Innkalling til møte i markedskomiteen Dato: Onsdag 28.09.2016 Sted: Ruter, Dronningens gate 40, Oslo Tid: Kl. 09.30 13.30 Dagsorden: 31/16 Referat fra møtet 01.06.2016 32/16 Aktuelle saker 33/16 Kollektivbarometeret 2. tertial og rapportering 34/16 Nøkkeltall 35/16 Kollektivkonferansen, kollektivtrafikkprisen, tverrfaglig seminar og mingling 31.10.2016 36/16 Forretningsregler 37/16 Reisegarantien for båt og ferge 38/16 Tverrfaglig gruppe for løsninger for salg og billettering 39/16 Sammenstilling av markedsplaner 40/16 Nasjonal Reiseplanlegger 41/16 Jernbanereformen og de 3 selskapene 42/16 Eventuelt 1
Saksutredning: 31/16 Referat fra møtet 01.06.2016 Vedtakssak. Referat fra møtet 01.06. 2016 er tidligere utsendt, og ligger vedlagt her. Forslag til vedtak: Referatet godkjennes. Vedlegg: Referat fra møtet 01.06.2016, 6 sider. 32/16 Aktuelle saker Orienteringssak. Meld inn aktuelle saker i forkant som vi setter av tid til å orientere om i møtet. 2
33/16 Kollektivbarometeret 2. tertial og rapportering Diskusjonssak. Opinion startet i januar innhenting av data for Kollektivbarometeret. Nå er dataene for andre tertial samlet inn. Følgende antall respondenter skal spørres i løpet av et år: Fylke Nytt antall Aust- og Vest-Agder 950 Sør Trøndelag 1 000 Buskerud 1 000 Finnmark 300 Hedmark 850 Rogaland 1 000 Møre og Romsdal 1 000 Nordland 1 000 Nord-Trøndelag 600 Oppland 900 Oslo og Akershus Hordaland Sogn og Fjordane 450 Telemark 550 Troms 700 Vestfold 900 Østfold 800 12 000 Pr 2. tertial er 2/3 av disse respondentene spurt. Kjetil Vrenne vil presentere resultatene og vise funksjonaliteten i rapporteringsløsningen. Rapporteringen som kjøres er basert på BEST sin løsning foreløpig. Hvis vi ønsker endringer kan det endres senere. Det er viktig for oss å lage kjøreregler for hvordan man publiserer data. Eksempelvis, dersom man skal presentere egen framgang opp mot andre, er det viktig å avklare med andre dersom man offentliggjør en sammenligning. Det blir en diskusjon rundt slike kjøreregler. Det lages en standardrapport for hvert fylke, og det blir mulighet til å bestille endringer i forhold til det som foreslås. Kjetil vil si mer om dette i møtet. 3
34/16 Nøkkeltall Vedtakssak. Saken om nøkkeltallsanalyse har vært behandlet i de to siste markedskomitemøtene. I siste møtet 01.09.2016 ble det fattet følgende vedtak: «Markedskomiteen mener at man kan starte med noen nøkkeltall og eventuelt utvide omfanget neste år. Alle tallene må være sammenlignbare. Anbefalingen etter en runde med økonomiforum tas til markedskomiteen i neste møte, og man bruker høsten til å hente inn tallene.» Etter en runde i økonomiforum har vi fått følgende tilbakemeldinger satt inn i det skjema vi brukte tidligere: BEST KEY FIGURE DATABASE - INDICATORS AND DEFINITIONS Forklaring av tabellen: Grønt = OK Tilbakemelding fra medlemmene: Rødt = ikke prioritert p.t. Økonomiforum #1 Statistical background information - Statistisk bakgrunns informasjon Unit - Enhet Tilbakemelding 1 Population - Befolkning Ikke relevant. 2 Surface (km2) - Flate km2 Ikke relevant. #2 Public transport - Offentlig transport Unit - enhed 1 Route kilometers (million) - Rute Kilometer (million) million km Hva med hurtigbåt/kombi/ferger 2 Seat kilometers (million) - Sæde kilometer (million) million km Gir mening å ha med. Er egentlig interessant - og om det er basert på gjennomsnittlig kapasitet er det enkelt. 3 Total number of departures per year (million) - Total antall avgange pr. år (million) million Hva med hurtigbåt/kombi/ferger. Sier lite og hva gjør man ift pendelruter? 5 Number of routes - Antall ruter Sjekk hos NRI 4
#3 Public Transport Demand - Offentlig transport Efterspørsel Unit - enhet 1 Boardings (million) - Påstigninger (milion) million 2 Boardings (average per weekday in October) - Påstigninger (gennomsnitt pr. ukedag i oktober) 3 Passenger kilometers (in millions)- Passasjer kilometer (i millioner) million km #4 1 Financial key figures - Finansielle nøkkeltal Rate of tendering (%) - Antal anbud i prosent Unit - enhet % Dette er aktuelt og interessant. Alt skal ikke ut på anbud. 2 Operating costs (mill., own currency) - drifts omkostninger (millioner i egen valuta) millions, national currency - millioner -nasjonal valuta 3 Other costs (mill., own currency) - Andre omkostninger (millioner, egen valuta) millions, national currency - millioner -nasjonal valuta Kostnader til forvaltningoppgaver må tas ut - de lar seg stipulere. 