Årsoversikt 2010 fra Fondsstyret

Regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen Årsoversikt 2010 fra Fondsstyret Oslo, APRIL 2011

Innhold Forord... 2 Styrets årsberetning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 5 Noter til regnskapet... 6 Revisjonsberetning... 7 Formålet med regionale verneombud... 8 Virksomheter som omfattes av ordningen... 8 Oppnevning av regionale verneombud... 8 Avgift til finansieringsfondet... 8 Register over virksomhetene... 9 Hvordan avgiften beregnes... 9 Innkreving av avgiften... 9 Innbetalinger til Fondet... 9 Informasjon om pågående og avsluttede prosjekter finansiert av Fondet... 10 Fondsstyrets medlemmer... 11 Byggebransjen rapport fra Fellesforbundet... 12 Anleggsbransjen rapport fra Norsk Arbeidsmandsforbund... 14 Avgiftspliktige virksomheter... 17 Oversikt over regionale verneombud... 21 Forord Ordningen med regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen ble innført i 1981. I 1997 fikk Fondsstyret fullmakt til å innvilge støtte til bransjerelaterte HMSprosjekter. Fondsstyret forvalter med andre ord en godt etablert ordning. Men selv om ordningen er god etablert, er den fortsatt ikke godt nok kjent blant aktørene i bransjen. Dette har Fondsstyret ønsket å gjøre noe med. I 2010 har forskningsinstitusjoner over hele landet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, tilsynsmyndigheter, BHT og mange flere fått informasjon om RVOordningen og om mulighetene til å søke prosjektstøttet. Og vi har nådd fram. Mer enn 4 millioner kroner er bevilget i prosjektstøtte dette året og nye, spennende prosjekter er på gang. I tillegg har Fondet, de regionale verneombudene og prosjektene blitt omtalt i ulike HMS- og bransjetidsskrifter. Likevel; det er et godt stykke igjen til alle som burde kjenne ordningen med regionale verneombud faktisk kjenner den. Informasjonsarbeid vil derfor stå på dagsorden også i 2011. Først og fremst gjennom det solide arbeid de regionale verneombudene utfører ved bedriftsbesøk, som veiledere og som foredragsholdere, men også ved videreutvikling av Fondets nettsider, gjennomføring av åpne HMS-konferanser og større synlighet i bransjens egne informasjonskanaler. Fondsstyret forvalter store ressurser, både økonomisk og personellmessig. Dette krever administrative rutiner og systemer tilpasset et moderne arbeidsliv. Et viktig satsningsområde i 2010 har vært videre- og nyutvikling av slike rutiner og systemer, både for de regionale verneombudene og for Fondsstyrets sekretariat. Et nytt planleggingsverktøy for de regionale verneombudene er på plass, det samme gjelder et nytt saksbehandlingssystem for sekretariatet. Dette er verktøy som forenkler og forbedrer arbeidsdagen for de ansatte, samtidig som de bidrar til enda bedre ressursutnyttelse. De regionale verneombudene bruker mye av sin arbeidstid ute i virksomhetene. Det skal de fortsette med. Samtidig bidrar de med viktig fag- og bransjekunnskap i en rekke prosjekter og som innledere på kurs og konferanser. Fokus på temaer som krav om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, krav til ID-kort, roller i byggherreforskriften og forebygging av skader og skadelige påvirkninger skal videreføres. Samtidig må det være rom for håndtering av nye utfordringer etter hvert som samfunns- eller arbeidsmiljøutviklingen krever dette. Som det fremgår av Fondets årsregnskap, er økonomien solid. Da Fondets inntekter baserer seg på bransjens lønnsutgifter foregående år, forventet Fondsstyret en inntektsnedgang i 2010. Høy aktivitet i bransjen ga imidlertid avgiftsbaserte inntekter over budsjett. Det har ikke vært noe mål for styret at Fondet skulle fortsette å øke. Behovet for en avgiftsreduksjon er derfor tatt opp med Arbeidsdepartementet ved flere anledninger. Resultatet av Fondsstyrets engasjement er at avgiften ble satt ned med virkning fra 1.1.2011. Jeg vil avslutningsvis takke alle som i 2010 har bidratt til et konstruktivt samarbeid til beste for arbeidsmiljøet i bygge- og anleggsbransjen. En spesiell takk til regionale verneombud i Fellesforbundet og i Norsk Arbeidsmandsforbund. Takk også til kolleger i styret og til medarbeiderne i sekretariatet. Ørnulf Halmrast Leder av fondsstyret 2

Styrets årsberetning Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen har som formål å bidra til at sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Fondets grunnkapital er på kr 10 000 000,- (10 millioner kroner). Fondet er organisert som privat stiftelse. Fondets virksomhet er regulert av forskrift om regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet, fastsatt ved kgl.res. av 19. september 1997, og med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Den avløste forskriften av 5. februar 1981. Stiftelsen drives i Oslo. Stiftelsen: - har ingen ansatte - forurenser ikke det ytre miljøet og har heller ikke utslipp som skader dette - er ikke skattepliktig - tilstreber å følge likestillingsprinsippet ved oppnevning av nytt styre Fondet ledes av et styre med fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, to av arbeidsgivernes organisasjoner og et medlem av Arbeidstilsynet. Fondsstyret har i 2010 bestått av: Ørnulf Halmrast, styreleder, og styremedlemmene Heine Nilsen, Trond Johannesen, Helge Haukeland og Elisabeth Brask/Roar Skjetne. Det er i 2010 holdt 6 styremøter og behandlet 77 saker. De fleste sakene har vært knyttet til interne forhold vedrørende drift av ordningen samt til behandling av søknader om tilskudd til prosjekter, analyser og utredninger. Av saker knyttet til intern drift, har utviklingen av et nytt saksbehandlingssystem for sekretariatet stått sentralt. Styret har i tillegg behandlet spørsmålet om avgiftsreduksjon og om konsekvenser av en utvidelse av ordningen til to nye bransjer. Det er utarbeidet en 2-årig handlingsplan for prosjekter, analyser og utredninger. Satsningsområder for perioden 2010-2011 er: 1. Forebygging av arbeidsulykker (med særlig vekt på unge arbeidstakere) 2. Forebygging av belastningsskader (herunder vibrasjonsskader) 3. Kjemisk helserisiko (inkludert støv ved tunnelarbeid) 4. Sosial dumping (herunder sanitær- og boforhold) 5. Livsfasepolitikk 6. Byggherreforskriften (erfaringer og effekter) 7. Hva kjennetegner små bedrifters HMS-arbeid? Fondsstyret har i 2010 besluttet å finansiere følgende prosjekter: - Bedriftenes HMS-arbeid og sosial dumping, kr 1 620 000,- - Unge arbeidstakere i bygg og anlegg, fra skole til arbeidsliv utvikling av en verktøykasse, kr 1 200 000,- - Sikker bruk av arbeidsutstyr i bygg og anlegg (tilleggsbevilgning), kr 972 000,- - Utvikling av en brukerstyrt metode for styrking av vernearbeidet i små og mellomstore bygg- og anleggsbedrifter, kr 165 000,- - Tungt og ensformig arbeid (forprosjekt), kr 375 000,- - Veileder for byggherrer og prosjekterende i forbindelse med bergsprengningsarbeid, kr 200 000,- - Livsfaseorientert personalstrategi i bygge- og anleggsbransjen (forprosjekt), kr 394 375,- - Frikjøp av elektroniske byggherreblanketter, kr 250 000,- - Revidering av brosjyren Velkommen til Norge, kr 289 858,- - Informasjonsbrosjyre om ordningen med regionale verneombud, kr 21 100,- Regnskapet viser at Fondsstyret pr. 31.12.2010 forvaltet et fond på kr 122 660 032,-. Fondet er bygget opp av de overskudd som er akkumulert siden ordningen ble etablert i 1981. Et grunnleggende prinsipp for ordningen er at de avgiftspliktige bedriftene skal nyte godt av Fondets midler. En hovedoppgave for Fondsstyret er derfor å sørge for at Fondets midler forvaltes forsvarlig og i henhold til forskriftens bestemmelser om dette. På denne bakgrunn har styret derfor valgt å plassere fondsmidlene til 100 % sikkerhet som bankinnskudd. Som det fremgår av regnskapet for 2010, fikk Fond et inn 34 millioner kroner i avgift i 2010 mot kr 34,4 millioner i 2009, en reduksjon på kr 400 000,-. Årsresultatet ble redusert tilsvarende, fra 7,8 millioner i 2009 til 7,4 millioner i 2010. Da det ikke er noe mål at Fondet skal fortsette å øke, har Arbeidsdepartementet etter initiativ fra Fonds styret vedtatt å sette ned avgiften med virkning fra 01.01.2011. 3

