Politisk måldokument

Like dokumenter
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014

Politisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Styringsdokument Politisk dokument

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Politisk dokument om internasjonalisering.

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Politisk dokument Studiekvalitet

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Arbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Fakultet for kunstfag

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Nettpedagogikk i fleksible studier

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

Studieplan 2017/2018

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Arbeidsprogram 2017/2018. Studentorganisasjonen StOr

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Programgjennomgang for 2016

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato: Møtetid: Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden

Studentparlamentets kommentarer. Utdanningskomiteen

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

UTDANNINGSSTRATEGI

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan 2017/2018

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Studieplan 2017/2018

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Master i spesialpedagogikk

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Handlingsplan for utdanning

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26.april 2017, klokken 16.15

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Studieplan 2018/2019

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Årsplan IPED

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Stillingsbeskrivelser

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

SOB. Forslag til handlingsplan 2017/18

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

Musikkbasert miljøbehandling, Levanger

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2018/2019

Arbeidsprogram for Studenttinget 2017

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Transkript:

Politisk måldokument 2016-2017 Politisk måldokument 2016/2017 1

Innhold: Studentene den viktigste ressursen..3 A: Fag og forskning..a-1 1. Akademisk tilrettelegging..a-1 2. Faglig læring og studiekvalitet..a-3 3. Vurdering..A-5 4. Universitetets råd, styrer og utvalg..a-7 5. Forskning og innovasjon..a-7 6. Faglig mentor..a-8 B: Velferd..B-1 1. Studentenes økonomi..b-1 2. Priser..B-2 3. Helse..B-2 4. Studentombud..B-3 C: Internasjonal politikk..c-1 1. Internasjonalisering..C-1 Politisk måldokument 2016/2017 2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Studentene den viktigste ressursen Universitetet i Agder rekrutterer studenter med stor bredde i forhold til bakgrunn, kompetanse og ambisjonsnivå. Denne studentmassen er Universitetet i Agders viktigste ressurs, og skal representeres i alle råd, styrer og utvalg der studentenes interesser blir berørt. Ved utarbeidelse og implementering av planer, og ved valg og avgjørelser, skal det legges betydelig vekt på det som medfører positive endringer for studentene. Dette dokumentet er Studentorganisasjonen i Agders vedtatte politikk. 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Politisk måldokument 2016/2017 3

26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 A : Fag- og forskning 1 Akademisk tilrettelegging: A.1.1 Studentene som en ressurs Ledelse, administrasjon og ansatte ved Universitetet i Agder skal anerkjenne studentene som universitetets viktigste ressurs og universitetets formål skal være å legge til rette for best mulig utdannelse. Samarbeidet mellom studenter, lærere og forskere skal gjennomføres med gjensidig respekt for hverandres kompetanse. Alle studenter ved Universitetet i Agder skal ha lik mulighet for tilretteleggelse for å oppnå sitt akademiske potensiale. A.1.2 Kvalitet fremfor kvantitet Ved universitetets opptaksordninger må det legges vekt på å sikre seg de potensielt beste studentene. Det skal fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet, og man må ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse ved opptak og etablering av studieplasser. Det studenttallet som hvert år tas inn må i stor grad ses i sammenheng med de ressurser universitetet har. Skal studenttallet opp må også tilgangen på rom, forelesere og andre ressurser økes. 42 A.1.3 TRES-, Y-vei- og fagskoleordningen 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 Enkelte av utdanningene ved Universitetet i Agder tar i dag imot søkere gjennom TRES-, Y- vei- og fagskoleordningen. Dette bidrar til å sikre universitetet flere studenter med interesse for faget og bidrar samtidig til et variert og stimulerende fagmiljø. Opptak gjennom TRES-, Y-vei- og fagskoleordningen er svært positivt, og må implementeres i flere av universitetets mange utdanninger på en faglig forsvarlig måte. A.1.4 Informasjon om kostnader Detaljert informasjon om kostnader studiet kan medføre skal til en hver tid være lett tilgjengelig og oppdatert for alle søkere. Det skal være spesifisert hva som er obligatorisk og hvilke alternativer studenten har. A.1.5 Arbeidsmengde Studentene skal informeres tilstrekkelig om forventet arbeidsmengde gjennom hele semesteret fra den enkelte foreleser. Arbeidsmengden i de enkelte emner, og hvert semester i studieprogrammet, skal vurderes i forbindelse med emne -og programevalueringen. Det stilles like høye krav til arbeidsmengde for alle studiepoeng. A.1.6 Obligatorisk innlevering Omfanget av de obligatoriske innleveringene må ses i sammenheng med antall studiepoeng emnet gir, og hvilket formål innleveringen har. Det må så langt det lar seg gjøre være opp til den enkelte student å avgjøre om oppgaven skal leveres individuelt eller i gruppe. I oppgaver som krever eller oppfordrer til gruppearbeid skal foreleser legge til rette for dette. Studenter skal motta konstruktive Politisk måldokument 2016/2017 A-1

