Årsrapport 2015 For Tannhelsetjenesten
Årsrapport Tannhelsetjenesten i Hedmark 2015 Tall for Hedmark: Andelen med null hull i enkelte årskull jamført med landet for øvrig(2014) 3år 5år 12år 18år 95 % 84 % 70 % 29 % Norge 2014 Norge 2014 Norge 2014 82 % 60 % 21 % Tynset Os 3år 5 år 12 år 18 år 3år 5 år 12 år 18 år 94 % 89 % 72 % 28 % 92 % 100 % 67 % 26 % Tolga Folldal 3år 5 år 12 år 18 år 3år 5 år 12 år 18 år 100 % 85 % 76 % 36 % 100 % 88 % 89 % 40 % Engerdal Alvdal 3år 5 år 12 år 18 år 3år 5 år 12 år 18 år 100 % 92 % 72 % 33 % 98 % 94 % 85 % 47 % Stor-Elvdal/Rendalen Trysil 3år 5 år 12 år 18 år 3år 5 år 12 år 18 år 88 % 75 % 59 % 18 % 94 % 81 % 73 % 40 % Brøttum Åmot 3år 5 år 12 år 18 år 3år 5 år 12 år 18 år 98 % 89 % 94 % 51 % 98 % 81 % 63 % 24 % Moelv 3år 5 år 12 år 18 år Elverum 88 % 84 % 70 % 38 % 3år 5 år 12 år 18 år Brumunddal 95 % 88 % 79 % 26 % 3år 5 år 12 år 18 år 96 % 81 % 59 % 23 % Våler 3år 5 år 12 år 18 år Hamar 100 % 87 % 66 % 25 % 3år 5 år 12 år 18 år 95 % 83 % 70 % 34 % Åsnes 3år 5 år 12 år 18 år Løten 96 % 87 % 68 % 23 % 3år 5 år 12 år 18 år 97 % 79 % 71 % 21 % Grue Åkershagan 3år 5 år 12 år 18 år 3år 5 år 12 år 18 år 100 % 63 % 65 % 33 % 95 % 84 % 66 % 24 % Kongsvinger 3år 5 år 12 år 18 år Nord-Odal 93 % 79 % 76 % 21 % 3år 5 år 12 år 18 år 100 % 98 % 69 % 50 % Eidskog 3år 5 år 12 år 18 år Sør-Odal 93 % 90 % 71 % 32 % 3år 5 år 12 år 18 år 94 % 87 % 62 % 34 % Fylkestannlegen i Hedmark fylkeskommune Januar 2016
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Mål og resultater... 4 Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner... 4 Måloppnåelse virksomhetsstyring... 4 Tannhelseresultat i de ulike distriktene:... 7 Mål om 50 % kariesfrie 18 åringer i 2020 er det mulig?... 10 Tilsyn... 11 Etterslep... 11 Ikke møtt... 12 God økonomistyring og effektiv ressursbruk... 12 God ledelse og aktivt medarbeiderskap... 13 Tidsriktige og representative tannklinikker... 13 3. Andre viktige hendelser i 2015... 14 Flyktninger til Hedmark... 14 Kommunereform... 14 Tannlegevakt... 15 Hjertestartere... 15 Tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark... 15 Samarbeid med fengsel... 16 Tannlege under videreutdanning innen pedodonti.... 16 Årsrapport fra TOO teamet ved Elverum tannklinikk... 16 IKT utvikling... 17 Kjøp av laboratorieutstyr med avsug.... 17 Kjøp av tørketromler... 17 Ekstern virksomhet... 18 Praksisnær forskning... 18 Kurs og kompetanseutvikling... 19 Bekymringsmeldinger... 19 Medarbeiderundersøkelsen 2015 med handlingsplan... 19 Brukerundersøkelsen 2015... 20 Ny virksomhets og kompetanseplan 2016 2018... 21 Stoffkartotek... 21 Folkehelseperspektivet i tannhelsetjenesten... 22 3
1. Innledning Tannhelsetjenesteloven (1984) sier at fylkeskommunen har et "sørge for" ansvar for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten har tannklinikker i alle kommunene i Hedmark, unntatt av Rendalen og Engerdal kommune. 2. Mål og resultater Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner For Rendalen kommunes innbyggere gis det tilbud om tannbehandling enten ved Tynset eller Stor- Elvdal tannklinikk, avhengig av hvor i Rendalen vedkommende bor. Slik har situasjonen vært siden Rendalen tannklinikk ble avviklet i 2008. Dialogmøter med kommuneledelsen i Rendalen har avklart at dette fungerer tilfredsstillende. I Engerdal kommune har fylkeskommunen hatt avtale med privatpraktiserende tannlege siden Lov om Tannhelsetjeneste ble innført i 1984. Rapportering og oppfølging av de lovpålagte gruppene, fungerer godt på linje med øvrige fylkeskommunale tannklinikkene. Avtalene med tannlegen gjøres for 1 år ad gangen. Lange avstander i Engerdal kommune tilsier at det ikke vil være hensiktsmessig å gi tilbud til de lovpålagte pasientgrupper ved Trysil tannklinikk. I 2015 hadde den offentlige tannhelsetjenesten tilsyn med 67751 pasienter. Av disse var 17750 voksne betalende pasienter. Det betyr at de fylkeskommunale tannklinikkene møter mer enn 1/3 av Hedmarks befolkning hvert år. Hvis man tar med kontakt med foresatte og kommunale etater med ansvarshavende, når tjenesten nesten ut til hele Hedmarks befolkning. Måloppnåelse virksomhetsstyring Tannhelsetjenesten nådde de aller fleste delmål som tjenesten har angitt som viktige for å følge med virksomhetens utvikling gjennom i 2015. Kun sykefravær, etterslep og andelen kariesfrie 5 - åringer avvek fra ønsket resultatoppnåelse. En bekymring er at etterslepet har økt med 1 % jamført med i 2014. 1 % utgjør ca. 800 pasienter fler på etterslep i 2015 jamført med i 2014. Når klinikker med høyt etterslep også meddeler at de er opptil 10 måneder forsinket med innkallingen, er det grunn til å rope varsko! Klinikkene må få kontroll med etterslepet fra 2015 så fort som mulig i 2016. Dette er et alvorlig brudd på tilsynsansvaret og brudd med Lov om tannhelse kap. 1-2. 4