4 Ticket revenue (mill., own currency) - Billett inntekter (milioner egen valuta) millions, national currency 5 6 Other revenue (mill., own currency) - andre inntekter (millioner, egen valuta) Subsidy (mill., own currency) - Tilskudd (milioner, egen valuta) Kommunal egenbetaling må ligge her - ikke i 4,6. Denne kan millions, national currency - millioner -nasjonal valuta godt være med - fint å se om noen har høye div. inntetker. Tas med. millions, national currency - millioner -nasjonal valuta #5 Quality - Kvalitet Unit - Enhet 1 Reliability in % (operated / planned departures) - Pålitelighet i % (kjørte / planlagte avgange) % Dataene er ikke 100% - men kvaliteten blir stadig bedre. 2 Timetable speed (km/h) - Timeplan hastighet (km/time) km/h - km/t 3 Share of satisfied citizens with the public transport service (%) BEST - Andel av borgere tilfredse med den offentlige transport service (%) BEST % 4 Share of satisfied customers in customer satisfaction survey (%) - Andel av tilfredse kunder i kundetilfredshets undersøkelse (%) % KTU må være like og må utføres likt. #6 Supply and demand ratios - Anbud og etterspørselsforhold Unit - enhet 1 Departures / day - Avgange / dag Sjekk hos NRI 2 Boardings / departure - Påstigninger / avgange 5 3 Average seat occupancy rate - % Gjennomsnittlig sete beleggsprosent % Ja - gir mening eller merverdi.
#7 Financial ratios - Finasielle forhold Unit - enhet 1 Subsidy (%) - Tilskudd (%) % Hva skiller denne fra pkt 4,6 - tilskudd fra kommunene? 2 3 4 5 6 Operating Costs / inhabitant - driftomkostninger / indbygger Operating Costs / seat kilometer - driftomkostninger /sete kilometer Ticket revenues / seat kilometer - billett inntekter - sete kilomenter Total Costs / boarding - Totale omkostninger / påstigninger Ticket revenue / boarding - Billett inntekter / Påstigninger 7 Subsidy / boarding - Tilskudd / Påstigninger national currency - nasjonal valuta national currency - nasjonal valuta national currency - nasjonal valuta national currency - nasjonal valuta national currency - nasjonal valuta national currency - nasjonal valuta Ja - gir mening eller merverdi. God ide med endring - produksjonskostnader pr. rutekm ville vært interessant. Ja - gir mening eller merverdi. De indikatorer som økonomiforum ser merverdi i å ha med, og som markedskomiteen ikke har prioritert er: #2,2: Setekm. #2,4: Antall ruter. #4,1: Antall anbud i prosent. #4,5: Andre inntekter. Kan være godt å ha med dersom kommunal egenbetaling ligger inne. #6,3: Gjennomsnittlig setebelegg. #7,3: Driftsomkostninger/setekm. #7,4: Billettinntekter/setekm. Det er også slik at Økonomiforum mener at #1,1Befolkning og 1,2 Areal ikke er relevante. Disse har markedskomiteen tidligere prioritert, så sekretariatet regner med at disse er med videre. Sekretariatet ber om at markedskomiteen diskuterer hvilke av de ovenstående indikatorer man ønsker å ta med utover de som allerede er prioritert (merket grønt). Forslag til vedtak: Markedskomiteen tar med følgende indikatorer i nøkkeltallsanalysen utover de som allerede er prioritert: 6
35/16 Kollektivkonferansen, kollektivtrafikkprisen, tverrfaglig seminar Orienteringssak. og mingling 31.10.2016 Christina Godskesen Andersen orienterer om programmet for kollektivkonferansen samt tverrfaglig seminar og mingling 31.10.2016. Olov Grøtting orienterer om kollektivtrafikkprisen. Jury og antall nominerte. 36/16 Forretningsregler Vedtakssak I møtet 13. april ble saken om forretningsregler behandlet, og referatet sier: 7 «Kollektivtrafikkforeningen/medlemmene må ta ansvaret for forretningsregler selv. Ser flere ting i notatet fra Sintef som ikke er greit eller akseptabelt. Her er f.eks. ikke inntektssikring tenkt og det ser ikke ut til at markedssida har vært med i arbeidet. Vi må sette i gang et arbeid for å få dette på plass, og kan ikke risikere at det kommer noe som blir tredd nedover oss. Vi må få et tidsperspektiv av Mette på det. Kan vi bruke 2016 på å lande det? Dette skal være regler for interoperable tjenester, men vil også være førende for lokale tjenester. Vi må diskutere noe av dette ut fra et markedsperspektiv. Når skal f.eks. kunden miste pengene de har liggende på gamle kort? Det kan være klokt å oppnevne ei arbeidsgruppe som tar tak i dette, og som jobber opp mot SVV og IO. Vedtak: Markedskomiteen oppnevner følgende gruppe som lager utkast til felles forretningsregler for elektronisk billettering. I gruppa sitter Lars Sigurd Eide, Kjersti Nordgård Danielsen og en fra Ruter.» Erik Kolbjørnsen ble med fra Ruter.