64 65 tilbakemeldinger på alle obligatoriske innleveringer. Disse skal fordeles jevnt utover i semesteret. 66 A.1.7 Arbeidslivets relevans 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 Alle studier ved Universitetet i Agder skal være relevante for arbeidslivet. Arbeidslivet skal også spille en rolle inn i studiene. Det må så langt det lar seg gjøre være en kobling mellom studiene ved Universitet i Agder og arbeidslivet i regionen. Ansatte og studenter ved Universitetet i Agder skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og relevant samarbeid og nettverksbygging mellom universitet og arbeidsliv. A.1.8 Relevant praksis på alle studier Det forventes at alle praksisplasser med tilknytting til Universitetet i Agder er relevante, og gir studentene et godt læringsutbytte. I utdanninger med praksis forventes det at Universitetet i Agder forholder seg til nasjonale rammeplaner. Bruk av praksis for studenter innenfor alle fagområder er viktig for at universitets forsknings- og utviklingsarbeid skal komme til anvendelse for samfunnet. A.1.9 Kompetente praksisveiledere Alle praksisveiledere tilknyttet Universitet i Agder skal ha veiledningskompetanse og være egnet for å veilede studenter i praksis. A.1.10 Tilrettelegging av praksissted Foreldre med barn under 16 år, aleneforsørgere, studenter som er politisk aktive, og andre med særskilte behov skal få tildelt praksisplass i nærheten av bosted. Det skal også være mulig for andre studenter å søke om å bli vurdert om rett til tilrettelegging. Studentfrivillighet skal prioriteres ved fordeling av praksisplass. 86 A.1.11 Informasjon om praksis 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 Det skal gis god informasjon om praksis for studenter i rimelig tid før praksisperioden. A.1.12 Obligatorisk undervisning utenfor campus Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter for studentene. Med dette menes utgifter som kommer i tillegg til de utgiftene studentene ville hatt ved obligatorisk undervisning på campus. A.1.13 Forutsigbarhet Den akademiske kalenderen skal være forutsigbar. Dersom endringer inntreffer skal det gis tydelig informasjon i god tid til hver enkelt student. A.1.14 Undervisningsfri onsdager kl.14-16 Hver onsdag fra klokken 14.00 til 16.00 skal det holdes undervisningsfritt, slik at studentene får mulighet til å møte i institusjonsutvalg ved universitetet. A.1.15 Åpningstider Studentene må sikres tilstrekkelig tilgang til bygningene på campus. Derfor skal alle universitetets fasiliteter være åpne til 23.00 på normale hverdager. Det må også Politisk måldokument 2016/2017 A-2

