TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Like dokumenter
HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Rømmingssikringskurs FHL

NYTEK-kurs FHL NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Grønne konsesjoner. Status for rømming og utfordringer. Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

BRUKERHÅNDBOK KOMBIPOSE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

PM 2.7 Spyling av not i sjø.


Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Forskningsaktiviteter og krav til løsninger - Fokus rømming

Rømmingsfare og avlusing

Notvask som risikooperasjon

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

BRUKERHÅNDBOK BESKYTTELSESLOKK RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Utvikling av sikre oppdrettsanlegg, hvor står vi?

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Revisjon av NS-9415 Forvaltningens forventninger og muligheter

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev A

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger

BRUKERHÅNDBOK TUBENOT REVISJON 4.

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger -fortsettelse

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

BRUKERHÅNDBOK FOR OPPDRETTSNØTER

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

BRUKERHÅNDBOK BRUKERHÅNDBOK NOTPOSER REVISJON 5

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften).

Myndigheter, regler og krav en oppdretters perspektiv. Jørgen Walaunet

NYTEK revisjon. Innspillmøte, Bergen OLE HERMANN STRØMMESEN, BASILE BONNEMAIRE LERØY SEAFOOD GROUP

Bunnringsoppheng. Glidelodd og Tau-løsning Bruker. Montasjeveiledning

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Oppsummering... 3 Krefter på anlegg... 4 Årsakssammenheng ved rømmingene... 5 Svakheter i dagens anlegg...

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Oppsummering... 3 Krefter på anlegg... 4 Årsakssammenheng ved rømmingene... 5 Svakheter i dagens anlegg...

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

ib. 1 ^^HE Lokalitetesklassifisering ^ Kobbe v i <: og Furuho men Oppdrett AS

Revisjon av NS 9415 og NYTEKforskriften, perspektiv. Erlend H. Skjetne Værnes Livet i havet vårt felles ansvar

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

GIFAS MARINE AS - AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIKLINGSTILLATELSE - SUBFISHCAGE

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

BRUKERHÅNDBOK DØDFISKHÅV REVISJON 4.

Risikostyring fra leverandør til operatør. Martin Søreide, Teknisk Direktør (CTO) Aqualine AS

SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Modul nr Bærekraft i oppdrett

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

ALGEVERKSTED LOFOTEN Planlegging og prosjektering av anlegg for taredyrking

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Rapport. Årsaker til rømming av oppdrettslaks og ørret i perioden Forfattere Heidi Moe Føre Trine Thorvaldsen

Fleximerd AS - avslag på søknad om utviklingstillatelser

Livet i havet vårt felles ansvar

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Historien og fremtiden

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

TILLEGG: Bunnringsoppheng med Dyneema-tau

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Møtereferat. Møte nr: Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Ansvarlig. Dato: juni 2007

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

BRUKERHÅNDBOK EKSTRAUTSTYR

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Østen Jensen OPPDRAGSGIVER(E) Standard Norge GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

ET HAV AV MULIGHETER

Testing av stor merd under ekstreme forhold

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Høring: Forslag til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur - NYTEK forskriften.

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

Hvor trykker skoen? Fagmøte Forankring, Værnes 15. september Erlend Hopsdal Skjetne, KHT. Livet i havet vårt felles ansvar

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Rapport. Krefter og deformasjon av skjørt i FhSim. Beregning av krefter og deformasjon av skjørt med bruk av simuleringsverktøyet FhSim.

Endringer i byggeforskriften Innføring av krav

Aqualine AS - Svar på klage på avslag på søknad om utviklingstillatelser

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Utvikler, markedsfører og leverer produkter og tjenester mot oppdrettsbransjen og annen relevant virksomhet, basert på vår kompetanse innenfor

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Transkript:

TEKMAR 2010 Eksponert oppdrett vil eller må; visjon eller virkelighet? Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv Lars André Dahle Rømmingskommisjonen

Rømmingskommisjonen for Akvakultur Oppnevnt av Regjeringen sommeren 2006 Fra mandatet: Kommisjonen skal arbeide systematisk for å redusere risiko for rømminger og havarier ved å belyse og informere om sitt arbeid, og ved å foreslå endringer i standarder, regelverk og andre former for rammebetingelser som oppfattes som utslagsgivende. Det er ikke kommisjonens oppgave å vurdere ansvar hos utøver for den enkelte hendelse. 10 medlemmer med variert bakgrunn og kompetanse www.rka.no

Litt historikk Rømmingsårsaker 2009 Hva må gjøres

Trend 1987 Norges forskningsråd 1987: Fra skjermede lokaliteter til mer værutsatte, men biologisk gunstige områder Produksjon: godt under 100 000 tonn

Trend 2011+?? Mer vær: Havdønninger Sterkere vind Oftere sterk vind Mer langvarig sterk vind Oftere og mer langvarig høye bølger