Årsregnskapet for 2010 gir et rettvisende bilde av utviklingen av Fondet. Fondsstyret fastsetter hvert år refusjon til fagforbundene av lønn og sosiale utgifter for de regionale verneombudene. For 2010 har Fellesforbundet fått bevilget kr 10 286 571,- og Norsk Arbeidsmandsforbund kr 10 191 599,-. Det er forbundene som har arbeidsgiveransvaret for de regionale verne ombudene. Forbundene har rapporterings- og regnskapsplikt overfor Fondsstyret. Fondsstyret har som policy at noe av Fondets midler kan nyttes til prosjekter, analyser og utredninger når dette skjer innenfor forskriftens forutsetninger. Etter Fondsstyrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetningen. Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonene for Fondsstyret, og Fondet refunderer kostnadene ved dette. I perioden 01.01.-31.03.2010 var ett av Fondsstyret fem faste medlemmer en kvinne. Ved etablering av nytt styre pr. 01.04.2010 har samtlige styremedlemmer vært menn. To av fire varamedlemmer er kvinner. Oslo, 15. februar 2011 Ørnulf Halmrast Helge Haukeland Trond Johannesen styrets leder styremedlem styremedlem Heine Nilsen styremedlem Roar Skjetne styremedlem Resultatregnskap Note Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Driftsinntekter Avgifter 34 009 598 30 000 000 34 439 360 Sum driftsinntekter 34 009 598 30 000 000 34 439 360 Driftskostnader Refusjoner NAF 10 191 599 10 469 159 10 086 092 Refusjoner Fellesforbundet 10 286 571 10 182 883 10 805 877 Refusjoner samlinger 217 971 240 300 253 750 Sum refusjoner 20 696 141 20 892 342 21 145 719 Prosjekter 2 4 311 001 5 000 000 2 522 840 IT-Prosjektet - 1 500 000 74 515 Avskrivninger 3,4 306 035 700 000 664 220 Administrasjonskostnader 1 4 669 101 5 800 000 5 086 583 Sum driftskostnader 29 982 278 33 892 342 29 493 877 Driftsresultat 4 027 320 (3 892 342) 4 945 483 Finansinntekter og -kostnader Renteinntekter 3 420 209 2 700 000 2 885 697 Rentekostnader Resultat av finansposter 3 420 209 2 700 000 2 885 697 Årsoverskudd (årsunderskudd) 7 447 529 (1 192 342) 7 831 180 4

Balanse pr. 31.12. Note 2010 2009 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare 3 1 790 395 581 000 Sum immaterielle eiendeler 1 790 395 581 000 Varige driftsmidler Kontor-/datautstyr 4-15 535 Sum varige driftsmidler - 15 535 Omløpsmidler Fordringer Påløpte inntekter 1 022 329 800 000 Påløpte renteinntekter 431 014 Andre fordringer Sum fordringer 1 453 343 800 000 Bankinnskudd 5 119 630 402 114 036 153 Sum eiendeler 122 874 140 115 432 688 Egenkapital og gjeld Egenkapital Grunnkapital 10 000 000 10 000 000 Fri egenkapital 01.01 105 212 503 97 381 323 Årets resultat 7 447 529 7 831 180 Sum egenkapital 31.12 122 660 032 115 212 503 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 33 625 50 019 Annen kortsiktig gjeld 180 483 170 166 Sum gjeld 214 108 220 185 Sum egenkapital og gjeld 122 874 140 115 432 688 Oslo 15. februar 2011 Ørnulf Halmrast Heine Nilsen Helge Haukeland styreleder styremedlem styremedlem Roar Skjetne styremedlem Trond Johannesen styremedlem 5

Noter til regnskapet Regnskapsprinsippet: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Note 1 Ansatte/godtgjørelse: Fondet har ingen ansatte, og har ikke plikt til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonen. Styret har samlet mottatt styrehonorar med kr 107 760,-. Godtgjørelse til revisor for revisjon er kr 27 000,- ekskl. merverdiavgift. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer. Note 2 Prosjekter: Tilskudd til prosjekter kostnadsføres når utbetalingen finner sted. Velkommen som arbeidstaker revidering og opptrykk kr 289 858,- En studie av helse og eksponering ved driving av tunell kr 300 000,- HMS-arbeid i bygge- og anleggsnæringen: Systembetingelser for læring og strategier for videreutvikling kr 249 000,- Sikker bruk av arbeidsutstyr kr 900 000,- Bedriftenes HMS-arbeid og sosial dumping kr 810 000,- Unge arbeidstakere kr 406 667,- Utvikling av en verktøykasse, unge arbeidstakere i bygg og anlegg kr 400 000,- Tungt og ensformig arbeid (ergonomiske hjelpemidler i B/A) kr 375 000,- Utvikling av brukerstyrt metode for styrking av vernearbeid i små og mellomstore bedrifter kr 165 000,- Forprosjekt Livsfaseorientert personalstrategi i B/A kr 394 375,- Informasjonsbrosjyre RVO kr 21 100,- Sum kr 4 311 001,- Note 3 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare: Kostpris 01.01 kr 4 115 598,- Årets tilgang kr 1 499 895,- Akkumulert avskrivninger 31.12 kr 3 825 098,- Bokført verdi 31.12 kr 1 790 395,- Årets ordinære avskrivninger kr 290 500,- Avskrivningstid 5 år Note 4 Anleggsmidler Varige driftsmidler Kontor-/datautstyr Kostpris 01.01 kr 255 238,- Akkumulert avskrivninger 31.12 kr 255 238,- Bokført verdi 31.12 kr 0,- Årets ordinære avskrivninger kr 15 535,- Avskrivningstid 5 år Note 5 Bundne midler I posten bankinnskudd inngår skattetrekksmidler med kr 5 503,-. 6