102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 sikres tilgang til disse fasilitetene lørdager og søndager. Deler av campus skal være åpen for studenter 24 timer i døgnet, også i helgene. Oppdatert informasjonen skal være lett tilgjengelig for studentene. 2 Faglig læringsmiljø og studiekvalitet: A.2.1 Undervisningen Den personlige kontakten mellom deltakere i en undervisningssituasjon må opprettholdes. Ulike undervisningsformer skal bidra til at studentene får en bedre forståelse av pensum. Variert og god undervisning skal tilrettelegges etter studentenes behov. A.2.2 Kompetente undervisere Universitetet skal sikre at alle undervisere har høy kompetanse i pedagogikk, didaktikk og digitale undervisningsformer. I tillegg skal undervisere ha tilstrekkelig kompetanse innenfor relevant undervisningsspråk. 115 A.2.3 Merittering av undervisere 116 117 Forskning og utdanning skal være sidestilt. Derfor skal også dyktige undervisere ha mulighet til opprykk på lik linje med dyktige forskere. 118 A.2.4 Læring er sosialt 119 120 121 122 Læring anses som en sosial affære og utdanningen skal følge alle aspekter av dette. Universitetet må tilrettelegge for personlig oppmøte i forelesinger og stimulere til faglig samarbeid mellom studentene. Dette gjelder også på tvers av studieretningene. 123 A.2.5 Oppfølging og veiledning 124 125 126 Oppfølging og veiledning av studenter skal gjennomføres på en faglig og pedagogisk tilstrekkelig måte for hver enkel student. Dette skal gjennomføres i både enkeltemner og på studieprogram. 127 A.2.6 Pensum 128 129 130 131 132 133 Hvert emne skal ha pensum som er godt og tidsaktuelt. Pensum må inneholde oppdatert forskning og kunnskap som er akseptert av bransjen og fagmiljøet som er aktuelt for faget. A.2.7 Undervisningsmateriell og utstyr Undervisningsmateriell og utstyr universitetet tilbyr til bruk må kunne forventes å være av god kvalitet, i god stand og tilgjengelig i tilstrekkelig kvantum. 134 A.2.8 Tverrfaglig utdanning 135 136 137 Det skal i større grad enn i dag legges til rette for at studenter ved Universitetet i Agder kan studere emner og studier på tvers av fagområder og fakulteter. Dermed kan studentene lettere skape sine egne bachelor- og mastergrader. Politisk måldokument 2016/2017 A-3

138 139 140 141 A.2.9 Tilstrekkelig med rom Fra universitetets side må det sikres at det finnes undervisningsrom, grupperom og andre fellesarealer. Dette må ses i sammenheng med studenttallet som tas inn hvert semester. 142 A.2.10 Tilstrekkelig med leseplasser 143 144 145 146 147 Studentene må sikres et tilstrekkelig antall leseplasser, både på biblioteket og på egne lesesaler. A.2.11 Booking Administrering av undervisningsrom, grupperom og fellesarealer må være strukturert og oversiktlig. Informasjon om booking må være lett tilgjengelig, tydelig og korrekt. 148 A.2.12 Studentene har førsteretten 149 150 151 152 153 154 155 De registrerte studentene skal alltid ha førsteretten på plassene i undervisningsrom, grupperom og på leseplasser. A.2.13 Digitalisering Universitetet i Agder skal være et foregangsuniversitet innen digitalisering. Digitalisering skal gjøres for å styrke faglig kvalitet og brukervennlighet der det er nyttig og fornuftig. Digitalisering skal ikke være en erstatning for undervisning på campus, men skal fungere som en valgmulighet for studentene. Politisk måldokument 2016/2017 A-4

156 157 158 159 160 161 3 Vurdering A.3.1 Digital vurderingsform Digital eksamen skal være en prioritet ved Universitetet i Agder, og skal ikke medføre ekstrakostnader for studentene. Likevel skal det være opp til hver enkelt student å velge å utføre eksamen for hånd. 162 A.3.2 Varierte vurderingsformer 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 Det skal i hvert emne gjennomføres mer enn en vurderingsform. Vurderingsformen må også sees i sammenheng med andre emners vurderingsformer på samme studiet, slik at variasjonen blir best mulig i forhold til emnets egenart. A.3.3 Gjennomføring av eksamen Studenter, forelesere og eksamensvakter må sikres tilstrekkelig kompetanse rundt gjennomføring av eksamen. Tekniske utfordringer skal aldri gå ut over studentenes eksamensforsøk. A.3.4 Tilrettelagt eksamen Alle studenter, som har behov for det, har krav på tilrettelegging i gjennomføringen av eksamen. Tiltak må ikke føre til at studenten får fordeler fremfor andre studenter som ikke får tilrettelegging ved eksamen. Tilretteleggingen må heller ikke være så omfattende at studenten ikke blir vurdert i de læringsbyttebeskrivelsene som inngår i emnet. 176 A.3.5 Utsatt eksamen 177 Alle studenter har rett på utsatt eksamen innen midten av påfølgende semester. 178 A.3.6 Sensorveiledning 179 Sensorveiledning skal være lik for alle eksterne og interne sensorer. 180 A.3.7 Juks ved eksamen 181 182 183 184 185 186 187 188 189 Organisering av eksamen skal være slik at det er vanskelig å jukse. A.3.8 Anonyme besvarelser Alle skriftlige eksamener, med unntak av bachelor- og masteroppgaver, skal leveres med kandidatnummer. A.3.9 Eksamensdatoer Eksamensdatoer skal offentliggjøres i rimelig tid. Dette inkluderer ordinær og utsatt eksamen, samt endring av eksamensdato. Det forventes at studenter får tilstrekkelig med tid mellom hver eksamen. Politisk måldokument 2016/2017 A-5