Dype nøter

Notstørrelse Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Ca. 100 ganger større volum 157m x 30m dyp not = 60 000 M3. 40m x 4m dyp not = 550 M3 Drivkraft not: Økt notareal (m 2 ) gir økt volum (m 3 ) Kostnaden pr m 3 går ned ved økt volum Drivkraft flytelegeme: Økt omkrets (m) gir økt areal (m 2 ) Kostnaden pr m 2 overflateareal går ned ved økt omkrets

Nye grensetilstander B. Braaten og L.A. Dahle (Large scale offshore farming, Verona,1988): Introduksjon av Operational condition and survival condition of fish farms Operasjonsgrensetilstand øvre grense for når et oppdrettsanlegg kan opereres Overlevelsesgrensetilstand øvre grense for når anlegg, folk og fisk overlever Dette tar ikke standarden NS 9415 hensyn til i det hele tatt

Lakserømming, antall fisk

Utspiling av nøter Illustrasjon: Akva Group

Not med bunnring Foto: Sintef Fiskeri og Havbruk

Slitasje mellom bunnringkjetting og not Kilde: Sintef Fiskeri og Havbruk

Nøter Krav til utstyr for utspiling og lodding av notpose Utstyr som spiler ut notposen, skal: være innfestet slik at utstyrets tyngde primært gir last på flytekragen, enten direkte eller gjennom notposens sidetau, ikke på notposen gjennom notlinet; være utformet slik at dets deler ikke under noen bølge- eller strømforhold eller brukssituasjoner fører til gnag på notposen. Det skal oppgis anbefalt og maksimal kraft fra utspilingssystem på notposen, enten dette består av lodd, bunnring eller andre elementer. Likeledes skal begrensninger i retning på disse kreftene oppgis, der det er relevant. Eventuelle begrensninger i type utspilingssystem og eventuelle maksimalverdier på vekt av disse skal også oppgis. Utformingen skal være slik at det ikke oppstår gnag på notlin ved berøring fra de andre hovedkomponentene under noen strømforhold på lokaliteten. Hvis utformingen likevel medfører fare for gnag, så skal dette kompenseres med strengere krav til ettersyn, og dette skal være nedfelt i brukerhåndboken.

Nøter Krav til notpose som brukes sammen med utspilingssystem Notpose som brukes sammen med utspilingssystem, skal: Være tilpasset den flytekragen og utspilingssystemet den brukes i; Være utformet slik at det ikke under noen bølge- eller strømforhold fører til gnag på notposen. Hvis utformingen likevel medfører fare for gnag, så skal dette kompenseres med valg av materiale som motstår gnaget, forsterkninger, dobbeltsikring eller annet som gjør at man unngår hull i løpet av en normal driftssyklus for notposen; Innfestingspunkt på notposen skal være tilpasset utspilingssystemet, og det skal oppgis maksimal kraft i hvert innfestingspunkt. Likeledes skal begrensninger i retning på disse oppgis: I brukerhåndboken til notposen skal det klart fremgå hvordan noten skal utspiles uten å få gnag eller andre skader. Det skal dokumenteres, gjennom analyser eller tester, hvilke belastninger fra utspilingssystemer notposen tåler. Belastningene notposen tåler, må klart fremgå i brukerhåndboken eller i produktinformasjonen i form av maksimal last i innfestingspunkt(ene) på notposen.

Bølger og analyser

Designfilosofier Regn så det holder eller Design deg ut av problemene

Regn så det holder Figur: Sintef Fiskeri og Havbruk Holder ikke konstruksjonen ved regulære bølger, så bruk irregulære Holder ikke konstruksjonen ved irregulære bølger, så bruk kortkammet sjø

Design deg ut av problemet

Nye not-materialer

Rømming under transport

Kjettingbrudd

Noen uttalelser Dette står ikke i NS 9415, så det tok vi ikke hensyn til. Kunden kriget på pris, så vi droppet de analysene Oi, Kunne dette skje da?... Det stod ikke at vi ikke skulle gjøre det slik i brukerhåndboka Det stod ikke noe om bølger fra denne retningen i lokalitetsklassifiseringen... Jeg visste at bølgene var høyere, men da kunne jeg kjøpe billigere anlegg Både not og flytekrage var sertifisert for 2,5 m sign. bølgehøyde, men de passet bare ikke sammen

Uventede hendelser Resonans i stålkonstruksjoner Driftsutstyr fungerer ikke eller tåler ikke belastningene Personell vanskelig tilgjengelig Vanskelige arbeidsforhold

Nødvendige tiltak for å gå mer eksponert Operasjonsgrensetilstanden må nærme seg overlevelsesgrensetilstanden Tilstreb å designe konstruksjonen ut av problemene Ta i bruk nye materialer, særlig i nøtene Se på anlegget som en helhet, - gå over til systemleveranser.det optimale anlegget er ennå ikke designet Og det rare er at alt dette også gjelder for eksisterende lokaliteter og anleggstyper..!!... Anbefaling: Gå langsomt til mer eksponerte lokaliteter, men få det til optimalt på eksisterende lokaliteter først og det haster