Satellittkommunikasjon i nordområdene



Like dokumenter
Satellittkommunikasjon i nordområdene

Satellittkommunikasjon i nordområdene

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Kommunikasjon i Nordområdene. Hege Lunde, Business Development Director Telenor Satellite AS

Kommunikasjon+og+navigasjon+ +u/ordringer+og+løsninger+

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Breiband i nordområda

Navigasjon og nødvarsling

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene

HIGH NORTH CENTRE FOR BUSINESS AND GOVERNANCE. Professor Frode Nilssen

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Nye satellitter nye løsninger. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger, november 2016 Edgar Johansen, Kongsberg Seatex AS

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

EGNOS Oppdrag Hurtigruten

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Satellitter og 5G muligheter og trusler

GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

Rigg Posisjonering i nordområdene

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Maritime Informasjonssenter (MIS) Workshop Florø

Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug

Romsikkerhet - angår det Norge?

Fremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi.

Galileo og norsk samferdselssektor

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Prop. 55 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Innovasjonsmuligheter med satellittdata

Praktiske løsninger for å møte utfordringer i nord

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge

KVU FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORDOMRÅDENE

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

Samvirke og nordområdene

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN

FORELESNING 14: KOST-NYTTEANALYSER. ECON3610 Høst 2017

SIKKERHET I GLOBALE SATELLITTBASERTE NAVIGASJONSSYSTEMER

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

ANVENDELSER AV ROMMET

Instrumentnyheter og vurderinger

1. Historie. 2. Generelt om GMDSS. Sist endret:

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Muligheter innen bruk av satellittdata

Teknologiske utfordringer i nord

Integrert MOB alarm og lokaliseringsløsning i arbeidstøy

Januar Norsk RadioNavigasjonsPlan NRNP 2003

AIS nettverket i Norge

Norsk romstrategi Strategiske satsinger og prioriteringer utarbeidet av Norsk Romsenter for perioden

Radiosystemer (RS) Romteknologi og navigasjon. Radioteknikk og kommunikasjon

Hvorfor er internasjonalisering

Innendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB

Utvikling av WPS for forsvaret

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS

GALILEO'OG'EGNOS' 'STATUS'OG' NORSKE'INTERESSER''

FFI RAPPORT. BRUK AV SIVIL SATELLITTKOMMUNIKASJON I NETTVERKSBASERT FORSVAR - Innledende betraktninger. PÅLHAUGEN Lene FFI/RAPPORT-2003/00332

Arktiske værfenomener

Vedlegg 1-4 til KS1-rapport Elektronisk kommunikasjon i nordområdene

Bredt Bredbånd. Fremtidens muligheter bruk de i dag! 25. februar Olaf Steff-Pedersen osp@numedalfiber.no Mobil:

VEIKARTET TIL NORDKLODEN SARiNOR HOVEDFUNN

Digitalisering av jernbanen

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Lokale dekningskart. Tilskuddsordningen for bredbånd 2016

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

KV og SAR operasjoner i Arktis

Jordskifterettenes erfaringer med bruk av 4 satellittsystemer

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse

HF kommunikasjon i nordområdene, - fra Forsvarets ståsted

SARiNOR WP2: Alarmering og varsling

Get IT as a Service IT-PULS TRONDHEIM 2016

GSM-R. [forside] Sikker og effektiv kommunikasjon for jernbanen. Foto: Øystein Grue

Vurdering av sårbarhet ved bruk av globale satellittnavigasjonssystemer i kritisk infrastruktur

Bredbånds-WWAN: hva innebærer dette for mobile databrukere?

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det

Avinor AS. Vadsø Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Tekmar 4 desember 13

Norges langtidsplan for romvirksomhet

Arktisk e-navigation: Polarkoden og andre utfordringer i nord veien videre?