190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 A.3.10 Karaktersetting Faglærer skal ikke sensurere eksamensoppgaver fra eget fag alene. Ekstern sensor skal være delaktig for å sikre kvalitet på eksamen og korrekt sensur. Vurdering og karaktersetting skal gjenspeile studentens kunnskaper, erfaring og refleksjoner i forhold til pensum på en objektiv måte, og ikke i forhold til nivået på det aktuelle kullet. Sensuren på eksamen skal gjøres på bakgrunn av skriftlige retningslinjer som studentene er kjent med på forhånd. A.3.11 Feil i eksamensoppgaver Studentene skal kunne forvente å motta eksamensoppgaver uten feil. A.3.12 Kvalitet og relevans Eksamenene skal være av høy kvalitet, i tråd med nyere forskning, og gjenbruk av eksamener skal unngås. Eksamensoppgaver skal være relevante for faget og eksamensformen skal passe det aktuelle studiet. Det er viktig at studentene ikke bare blir testet i å reprodusere fakta. A.3.13 Eksamen i parallelle emner I emner som går parallelt på flere campus skal eksamen avholdes på samme dag med like eksamensoppgaver og rammer. A.3.14 Overholdelse av tidsfrister Tidsfrister for vurdering på innleveringsoppgaver og eksamen skal overholdes av studenter, ansatte og sensorer tilknyttet Universitetet i Agder. Det skal fra universitetets side lages incentiver som gjør at fristene blir overholdt. Hvis det skulle forekomme at fristene ikke blir overholdt er det viktig at motparten får informasjon om dette. 213 A.3.15 Begrunnelse 214 215 216 217 218 219 220 221 222 Det skal automatisk gis skriftlig begrunnelse ved gitt karakter. Dette gjelder både ved bokstavkarakterer og ved bestått/ikke bestått. Det skal foreligge klare retningslinjer for hva begrunnelse for karaktersetting og vurdering skal inneholde. A.3.16 Klagehåndtering og kvalitetssikring Studentene skal i en klageprosess få en ny, selvstendig vurdering, hvor klageinstans ikke har kjennskap til tidligere karaktersetting. Klageprosessen må kvalitetssikres jevnlig, og man må se på hvilke endringer som er nødvendig for å bedre sensur og klagehåndtering. 223 A.3.17 Eksamensevaluering 224 225 Det skal i alle emner gjennomføres en eksamensevaluering for å sikre at alle eksamensoppgaver er av god kvalitet. 226 Politisk måldokument 2016/2017 A-6

227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 4 Universitetets råd, styrer og utvalg A.4.1 Mer synlig ledelse Både den faglige og den administrative ledelsen ved Universitetet i Agder skal være synlig, og holde god kontakt med studentene. Studentene forventer en ledelse ved universitetet som engasjerer seg i studentenes situasjon og hverdag, og som aktivt bidrar til studentenes og de ansattes oppslutning om råd, styrer og utvalg. A.4.2 Studentrepresentasjon og studentmedpåvirkning Studentene skal være representert og ha en sentral og betydningsfull rolle i de råd og organ som utarbeider, utformer og evaluerer det som angår kvaliteten på de tjenester og produkter som påvirker studentene. Lovfestet studentrepresentasjon må anses som et minimum. 238 A.4.3 Emnevaluering 239 240 Det skal gjennomføres midtveis- og sluttevaluering i hvert emne. Emnerapportene som skrives etter evalueringene skal være tilgjengelig for de aktuelle studentene. 241 A.4.4 Handlingsplaner 242 243 244 245 246 247 Emnevalueringene, som en del av kvalitetssystemet, skal legge opp til klare mål for forbedringer i emnet. Det skal utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av innholdet i emneevalueringene og emnerapportene, og denne skal gjøres tilgjengelig for studentene. Denne handlingsplanen skal følges tett opp av studenttillitsvalgte sammen med faglærer og instituttleder. Konsekvenser skal bli gitt dersom utrykt forbedringsområder ikke blir gjenstand for handling. 248 A.4.5 Kvalitetsindikatorer 249 250 251 252 Det skal finnes kvalitetsindikatorer som er lett tilgjengelig for alle studenter. Indikatorene skal bidra til en klar, felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med kvalitetssystemet. Det skal skapes klarhet med henhold til ansvar, prioriteringer og bruk av ressurser. Studentene skal være med på å utforme kvalitetsindikatorer. 253 A.4.6 Tillitsvalgte 254 255 256 257 258 259 260 261 Ledere ved fakultetene og avdeling for lærerutdanning skal ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte. 5 Forskning og innovasjon A.5.1 Forskning inn i undervisningen Tidsaktuell forskning må i større grad inn i den daglige undervisningen. Studentaktivforskning må inngå i den eksisterende undervisningen, og bli preget av universitetets forskningsmiljø. Forskning ved universitet må ikke gå utover studentene, i den grad at det påvirker læringen. Politisk måldokument 2016/2017 A-7