Fra målekort/budsjett 2015: (fra Corporater) Mål 2015 Resultat 2015 THdata 3 år: 95% (0,2) 5 år: 85% (0,5) 12 år: 68% (0,7) 18 år: 28% (3,2) 3 år: 95% (0,2) 5 år: 84% (0,6) 12 år: 70% (0,6) 18 år: 29% (3,0) Under tilsyn 95% 95% Etterslep 7% 7,9% Antall uniter 1 10 Dental innredning 5 7 Venteromsmøbler 3 3 Turnover 29-30% 13% Andel voksne 29-30% 33% Fornøyd med behandling 5,61 5,54 Tilgjengelighet/service/info 95% 94,2% Gul farge: resultat oppnådd! Resultatene fra brukerundersøkelsene varierer noe mellom klinikkene og klinikkenes tall forefinnes i Corporater virksomhetsstyringsverktøy. Sykefraværet i 2015 blir kommentert senere i årsrapporten under eget kapitel. God tannhelse med vekt på forebygging Også i 2015 har tannhelsetjenesten levert gode tannhelseresultater i tråd med målene. Oversikt fra tilsvarende resultat i Norge tilsier at Hedmark fortsatt har de beste samlede tannhelseresultater i landet. Hovedmålet om at 50 % av 18 åringene i Hedmark i 2020 skal ha null hull, er klart innen rekkevidde. Tannhelseresultatene er fremskaffet ved målrettet satsing på forebygging. Som et eksempel kan tjenesten vise til at i 2014 la tannlegene hos oss 13000 færre fyllinger i 6- og 12-års jeksler enn i 2007. Dette utgjør en tidsbesparelse på ca.4 årsverk tannlegetid. I tillegg kommer det faktum at vi bruker ca. 8 % mindre tid på 0-18 år i 2014 i forhold til i 2003. Dette utgjør ca. 5042 færre behandlingstimer brukt på gruppe A grunnet god tannhelse for denne gruppen. All ledig kapasitet grunnet færre timer brukt og færre fyllinger lagt, brukes nå til andre pasientgrupper; f.eks. fengsel-, rus-, hjemmesykepleiepasienter. Samtidig er det viktig at påpeke at det fortsatt skal være fullt fokus på forebyggelse hos barn og ungdom. Det skal fortsatt være fokus på fissurforsegling som et av flere kliniske verktøy for å få kontroll med kariessituasjonen. Dette sammenholdt med duraphatpensling av risikopasienter, individuelle anbefalinger om kosthold og bruk av tekniske hjelpemidler, er hovedsatsningsområder for kontroll med kariesutviklingen. Fra og med høsten 2016 vil de nasjonale retningslinjene, Tann Barn bidra til økt fokus på at vi arbeider kunnskapsbasert i alt vi gjør. 5
Tannhelseresultat 2015: Andelen helt kariesfrie. DMFT=0 i %, gj.sn. DMFT Fylke 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år Hedmark 95 % 84 % (0,6) 70 % (0,6) 44 % (1,8) 29 % (3,0) Østfold 94 % (0,2) 83 % (0,6) 61 % (0,9) 41 % 26 % (3,4) Oslo 91 % 74 % (1,1) 60 % (1,0) 39 % (2,2) 27 % (3,0) Buskerud 95 % 83 % 64 % 38 % 25 % Troms 95 % 83 % 57 % 28 % 19 % Aust Agder 95 % 84 % (0,6) 59 % (1,0) 36 % (2,4) 19 % (4,1) Vest Agder 95 % 83 % (0,7) 56 % (1,0) 26 % (2,7) 19 % (4,4) Vestfold 95 % 82 % 59 % (0,7) 31 % (2,5 ) 20 % (4,1) Oppland 86 % 63 % 25 % Sør Trøndelag 96 % 81 % 62 % 34 % 21 % Hordaland 95 % 82 % 54 % (1,1) 19 % (4,2) Rogaland 95 % 83 % (0,6) 60 % (0,9) 34 % (2,4) 20 % (4,1) Sogn og 95 % 85 % 64 % (0,8) 39 % 27 % (3,7) Fjordane Møre og 95 % 84 % 57 % 31 % 18 % Romsdal Nordland 78 % 61 % 17 % Telemark 94 % 81 % (0,7) 53 % (1,2) 32 % (2,6) 17 % (4,3) Akershus 93 % 81 % (0,8) 63 % (0,8) 40 % (2.0) 26 % (3,3) Finnmark 79 % 44 % 11 % Nord Trøndelag 97 % 83 % (0,6) 59 % (0,9) 31 % 20 % (4,3) Selv om landet for øvrig har like god tannhelse hos 3 og 5 åringer så er det fra 12 år og utover til 18 år at Hedmark stiller i en særklasse i forhold til andelen helt kariesfrie. Tannhelsesituasjonen for 5,12 og 18 åringer i Hedmark i et tidsperspektiv fra 1980 og til i dag og sammenlignet med landet for øvrig: 6
Utviklingen for 18 åringer i et 30 års perspektiv: Lang observasjonstid der det er fokus på kariestilveksten fra 12-18 år viser at antall tanner med kariesefaring øker i gjennomsnitt med 1 tann fra 12-15 år og med ytterligere 1 tann fra 15-18 år. I de fleste kommunene er tilveksten størst fra 12-15 år hvis vi hadde justert for desimaler i forhold til tilvekst. Målsettingen for Hedmark sett under ett er at 50 % av 18 åringene i 2020 skal ha null hull! Dette er snitt for Hedmark. Grafene under viser at det er store forskjeller mellom kommunene i Hedmark og klinikkene i hver kommune vet best hva som er åsraken til ulikhetene mellom nabokommuner. Tannhelseresultat i de ulike distriktene: Mjøsdistriktet TH data 2015 Klinikk 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år Hamar 95 % 83 % 70 % (0,6) 44 % 34 % (2,9) Åkershagan 95 % 84 % 66 % (0,7) 37 % 24 % (3,0) Løten 97 % 79 % 71 % (0,5) 42 % 21 % (4,3) Brøttum 98 % 89 % 94 % (0,1) 59 % 51 % (2,1) Moelv 88 % 84 % 70 % (0,7) 51 % 38 % (2,7) Brumunddal 96 % 81 % 59 % (0,8) 38 % 23 % (3,8) Ringsaker 95 % 83 % 65 % (0,7) 43 % 29 % (3,3) Hedmark 95 % 84 % 70 % (0,6) 44 % 29 % (3,0) Sør Hedmark TH data 2015 Klinikk 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år Kongsvinger 93 % 79 % 76 % (0,5) 40 % 21 % (3,1) Eidskog 93 % 90 % 71 % (0,6) 46 % 32 % (2,4) Nord Odal 100 % 98 % 69 % (0,7) 46 % 50 % (1,5) Sør Odal 94 % 87 % 62 % (0,8) 46 % 34 % (2,9) Grue 100 % 63 % (1,7) 65 % (1,0) 50 % 33 % (2,7) Hedmark 95 % 84 % 70% (0,6) 44% 29 % (3,0) 7
Nord Øst TH data 2015 Klinikk 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år Elverum 95 % 88 % 79 % (0,4) 45 % 26 % (3,0) Åmot 98 % 81 % 63 % (0,8)! 29 % 24 % (2,9) Trysil 94 % 81 % 73 % (0,4) 57 % 40 % (2,6) Åsnes 96 % 87 % 68 % (0,7) 40 % 23 % (3,5) Våler 100 % 87 % 66 % (0,5) 58 % 25 % (3,4) Engerdal 100 % 92 % 72 % (0,4) 51 % 33 %( 1,6) Os 92 % 100 % 67 % (0,8) 37 % 26 % (2,6) Tolga 100% 85 % 76 % (0,6) 38 % 36 % (2,2) Tynset 94 % 89 % 72 % (0,6) 49 % 28 % (3,1) Alvdal 98 % 94 % 85 % (0,2) 68 % 47 % (2,2) Folldal 100% 88 % 89 % (0,1) 61 % 40% (2,8) St.Elvdal/Rendalen 88 % 75 % 59 %(1,3) 36 % 18% (3,7) Hedmark 95 % 84 % 70 % (0,6) 44 % 29% (3,0) 3-åringer Kun 4 % av 3-åringene i Hedmark hadde tenner med hull eller fylling i 2015. Dette var samme resultat som i 2014. I Folldal, Tolga, Engerdal, Våler, Grue og Nord-Odal har 100 % av 3-åringene, null hull. Totalt 16 kommuner hadde 95 % eller mer kariesfrie 3-åringer, økning fra 13 kommuner i 2014. 5-åringer 84 % av 5-åringene i Hedmark var uten hull eller fyllinger. Det er samme resultat som i 2014. 