Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Like dokumenter
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Årsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene:

Årsplan i naturfag for 2.årssteg

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan, 8. trinn,

Årsplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Naturfag barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Årsplan i naturfag - 4. klasse

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan i naturfag for 8. klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Årsplan «Naturfag»

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Samkom skole NATURFAG ÅRSPLAN - HØST 1.TRINN

Årsplan «Naturfag»

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan i naturfag for 2.årssteg

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

HALVÅRSPLAN for Ruseløkka AKS Vår 2018 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar

Helhetlig plan i naturfag Page 1

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Årsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Årsplan i naturfag 3.trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan i 7. klasse

Årsplan naturfag og samfunnsfag. 1. og 2. klasse. Skuleåret

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Lokal læreplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

Transkript:

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Breivikbotn skole

Lærer: Turid Nilsen Fordi 1. og 2. klasse er sammen i faget, rullerer vi på pensumet. Skoleåret 2011/2012 bruker vi pensum for 2.klasse Kompetansemål som vektlegges dette skoleåret er merket rødt Læreverk : Cumulus 2 Består av: Grunnbok - flergangsbok Arbeidshefte - engangsbok Lærerens idebok med tips og ideer. Nettsted med oppgaver til tema som vi jobber med dette skoleåret. Kompetansemål etter 2.årstrinn FORSKERSPIREN Mål for opplæringen er at MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE Mål for opplæringa er at VERDENSROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrenavn og sortere dem beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget

Måned Tema Mål med kapittlene Læringsstrategi/ Vurdering Aug./Sept. Husdyr * lære navnene og de viktigste kjennetegnene på de vanligste husdyra * lære hvorfor vi holder husdyr *lære forskjell på husdyr og ville dyr *få forståelse av at husdyra må få godt stell *lære navn på husdyrrom på en gård Grunnboka inneholder mange spørsmål bakerst i boka. Disse spørsmålene er ment som tips til samtale i gruppa og/eller hjemme Sept./ Okt. Matplanter * lære om de vanligste matplantene * lære hva plantene trenger for å kunne vokse * lære om hvordan jorda bør være der planten skal trives * få erfaring med å så, plante og stelle noen matplanter *lære om sunn og ren mat *lære å tilberede mat fra planter Læringsstrategier vi vil bruke i naturfag er: * Læresamtalen * Tankekart * Fri assosiasjon Meieri Slakteri *lære om hvilke produkter vi får fra husdyra *lære om hvilke produkter vi får fra melk *lære om hva som skjer på et meieri *lære om hygiene og hvor viktig det er at vi produserer ren mat *lære om hvordan folk i gamle dager laget ost og smør *lære om at det også i våre dager er folk som driver seter og produserer ost og smør på gamlemåten *barna skal få en forståelse av hvorfor vi holder husdyr *barna skal lære om hva slags mat og produkter vi får fra husdyra

Okt/Nov. SANSENE: bli bevisst på at vi bruker forskjellige sanser når vi opplever verden rundt oss Øyet Øret Tunga Nesa lære om deler av øyets bygning bli kjent med hvordan øyet virker bli bevisst på at vi bør beskytte øynene våre lære om deler av ørets bygning bli kjent med hvordan øret virker få kjennskap til ørene hos forskjellige dyr lære om tunga som smaksorgan lære at tunga har forskjellige oppgaver hos ulike dyr erfare at tunga er viktig når vi snakker lære om nesa som lukteorgan erfare at lukt også er viktig for smaksopplevelsen lære at vi bør puste gjennom nesa lære om at hunden har god luktesans Des./Jan Jorda Sola Månen lære om begrepene sola, jorda og månen lære at sola er ei stjerne og at vi får varme fra sola lære at jorda går rundt sola lære at månen går rundt jorda gi rom for undring over himmelrommet lære tidsbegrepene år, måned, døgn Fugleforing lære om noen av de vanligste fuglene i kulturlandskapet lære navn på noen av de vanligste fuglene som oppsøker foringsplasser om vinteren lære en del karakteristiske kjennetegn på fugler som er hos oss om vinteren lære om hvordan vi skal gå frem når vi skal fore fuglene lære hva fuglene spiser og hvordan vi skal tilrettelegge en foringsplass

Jan./Febr. Dag og natt lære om hvorfor vi har dag og natt lære om midnattsol og mørketid Mars Dyra om vinteren lære om hvordan dyra overlever vinteren lære om forskjellige teknikker dyr og fugler bruker for å overleve når det er kaldt og mye snø * lære navn og utseende på noen av de vanligste dyr og fugler i nærmiljøet vårt * lære hvordan dyra lever om vinteren ved aktivt å utforske naturen i skolens nærmiljø * stimulere til uteaktivitet og undring April/Mai Lys lære om forskjellige lyskilder få erfaring med refleks og andre egenskaper hos lys få innsikt i hvordan ei lommelykt er bygd og virker Mai/Juni Luft få kjennskap til at vind er luft som beveger seg få kjennskap til ulike vindstyrker lære at vinden kan gjøre skade få erfare at gjenstander kan holde seg svevende i lufta