262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 A.5.2 Forskningsprosjekter Studenter på bachelor- og mastergradsnivå skal inkluderes i aktuelle forskningsprosjekter. Det skal legges til rette for at alle studenter kan drive med forskning ved siden av studiene. A.5.3 Akademisk fellesskap All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter, forelesere og forskningspersonell. Det er viktig at de ulike gruppene representeres i hverandres fora, og aktivt er med på å forme hverandres hverdag. Utdanning og forskning er ikke to separate områder, og skal i sin helhet foregå som en interaktivitet mellom studenter og vitenskapelig tilsatte. Disse områdene må i større grad enn i dag være påvirket av hverandre, på tvers av fagområder og fakulteter. Målet er oppnå et akademisk fellesskap med møteplasser for kunnskapsutveksling og tilgjengelighet for alle parter. A.5.4 Formidling Universitetet i Agder må bidra til at forskning tilgjengelig gjøres og synliggjøres i en mye større grad gjennom åpne kanaler. A.5.5 Spisskompetanse og talentutvikling På et universitet som Universitetet i Agder må det kunne legges til rette for utvikling av spisskompetanse og talentutvikling. Ekstraordinære innsatser og gode resultater må oppfordres og anerkjennes. Det må aktivt legges til rette for at studenter skal kunne dyrke sin kompetanse og universitetet skal så langt det lar seg gjøre bidra til at denne kompetansen kan utvikles til sitt fulle. A.5.6 Fagmiljøer Det må nedsettes grupper som skal ha til hensikt å både dyrke spisskompetanser og å utvikle talentet på tvers av fagmiljøene. Slike grupper skal kunne være et eksempel på at det nytter å engasjere seg for og med sin kunnskap, samtidig som de skal kunne være en reklame for universitetet utad. Dette kan ses i sammenheng med universitetets satsning på å tilegne seg et senter for fremragende utdanning. Slike grupper vil være en naturlig del av universitetets satsning på forskning, og skal fullfinansieres av universitetet. 291 A.5.7 Innovasjon 292 293 294 295 296 Universitet i Agder skal legge til rette for nytenkning og nyskapning for alle som er tilknyttet institusjonen. Studenter og ansatte skal lett kunne samarbeide for å sette nye ideer ut i livet. 6 Faglig mentor 297 A.6.1 Studenter og faglig mentor 298 299 Alle studenter skal sikres en faglig mentor. Dette skal sikre bedre læringsutbytte og økt gjennomføringsgrad. Politisk måldokument 2016/2017 A-8