4 % av 5-åringene (84 personer mot 94 i 2014) kan sies å ha et tannhelseproblem (fem eller flere tenner med hull). Dette er en reduksjon med 10 personer jamført med i 2014. Tannhelsetjenesten har god oversikt over hvilke pasienter som har et større behandlingsbehov og har satt i gang tiltak for å få kontroll med disse risikopasientene. Når vi søker opp navngitte personer i vårt elektroniske journalsystem så er det ofte norske navn som kommer opp og som har en avvikende tannhelsesituasjon, ikke det vi som regel antar at dette er barn av innvandrere. Den store tilstrømningen av flyktninger til Hedmark på slutten av 2015 kan muligens ha endret dette bildet noe. 12-åringer 1 2015 var 70 % av 12-åringene uten hull i tennene i Hedmark. Dette er 1 % lavere enn nivået i 2014. Kun 2 % av aldersgruppen har mer enn 5 tenner med hull eller fylling (totalt 45 personer av 2217 12-åringer i Hedmark). Det er forskjeller i tannhelse hos 12-åringene mellom kommunene i forhold til Hedmark sett under ett. Beste kommune i 2015, som i 2014, var Folldal med 89 % kariesfrie 12-åringer. Brøttum tannklinikk i Ringsaker kommune hadde sogar 94 % kariesfrie 12- åringer! Stor-Elvdal og Rendalen var kommunene med dårligst tall målt i andelen med kun 59 % uten hull eller fylling i 2015. 18-åringer Blant 18-åringene var 29 % helt uten karieserfaring i 2015 mot 30 % i 2014. Årsaken til denne 8
begrensede nedgangen er vanskelig å forklare. Muligens skyldes dette kullets utvikling bakover i tid jamført med det kullet som var 18 år i 2014. Antallet tenner med hull eller fylling var 3,0, det samme som i 2014. I vårt nabofylke Oppland, var 25 % av 18-åringene uten hull eller fylling i 2015. Analyser vi har gjort viser at tilveksten i antallet tenner med karies er ca. 1 fra 12-15 år og ytterligere 1 fra 15-18 år. Tannhelsetjenesten vil også i 2016 ha særlig fokus på utvikling av tannhelse i alderen 12-15 år, dvs. ungdomsskoleperioden. Vi må fortsatt ha fokus på å involvere ungdommene selv, foresatte og kommuneansvarlige om vi skal snu denne utviklingen. Under Samfunnsodontologisk Forum som arrangeres på Hamar 7.-9. juni 2016, vil første dag ha fokus på hvordan vi kan påvirke ungdommene til å ta smarte valg når det gjelder kosthold. Bruk av moderne verktøy, som å spre kunnskapsbasert informasjon ved hjelp av populære bloggere, kan være et nytt verktøy for å nå bedre resultater. Det er en påfallende sammenheng mellom oppnådde skolepoeng og tannhelsetall for de som avslutter ungdomsskolen. (15-åringer). I 17 av 22 kommuner sees det en klar sammenheng. Forskere ved TKØ ønsker å utforske denne mulige sammenhengen videre og sammenligne med andre fylker. Muligens må man se på om sammenhengen også er like tydelige på individnivå for å kunne konkludere noen sammenheng mellom skoleresultat og tannhelseresultat. Hvis man finner en slik sammenheng vil dette styrke tannhelsetjenestens posisjon til å bli med på en mer helhetlig kontakt inn mot kommuner med dårlige skoleresultat og dårlig tannhelse. Muligens kan det være spennende å se på mulige sammenhenger med overvekt/undervektproblematikk i ungdomsskolene og nevne skole- og tannhelseresultat i fremtiden. 9
Mål om 50 % kariesfrie 18 åringer i 2020 er det mulig? Seniorrådgiver og IKT ansvarlig Henrik. N. Jakobsen har beregnet sannsynlig tilvekst av karies fra 12-18 år for det kullet som var 12 år i 2014 og sett om 50 % kariesfrihet hos 18 åringene i snitt for Hedmark er mulig å oppnå. Selvsagt er det mange usikkerheter her, men vedlagt tabell viser at dette pretensiøse målet er fullt mulig å oppnå: Årskull 2002: Antall Antall DMFT=0 DMFT = 0 Hamar 348 252 72% Åkershagan 219 141 64% Løten 79 58 73% Moelv 102 73 72% Brøttum 36 35 97% Brumunddal 234 146 62% Elverum 231 138 60% Åmot 46 24 52% Trysil 66 31 47% Åsnes 79 51 65% Våler 39 23 59% Os 27 13 48% Tolga 17 11 65% Tynset 85 65 76% Alvdal 28 19 68% Folldal 20 17 85% Stor-Elvdal 45 24 53% Kongsvinger 195 142 73% Eidskog 79 53 67% Nord-Odal 42 36 86% Sør-Odal 83 54 65% Grue 51 34 67% Hedmark 2151 1440 67% Foreløpig beregning viser at det er stor sannsynlighet for at vi kan oppnå 50% kariesfrihet hos 18-åringer i 2020. (Årskull 2002). Det blir dårligere prognose hvis utviklingen hos 2002-kullet følger utviklingen til 1997-kullet. Da havner vi på 41% kariesfrie 18-åringer i 2020. Men som sagt: Fortsatt ligger vi godt over 50%! 10
SIC indeks Sosiale forskjeller i tannhelse SiC indeks er en kvalitetsindikator som vi rapporterer hvert år til SSB. Den måler sosiale forskjeller mellom 12 åringene i en kommune. Jo lavere score, jo mer sosial utjevning i tannhelseforskjeller foreligger. I Hedmark var total score i 2015 på 1,86 mot 1,95 i 2014. Noen kommuner slik som Folldal har en SIC indeks på 0,33. Dvs. At i Folldal har alle like god tannhelse. Bemerke her er at det er relativt få antall 12 åringer i Folldal jamført med kommuner med vesentlig høyre befolkningstall. For Hedmark i 2015 var SIC indeksene i 2015: Hamar 1,87 Elverum 1,43 Åkershagan 2,14 Åmot 2,30 Løten 1,36 Trysil 1,29 Brøttum 0,25 Åsnes 2,08 Moelv 2,00 Våler 1,42 Brumunddal 2,24 Os 2,33 Tolga 1,83 Kongsvinger 1,54 Tynset 2,04 Eidskog 1,70 Alvdal 0,54 Nord-Odal 2,06 Folldal 0,33 Sør-Odal 2,21 Stor- 3,71 Elvdal/Rendal Grue 3,00 Hedmark 1,86 Tilsyn Helt i tråd med mål satt for 2015. Tjenesten har mer enn 95 % tilsyn med alle pasientgruppene inkludert voksne. For gruppen 3-18 år er tilsynet 100 %. Dette svært gode resultater som viser at vi etterlever formålsparagrafen i Lov om Tannhelsetjenester (Kap 1 1-1) Etterslep Vakanser i tannlegestillinger og sykefravær har medført at etterslepet har økt noe fra 2014. Totalt har etterslepet økt med 1 % jamført med 2014, totalt 800 pasienter. Med etterslep menes at avtalt innkalling til undersøkelse er mer enn en måned forsinket. Dette må klinikkene ha fokus på i 2016 og arbeide målrettet med å få dette ned på et nivå under 5 %. Etterslep beskriver hvor mange som ikke blir innkalt til avtalt tid og kan innebære kvalitetsavvik. 11