Revisors beretning 7

Formålet med regionale verneombud Fondets virksomhet er regulert av Forskrift om regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet. Forskriften er fastsatt ved kgl.res. av 19. september 1997 med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Ordningen med regionale verneombud ble etablert i 1981. Formålet med ordningen er å bidra til økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø for arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Et særtrekk ved bransjen er at arbeidstakerne flytter seg fra arbeidsplass til arbeidsplass. For å redusere risikoen for arbeidsulykker, belastningslidelser og andre arbeidsrelaterte helseproblemer, herunder faren for utstøtning fra arbeidslivet, besluttet Staten å opprette en ordning hvor også verneombudene er mobile og kan operere på tvers av bedriftene innen et geografisk område. Risikoen for ulykkeshendelser og helseskader er høy på arbeidsplasser innen bygg og anlegg. En stadig skiftende arbeidsstokk i den enkelte virksomhet og stadig nye arbeids- og oppdragssteder gjør vernearbeidet vanskelig for virksomhetene. Innslaget av flere arbeidsgivere og utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft og underentreprenører på samme bygge- og anleggsplass, gjør forholdene uoversiktlige og vernearbeidet komplisert. Det er derfor etablert en ordning med faste regionale verneombud som er i stand til å vurdere forholdene på de midlertidige arbeidsplassene og som kan stimulere virksomhetene til økt egeninnsats på arbeidsmiljøområdet. Dette bidrar til å redusere risikoen for ulykkeshendelser og helseskader og til å skape trygge, gode og ordnede forhold i bygge- og anleggsbransjen. Ved forebyggende arbeid unngår man at arbeidstakere og deres pårørende får redusert sin livskvalitet, samtidig som bransjen kan unngå arbeidsrelaterte budsjettoverskridelser og blir i stand til å levere sine produkter og tjenester innen fastsatt frist. Ordningen med regionale verneombud er et trepartssamarbeid mellom Arbeidstilsynet, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i bygge- og anleggsbransjen. Et partssammensatt styre har det overordnede ansvaret for Fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer etter intensjonene. Fondsstyret kan i tillegg bevilge midler til utredninger, analyser og prosjekter som de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av i sitt arbeid. En oversikt over pågående og avsluttede prosjekter i 2010 finnes på side 10. Mer informasjon om ordningen finnes på Fondets nettsider: www.rvofond.no. Virksomheter som omfattes av ordningen Alle virksomheter innen bygge- og anleggsbransjen omfattes av ordningen med regionale verneombud og er avgiftspliktige. Dette gjelder selv om virksomheten ikke sysselsetter arbeidstakere. I virksomheter som produserer flere typer varer eller tjenester, omfattes bare de aktiviteter som foregår innen bygg- og anlegg. Forskriften gjelder også om virksomheten har verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verne- og helsepersonell og er organisert. Oppnevning av regionale verneombud De regionale verneombud for anleggsvirksomhet oppnevnes av Norsk Arbeidsmandsforbund, mens ombudene for byggevirksomhet oppnevnes av Fellesforbundet. Ordningen har i 2010 hatt 27 ombud, 14 i byggebransjen og 13 i anleggsbransjen. En oversikt over de regionale verneombudene, adresser mv. finnes på side 21. Avgift til finansieringsfondet Driftsmidler til den regionale verneombudsordningen skaffes til veie gjennom innkreving av en årlig avgift fra virksomheten. Avgiftens størrelse er fastsatt i forskriften og var i 2010 0,065 % av virksomhetens lønnsutgifter (redusert til 0,05 % fra 2011). Minimumsbeløpet er satt til kr 250,-. For enkeltpersonforetak (uten ansatte) er avgiften kr 250,-. Avgiftsplikten omfatter all bygge- og anleggsvirksomhet, dvs. alle aktiviteter som er knyttet til oppføring, forandring, vedlikehold og riving av bygninger, og til bygging og reparasjon av anlegg. En oversikt over avgiftspliktige virksomheter, basert på Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, finnes på side 17. 8

Register over virksomhetene Fondet har i 2010 registrert ca. 48 000 bedrifter som omfattes av ordningen. Av disse bedriftene er ca. 34 000 enkeltpersonforetak, mens ca. 14 000 sysselsetter en eller flere arbeidstakere. Fondets register ble i 2010 elektronisk oppdatert fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og på grunnlag av opplysninger fra de regionale verneombudene. Hvordan avgiften beregnes Beregningsgrunnlaget for avgiften er den del av virksomhetens lønnsutgifter som er direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet. I praksis innebærer dette at avgiften beregnes av virksomhetens brutto lønnsutgifter (grunnlaget for arbeidsgiveravgiften) foregående år, fratrukket lønnsutgiftene for personell innen administrasjon og/eller annen virksomhet utenom bygg og anlegg. Resultatet danner beregningsgrunnlaget for avgiften. For arbeidsgivere med flere ansatte var avgiften i 2010 satt til 0,065 % av beregningsgrunnlaget (redusert til 0,05 % fra 2011), men slik at avgiften minst skal være kr 250,-. For enkeltpersonforetak er avgiften kr 250,-. Innkreving av avgiften Fondets sekretariat krever inn avgiften en gang i året. Normalt skjer dette i april/mai måned. Virksomheter som ikke betaler avgiften innen fristens utløp, vil få purring/varsel om inkasso. Betales ikke avgiften innen varselets frist, går saken til inkasso. Innbetalinger til Fondet Tabellen nedenfor viser hvor mange bedrifter som har betalt avgiften for 2010 og innkommet beløp etter Arbeidstilsynets distriktsinndeling i februar 1981. Av innbetalingene kommer kr 6 440 500,- fra 25 762 enkeltpersonforetak. Oslobedriftene betalte inn mest penger i 2010, mens de fleste betalende bedriftene ligger i Akershus og Østfold. Som forventet er det færrest registrerte bedrifter i Nord-Norge og lave innbetalingsbeløp fra denne landsdelen. 2010 2009 2008 Distrikt antall Innbetalt beløp Antall Innbetalt beløp Antall Innbetalt beløp 1 6385 5 041 510 6256 4 700 832 5916 4 461 942 2 3033 5 557 162 3066 5 905 257 2925 5 303 661 3 3623 2 783 159 3601 2 796 865 3406 2 502 548 4 2961 2 149 910 2946 2 137 050 2865 1 904 374 5 3726 2 731 117 3640 2 677 152 3508 2 564 229 6 2745 2 109 348 2682 2 154 227 2515 2 105 944 7 3099 3 069 772 3077 2 938 461 2945 2 644 617 8 4063 3 076 177 4063 3 103 558 3914 2 842 236 9 2783 2 019 952 2683 1 870 118 2544 1 653 153 10 2918 2 488 081 2883 2 445 128 2718 2 401 909 11 1543 1 375 649 1547 1 331 982 1454 1 161 131 12 1666 1 300 666 1639 1 264 721 1580 1 175 517 Sum 38545 33 702 503 38083 33 325 351 36290 30 721 261 9

Informasjon om pågående og avsluttede prosjekter finansiert av Fondet Fondsstyret kan bevilge midler til utredninger, analyser og prosjekter. Tilskudd kan gis dersom tiltaket gjelder bygge- og anleggsvirksomhet, ligger innenfor forskriftens formålsparagraf og er av en slik art at de regio nale verneombudene kan gjøre seg nytte av tiltaket i sitt arbeid. Nedenfor følger en oversikt over pågående og avsluttede prosjekter i 2010. Pågående prosjekter ansvarlig Bevilget beløp Status (totalbeløp) Unge arbeidstakere i bygge- og iris (Rogalandsforskning) Kr 1 200 000,- Ferdigstilles anleggsbransjen - fra skole til arbeidsliv: 2. kvartal 2012 Utvikling av verktøykasse Systembetingelser for læring og nifu STEP Kr 1 061 000,- Ferdigstilles strategier for videreutvikling 4. kvartal 2011 Sikker bruk av arbeidsutstyr i entreprenørforeningen Bygg Kr 2 502 000,- Ferdigstilles bygg og anlegg og Anlegg (EBA) september 2011 Studie av helse og eksponering Statens arbeidsmiljøinstitutt Kr 600.000,- Ferdigstilles ved driving av tunnel (STAMI) april 2011 Bedriftenes HMS-arbeid og sosial dumping Forskningsstiftelsen Fafo Kr 1 620 000,- Ferdigstilles høsten 2011 Forprosjekt om tungt og ensformig arbeid Entreprenørforeningen Kr 375 000,- Ferdigstilles (ergonomiske hjelpemidler i bygg- og Bygg og Anlegg (EBA) mars 2011 anleggsnæringen) Utvikling av en brukerstyrt metode for Alna HMS-senter Kr 165 000,- Ferdigstilles styrking av vernearbeidet i små og september 2011 mellomstore bedrifter Veileder for byggherrer og prosjekterende i Norsk Forening for Kr 200 000,- Ferdigstilles forbindelse med bergsprengningsarbeid Fjellsprengningsteknikk august 2011 Forprosjekt om livsfaseorientert Arbeidsforskningsinstituttet Kr 394 375,- Ferdigstilles personalstrategi i bygge- og april 2011 anleggsbransjen (AFI) Frikjøp av byggherreblanketter Byggnæringens Landsforening Kr 250 000,- Løpende i 2011 (BNL) Avsluttede prosjekter Unge arbeidstakere i bygge- og iris Kr 1 983 750,- Ferdigstilt anleggsbransjen - fra skole til arbeidsliv: (Rogalandsforskning) Studie/undersøkelse Tilleggsprosjekt: Kvantitativ studie av lærlinger Kr 287 000,- Ferdigstilt Informasjonsbrosjyre om Fellesforbundet og Norsk Kr 21 100,- Ferdigstilt regionale verneombud Arbeidsmandsforbund 10