300 301 302 B : Velferd 1 Velferdsmessig tilrettelegging 303 304 B.1. B.1.1 Studentenes økonomi Gratisprinsippet 305 Gratisprinsippet skal være en selvfølge i norsk høyere utdanning. 306 B.1.2 Studiestøtten 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 Studiestøtten knyttes til 1,5 G, og fordeles over 11 måneder. Dette for å sikre at man kan studere på heltid. B.1.3 Studentboliger Det skal til enhver tid være minst 20 % dekningsgrad av studentboliger ved begge campus. Studentboligene skal være av god standard og høy kvalitet. Prisene skal til enhver tid gjenspeile studentenes økonomi, og ikke dra opp prisene på det private boligmarkedet. Det skal være et godt system for informasjon, behandling av søknader og tilbakemeldinger ved søknad om studentboliger. B.1.4 Aktiviteter Det må legges til rette for faglige, kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter. Hovedansvaret ligger hos Studentsamskipnaden i Agder. B.1.5 Inkluderende læringsmiljø Campus skal tilrettelegges for alle brukere. Dette inkluderer blant annet studerende foreldre, utvekslingsstudenter, studenter med syns-, hørsels- og bevegelseshemninger, eller med astma og allergi. Undervisningsrom, grupperom, lesesaler og bibliotek skal anses som offentlige rom, der gjeldende lover, forskrifter og anbefalinger skal tas hensyn til. B.1.6 Studentaktiviteter Det må gjøres tilgjengelig oppbevaringsplass til de studentaktiviteter som har behov for dette. B.1.7 Studenter med barn Studenter med barn skal ha like forutsetninger for å gjennomføre utdannelsen, på linje med studenter uten barn. Dette krever tilpasning fra universitetets side. Åpningstidene i Hokus Pokus barnehage må tilpasses generell undervisning. Politisk måldokument 2016/2017 B-1

332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 B.1.8 Stellerom Av praktiske og hygieniske årsaker må det gjøres tilgjengelig stellerom på begge campus. B.1.9 Miljø og klima Universitetet skal ha en tydelig miljø- og klimaprofil, og legge til rette for at brukere ved begge campus skal kunne være miljøvennlige. Det skal være fokus på smarte og innovative miljø- og klimaløsninger. B.1.10 Støyfrie soner Det må sikres en rekke støyfrie soner for studenter. 2 Priser B.2.1 Studentrabatter Både private og offentlige aktører skal tilby gode studentrabatter i tråd med Universitetsbysatsningene. Informasjon om disse rabattene skal finnes lett tilgjengelig for studentene. B.2.2 Varer og tjenester Prisene på varer og tjenester på begge campus skal være like, og gjenspeile studentenes økonomi. B.2.3 Obligatorisk utstyr Det forventes at universitetet tilbyr gode og rimelige tilbud på obligatorisk utstyr. B.2.4 Kollektivtransport Det skal tilbys tilstrekkelig med bussavganger for å imøtekomme studentenes behov. Det skal tilbys egne busskort for studenter som gjenspeiler deres økonomi. Studentene skal kunne velge blant annet følgende soner: Grimstad, Kristiansand, separate fylker og begge fylker. Studentkortet skal også gjelde nattbuss. Det skal opprettes et gratis busstilbud mellom begge campus. 3 Helse B.3.1 Informasjon Informasjon om SiA Helse og kommunale helsetjenester skal til enhver tid være synlig og tilgjengelig på campus. B.3.2 Studenthelse Det skal til enhver tid være tilstrekkelig med ansatte i den kommunale helsetjenesten og ved Studenthelsetjenesten ved SiA Helse. Et av hovedfokusene må være arbeid med psykisk helse for å dekke behovet og etterspørselen blant studentene. Politisk måldokument 2016/2017 B-2

366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 STA mener det skal tilbys åpen dør for psykisk helsetilbud på campus for studentene, i tillegg til et tilstrekkelig tilbud med elektroniske tjenester som når ut til studentene, også utenfor campus. Terskelen for å få hjelp skal være lav. Universitetet i Agder skal være med å finansiere Studenthelsetjenesten, for å øke årsverkenheten. Det er også viktig at universitetet og SiA har dialog med vertskommunene for et bedre samarbeide om studenthelsetjenesten for studenter på Agder. Studenthelsetjenesten skal lokaliseres på campus. B.3.3 Ernæring Det skal finnes et sunt, variert og miljøvennlig mattilbud til lave priser på begge campuser. SiA skal tilrettelegge for at allergikere får et tilstrekkelig tilbud, hvor all mat tydelig merkes. B.4 Studentombud B.4.1 Rettigheter Studentombud er en uavhengig bistandsperson som skal gi studentene ved Universitetet i Agder hjelp og veiledning i saker vedrørende deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. B. 4.2 Dekningsgrad Alle studenter ved Universitetet i Agder skal ha tilgang på et studentombud. Per fulltidsansatt regnes det 10.000 studenter. B.4.3 Juridisk kompetanse Studentombud skal inneha juridisk kompetanse, dette betyr et minimum på juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap. B.4.4 Uavhengig Universitetet i Agder har arbeidsgiveransvar. Universitetet i Agder har derimot ikke instruksjonsmyndighet og ombudet er ikke underlagt lojalitetsplikten. Studentombud har taushetsplikt. Politisk måldokument 2016/2017 B-3