Ikke møtt Totalt for alle pasientgrupper var den på 7,2 % mot 7,1 % i 2014. I 2006 var den totale ikke møtt prosenten 13,6 % (ca. 5 tannlegeårsverk tapt tid), grunnet SMS varsling har denne nå blitt redusert til et mer stabilt nivå på rundt 7 %. Dette samsvarer med inntrykket fra ikke møtt prosent ved legekontorer og sykehus i Norge. Det at den samlede ikke møtt prosenten nå er nede på 7,2 % mot 13,6 % i 2006 har frigjort ca. 4 årsverk tannlegetid som i dag brukes på pasientgrupper som trenger vårt fokus mer, eks fengsel- og ruspasienter. Årsaken til redusert ikke møtt skyldes i hovedsak overgang til SMS varsling ved alle tannklinikkene. Noen klinikker har i tillegg gått over fra å sende brev om tannlegetime til kun å sende SMS, da sendes en SMS ca. 3 uker før timen og en SMS påminnelse 2 dager før oppsatt time. God økonomistyring og effektiv ressursbruk Det samlede økonomiske resultatet for tannhelsetjenesten i Hedmark er svært godt. Resultatet er gjort opp med et mindreforbruk på 4.574 mill. kr. Tannhelsetjenesten har hatt en inntjening på pasientbehandling i størrelsesorden 10 % mer enn budsjettert. De siste 4 år har tannhelsetjenesten hatt et mindreforbruk når regnskapet for året gjøres opp. Årsakene til dette er mange, men god økonomistyring i alle ledd av organisasjonen, god inntjening i forbindelse med pasientbehandlingen, vakanser og trygderefusjoner er hovedårsakene til disse gode resultatene. Etter at Fylkestinget har godkjent regnskapet, som regel i april påfølgende år, så har tannhelsetjenestens ledelse sammen med de tillitsvalgte foretatt en disponering av oppspart mindreforbruk fra året før, og fordelt investering av utstyr bl.a. med basis i innmeldte ønsker fra klinikkene. Denne ordningen med fullt resultatansvar og god drift har sørget for at vi har klart å forskuttert utskiftningstakten av de «tunge» utstyrspostene (uniter, røntgenapparater o.l.) kraftig i forhold til det som er angitt i Generalplanen 2014-2017. Det betyr bl.a. at vi nå har ca 80 uniter som er yngre enn 8 år. Normal utskiftningstakt for uniter er satt til 15 år i den nevnte planen for takt på utskiftning. Også i 2016 skal tannhelsetjenesten fordele de 4,5 millionene fra årsoppgjøret i 2015. Som nevnt i flere dokumenter vil tannhelsetjenesten sammen med øvrige fylkeskommunale virksomheter få redusert ramme til drift grunnet omgjøring av inntektssystemet til fylkene. Hedmark kommer, som tidligere nevnt, grunnet sitt særpreg som distriktsfylke med lange avstander og små kommuner, særlig dårlig ut jamført med mer sentraliserte fylker. Det gjør at tannhelsetjenesten får 4,1 mill, kr mindre på driftsramme fra 2018 og ytterligere redusert ramme med 1 mill.kr fra 2019. Det er forventet at Statsbudsjettet høsten 2016 vil signalisere en videre reduksjon også for 2020. Den utskiftningstakten som vi har lagt opp til innad grunnet oppnådde mindreforbruk og fornuftig disponering av disse, gjør at vi vil ha moderne utstyr å jobbe med selv når innstramningen vil skje fra 2018. 12
God ledelse og aktivt medarbeiderskap Tannhelsetjenesten hadde i 2015 et totalt sykefravær på 8,6 %. Dette er 0,5 % høyere enn i 2014. I sum innebærer dette 3107 tapte dagsverk. Det er vesentlig å sammenligne tannhelsetjenestens sykefravær med sammenlignbare næringer. I 2014 var sykefraværet i for helse og sosial næringer 9,1 %. Kompleksiteten i arbeidet som for eksempel at det er fysisk og psykisk krevende, har daglig uforutsette hendelser som akutt og i tillegg det at vi skal behandle mennesker, bidrar til at sykefraværsprosenten er høyere enn i fylkeskommunen for øvrig. Sykefraværsprosenten innen tannhelse har variert fra 6,3 % (2002) til 12,7 %. Vi ønsker et lavere sykefravær, og tannhelsetjenestens IA mål for 2015 og videre for 2016 har et sett av virkemidler som har til hensikt å få sykefraværet ned. Det er en målsetting for tannhelsetjenesten å arbeide aktivt for å øke nærværsprosenten. Virkemidlene for dette er nedfelt i tjenestens IA mål. Minimum to ganger i året er IA/sykefravær eget tema i møte med tannhelsetjenestens ledelse og tillitsvalgte. Analysen av årsaksfaktorer for fravær har ikke så langt avdekket at legemeldt sykdom har sin årsak i tjenesten, men skyldes ytre forhold. Stor % kvinneandel innen tannhelsetjenesten kan være en årsak til at fraværet er høyere innen tannhelse enn for fylkeskommunens øvrige tjenesteområder. Personalsammensetningen 2015 Tabell vedr. personalsammensetningen i 2015 Stilling: Stillingskode Antall Årsverk: Sluttet antall: Merknader Overtannleger 9448 3 0 Uendret fra 2014 Tannleger 8301/ 8302 46,5 6 I tillegg til at 6 sluttet, har 1 byttet arb.sted internt Tannpleiere 7175 23,75 0 Ingen sluttet, men 2 tannpleiere har byttet arb.sted internt Tannhelsesekretærer 7100 58,94 5 I tillegg til at 5 sluttet, har 3 byttet helt/delvis arb.sted internt Renholdere 7210/ 6986 7,99 0 Administrativt personale 6 143,18 11 Rekruttere nye og beholde egne ansatte Tannhelsetjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder de ansatte. Gjennomsnittsalderen for alle yrkesgruppene var i 2015 48,6 år. Turnoverprosenten for tannleger ble totalt i 2015 på 13 %. Tilsvarende tall i 2014 var 20%. Det vil si at det er større stabilitet i tannlegestillinger i 2015 jamført med 2014. Resultatet for 2015 er 7 % bedre enn måltallet satt for 2015 på 20 %. Per 31.desember 2015: Kun to ubesatte stillinger- 1 tannlegestilling i Våler/Åsnes og 1 tannlegestilling i Trysil. Tidsriktige og representative tannklinikker Tannhelsetjenesten har de siste år disponert mindreforbruket til å investere i nødvendig utstyr ved klinikkene. Alle investeringer som er gjort har hatt utgangspunkt i «Generalplan for tannhelsetjenesten 2014-2107», og utskiftingstakten ifølge planen har derfor øket noe. Som et resultat av dette, har tannhelsetjenesten innmeldt et mindre investeringsbehov i økonomiplanperioden enn forutsatt. I 2015 ble det skiftet ut 10 komplette behandlingsuniter inkludert røntgenapparater, 6 klinikkinnredninger og en komplett steril grunnet omfattende slitasje 13