Fondsstyrets medlemmer Leder: Ørnulf Halmrast Medlemmer: Heine Nilsen Vara: Halvor Langseth til 01.04.2010 Vara: Steinar Karlsen fra 01.04.2010 Helge Haukeland Vara: Erna C. Hagensen Elisabeth Brask til 01.04.2010 Vara: Ole Kjernlie til 01.04.2010 Arbeidstilsynet Oslo Postboks 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Tlf.: 91 78 51 29 Fellesforbundet Lilletorget 1, Postboks 9199, Grønland, 0134 Oslo Tlf.: 02306 Norsk Arbeidsmandsforbund Møllergt. 3, Postboks 8704 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: 23 06 10 50 Korrosjons-, Isolerings- og Stillasentreprenørenes Forening Essendropsgt 3, Postboks 5466 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf.: 23 08 75 00 Oscar Rønbeck fra 01.04.2010 Vara: Roar Skjetne fra 01.04.2010 Trond Johannesen Vara: Siri Ulvin Sekretariat: Siri Holgersen (leder) Heidi K Andresen Kari Jorde Bø Byggenæringens Landsforening Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf.: 23 08 75 00 Maskinentreprenørenes Forbund Fred Olsens gt 3, 0152 Oslo Tlf.: 22 40 29 00 Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen Postboks 22, Sentrum, 0101 Oslo Tlf.: 815 58 070 Faks: 22 17 47 07 Mail: fondsstyret@arbeidstilsynet.no Kart med plassering av de enkelte regionale verneombud 11

Byggebransjen rapport fra Fellesforbundet nødvendig kunnskap til de arbeidstakerne som utfører asbestsaneringen. RVO arrangerer Asbestsaneringskurs i hele landet sammen med Norsk Industri. Prosjektdeltagelse og utadrettet informasjon Mange av RVOene har deltatt i arbeidsgrupper knyttet til arbeidsutstyrsprosjektet som Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har arbeidet med i 2009/10. Her knyttes det kontakter mot medlemsbedrifter i EBA og det etableres læringsarenaer som RVOene beskriver som nyttige for dem. 1. Situasjonsbeskrivelse Byggeaktiviteten for 2010 har, som foregående år, regionale og geografiske forskjeller. Oslofjord- og Vestlandsområdet har en stor byggeaktivitet, hvor bedrifter fortsatt melder om mangel på fagarbeidere. Sør-, Midtog Nord-Norge har fortsatt en lavere aktivitet på byggsiden enn tidligere år. Årsrapportene til de regionale verneombudene (RVO) viser at det er en økende grad av henvendelser fra arbeidsgivere og ansatte som ber om oppfølgning etter første byggeplassbesøk. Dialogen som har blitt etablert mellom virksomheten og RVOene gjør at det er lettere å få til råd og veiledning fra RVOene ved senere oppfølgning. 2. Personalsituasjonen I Fellesforbundet har det i 2010 vært 1 langtidssykmelding, vedkommende var tilbake i arbeid høsten 2010. Arbeidet med tilpasninger til AML 10-12 har fortsatt, slik det var forutsatt i 2009. RVOene har vært aktive i gjennomgang av egne registreringsrutiner og systemer for sin oppsøkende aktivitet. Det er 2 RVOere i Fellesforbundet som har gjennomført arbeidsmiljøskolen i 2010. 3. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Fondsstyret har arrangert og gjennomført 3 dagers felles opplæring for de regionale verneombudene i bygg- og anleggsbransjen i 2010. Samtlige av Fellesforbundets regionale verneombud mener denne arenaen er meget nyttig og viktig for dem. RVOene for byggfag var samlet 4 dager, hvor felles bransjeproblematikk, opplæring, forståelse av regelverket og faglig utvikling var hovedtemaene. RVO har som tidligere år arrangert 40-timers arbeidsmiljøkurs i samarbeid med Byggenæringens Landsforening (BNL) og deres bransjeforeninger. Det har vært en økt etterspørsel etter informasjon knyttet til Asbestforskriften i 2010. Dette har bakgrunn i Arbeidstilsynets skriv hvor det påpekes krav om regelmessig opplæring ved sanering. Bestemmelsen skal sikre Dialogen RVOene har fått i Fondsstyrets finansierte prosjekter med EBA, Maskinentreprenørenes Forbund og andre som deltar, er meget viktig for samarbeid og videreutvikling for HMS-arbeidet i bygge- og anleggsbransjen. RVOene deltar med informasjon og veiledning hos virksomheter og bransjeforeninger på lokalt nivå. Problemstillingene de foreleser om er knyttet til HMS-regelverk og enkeltforskrifter. RVOene besøker videregående skoler og har innlegg om HMS for skoleelever. 4. Gjennomførte arbeidsplassbesøk Fellesforbundets RVOere har i 2010 nedlagt et betydelig arbeid på det forebyggende plan. Verneombudene har gjennomført 4093 byggeplassbesøk. RVOene har stanset arbeid i henhold til AML 6-3, umiddelbar fare for liv og helse, 955 ganger. Begrunnelsen for bruk av stansningsretten er i stor grad rettet mot manglende fallsikring og manglende rutiner ved asbestsanering. Byggeplassbesøkene er rettet mot små og mellomstore virksomheter. 5. Registrerte arbeidsmiljøutfordringer Arbeid i høyden og manglende bruk av personlig verneutstyr Fellesforbundets RVOere stanset 919 byggeplasser fordi arbeidsgiverne ikke har sikret arbeidstakerne mot arbeid i høyden. En tryggere arbeidsplass bruker RVOene mye av sin tid på når de er ute på byggeplassene. De påpeker at bruk av kollektiv sikring er arbeidsgivers ansvar. Manglende bruk av personlig verneutstyr som hjelm, vernebriller, hørselvern og vernefottøy har gjennom de siste årene vært i en positiv utvikling som fortsetter også i 2010. I verneombudenes årsrapporter fremkommer det at stansingsretten i forbindelse med manglende bruk av personlig verneutstyr kun er brukt i 15 tilfeller, de fleste er i kombinasjon med manglende sikring av arbeid i høyden. Asbestsanering Det er fortsatt virksomheter som utfører asbestsaneringsarbeid med ansatte som ikke har gjennomgått opplæring 12