394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 C : Internasjonal politikk 1 Internasjonalisering C.1.1 Internasjonal orientering Universitetet i Agder skal fremme internasjonalisering og jobbe for å oppnå internasjonale anerkjente studier. Den globale dimensjonen skal være tydelig for alle, ikke bare for studenter og ansatte som tilbringer tid i utlandet. Det skal oppfordres til og legges til rette for mobilitet for innreisende og utreisende studenter. Internasjonalt samarbeid, og økt inn- og utveksling skal anses som viktige mål. C.1.2 Akkreditering Universitetet, fakultetene og avdeling for lærerutdanning skal søke for å oppnå internasjonale akkrediteringer innenfor de fagområder der det er mulig. C.1.3 Skolepenger Internasjonale studenter ved Universitetet i Agder skal ikke betale skolepenger for å kunne studere. C.1.4 Informasjon og inkludering Alle dokumenter som er rettet mot studenter, skal gjøres tilgjengelig på engelsk. Universitetet har et ansvar for å inkludere internasjonale studenter i det lokale studentmiljøet, og å jobbe målrettet for at internasjonale studenter kan delta i studentdemokratiet gjennom valg og møtedeltakelse. Det skal tilrettelegges for at internasjonale studenter skal kunne være tillitsvalgte i emner, råd, styrer og utvalg. Det skal utarbeides en informasjonsbrosjyre til alle nye internasjonale studenter og utvekslingsstudenter ved studiestart. Denne brosjyren skal inneholde all nødvendig informasjon om Universitetet i Agder, ESN, ISU, Studentsamskipnaden i Agder og Studentorganisasjonen i Agder. C.1.5 Kvalitetssikring Det skal sikres at tilreisende studenter får nødvendig opplæring i grunnleggende akademiske ferdigheter. Universitetet skal aktiv arbeide inn mot etablerte samarbeidsinstitusjoner for å sikre kvaliteten på tilreisende studenters dokumentasjon. C.1.6 Emner og språkkurs Universitetet skal styrke og videreutvikle tilbudet av emner som er tilpasset internasjonale studenter. I emner som foregår på engelsk skal foreleser ha tilstrekkelig kompetanse i det engelske språk. Universitetet skal tilby gode norskkurs for nybegynnere og viderekommende til alle interesserte studenter og ansatte. Politisk måldokument 2016/2017 B-1

430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 C.1.7 Undervisning på fremmedspråk Emner tilpasset internasjonale studenter skal gjennomføres på engelsk, og ha relevant pensumlitteratur. C.1.8 Studieprogrammer Universitetet skal lokalt jobbe for å kunne tilby hele bachelorprogrammer på engelsk. Det skal også arbeides videre med å utvikle engelskspråklige programmer på mastergradsnivå, samt å legge til rette for internasjonale doktorgradsstipendiater. Universitetet skal jobbe for å innarbeide utenlandsopphold i de studieløp der dette kan være hensiktsmessig. C.1.9 Utvekslende studenter Informasjon om utveksling skal være lett tilgjengelig, og det skal være en klar ansvarsfordeling mellom studieavdelingen og fakultetene og Avdeling for lærerutdanning slik at studenten får best mulig hjelp. Studenter som kommer tilbake fra utveksling skal få nødvendig praktisk og psykososial oppfølging. C.1.10 Utvekslingsavtaler Fakultetene, avdeling for lærerutdanning og studieavdelingen skal jobbe kontinuerlig for at UiA skal tilby gode utvekslingsavtaler, med høy faglig kvalitet. Det skal legges fokus på kvalitet fremfor kvantitet når avtaler inngås eller fornyes. 448 C.1.11 Internship 449 450 451 452 453 454 455 Fakultetene, avdeling for lærerutdanning og studieavdelingen skal arbeide for avtaler som internship, som et supplement til de tradisjonelle utvekslingsavtalene. C.1.12 Ansattmobilitet Universitetet skal oppfordre ansatte til å reise ut for å få internasjonal erfaring og kunnskap. Ansattmobilitet vil gi et økt kompetansenivå og styrke det internasjonale læringsmiljøet ved universitetet. Det skal arbeides for å få internasjonale anerkjente gjesteforelesere til universitetet. Politisk måldokument 2016/2017 C-2