedeværelse NRKJs årsmøte ønsker at NRK skal sikre lokale nyhetssendinger. I 2015 ble de lokale nyhetsbulletinene klokka 7 og 8 kuttet fra fem til to minutter. I høst ble det lokale nyhetstilbudet kuttet ytterligere. Det er vår opplevelse at NRK i større grad enn før ønsker å gjøre flatene like, uavhengig av region og distrikt. Dette gjelder spesielt for radio. Årsmøtet mener at NRK mister den lokale innflytelsen sin, ved at man i større grad kutter lokale nyhetssendinger og i større grad enn før spiller musikk som ikke er forankret lokalt. Det er mange gode argumenter for å modernisere uttrykket til NRK på radio. Men når utrykket til radiosendingene blir for likt de kommersielle kanalene, oppstår det også en fare for å lettere bli utkonkurrert. NRKs fremste fortrinn i distriktene er evnen til å være tilstede der ingen andre har mulighet. Dette er en styrke vi mener vi fortsatt burde spille på. Mister vi dette, mister vi også argumentene for å ha ansatte i distriktene. NRKJs årsmøtet ønsker at NRK i større grad skal dyrke og sikre egenheten til lokale nyhets- og magasinsendinger, og i større grad tørre å være et alternativ til de kommersielle kanalene. Kvalitet (NRKJ Finnmark) Bekymret for NRKs kvalitet Erfaring fra å sende direkte på lokale plattformer viser urovekkende lave tall. Likevel skal en satsing på direkte nett-tv nå lanseres på alle NRKs distriktskontor. NRKJs årsmøtet er bekymret for kvaliteten til NRK ved at man i større grad bruker ressurser på direktepunkt. For det første er man bekymret for at NRK ikke legger til grunn ulike brukermønster ulike steder i Norge, eller varierende tilfang av gode direktenyheter i distriktene.
Ressursene satt til å bemanne direktepunktene skal legges til hovedkontorene til NRKs DKer, men det er ingenting som tilsier at hendelsesnyheter skjer på samme sted der hovedkontoret ligger. Årsmøtet mener flere distriktskontor gjør seg selv sårbare ved en kongstanke om at direktesendinger til TV og nett-tv er den eneste rette veien å gå for NRK. Vi opplever at mye ressurser bindes opp til dette allerede i dag, og at vi i større grad kutter på flater for reportasjer. Dette skjer til tross for at vi ikke opplever at dette etterspørres, og at vi opplever lave seertall. For det andre opplever vi kutt i egenproduserte nyheter og reportasjer, som vi vet er av god nok kvalitet til å nå fram til rikssendingene på nett, på radio og TV. Årsmøtet forstår viktigheten av direktepunkt både på tv og nett, men er bekymret for at NRKs kvalitet byttes ut med et format som er billigere som ser billigere ut. Og som ikke er like ressursbesparende, som det det ser ut på papiret. Årsmøtet ber NRK ivaretar kvaliteten på sine leveranser også på nye typer leveranser og flater, og ber NRK i større grad tar hensyn til reel, lokal etterspørsel i satsning på nye flater. NB. Forslaget fra Troms kom inn etter fristen fordi det ble liggende i ut-boksen til avsender. Etter NJs vedtekter må derfor årsmøtet med 4/5 flertall godkjenne en behandling av forslaget, og det samme flertallet må til for et vedtak. Kvalitet (NRKJ Troms) NRKJ Troms vil ikke akseptere ytterligere nedbemanning ved regionsentralen i Tromsø. Regionsentralen i Tromsø er under en smertefull omstillingsprosess. Mediehuset i Tromsø er mindre enn de andre to regionsentralene i Trondheim og Bergen. Til sammen har vi omlag 70 stillinger, fordelt på nyheter, TV/riksproduksjon, administrasjon og teknologi. De siste årene er 6 stillinger blitt borte ved regionsentralen i Troms. Det er nå gått ut sluttpakketilbud til de ansatte i teknologiavdelinga. Standardiseringen i DDIV nyheter synliggjorde at Tromsø lå under standard bemanning med 1,6 stillinger (under med 3,6 på den alternative beregningsmodellen). Det tok lang tid, nærmere ett år, før denne skjevheten ble oppjustert og en stilling ble utlyst og besatt. Nå sorteres en del teknologistillinger på huset inn under nyhets-, adm- og riksavdelinga. Det knytter seg uro rundt bemanning og funksjoner i den gjenværende teknologiavdelinga. NRKJ Troms mener regionsentralen trenger en godt utstyrt og velfungerende avdeling som ligger foran i den teknologiske utviklinga. Vi ser med uro at ledelsen ikke fyller opp tomrommet etter høyt kompetente folk, og bekymrer oss for de journalistiske utfordringene med stadig færre folk i staben. NRKJ i Troms mener derfor at nedbemanningen ved regionsentralen i nord må stoppe nå, og vil ikke akseptere ytterligere nedskjæringer blant de ansatte.
Kompetanse (NRKJ Dagsrevyen) I NRKs nyhetsredaksjoner er det skjedd store endringer de seneste årene i avsatte ressurser til å sende medarbeidere på kurs. Nyhetsskolen, som bidro til faglig bevisstgjøring og felles begrepsapparat for effektivt samarbeid og evaluering, er i praksis avviklet. NRKJ stiller seg bak satsingen på Masterclass og spydspissprosjektene. Men disse er forbeholdt et fåtall medarbeidere, og det er bekymringsfullt at NRK ikke lenger tilbyr opplæringsprogrammer som favner bredt. NRKJ er innforstått med at NRK tilbyr medarbeidere kurs i ulike verktøy for publisering på forskjellige plattformer, men minner om at kjennskap til verktøyenes funksjon ikke er det samme som kjennskap til journalistikkens etikk og fortellergrep. NRKJ mener at et kurstilbud likt eller tilsvarende Nyhetsskolen er svært viktig for å levere de beste historiene. NRKJ krever derfor at NRK gjenoppretter Nyhetsskolen, eventuelt oppretter en tilsvarende kursordning, og at redaksjonene gis ressurser til å sende medarbeiderne sine dit. Dette som en garantist for at medarbeidere i NRK får et minimum av opplæring i de fortellerfag vi alle setter så høyt."