i henhold til Asbestforskriftens krav. Stansingsretten har ved asbestsaneringsarbeid blitt brukt på 36 byggeplasser som RVOene har besøkt i 2010. Det er stor sannsynlighet for at det også i fremtiden vil bli registrert alvorlige tilfeller av asbestbetingede kreftsykdommer. Stoffkartotek og eksponering for ulike helsefarlige kjemiske stoffer Små og mellomstore bedrifter har problemer med å få orden på stoffkartotek, samt å dokumentere en systematisk registrering for kjemiske stoffer. Dette har vært et gjentagende problem gjennom flere år. Mange av virksomhetene RVOene besøker, mener de har få helsefarlige stoffer og dermed er ikke dette et problem i virksomheten. Det er en viktig forbygging at verneombudene informerer og veileder virksomheten til å etablere gode rutiner på området. Virksomhetene har ansvar for å sikre at arbeidstakerne ikke blir utsatt for helsefarlige kjemikalier, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer, og giftig eller helsefarlig biologisk materiale. Informasjon om krav til ID-kort og utenlandske arbeidstakere RVOene har stor nytte av brosjyrene Velkommen som arbeidstaker og kravet til ID kort på bygg- og anleggsplasser. RVOene informerer om dette i kombinasjon med annet informasjons- og veiledningsmateriell de bruker i sin oppsøkende virksomhet. Annet informasjonsmateriell som brukes av verneombudene Informasjonsbrosjyren Regionale verneombud i byggeog anleggsbransjen ble distribuert ut til RVOene siste halvår 2010. Brosjyren har fått meget bra tilbakemelding og mange av RVOene blir kontaktet i etterkant av byggeplassbesøkene, hvor bedriftene ønsker mer informasjon og veiledning fra RVOene på hvordan de kan utvikle eget HMS-system. Det fremkommer ønsker fra RVOene om at de vil ha et tettere samarbeid mellom partene, slik at det utvikles felles bransjemateriell på andre området hvor de mener de selv ikke har godt nok felles informasjons- og veiledningsmateriell. De anser det som viktig at Fondsstyret skal stå for distribusjon og at materialet er forankret hos partene og blir oppfattet som bransjestandard. Bedriftshelsetjeneste Det er som i 2009 fortsatt problem i mange mindre virksomheter at bedriftshelsetjeneste ikke fungerer etter hensikten. RVOenes årsrapporter viser at det er mange virksomheter som melder seg ut av ordningen. RVO håper at den nye godkjenningsordningen av bedriftshelsetjenesten vil bedre dette på sikt. Avtale mellom byggherre og utførende Ved mange av de byggeprosjekter som de regionale verneombudene besøker, er fraværet av samordningsansvaret etter AML 2-2 en av gjengangerne. RVOene påpeker dette ved sine byggeplassbesøk og gir veiledning og informasjon om hvordan dette kan etableres. Besøkene viser at det er et stort kunnskapsbehov hos mange byggherrer og utførende også etter revidering av Byggherreforskriften i 2010. En økende utfordring som blir rapportert, er ferdighusleverandører som overlater til underentreprenør å stå for brakkeforhold og stillas, uten å ta hensyn til eget samordningsansvar. Spise/skiftebrakker og sanitærforhold Brakkeforholdene som er på byggeplasser og kvaliteten på disse er svært varierende. De kan deles inn i to kategorier med dagsrigg og overnattingsrigg. Det er ofte størrelsen på virksomheten som avgjør om riggforholdene har en akseptabel standard. Det framkommer av RVOenes årsrapporter at små virksomheter har dårligere eller ingen tilgjenglige brakker. Arbeidstakere har ikke tilgang til et sted å skifte, spise-/oppholdsrom og heller ikke til toalett med vaskemulighet. Sanitærforholdene blir av RVOene oppfattet til ikke å holde den standard som de mener er akseptable. Ved overnattingsrigger er det ikke de samme tilbakemeldingene på problemstillingene fra RVOene. Dette har trolig en sammenheng med at det er større virksomheter som har ansvar på større byggeplasser og at det er en bedre samordning på større byggeplasser. Tungt og ensformig arbeid, ergonomiske forhold RVOenes rapporterer viser at problemstillingen knyttet til ergonomiske forhold oppleves som vanskelige å veilede virksomheter og deres ansatte om. Dette er oftest yrkes-/bransjerettet og RVOene mener at muskel- og skjelettlidelser og andre belastningsskader er noe RVOene må prioritere fremover. 6. Samarbeidet med andre Samarbeid mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynet I 2008/09 ble det satt et økt fokus på RVOenes deltagelse i prosjekter som er finansiert av Fondsstyret. Dette har ført til at de regionale verneombudene i Fellesforbundet er mer deltagende i arbeids- og referansegrupper, noe som RVOene beskriver som meget positivt i sine årsrapporter. Fondsstyret har vært aktiv bidragsyter til at en fellesarena for RVOene og Arbeidstilsynets inspektører har blitt etablert. RVOene er opptatt av at dette utvikles videre og at Fondsstyret fortsetter sitt arbeid på dette området. Samarbeidsavtalen mellom Arbeidstilsynet og de regionale verneombudene distriktsvis har fortsatt sin positive utvikling i 2010. RVOene utaler at de har felles mål om et best mulig samarbeid til beste for bygg- og anleggs- 13

næringen. Det blir anmerket fra noen av RVOene at dialogen med Arbeidstilsynet kan oppleves som sårbar når det slutter inspektører. RVOene har opparbeidet rutiner og dialog med de som slutter, over lang tid. Flere av RVOene opplever at de må starte samarbeidsrelasjoner på nytt når det ansettes nye i Arbeidstilsynet. Anleggsbransjen rapport fra Norsk Arbeidsmandsforbund RVOene informerer Arbeidstilsynets inspektører og regionskontorer når de påtreffer graverende forhold som de mener er viktig å formidle videre. De situasjoner som blir innmeldt er i forbindelse med grove brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsstandarden. Men også brudd i forbindelse med forskriften om allmenngjøring og forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, blir videreformidlet. Samarbeid med Norsk Arbeidsmandsforbunds regionale verneombud Det rapporters om varierende, men god kontakt med RVOene på anlegg. Geografiske avstander er avgjørende for hvor ofte de treffes. Telefonisk kontakt skjer forholdsvis ofte når de observerer anleggsplasser de mener RVOene på anlegg bør besøke. Det fremkommer at Fellesforbundets RVOere ønsker en fellesarena hvor de kan få felles forståelse og diskusjon om tolkning av regelverk og forskrifter når disse blir forandret eller revidert. Dette ble bl.a. aktualisert når revideringen av Byggherreforskriften trådte i kraft januar 2010. Fondsstyret for de regionale verneombudene i bygge- og anleggsbransjen RVOenes årsrapporter viser at Fondsstyrets deltagelse anses som svært viktig for deres arbeid. At Fondsstyret deltar aktivt på deres årlige samlinger er nevnt som det mest sentrale punktet for en best mulig samarbeidsstruktur i byggebransjen. Årsrapportene viser at de anser dette samarbeidet som avgjørende for en videreutvikling av den regionale verneombudsordningen innenfor bygge- og anleggsbransjen og ordningens bidrag til å heve HMS-standarden. 1. Situasjonsbeskrivelse Vintrene 2009-2010 og 2010-2011 har vært av den "gamle sorten" med mye kulde og snø. Dette har ført til at mye grøftearbeid, fjellsikringsarbeid og mindre anlegg har stoppa opp og medført en del permitteringer. I tillegg slet en i perioden med etterdønningene etter finanskrisa. Manglende plankapasitet på veisektoren har óg ført til at en del prosjekt har kommet sent ut til anleggsmarkedet. De områder som har hatt størst utfordring med sysselsettinga er deler av Nord-Norge og indre deler av Buskerud, Oppland og Hedmark. Generelt har aktiviteten allikevel tatt seg opp utover året. Spesielt er dette merkbart rundt de største byene i landet. En del større samferdselsprosjekt både innenfor vei og jernbane er under bygging. Herav tunneler både over og under sjø. I tillegg har utbygging av små kraftanlegg tatt seg ytterligere opp. Mindre trafikksikringsarbeid, gang- og sykkelveier, utbygging av industriområder, er óg på gang. I kommunal regi er det mange kommunaltekniske anlegg, i tillegg til fibernett og kabelarbeid. Et område som er i arbeid nå er fjernvarmeanlegg. Byggefelt og hyttebygging foregår i vekslende grad landet rundt. 2. Personalsituasjonen Ved nyttår avsluttet Arvid Dynge sitt arbeid som regionalt verneombud. Han var den siste igjen av de som var med da ordninga starta i 1981. Med sin fagkunnskap på mange områder har han vært en god støttespiller. Morgan Ruste som tidligere har hatt ansvar for Oslo, Asker og Bærum, har nå overtatt Akershus, som Arvid Dynge hadde. 14