Emnekode SO380E. Dato:

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot Kåre Kyrkjeeide

Small-Cells The Solution or just another tool?? Tommy S. Johansen & Heiki Neskvern TeliaSonera Norge

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

Fremtidens navigasjonshjelpemidler

Hafslunds satsning på Wimax

Ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU Elektronisk kommunikasjon i nordområdene

Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig

Tromsø Skipperforening Tromsø, 8. Mai 2019 Tor Husjord. <DATO> <STED og ANLEDNING> 1

Transkript:

Satellittkommunikasjon i nordområdene Utfordringer og Løsninger Hege Lunde, Business Development Director Peter Olsen, Telenor Satellite Broadcasting Hege Lunde, Telenor Satellite Broadcasting Erlend Bjørtvedt, Telenor Group Photo: Telenor

Telenor s satellitterfaring Telenor Satellite Broadcasting 160 ansatte 4-5 geostasjonære satellitter Investerer 4 milliarder NOK i 2008-2014 THOR 5 2008 Broadcasting, maritime THOR 3 1998 Data THOR 7 2014 Maritime, data, broadcasting THOR 6 2009 Broadcasting + THOR 10 02 Data, maritime

ASK(Arktisk Satellittkommunikasjon) Prosjekt ASK Fase 1: Norsk Romsenter og Telenor Satellite Broadcasting AS (TSBc) Målsetning: identifisere brukerbehovene for et arktisk satellittkommunikasjonssystem, og mulige tekniske løsninger Marintek - studie vedr. brukerbehov i den europeiske delen av Arktis ASK Fase 2: TSBc og Space Norway AS Videreføring av resultat / konklusjon fra ASK 1 Partene vil arbeide videre med de største aktørene som kan ha interesse av et bredbåndssystem for Arktis for å ytterligere kartlegge deres behov og krav til systemet, tidsaspekt, samt betalingsvilje/evne Basert på dette vil TSBc og Space Norway ta stilling til om det er grunnlag nok for å investere i et HEO satellittsystem for Arktis Slide 3 5/20/2014

Topptekst settes via "Sett inn -> Topptekst og bunntekst" Satellitter i ulike baner leverer ulike tjenester, feks DATAKOMMUNIKASJON over nordområdene SATELLITTNAVIGASJON TV-KRINGKASTING DATAKOMMUNIKASJON JORDOBSERVASJON, KOMMUNIKASJON 4 06-05-2014

Utfordring - Satellittkommunikasjon Geostasjonære satellitter dekker ikke Arktis 78 N >81 N teoretisk utenfor GEO-dekning 35 800 km 5 06-05-2014

Topptekst settes via "Sett inn -> Topptekst og bunntekst" Utfordring - Satellittkommunikasjon Iridium lavbanesatellitter global dekning begrenset båndbredde Iridium 66 operative satellitter Handoff; < 10 min synlighet av satellitt Tale, meldingstjeneste, smalbånds data <= 128 kbit/s 48 celler per satellitt - 400/4400 km celle/satellitt diameter - 20 frekvenskanaler per celle - 4 tidsdelte kanaler per frekvens Iridium NEXT? 6 Kilder: http://www.iridium.com/, http://www.airwavetech.co.za/coverage.html 06-05-2014

Bredbåndskommunikasjon er altså mangelvare Skipstrafikk AIS data 2011 prikk = skipsdøgn ~ 0,2 Mbps Ikke bredbånd ~ 4 Mbps Bredbånd Stor sjanse for olje eller gass US Geol. Survey Bredbånd via Maritim Radio 0 10 Mbps GEO satellitter Telenor, Intelsat, Inmarsat, m.fl Inntil 4 Mbps LEO satellitter Iridium (telefoni) < 0,2 Mbps Kilde: U.S. Geological Survey, 2008 Kilde: AIS-Sat 1 / Norsk Romsenter

Satellitter i høyeliptisk bane vil kunne gi bredbånd i nordområdene Sett fra GEO Sett fra HEO 8 06-05-2014