etter 25-30 års bruk. Videre er det lagt til rette for et ekstra behandlingsrom ved Tolga tannklinikk, slik at tannlege og tannpleier som arbeider både ved Os og Tolga tannklinikk, kan arbeide ved begge klinikker samtidig. Tidligere hadde Tolga tannklinikk kun 1 behandlingsrom. Denne investeringen skaper grunnlag for bedre og mer effektiv ressursutnyttelse av personalet ved disse klinikkene. 3. Andre viktige hendelser i 2015 Flyktninger til Hedmark Høsten 2015 opplevde Hedmark en stor tilstrømning av flyktninger. Mange av disse hadde akutte tannhelseproblemer. Mange ble behandlet ved de ordinære tannklinikkene. I tillegg engasjerte fylkestannlegen ekstra tannlege i områder men mange mottak. Eksempelvis i Våler og i Stor Elvdal og i Ringsaker. Avtalene med tannleger ble inngått på kortsiktige kontrakter slik at behov for ekstra ressurser kan tilpasses flyktningestrømmen til enhver tid. Tiltaket demonstrerte Hedmark fylkeskommune, ved tannhelsetjenesten, sin evne til å vise godt samfunnsansvar som tilsvar på en uforutsett hendelse i kommunene høsten 2015. Den innsatsen tannhelsetjenesten gjorde for denne pasientgruppen vekket stor medieinteresse. Økte kostnader til tannbehandling grunnet den økte flyktningestrømmen er søkt inndekket ved kontakt med Helse og omsorgsdepartementet. Kommunereform Behandling av Stortingsmelding nr. 14, Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner» og vedtak 9. juni 2015, sier at: tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene fra 1. januar 2020. Kommunene står fritt å organisere tjenesten kommunalt, ved hjelp av private eller frivillige Signalene i denne meldingen ble ytterligere forsterket ved behandling av Stortingsmelding 26 Primærhelsemeldingen og vedtak 5. november 2015. Fylkestinget har samlet i behandlingen av Økonomiplan 2016-2019 Strategiske og økonomiske rammer Sak 15/618-1 vedtatt at Hedmark fylke ønsker å arbeide for at tannhelsetjenesten fortsatt skal være organisert på et regionalt fylkeskommunalt nivå. 14
Tannlegevakt Fylkestinget vedtok under behandling av økonomiplan 2015-2018 at den organiserte tannlegevakten skulle avvikles fra 1. januar 2016. Tannlegevakt er ikke en lovpålagt tjeneste. Fylkestannlegen har varslet opphør av inngått avtaler med privat sektor og særavtaler med NTF og Fagforbundet. Publikum og kommunale legevakter ble varslet om opphør av tannlegevakten via media. Fremtiden vil vise om dette skaper store vansker for Hedmarks befolkning i forhold til å få adekvat hjelp i akutte situasjoner som oppstår i helger og høytidsdager. Alle tannleger, både i offentlig og privat sektor, er forpliktet i henhold til Helsepersonelloven 7 å yte akutt hjelp. Hjertestartere Tannhelsetjenesten avholder årlig førstehjelpskurs for sine ansatte i samarbeid med BHT. I år ble kurset supplert med opplæring i bruk av hjertestartere og samtlige tannklinikker har fra 2015 oppmontert hjertestartere. Fra Løten tannklinikk: Klinikksjef Linn Therese Knashaug og tannhelsesekretær Hilde Skjærbekk etter avholdt førstehjelpskurs med hjertestarter. Tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark Totalt 35 studenter ble tatt opp til tannpleierutdanningen høsten 2015. Dette er kull 7 siden oppstarten i 2009, og det største kullet siden utdanningens oppstart. Tannpleierutdanningen i Hedmark var den av de fire utdanningene i Norge som hadde størst tilvekst av søkere i 2015. Tannpleierstudentene får all sin praksistrening ved de offentlige tannklinikkene i Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold i totalt 24 praksisuker. Kostnadene for praksisgjennomføringen dekkes over Statsbudsjettet. 15
Samarbeid med fengsel I 2015 har vi utviklet samarbeidet med Hedmark fengsel avdeling Hamar og avdeling Ilseng. I en pilot høsten 2015 satte vi samarbeidsrutiner i fokus, noe som førte til bedre rutiner og økt kvalitet på tilbudet til brukerne. Helseansvarlig i fengselet og de i vakta som vurderer hvem som trenger time på tannklinikken skal læres opp til å bedre kunne vurdere hva som er akutt eller ei. Klinikkene Hamar og Åkershagan samt helseansvarlig og ledelsen i fengselet har vært med på å evaluere piloten, og det er skrevet en samarbeidsavtale. De to andre fengselsavdelingene i Hedmark er Bruvoll og Vardåsen. Bruvoll har et tilbud fra Sør-Odal og Nord-Odal tannklinikker 2 ganger i måneden, og de opplever at dette fungerer bra. Vardåsen fengsel på Kongsvinger er et transittfengsel. Det betyr at de innsatte er utenlandske uten oppholdstillatelse i Norge, de skal sendes ut av landet. På Vardåsen har de egen tannklinikk som betjenes av tannlege og sekretær fra Kongsvinger tannklinikk. Tannlege under videreutdanning innen pedodonti Tannlege Thea Granvoll Bie startet sin 3-årige spesialistutdanning innen pedodonti i Oslo høsten 2015. Det er ønskelig at tannhelsetjenesten har denne spisskompetansen innen barnetannpleien Kompetansen kan benyttes til vurderinger av pasienter fra hele fylket, for eksempel til å stille diagnoser som utløser rettigheter innen HELFO (amelogenesis/dentinogeneis imperfecta). Videre ser vi kompetansen som et godt supplement til å få til tilbud om tannhelsetjenester inn mot helseforetaket Sykehuset