Ny ansatt i Oslo, Asker og Bærum, fra 01.08.2010, er Tom Kilen. På grunn av sykdom og ferieavvikling i RVO-korpset sto Arvid Dynge i stilling fram til nyttår. 3 a) Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak for de regionale verneombudene Det har i 2010 vært gjennomført mange og ulike kompetanseutviklingstiltak for de regionale verneombudene (RVO). 11. og 12. mars var den årlige fellessamlingen for Arbeidstilsynet og RVO ene i bygg og anlegg på Gardermoen. Mange felles tema ble berørt: Byggherreforskrifter, arbeidsplassopptreden og hva gjør vi med gjengangersakene? var noen av temaene. I tillegg hadde Bente Ulvestad, STAMI, et veldig interessant foredrag om studie av helse og eksponering ved driving av tunnel. Sluttrapporten på dette arbeidet kommer i 2011. Årets faglige samling for RVO er var i Kirkenes der Fondsstyret og Fondsstyrets administrasjon deltok på deler av samlinga. Kontakten mellom styret og RVO er viktig for å utveksle synspunkt og diskutere utfordringer i bransjen. Det er også viktig for å finne og ta fatt på felles saker videre. Det er litt forskjellig hva den enkelte RVO har behov for av kompetansetiltak. En nevner her kort områder som én eller flere har deltatt i: Studieveileder, grøfte-, stillas-, asbest- og teleskoptruckkurs, sprengings- og krankonferanser, grunnopplæring ADK sertifikat, opplæring av ny RVO, kurs i bergarbeid, rusproblematikk i arbeidslivet, prosjektmøter i sikker bruk av arbeidsutstyr, foruten møter i OKAB, fagprøvesamling og sikkerhetskurs med MEF. Det har også vært arbeidet med faresonen foran bergborerigg og fjellsikring med personløft. 3 b) Kurs/seminarer gjennomført av de regionale verneombud De regionale verneombud har gjennomført kurs i grøftesikkerhet, om bruk av teleskoptruck, minikran, om RVO sine oppgaver i forhold Arbeidstilsynet, om den nye byggherreforskriften, sikkerhetskurs forskrift 555 49, og de har vært veiledere på grunnkurs (40 t) i arbeidsmiljø. Grøftekurset har spesielt blitt etterspurt av mange større kommuner. Det har óg vært holdt mange samlinger om helsefaren med bergborestøv. Det er viktig å få ut kunnskap om dette støvet som kan føre til yrkesrettet Kols og i neste omgang ødelagt helse, i verste fall med dødelig utgang. Det er derfor gledelig å se at det også finnes byggherrer som stiller krav til entreprenørene om støvoppsamling. Beklageligvis ser det ut som at det bare er i Sør/Øst at Arbeidstilsynet har tatt fatt i bergstøvproblematikken. Det har vært gjennomført opplæring for ny RVO i Oslo. RVO er deltakere óg i Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr i Trondheim. 4. Gjennomførte arbeidsplassbesøk I 2010 har det vært gjennomført 2188 arbeidsplassbesøk innenfor anlegg, hovedsakelig på små og mellomstore bedrifter. Dette er en nedgang på 419 besøk, som er forholdsvis mye. Det er sammensatte grunner til det, men i dette året har vi hatt langtidssykefravær og opplæring av ny RVO. I tillegg deltok mange av RVO ene aktivt i ulike fora, deriblant prosjekt som er støtta av Fondsstyret. Her kan kort nevnes: Sikker bruk av arbeidsutstyr, Standard Norge sin moduloppbygging av byggherreforskriften, Regelforenklingsprosjektet, Fagforum i Trondheim (AT), støvprosjektet, personløft i samband med fjellsikring, skytebaskomiteen, m.m. Samlet sett virker nok dette inn på besøkstallene, men det må være riktig å bruke kunnskapen til RVO ene også i det forebyggende HMS-arbeidet innenfor slike områder. Året 2010 var som nevnt kaldt og med mye snø både i starten og slutten av året. Dette virka nok óg inn både på aktiviteten og besøkstallene 5. Registrerte arbeidsmiljøutfordringer Stansing av arbeid I 2010 har det vært gjennomført 46 stansinger. 22 i første halvår og 24 i siste. Dette er 51 mindre enn i 2009. Stansingsgrunner De regionale verneombudene rapporterer at de i det lengste vil unngå å stanse, men prøver å ordne opp der og da. Det er viktig å få forståelsen av faremomenter og konsekvenser hvis noe går galt. Når de allikevel har 46 stanser, er det ut i fra grove brudd på AML 6-3 der det er fare for liv og helse. Grunnlagene for stansene fordeler seg slik: 22 på usikret og farlig grøftearbeid 1 på manglende sikring ved arbeid i høyden 1 på usikret adkomstvei til arbeidsplass 2 på arbeid med salve for sprenging 1 på grunn av manglende slangebruddsventil på gravemaskin 5 på grunn av manglende nødstopp på borevogn 2 på manglende dokumentasjon på bruk av masseforflytningsutstyr 4 på manglende sertifisering av maskiner 1 på manglende trafikksikringstiltak rundt gravemaskin 1 på personløft med mobilkran, uten dispensasjon 5 på grunn av mangel på personlig verneutstyr 15

Kommentar til økning/reduksjon til foregående år Det er vanskelig å dra bastante konklusjoner på at det er færre stansinger. Noe kan nok forklares med færre besøk. Det kan være tilfeldigheter, men det er å håpe at fokuset og det forebyggende arbeidet, som mange parter bidrar med, gjør at RVO ene finner færre grunnlag for stansing. En skal heller ikke underslå at RVO ene óg melder om mange gode bedrifter som har det i orden på sin arbeidsplass. De største gjengangere av påviste feil Av 22 innmeldte gjengangere i påviste feil og mangler, er de syv oftest nevnte forhold i rangert rekkefølge: Manglende og feil ID-kort Sertifisering av maskiner Manglende verneombud på arbeidsplassen Manglende SHA-/HMS-planer Manglende personlig verneutstyr Manglende planer og risikovurderinger Dårlig sikra grøfter med manglende rømningsveier RVO ene finner fortsatt bedrifter som sier at de ikke kjenner til ordningen med ID-kort. Det kan virke som informasjonen ikke har nådd godt nok ut. De regionene som i 2011 må arbeide for å konkretisere og få til felles arbeidsmål og forståelse er Nord-Norge, Midt-Norge og ikke minst Bergen/Stavanger. Dette er avgjørende viktig for å gjøre nytte av ressurser til felles beste, for å forebygge og redusere antall skader og dødsulykker i anleggsbransjen. Dette er tross alt det overordna målet. Flere regionale verneombud melder imidlertid om et godt samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Avslutningsvis siteres tilbakemelding fra en av RVO ene: Det er en interessant jobb/verv, med mange utfordringer. Jeg gleder meg til fire nye år og til samarbeid med kolleger og ledelse for å fremme forholdene til arbeidstakerne i bransjen. Det er fortsatt mye å ta tak i, og det er kanskje gjennom forebygging og informasjon som vi når lengst. Når en ser forbedringene og at bedriftene tar tak er det en inspirasjon til å fortsette arbeidet. 16 Flere RVO er opplever at byggherre skyver entreprenørene foran seg og fraskriver seg ansvar. Det er óg mange utfordringer med å få forståelse av hvor viktig det er å ha gode planer og risikovurderinger til enhver tid, og som man etterlever. Særlig om spise-/skiftbrakker og sanitærforhold De mellomstore og store bedriftene har for det meste dette i orden. Når det gjelder de aller minste og små bedrifter, er brakker en mangelvare på arbeidsplassen. Der de finnes, er de gamle med dårlig kvalitet og da ofte med dårlig renhold. Mangel på brakker blir kompensert med betalt spisepause og at de har firmabil som de bruker som lompe-/spisebu. Brakkeforholdene for de små bedriftene har ikke bedret seg over tid. Det er også grunn til å nevne at når det ikke er brakker, er også sanitærforholdene med toalett og varmt/kaldt vann dårlig eller ikke tilgjengelig. 6. Samarbeidet mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynets inspektører Samarbeidet mellom de regionale verneombud i bygg og anlegg er godt. Det er ulik grad hvor mye samarbeid man har, men dialogen er god. Mellom Arbeidstilsynets ledere, inspektører og de regionale verneombud i anlegg, er det en framgang på samarbeid i flere regioner. Det er både samarbeidsmøter og felles inspeksjoner.