Ulike momenter som må avklares Kapasitetsbehov (framtidig); brukere og behov Dekningsområde og samspill med GEO-operatører Frekvenskoordinering og detaljert banevalg Antall satellitter robusthet Satellittbuss, kommunikasjonstransponder, oppskyting Bakkesegment, kommunikasjonssystem og brukerutstyr inkl antenner Realiseringsalternativer Timing, timing, timing 9 06-05-2014

Topptekst settes via "Sett inn -> Topptekst og bunntekst" Skipsaktivitet 2012 10 Kilde: http://www.arkgis.org 06-05-2014

TRANSPORT OLJE & GASS Økende aktivitet i Arktis Økende behov for kommunikasjon (og navigasjon) FISKE Søk & redning TURISME 11 06-05-2014

Skip trenger satellittkommunikasjon til mange ulike formål Noen eksempler er: Mottak av informasjon om vær og isforhold Rapportering til offentlige myndigheter Telemedisin Internett, TV og facebook til mannskap og passasjerer 12 00 Month 0000 Vesentlig vekst i kapasitetsbruk per bruker de siste årene bl.a. til passasjerskip

Det er store sesongvariasjoner i antall skip «Europeisk sone» aug 10 apr 11 des 11 aug 12 apr 13 13 06-05-2014

Viktige offentlige oppgaver krever satellittkommunikasjon Hopen Søk og redning Myndighetsutøvelse Vær- og isvarsel Forskning Hopen Slide 14 5/20/2014

Kontinuerlig satellittbredbånd ASK Prosjektet har konkludert med at to polare satellitter er et minimumskrav Satellitter i høy elliptisk bane (HEO) vil kunne gi kontinuerlig bredbånd i Arktis Sømløs tjeneste med GEO satellitter som f.eks Thor 7 Kostnadene for et kommersielt system for Arktis: Fra ca. 1,5 milliard kroner Spesielle kommersielle og militære krav vil øke kompleksiteten, størrelsen og kostnadene Kostnadsestimatet på 1,5 3 milliarder kroner

Arktisk bredbånd veien videre Realisering krever forpliktende avtaler

Satellittkommunikasjon for olje og gass Maritimt bredbånd: Garantert tilgjengelighet til omlag 75 grader nord Desto lenger nord: Færre satellittalternativer Mindre tilgjengelig kapasitet Mer ustabilt Forutsetter operasjon på 74-75 grader sikker kommunikasjon lenger nord? Slide 17 5/20/2014 TIMING OG BEHOV? HVA ER GODT NOK? Satellitt versus fiber - Er det mulig med fiber overalt? - Er det kostnadseffektivt?

«Tradisjonelle satellitter», i.e Telenor, SES, Intelsat, Nye «high throughput satellitter» Thor 7 Johan Castberg

Behovene påvirker satellitt designet Robusthet: To eller tre satellitter Kapasitetsbehov og forventet utvikling Begrenset bruk: Leteboring, søk og redning og enkelte supply- og støttefartøyer? Skal seismikkdata overføres «live» i fremtiden? Er det behov for kapasitet til drift og integrerte operasjoner? Andre drivere? Moderne «high throughput» satellitter kan overføre store mengder datakapasitet til/fra et gitt område i.e. Thor 7 satellitten er designet for å kunne overføre store datamengder fra Troll i Antarktis til Europa og USA Behov for fleksibilitet: Strålene kan være styrbare eller stasjonære Slide 19 5/20/2014 Satellittløsningen kan skreddersys brukernes behov!!