Innlandet, spesielt inn mot barneavdelingene i Elverum og på Lillehammer. PHD oppgaven skal skrives med utgangspunkt i Barnas Hus på Hamar og i Kristiansand. HOD dekker 50 % av lønnskostnadene for Thea under hele utdanningen og HFK resten. Årsrapport fra TOO teamet ved Elverum tannklinikk I 2015 mottok TOO Hedmark 32 henvisninger eller henvendelser, der ca halvparten av henvisningene kom fra andre tannleger. Teamet hadde 21 pasienter i løpet av året, der 60 % gikk under odontofobigruppen og de øvrige gikk under overgrepsgruppen. Ved utgangen av 2015 var ventetiden på behandling ca. 6 måneder. Høsten 2015 ble det etablert et samarbeid med Friskstiftelsen ved Terningen Arena om lån av psykologressurs derfra. Dette gir mer stabilitet til teamet og flere pasienter kan bli vurdert/behandlet. Teamet har også fått ny tannhelsesekretær og teamet skal utvides med ny tannlege, på grunn av utdanningspermisjon. Mer Info om TOO-teamet i Hedmark finnes på nettsidene til TKØ: www.tkost.no. 16
IKT utvikling Tannhelsetjenesten er opptatt av datasikkerhet og personvern. Alle data fra de offentlige tannklinikkene i Hedmark er samlet på server i sikker sone hos IKT på Fylkeshuset. Vi har et godt samarbeid med IKT-enheten, og har undertegnet Systemforvaltningsavtale og Tjenesteavtale som fordeler ansvar mellom IKT og Tannhelsetjenesten. Vi har et eget internkontrollsystem for datasikkerhet som bygger på Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet. Det er også oppslag på alle venterom med informasjon om hvordan personvernet er ivaretatt ved våre tannklinikker. Denne ligger også på tannhelsetjenestens internettsider. Fylkeskommunen har i 2015 fått Hedmark revisjon til å vurdere datasikkerheten ved virksomhetene. Resultatet foreligger ikke ennå. Datasikkerhet var også tema på fylkestannlegens besøk på alle klinikker. Viktig å sette fokus på å fjerne alle brukernavn og passord som ligger framme på gule lapper o.l. All bruk av journalprogrammet logges til enhver tid. Det er derfor uhyre viktig at avlogging skjer når arbeidsplassen forlates og ved bytte av behandler. Fylkeskommunen byttet ved årsskiftet linjeleverandør. Med et par unntak gikk overgangen greit. Alle klinikkene har nå 100 Mb-linjer. En del klinikker klager på at hastigheten opplevdes som lav, dette har medført justeringer fra IKT s side, og det virker nå som om hastigheten oppleves som akseptabel. Røntgenscannere byttes ut iht tannhelsetjenestens generalplan. Disse har en anslått «levetid» på 10 år. Noen klinikker har som en forsøksordning sluttet å sende timekort til de som har registrert mobilnummer. Timene sendes som SMS ca 14 dager i forkant, med ekstra SMSvarsel 24 timer før timen. Det ser ikke ut som om ikke møtt-andelen øker. Det skal i 2016 lages en rutine slik at alle klinikkene kan bruke ordningen. Alle ansatte har fått tilbud om kurs i Journalprogrammet Opus. Det viste seg å være svært vellykket, og skal gjentas i 2016. Kjøp av laboratorieutstyr med avsug I 2015 har samtlige tannklinikker fått laboratorieutstyr med avsug, Renfert Dustex Master, levert fra Plandent. Dette er slipekasse for gips og acryl med tett oppsamlingssystem for støv slik at hverken ansatte eller ytre miljø utsettes for skadelige gasser. Kjøp av tørketromler Samtlige tannklinikker fikk i 2015 montert spesialtørketromler som tørker klinikktøy på 85 grader og som minimaliserer behov for stryking av arbeidsklær. 17
Ekstern virksomhet Fylkestannlegen har representert Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark i flere arbeidsgrupper: Helsedirektoratet: Utvikling av nasjonale retningslinjer for barn og ungdomstannpleien TannBarn. Høyskolerådet: Omfang av praksistrening for tannlege, tannpleier og tannteknikere frem mot 2021. Utdanningsdirektoratet: Vurdere endringer i oppbygging av tannhelsesekretærutdanningen i Norge. Deltaker i fylkestannlegenes arbeidsutvalg, for Østfold, Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark. TkØ: Styremedlem Norsk Tannvern: Styreleder. De gode tannhelseresultatene som er skapt ved målrettet utadrettet arbeid ved tannklinikkene i Hedmark bidrar til å sette Hedmark på kartet og vi inviteres med i utviklingsarbeid sentralt der fremtiden utformes. Dette er bra for tannhelsetjenesten i Hedmark. Våre gode tannhelseresultater har bidratt til at fylkesting og kommunene i Hedmark er fornøyd med det arbeid som tannhelsetjenesten utøver. Praksisnær forskning Kommunal tannpleier Prosjektet som i 2014 ble tildelt Hedmark fylkeskommune ved tannhelsetjenesten, ble nystartet i Hamar kommune våren 2015. Det tidligere prosjektet i Elverum stoppet opp grunnet personalmessige årsaker. Prosjektet støttes økonomisk av Helsedirektoratet og dekker lønn til en 50 % tannpleier i Hamar kommune, og en 20 % prosjektleder fra kommunen. Prosjektet forventes å vedvare i 3 år frem til 2018, og følges med forskningskompetanse fra TKØ. Fokus skal være å øke samhandling mellom helseavdelinger, bevisstgjøre brukere om lovmessige rettigheter om fri tannbehandling, og øke kompetansenivået innad i sektoren. Snus-prosjektet Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, TkØ planla et snus-prosjekt i 2015. Dette skal gjennomføres i kompetansesenterets 4 fylker (Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold) i løpet av 2016. I Hedmark er det Løten og Hamar tannklinikker som er valgt ut til å delta. 18
