Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 15.10 kl 10.00-15.00 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Nina Kløve, Cathrine Utne Sandberg, Anita Sjøstrøm, Janne Line Østern, Selma Mujezinovic Larsen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen, Bjørg Halvorsen (RHABU) ), Cato Brunvand Ellingsen (RHABU) Forfall: Anne Andersen, Anne Karin Hagen, Kristin Holmen Møteleder: Bjørg Halvorsen Referent: Cato Brunvand Ellingsen Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte (26.2.2015) Referat er sendt ut og gjennomgått på e-post. Ingen nye merknader til referatet. Referat godkjent. Sak 2 Handlingsplan for 2015-2016 (revidert for 2016) Bjørg presenterte kort forslag til revidert handlingsplan. Gjennomgang med særlig fokus på prioriterte områder for kompetanseheving. Her følger stikkord fra diskusjon. Psykisk helse Det er et behov for videre fokus på kartleggingsverktøy og kompetanse Viktig å ha fokus også på familien og familieperspektiv (se eksempelvis rapporten om familiestøtte fra habiliteringssjefene i Sverige: http://www.habiliteringschefer.se/ebh/ebh.html) Hva skjer etter kartleggingen/ utredning? Viktig å ha med dette i arbeidet med psykisk helse. Må habiliteringstjenestene utvide sitt behandlingstilbud, med også særlig oppfølging av hele familien? Det kommunale tilbudet spiller en viktig rolle for familienes helsesituasjon Bør se på samarbeid med RBUP om kompetansetiltak og tilrettelegging for møtepunkter mellom habilitering og psykisk helse
Forebygging må fokuseres Habiliteringstjenestene må ha kompetanse i behandling knyttet til psykisk helse for habiliteringsbarn. Her er det dog viktig å ha med prioriteringsveiledernes beskrivelse av hvem som skal ha behandling hvor. Ungdomshabilitering Foreslått ut av handlingsplanen som prioritert område Overgangen fra barn til voksen er utfordrende, også knyttet til kontakt med tjenestene. RHABU skal på et møte i Helsedirektoratet om kommende ungdomshelsestrategi Må jobbes mer strategisk med dette temaet Bruke ungdomsrådene. Fagpersoner kan gjerne fremme saker til disse. Utvikle ressursside på nett med ungdomshabilitering som tema Mulig å påvirke slik at ungdomsrådet i ditt HF har medlemmer med habiliteringserfaring Ønske om at temaet fortsatt er prioritert område i handlingsplanen Utredning av de kognitivt svakeste barna Viktig også å ha med familieperspektiv og livsløpsperspektiv også innenfor dette tema RHABU har fokus på utredning av kognisjon gjennom 2 fagdager i 2015 Alle utredninger, innen alt habiliteringstjenestene gjør, må ha et helhetlig perspektiv. Hva skjer etter utredning? Utvikle kompetanse på implementering. Legger man vekt på avdekke må man vektlegge hva man bruker det man avdekker til. Kompetanse på bruk av hjelpemidler innen kognisjon og kommunikasjon kan også være et perspektiv innen dette temaet Utfordrende atferd Ønske om informasjon på nettside Samarbeid med fylkesmannen. Ulikt hva fylkesmennene gjør på feltet. Fokus på forebygging Ønske om tverrfaglige kurs Hvordan organisere kompetanseutvikling på dette feltet? Hvordan organisere habiliteringstjenestenes veiledning ute i kommunene og til foreldre? Overgrep Kan dra nytte og erfaring fra samarbeid med en tjeneste om temaet. Det viktigste er at tjenestene i kommunene har kompetanse på dette. Har forespurt om tjenestene ønsker workshops om temaet, men det har vært liten interesse. Flere sier de ivaretar temaet godt selv.