Satellitt stråledesign illustrasjon Geografisk dekningsområde Styrbare eller permanente stråler Delt kapasitet og/eller dedikerte linker Behov i mbps Antennestørrelser Krav til tilgjengelighet Etc. Etc. 20

Integrerte operasjoner Integrerte Operasjoner (IO) er i utgangspunktet et samlebegrep som beskriver integrasjon av mennesker, organisasjoner og arbeidsprosesser, for å oppnå en mer effektiv hverdag hvor informasjonsteknologien er brukt som virkemiddel til smartere beslutninger. I begrepet informasjonsteknologi (IKT) ligger både informasjonshåndteringen, informasjonsstyringen og kommunikasjonen av selve informasjonen mellom systemer og mennesker. Applikasjoner for fiber må sannsynligvis tilpasses satellitt Tidsforsinkelser (latency) Videokonferanser Kapasitetsbruk Skal satellitt brukes til integrerte operasjoner, og hva er i så fall kravene? 21 00 Month 0000

Realisering av nytt HEO system for Arktis Identifisere alle norske behov, systemkrav og finansieringsmuligheter Systemet kan realiseres som eget norsk alternativ, eller i samarbeid med andre nasjoner: Danmark utreder sine behov Kjente internasjonale initiativ: Canada PCW (Polar Communications and Weather) Russland Internasjonalt samarbeid: Er det mulig og kostnadseffektivt? 22 00 Month 0000

LITT OM OVERVÅKING OG NAVIGASJON Slide 23 5/20/2014

Utfordringer nordområde Store norske havområder må overvåkes fra rommet 24 06-05-2014

Topptekst settes via Utfordring og muligheter OVERVÅKING/KOMMUNIKASJON i nordområdene MULIGHETER overvåking UTFORDRINGER kommunikasjon Lavbanesatellitter dekker nordområdene godt - AIS Automatic identification system - ADS-B Automatic dependent surveillance-broadcast Galileo Search And Rescue støtter COSPAS-SARSAT - Søk og redningstransponder på MEO navigasjonssatellitter - Dekning utover GEO - Raskere deteksjon enn LEO Store havområder og lite infrastruktur gjør bakkebaserte systemer umulig Eksisterende kommunikasjonssystemer er smalbånds - HF-kommunikasjon - Satellittdekning og ytelse GEO-stasjonære high-throughput satellitter gir nye bruksmuligheter sør for ~ 70 grader 25 06-05-2014

Topptekst settes via Utfordring og muligheter SATELLITTNAVIGASJON i nordområdene Number of satellites MULIGHETER Multi-GNSS gir redusert sårbarhet og bedre ytelse - Tilgjengelighet - Vertikal nøyaktighet Nye integritetskonsepter Antall synlige satellitter GPS GLONASS GALILEO Bjørnøya N 74,31 E 19,01 BEIDOU 6.5 2014 00:00 06:00 12:00 18:00 00:00 UTFORDRINGER Bruk av GEO-stasjonære satellitter i støttesystemer (SBAS satellite based augmentation systems) - Lav elevasjonsvinkel satellitt - Andre baner for distribusjon av støttedata Dekningsområde til EGNOS safety-oflife integritetstjeneste for luftfarten Geostasjonære satellitter i EGNOS, European Geostationary Navigation Overlay Service PRN120 Inmarsat AOR-E PRN124 ESA Artemis PRN126 Inmarsat IOR-W 26 06-05-2014

Topptekst settes via "Sett inn -> Topptekst og bunntekst" Satellittnavigasjon på høye breddegrader relativt bedre horisontal enn vertikal nøyaktighet 0 Paris N 48,86 E 2,34 0 Bjørnøya N 74,31 E 19,01 270 90 270 90 180 GPS 180 Flere synlige satellitter, men lavere elevasjonsvinkel Satelittelevasjon 27 06-05-2014

Regiona l dekning Ulike støttesystemer benyttes for å forbedre ytelsen til dagens GPS GPS, GLONASS, Beidou, Galileo EGNOS Lokal dekning EGNOS: European Geostationary Navigation Overlay Service IALA DGPS 06-05-2014

EGNOS forbedrer GPS-ytelsen over Europa gjennom 3 tjenester Open Service Safety of Life Data access service 1. oktober 2009 2. mars 2011 26. juli 2012 29 06-05-2014

Takk for oppmerksomheten! Slide 30 Hege Lunde Mobil: 913 7 2 735 5/20/2014 Epost: hege.lunde@telenor.com