Kurs og kompetanseutvikling Tannhelsetjenesten i Hedmark brukte i 2015, 1,3 mill.kr til kompetansehevende tiltak for den enkelte medarbeider og for alle ansatte. Vi har gjennomført følgende i 2015: Klinikksjefseminar to dager i mars: Relasjonsledelse med Hanne Kristin Rohde og innføring i verktøyet Corporater Rusdag i mai Tannhelsedager: to dager på Elverum i september 2015 med fag: samt hyggelig sosialt samvær OPUS kurs arrangert distriktsvis Flere fra Hedmark har deltatt på NTpFs årlige fagkonferanse Flere fra Hedmark har deltatt på Samfunnsodontologisk forum i Kristiansand i juni Flere fra Hedmark har deltatt på kurs i regi av NTF, januarkurs, Midt-Norge møte, Vestlandsmøtet, Holmenkollsymposiet, landsmøtet, pluss flere mindre arrangement. Medarbeidersamtale er viktig arena for å fremsette personlig kompetanseønsker for arbeidsgiver. Bekymringsmeldinger I 2015 ble det fra tannhelsetjenesten sendt 29 bekymringsmeldinger til barnevernet. Det ble også sendt 34 varsler til foreldre om bekymring for ikke møtt. Det planlegges kurs for tannhelsetjenestens og barnevernets ansatte høsten 2016. Medarbeiderundersøkelsen 2015 med handlingsplan I februar 2015 ble det avholdt medarbeiderundersøkelse. Det har også vært gjennomført slike undersøkelser i 2011 og i 2013. Totalt 85 % av alle ansatte ga tilbakemelding på undersøkelsen. Dette var 4 % flere enn ved undersøkelsen i 2013. Fylkestannlegen ser dette som et uttrykk for at de ansatte mener at medarbeiderundersøkelsen er et viktig bidrag til å sette fokus på viktige arbeidsrelaterte spørsmål, og at det er en forventning til at tannhelsetjenestens ledelse følger opp undersøkelsen og søker etter forbedringspunkter. Fra sist undersøkelse i 2013 ble det fra fylkestannlegen ytret et ønske om at flere medarbeidere skulle få tilbud om samtale med sin overtannlege. Undersøkelsen i 2015 viste at det var 11 % flere som svarte positivt på at de har fått tilbud i 2014 enn i tilfellet var ved undersøkelsen i 2013. 91 % mot 80 % i 2013. Arbeidsgiver mener at medarbeidersamtalene er et viktig verktøy til direkte dialog med den enkelte ansatt og et nyttig verktøy for bl.a. å avdekke individuelle kursbehov og ønsker om personlig utvikling innen tjenesten. Det skal gis tilbakemeldinger på opplevelse av leder, og leders oppfatning av den enkeltes bidrag til å løse felles oppgaver og mål for tjenesten. Det var gledelig for tannhelsetjenestens ledelse at de ansatte hadde en økt opplevelse av å bli investert i jamført med i 2013. Ledelsens bidrag har vært å ha fokus på oppgradering av alt teknisk utstyr ved alle klinikkene og med et raskere utskiftningstempo enn beskrevet i Generalplan 2014-2017. Det har også vært en økt satsning på kurs- de siste to årene. Tannhelsetjenesten brukt mer enn 2 % av netto lønnsbudsjett til kompetanse for den enkelte og for hele tjenesten. Målsettingen i 19
opplæringsplanen 2013-2015 har blitt oppfylt. Tettere oppfølging ved konfliktsituasjoner mellom ansatte har blitt prioritert. Tannhelsetjenestens ledelse og Fylkesråd er meget godt fornøyd med de resultater som produseres. De ansattes opplevelse av å ha frihet eller autonomi til å kunne styre planleggingen av eget arbeid er viktig. Opplevelsen av dette har økt i 2015 jamført med i 2013. (fra 3,84 til 3,96) Arbeidsgiver er opptatt av at klinikkenes ansatte skal ha stor opplevelse av autonomi og unngå detaljstyring. De samlede resultater fra klinikkene i flere år viser at de ansatte veldig godt forstår og gjennomfører de oppgaver og mål som er satt for tjenesten (Bl.a. Virksomhetsplan 2013-2015) For hele tannhelsetjenesten ga medarbeiderundersøkelsen inntrykk av økt opplevelse av godt lederskap (4,04 mot 3,87 ved forrige medarbeiderundersøkelse). Viktige fokusområder for tannhelsetjenestens ledelse frem mot neste undersøkelse i 2017 er bl.a.; Opprettholde trykket på god og tydelig ledelse basert på gode relasjoner mellom ledelsen og de ansatte for å nå mål. Ledelsen må ha enda større fokus på investering slik at opplevelsen av å bli sett, hørt og investert i øker, jamført med tall fra 2013. Brukerundersøkelsen 2015 Tannhelsetjenesten har siden 2003 avholdt årlige brukerundersøkelser og sammenfattet fra brukerundersøkelsen fra 2015; I år som i fjor: dette er en utrolig god undersøkelse for de ansatte i Tannhelsetjenesten i Hedmark! Svarene er nesten identiske med fjorårets. Ca. halvparten av besøkene (46 %) er for rutineundersøkelser, mens 8 % er akuttbesøk. 2 % svarer Vet ikke på om de har vært hos tannlege tannpleier eller student mot 4 % i fjor. Vi har i år tatt med valget «Student» på spørreskjema. Det er lett å nå oss pr telefon, og det er relativt lett å få time. Men 7 % synes det er vanskelig å få time, her er det en liten økning fra tidligere. (6 % i 2013, 5 % i 2012) Overraskende mange, 44 % har hatt behov for time mellom ordinære innkallinger. Samme resultat som i 2013. 69 % synes det er flott med en ekstra SMS-påminnelse. Det er liten forskjell mellom aldersgruppene. 20
Nesten ingen, bare 49 stk (7 %) har besøkt oss på hjemmesidene på www.hedmark.org. Det var 6 % i fjor og 5 % i 2012. Det går i hvert fall rett vei! Vi har infoskjermer på venterommene med informasjon om at det er Hedmark fylkeskommune som har ansvaret for tannhelsetjenesten. På hjemmesidene finnes både telefonnummer til klinikkene og orientering om tannlegevakt. Mottakelsen ved klinikkene er pasientene veldig fornøyd med, kun 1 % var lite fornøyd. Samme resultat som i fjor og året før. Vi er også flinke til å gi beskjed hvis ventetiden overstiger 10 minutter, 71 % mente det. I år hadde vi med valget Har ikke ventet så lenge på spørreskjema. 