Avgiftspliktige virksomheter etter statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering Næringshovedområdet omfatter generell bygge- og anleggsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet som krever spesialisering. Den omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging og ombygging, oppføring av prefabrikkerte bygninger eller konstruksjoner på stedet, samt bygninger og konstruksjoner av mer midlertidig karakter. Generell bygge- og anleggsvirksomhet omfatter oppføring av boligbygninger, kontor- og forretningsbygninger, lager- og industribygninger, offentlige bygninger, driftsbygninger til jordbruket mv. eller anlegg som veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, vanningssystemer, kloakksystemer, industrianlegg, rørledninger og kraftledninger, idrettsanlegg mv. Arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorareller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt praktisk arbeid kan settes bort til underentreprenører. Enheter som har det overordnede ansvar for et byggeprosjekt er gruppert her. Næringshovedområdet omfatter også reparasjon og vedlikehold av bygninger og anlegg. Næringshovedområdet er delt inn i tre næringer: Oppføring av bygninger (næring 41), Anleggsvirksomhet (næring 42) og Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet som utelukkende utføres som et ledd i bygge- og anleggsprosessen (næring 43). Utleie av bygge- og anleggsmaskiner og utstyr med operatør grupperes sammen med den spesifikke bygge- og anleggsaktiviteten som utføres med dette utstyret. 41 Oppføring av bygninger Omfatter oppføring av alle typer boligbygninger, fritidsbygninger kontor- og forretningsbygninger, lager- og industribygninger, offentlige bygninger og driftsbygninger i jordbruket m.v. Næringen omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging, ombygging, oppføring av prefabrikkerte bygninger på stedet og bygninger av midlertidig karakter. 41.2 Oppføring av bygninger Omfatter komplett oppføring av bygninger til bolig eller annet enn bolig, for egen regning for salg eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av eller hele byggeprosessen kan settes bort til underentreprenører. Dersom bare spesialiserte deler i byggeprosessen gjennomføres, grupperes aktiviteten under Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (næring 43). 41.20 Oppføring av bygninger Omfatter oppføring av alle typer boligbygninger: eneboliger, flerbolighus, boligblokker mv, alle andre bygningstyper: bygninger for industriell produksjon f.eks. fabrikker, verksteder mv., sykehus, skoler, kontorbygninger, hoteller, butikker, kjøpesentra, restauranter, lufthavnsbygninger, idrettshaller, parkeringshus, lagerbygninger, kirker mv. og oppføring av prefabrikkerte bygninger på stedet. Omfatter også ombygging, reparasjon og vedlikehold av alle typer bygninger. Oppføring av industrianlegg unntatt bygninger grupperes under 42.99 Bygging av andre anlegg ikke nevnt annet sted Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet. 42 Anleggsvirksomhet Næringen omfatter generell anleggs- virksomhet, dvs. nybygging, reparering, tilbygging, ombygging, oppføring av prefabrikkerte konstruksjoner på stedet samt anlegg av midlertidig karakter. Inkludert er større anleggsarbeider som motorveier, veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, kunstvannings- systemer, kloakksystemer, industrianlegg, rørledninger og kraftledninger, utendørs idrettsanlegg mv. Dette arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt det praktiske arbeidet kan settes bort til underentreprenører. 42.1 Bygging av veier og jernbaner 42.11 Bygging av veier og motorveier Omfatter bygging av motorveier, veier, gater og andre ferdselsårer for kjørende og gående trafikanter, asfaltering av veier, maling og annen oppmerking av veier, oppsetting av motorvern, trafikkskilt o.l. og anlegg av landingsbaner. Installasjon av gatebelysning og elektriske signalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. 17

Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.12 Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner Omfatter bygging av jernbaner og undergrunnsbaner. Installasjon av belysning og elektriske trafikksignalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.13 Bygging av bruer og tunneler Omfatter bygging av bruer herunder konstruksjoner for motorvei over bakkenivå og tunnelanlegg. Installasjon av belysning og elektriske trafikksignalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon 42.21 Bygging av vann- og kloakkanlegg Omfatter bygging av forsyningsledninger for transport av væsker med tilhørende bygninger og konstruksjoner som er integrert i disse systemene, slik som: rørledninger over lange avstander i byområder og hovedledning og fordelingsnett for vannforsyning, kunstvanningssystemer (kanaler), reservoarer, renovasjonsanlegg inklusiv reparasjon, renseanlegg og pumpestasjoner. Omfatter også brønnboring. Prosjektledelse i forbindelse med anleggs- virksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.22 Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon Omfatter bygging av ledningsnett til elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon og byggverk som er en integrert del av systemet. Omfatter også kraftanlegg. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.9 Bygging av andre anlegg 42.91 Bygging av havne- og damanlegg Omfatter bygging av kanalsystemer, havne- og damanlegg, lystbåthavner (marinaer), sluser mv. og diker og demninger. Omfatter også oppmudring av havne- og kanalsystemer. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.99 Bygging av andre anlegg ikke nevnt annet sted Omfatter bygging av industrianlegg unntatt bygninger, f.eks. raffinerier og kjemikalie- fabrikker, bygging av andre anlegg unntatt bygninger som f.eks. utendørs idrettsanlegg. Omfatter også oppdeling og utvikling av landeiendom med f.eks. veier, infrastruktur mv. Installasjon av industrimaskiner og utstyr grupperes under 33.20 Installasjon av industrimaskiner og utstyr. Oppdeling av fast eiendom i parseller uten samtidig å forbedre jordsmonnet grupperes under 68.10 Kjøp og salg av egen fast eiendom. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 43 Spesialisert bygge- og anleggs- virksomhet Næringen omfatter spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, dvs. utførelse av deler av bygging og anlegg eller forberedelser for det. Det dreier seg normalt om spesialisering innenfor et område som er felles for forskjellige konstruksjoner og som krever spesielle ferdigheter eller spesialutstyr, f.eks. peling, fundamentering, råbygg, betongarbeide, murerarbeid, brolegging, stillasarbeid, taktekking mv. Oppføring av stålkonstruksjoner er inkludert med den forutsetning at delene ikke er produsert av samme enhet. Bygge- og anleggsarbeid som krever spesialisering utføres for det meste som delentreprise, men spesielt innenfor reparasjon blir det også gjort direkte til eieren av eiendommen. Næringen omfatter installasjoner og ferdiggjøring av bygninger: Alle typer installasjoner som får bygningen eller anlegget til å fungere er inkludert. Disse aktivitetene utføres normalt på byggeplassen, men deler av arbeidet kan utføres i spesial- verksteder. Inkludert er aktiviteter som rørleggerarbeid, installasjon av varme- og ventilasjonsanlegg, antenner, alarmsystemer, elektrikerarbeid, installasjon av sprinkleranlegg, heiser og rulletrapper mv. Isoleringsarbeid (vann, varme, lyd), blikkenslagerarbeide, kjøleanlegg til nærings- virksomhet, installasjon av belysnings- og trafikksignalanlegg til veier, jernbaner, lufthavner, havner mv. er inkludert. Inkludert er også reparasjon og vedlikehold av de ovenfor nevnte aktiviteter. Ferdiggjøring av bygninger omfatter aktiviteter som 18