Viktig at ansatte er kjent med rutinene på det enkelte helseforetak. Følge opp hva vi har fått av rutiner, samt ta opp temaet med ledergruppen. Alle ansatte i habiliteringstjenesten må ha kompetanse på å tenke tanken, oppdage og vite hvem man skal henvise til Kunnskapsbasert praksis Alle som jobber i spesialisthelsetjenesten må ha noen basiskunnskaper i kunnskapsbasert praksis, blant annet på mindre søk og på kritisk lesing av artikler. Basiskurset Fortsetter med basiskurs 2016, kanskje med oppstart i april Det kom innspill til hvordan utvikle «hjemmeoppgavene». Kanskje prøve ut blogg, presentasjoner, andre former for formidling. Utvikle et system for kontinuerlig innhenting og formidling av aktuell forskning og annen kunnskap. Får midler fra Helsedirektoratet til å utvikle et prosjekt for å utforske hvordan dette kan gjøres. Nasjonalt. Kommer tilbake til det. Sak 3 Utvikling av nye kurs? På bakgrunn av innspill fra noen HABU om utvikling av nye kurs ønsker vi at referansegruppen diskuterer behovet for: smale kurs grunnkurs om de største diagnosegruppene Fra diskusjonen: Tvilsomt om det er behov for grunnkurs i diagnoser. Dette bør fagfolk i spesialisthelsetjenestene ha som grunnlag i utgangspunktet. Smale kurs med de store kanonene er nødvendig. Høy kvalitet med forskere/ klinikere som virkelig kan det de holder på med. Bruke ansatte i tjenestene som kan noe spesielt som foredragsholdere. Viktig å tipse RHABU om forelesere og tema, eksempelvis når man hører eller leser noe aktuelt, som en mener flere må få høre. Uheldig å ikke legge tilbudene på en tverrfaglig plattform da det er ulikt hvem og hvilke profesjon som gjør hva i tjenestene. Viktig at flere også kan få deltatt på internasjonale konferanser. Hva er det som bidrar til endring i praksis? Gå fra å høre folk si hva man vet til å faktisk gjøre det. Felles kurs kan bidra til å danne grunnlag for felles endring av praksis. Bruk av e-læring kan være et godt supplement Å høre faglige autoriteter bidrar til å trygge retning i det en driver med og å holde oppe engasjementet. Konkrete forslag om «smale» kurs:
Oppdatert kunnskap om målsetting, med særskilt fokus på Goal assessment scale Førekortvurdering Sak 4 Kurs/kompetanseutvikling tilpasset kommunene i samarbeid med HABU? Cato presenterte kort innhold i utsendt notat om kompetanseutvikling i kommunene. Referansegruppen ble invitert til å diskutere om RHABU skal satse på tilbud til kommunalt ansatte, og i så fall hvordan. Fra diskusjonen: Fint at alle tilbud er åpen for alle, men ikke laget med formål å nå alle. Poenget med RHABU blir borte hvis det ikke skal være et særskilt fokus på spesialisthelsetjenesten. Kan miste deltakere fra HABU hvis tilbudene blir tilpasset alle. Åpen for alle, tilpasset for spesialisthelsetjenesten. Målgruppen må være klart definert. Fordel at habiliteringstjenestene selv tilbyr kurs til kommunalt ansatte (blant annet på grunn av nærhet og synliggjøring av habiliteringstjenestene som kunnskaps- og kompetanseressurs) Finnes det en oversikt over ulike samarbeidsformer med kommunene? Det må være habiliteringstjenestene som er i dialog med kommunene. Viktig å bruke tid, kartlegge behov og ønsker om man skal gå videre med dette. Se eventuelt til «Kompetanseløftet 2020» i statsbudsjettet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-hod- 20152016/id2455520/?q=kompetanse 2020&ch=3#KAP10 Verdt å se nærmere på det å lage kursopplegg som alle HABU kan ta i bruk overfor kommunene. Kunnskapsdeling mellom HABU om deres samarbeid med kommunene, eventuelt også modellutvikling Hvordan er samarbeidet med PPT og Statped? Kommunene ønsker ofte case og praktisk gjennomgang av utfordringer. RHABU kan kanskje systematisk lage oversikt over aktuelt materiell som (kan) brukes overfor kommunene. Sak 5 Videreutvikling av RHABU s nettside. Sjekk nettsiden på forhånd og ta med ideer til forbedring og utvikling. Ingen særskilte kommentarer. Må se dette i sammenheng med prosjekt som skal igangsettes om forskningsformidling. Bør se om det er andre nordiske nettsider som det kan lenkes til. Sak 6 Møteplan 2016
To møter i 2016: 1. mars og 15. september. Begge 1000-1500 Sak 7 Eventuelt Ingen saker til eventuelt