65 % har ikke ventet over 10 minutter. Men: 10 % sier de ikke fikk beskjed om ventetid. Her har vi et lite forbedringspotensiale. Pasientene er også godt fornøyd med informasjonen som ble gitt, både om å ta vare på egne tenner (98 %) og om selve tannbehandlingen (97 %). Pasientene er veldig fornøyd med besøk og behandling: score 5,61 på en skala til 6. Samme gode resultat som i fjor. (2012: 5,54). Blant de over 60 år var snittet enda bedre: 5,79. Vi nyter stor tillit: 92,8 % sier de har stor tillit til klinikken (91,9 % i 2013). Kun 0,4 % mente de hadde liten tillit til tannklinikken. Gjennomsnittlig score er 5,56 mot 5,49 i 2013. 94,7 % mener de kan påvirke tannbehandlingen i noen grad, kun 5,3 % følte at de ikke kunne påvirke i noen særlig grad. Hele 19 % svarte ikke på dette spørsmålet. En stadig større andel kan tenke seg innkalling via SMS. Tidligere gjaldt dette de unge, men det har nå jevnet seg ut. 29 % krysset av både for SMS og post (slik vi gjør det i dag). Vi starter nå et forsøk med bare SMS-innkalling til pasienter som ønsker det. Her kan det spares porto. Vi har også denne gang all grunn til å være veldig stolte av resultatet! Ny virksomhets og kompetanseplan 2016 2018 Arbeidsgruppe ledet av overtannlegen i Nord-Øst Hedmark sammen med rådgiver for folkehelse og tillitsvalgte utarbeidet utkast til nye hovedplaner for 2016-2018. Målformuleringer var to ganger på høring og endelig vedtatt av AMU i november 2015. Stoffkartotek Hedmark fylkeskommunen har innkjøp elektronisk stoffkartotek, Ecoonline. Etter opplæring i verktøyet høsten 2015 ble alle medikamenter brukt ved tannklinikkene sorter og oppført i registret. En arbeidsgruppe ledet av klinikksjefen i Trysil ser utover i 2016 på risikovurdering av alle stoffene i stoffkartoteket. 21
Folkehelseperspektivet i tannhelsetjenesten Siden tannhelsetjenesten startet med å sette fokus forebyggende arbeid, og systematiserte det utadrettede arbeidet med blant annet Sukkerkrigen, folkehelsegrupper videregående skoler og kantinesatsingen har vi sett en tydelig nedgang i konserverende tannbehandling. Dette resulterer i at vi får frigitt tid som vi kan benytte til andre prioriterte grupper som trenger våre tjenester, for eksempel gruppe C2 og fengselsinnsatte. Søkelyset for forebyggende tiltak rettes spesielt mot aldersgruppen 12-15 år, da det er i dette tidsrommet vi ser økt kariestilvekst. Vi ser med bekymring på at tannhelsetjenesten ikke lenger er involvert i folkehelsegruppene på 7 av 14 videregående skoler i fylket. Ved oppstart av folkehelsegruppene i 2004 var mandatet at gruppene skulle bestå av elever, noen fra skolens ledelse, helsesøster og tannpleier. Fylkestannlegen har meldt ifra til direktøren om at gruppene ikke lenger fungerer som ment. Nye retnlinjer fra Helsedirektoratet om mat-og måltider i skolen er en fin anledning til å revitalisere folkehelsegruppene. Tabellen viser ressursbesparelse på ca 22 200 timer på grunn av færre lagte fyllinger i 6- og 12-årsjeksler, og reduksjon i antall ikke-møtt timer. Til tross for befolkningsvekst og økt behov for tannhelsetjenester blant andre pasientgrupper kan tannhelsetjenesten beholde samme bemanning takket være bedre tannhelse hos barn og unge. Ved årsskiftet 2014-2015 gjennomførte vi et tannbørste-tiltak rettet mot 8. klassinger i fylket. Det ble laget to flyere, en om tannpuss og en om syreskader på tennene. Tannbørste og flyere ble delt ut til alle på 8. trinn. Ved skolestart i august sendte vi ut en questback-undersøkelse til 9 skoler for å evaluere tiltaket. Alle elever som hadde fått tannbørster og flyere ble oppfordret til å følge en lenke til et enkelt spørreskjema. Kun 65 svarte, av ca 600 mulige. Svarene som kom inn fortalte at elevene hadde fått svært lite eller ingen ny info, og ikke endret vaner som resultat av tiltaket. Dette tolker vi 22
som at tiltaket ikke hadde noe effekt, og at det var lite vellykket. Konklusjonen må bli at tiltak og prosjekter må planlegges nøye. I planprosessen ska lvi benytte mal som lastes ned fra Norsk Tannverns hjemmeside, for å få måloppnåelse, og for at prosjekter skal ha overføringsverdi for andre. Tannhelsetjenesten tar på alvor sitt ansvar for å bidra i folkehelsearbeidet. Dette gjør seg gjeldende ved at alle beslutninger som tas skal vurderes om det vil ha en fremmende eller hemmende helseeffekt for den enkelte pasient eller for en befolkningsgruppe. Slik det beskrives i Lov om folkehelse. Vi er opptatt av at folkehelseperspektivet er noe alle yrkesgrupper i tjenesten er opptatt av, til beste for våre pasienter. I praksis fører dette til at vi ser viktigheten av å samarbeide tverrfaglig med andre etater innad i Hedmark Fylkeskommune, med Fylkesmannen, Høgskolen i Hedmark og flere andre aktører. Tannhelse er en viktig faktor for den generelle helsen, derfor er det godt å være kjent blant sine samarbeidspartnere. Avslutningsvis: Omdømmet til tannhelsetjenesten er godt både i befolkningen og hos ledelsen av fylkeskommunen. Vi er ved vår virksomhet til stede i hele Hedmark og har årlig direkte kontakt med mer enn 1/3 av befolkningen. Kontakt med foresatte, ressurspersoner, kontaktpersoner for ulike pasientgrupper og brukerorganisasjonene i Hedmark gjør at vår virksomhet når de fleste innbyggerne direkte og indirekte. Fylkestannlegen takker alle ansatte ved klinikkene et for flott samlet resultat i 2015. Som leder er jeg meget stolt av å kunne lede en kunnskapsbedrift som ved dedikerte medarbeidere leverer kvalitetsmessig gode resultater hvert år og som våre pasienter er meget godt fornøyd med. En stor takk til de ansatte ved fylkestannlegens kontor som hver dag året igjennom står på for å yte klinikkene service slik at hverdagen blir lettere. Årsrapport 2015 skal leses med stolthet av alle ansatte og reflekterer de viktigste hendelser og resultatoppnåelser i løpet av kalenderåret. Hamar, april 2016 Fylkestannlegen i Hedmark 23