glassmesterarbeid, malerarbeid, tapetsering, gulvlegging, legging av fliser, parkett og vegg-til-vegg-tepper, sliping av gulv, snekring, akustisk arbeid, utvendig rengjøring mv. Inkludert er reparasjon og vedlikehold av de ovenfor nevnte aktiviteter. Utleie av utstyr med personale er gruppert sammen med den relaterte byggevirksomheten. 43.1 Riving og grunnarbeid Omfatter grunnarbeid og klargjøring av byggeplassen, herunder riving og fjerning av eksisterende bygninger og andre konstruksjoner. 43.11 Riving av bygninger og andre konstruksjoner Omfatter riving av bygninger og andre konstruksjoner. 43.12 Grunnarbeid Omfatter klargjøring av byggeplasser: utgraving, drenering, graving av grøfter, rensking, sprenging, sortering, planering, bortkjøring og deponering av masser mv. og forberedende anleggsarbeider i forbindelse med utvinning av mineraler og gruvedrift, unntatt for olje- og gassfelt. Omfatter også dreneringsarbeid innenfor jordbruk og skogbruk. Boring etter olje eller gass grupperes under hhv. 06.10 Utvinning av råolje og 06.20 Utvinning av naturgass. Rensing av jord grupperes under 39.00 Miljørydding, miljørensing og lignende virksomhet. Brønnboring grupperes under 42.21 Bygging av vann- og kloakkanlegg. Graving av sjakter grupperes under 43.99 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. 43.13 Prøveboring Omfatter prøveboring og uttak av prøver med henblikk på bygge- og anleggsvirksomhet, geofysiske, geologiske eller lignende formål. Boring etter olje eller gass grupperes under hhv. 06.10 Utvinning av råolje og 06.20 Utvinning av naturgass. Prøveboring som en hjelpeaktivitet til utvinningsvirksomhet grupperes under 09.90 Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift. Brønnboring grupperes under 42.21 Bygging av vann- og kloakkanlegg. Graving av sjakter grupperes under 43.99 Annen spesialisert bygge- og anleggs- virksomhet. Utforsking av olje- og gassfelt, geofysiske, geologiske og seismiske målinger grupperes under 71.122 Geologiske undersøkelser. 43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS- arbeid og annet installasjonsarbeid Omfatter installasjoner som kreves for at bygningen skal fungere inklusive installering av elektriske systemer, rørleggerarbeid (vannforsynings-, gass- og avløpsanlegg), varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg, heis mv. 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid Omfatter installering av elektriske anlegg i alle typer bygninger og anlegg: elektriske ledninger og utstyr, telekabler, kabler til bredbånd og TV, herunder fiberoptikk og parabolantenner, belysning, brannalarmer, tyverialarmer, gatebelysning, elektriske trafikksignalanlegg og belysning til landingsbaner. Omfatter også tilkobling av elektriske husholdningsapparater og husholdningsutstyr, herunder anlegg til gulvvarme. Bygging av elektrisitets- og kommunikasjons- linjer grupperes under 42.22 Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon. Overvåking og fjernovervåking av elektroniske sikkerhetssystemer, f.eks. tyverialarmer og brannalarmer, herunder installasjon og vedlikehold grupperes under 80.20 Tjenester tilknyttet vakttjenester. 43.22 VVS-arbeid Omfatter installering av vann-, varme- og sanitæranlegg og kjølesystemer, inklusiv utvidelse, omlegging, reparasjon og vedlikehold; installering i bygninger av: varmeanlegg (elektrisk, gass og olje), fyringsanlegg, kjøletårn, solcellepaneler, vann-, varme- og sanitærutstyr, ventilasjons- og airconditionsutstyr og kanaler, deler og utstyr for gassinstallasjoner, damprør, sprinkleranlegg, vanningsanlegg for plen og kanalsystemer. Installasjon av elektrisk gulvvarme grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. 43.29 Annet installasjonsarbeid Omfatter installering av annet enn elektriske systemer, VVS- og kjøleanlegg eller industrimaskiner i bygninger og anlegg; installering i bygninger eller andre anleggsprosjekter av: heiser, rulletrapper (inkl. reparasjon og vedlikehold), automatiske dører og svingdører, lynavledere, anlegg for sentralstøvsugere og varme-, lyd- og vibrasjonsisolering. Installasjon av industrimaskiner grupperes under 33.20 Installasjon av industrimaskiner og utstyr. 43.3 Ferdiggjøring av bygninger 43.31 Stukkatørarbeid og pussing Omfatter påføring av innvendig og utvendig puss (ev. stukkgips og beslektede materialer) på bygninger eller andre anleggsprosjekter. 19

43.32 Snekkerarbeid Omfatter montering av dører, vinduer, dør- og vinduskarmer av tre eller andre materialer, installering av kjøkkeninnredning, garderobeskap, trapper, butikkinnredning o.l., samt innvendig ferdiggjøring som kledning av tak, vegger mv. Installasjon av automatiske dører og svingdører grupperes under 43.29 Annet installasjonsarbeid. 43.33 Gulvlegging og tapetsering Omfatter legging, tilpassing eller oppsetting i bygninger eller andre konstruksjoner: vegger av keramikk, betong eller naturstein og gulvfliser av keramikk, betong eller naturstein, installasjon av keramiske ovner, parkett og andre belegg av tre- eller plastlaminat på gulv, veggelementer av tre- eller plastlaminat, vegg-til-vegg-tepper og gulvbelegg av linoleum, herunder av gummi eller plast, gulvbelegg eller veggbekledning av terrazzo, marmor, granitt eller skifer og tapet. 43.34 Maler- og glassarbeid Omfatter innvendig og utvendig maling av bygninger, maling av andre typer anlegg, innsetting av glass i karmer og speil i rammer mv. 43.341 Malerarbeid Industrilakkering grupperes under 25..61 Overflatebehandling av metaller. Møbellakkering grupperes under 31.09 Produksjon av møbler ellers. Tapetsering grupperes under 43.33 Gulvlegging og tapetsering. Billakkering grupperes under 45.20 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler. 43.342 Glassarbeid Innsetting av prefabrikkerte vinduer grupperes under 43.32 Snekkerarbeid. 43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 43.91 Takarbeid Omfatter montering av tak og taktekking. Utleie av anleggsmaskiner og -utstyr uten personell grupperes under 77.32 Utleie og leasing av bygge- og anleggsmaskiner og -utstyr. 43.911 Blikkenslagerarbeid 43.919 Takarbeid ellers Omfatter alt takarbeid som ikke er blikkenslagerarbeid. 43.99 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Omfatter bygge- og anleggsvirksomhet, som er spesialisert innen et aspekt, som er felles for ulike typer bygninger og som krever spesialiserte ferdigheter eller utstyr: anlegg av fundamenter, herunder peling og spunting, fuktisolerings- og impregneringsarbeid, avfukting av bygninger, sjaktutgraving, montering av ikke-selvproduserte stålelementer, bøying av stål, murerarbeid, brolegging, montering og demontering av stillaser og arbeidsplattformer (ekskl. utleie), oppføring av piper og industriovner og arbeid som krever klatreferdigheter og bruk av tilhørende utstyr, f.eks. arbeid på høye bygninger eller andre konstruksjoner, underjordisk arbeid, bygging av utendørs svømmebassenger, utvendig rengjøring av bygninger, sandblåsing av bygninger eller andre konstruksjoner, utleie av kraner og annet utstyr med personell til bygge- og anleggsvirksomhet som ikke kan henføres til en spesiell gruppe under bygge- og anleggsvirksomhet. Utleie av bygge- og anleggsmaskiner uten personell grupperes under 77.32 Utleie av bygge- og anleggsmaskiner og -utstyr. Montering av bilvinduer grupperes under 45.20 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler. 43.39 Annen ferdiggjøring av bygninger Omfatter rengjøring av bygninger etter at de er oppført og annen ferdiggjøring av bygninger ikke nevnt annet sted. Interiørarkitekter grupperes under 74.103 Interiørarkitekt-, interiørdesign- og interiørkonsulentvirksomhet. Vanlig innvendig rengjøring av bygninger og andre konstruksjoner grupperes under 81.21 Rengjøring av bygninger. Spesialisert innvendig og utvendig rengjøring av bygninger grupperes under 81.22 Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring. 20