Gruppa har vært i arbeid og har hatt et møte, samt et møte felles med Statens Vegvesen, NSB og IO. Man har for det meste forholdt seg til regelverk opp mot reisekort, da man har en formening om at når reisekortene fases ut vil forretningsreglene kunne bli enklere. Man er også enige om at det ikke er så aktuelt å legge for mye ressurser inn i dette arbeidet, da man ser for seg at reisekortene fases ut tidligere enn man trodde for bare kort tid siden. Gruppa har derfor konsentrert seg om å lage en enkel versjon av regelverket som Sintef hadde laget forslag til. Gruppas forslag er som følger: Forslag til forretningsregler for reisekort 1. LEVETID PÅ KORT Det enkelte kollektivselskap setter tid for levetid. Bakgrunnen er at kortteknologien ser ut til å nærme seg slutten, og andre billettbærere vil sannsynligvis ta over. 2. PRIS FOR REISEKORT Man anbefaler at det tas betalt for utstedelse av kort, min 50 kr. Foreslås ved alle utstedelser med unntak av skolekort ved førstegangs utstedelse. 3. INNTEKTSFØRING AV RESTVERDI: Kundens frist for å kreve refusjon av restverdi i form av reisepenger på reisekortet er 3 år etter siste gangs bruk av reisekortet. Tilfaller kortutsteder etter tre år når reisekortet ikke har vært i bruk i tre år. Pengene ligger fortsatt på kortet, og derfor må kortet sperres. Kortet må sperres som helhet. Det må da leveres en claim til IO for å få gjort jobben med å tilbakeføre pengene. 4. REFUSJONSBESTEMMELSER: Trenger ingen detaljerte bestemmelser for når man har rett på refusjon. Opp til kunden selv det er kundens penger. Refusjonen må gjøres på en slik måte at det ikke kan spekuleres i det. F. eks. må en kunde trekkes fra to 7-dagers billetter fra et månedskort om man skal få refusjon etter 15 dager. Da blir det sannsynligvis ikke aktuelt å be om refusjon. Det lages nytt skjema som anbefales brukt ved refusjoner. Alle produkter og billetter som ligger på kortet er produkteier ansvarlig for og for reisepenger på kortet er det kortutsteder. Det enkelte selskap bestemmer frist og ev. størrelse på ekspedisjons- eller administrasjonsgebyr. Gebyr for utstedelse av reisekort refunderes ikke. Refusjon bør utføres så raskt som mulig 8
4.1 Refusjon sykemelding Gis refusjon som vanlig. Krever ikke sykemelding. Det tas et administrasjonsgebyr. Kunden må kunne dokumentere at det er hans/hennes billett. 4.2 Refusjon ved dødsfall Refusjon gis inntil tre år etter siste dags bruk. Dokumentasjon og skifteattest skal legges fram/sendes, da pengene må overføres til en annen person enn den kortet tilhører. 5. GRENSE FOR PÅFYLLING AV REISEPENGER Maksimum saldo for reisepenger på reisekortet er kr. 3000. 6. PERSONVERN Alle fylkers kollektivselskaper forholder seg til Bransjenormen for personvern, og legger ut informasjon om denne på sine respektive hjemmesider. 7. REKONSTRUKSJON AV KORT Reisekort som er tapt eller stjålet sperres permanent slik at avregningsprosessen og rekonstruksjon av nytt reisekort kan starte så tidlig som mulig. Defekt eller mistet/stjålet kort erstattes Det stilles krav om dokumentasjon av eierskap til kort (legitimasjon skal fremvises) Nytt kort med samme billetter og samme verdi. Markedskomiteen bes ta stilling til følgende spørsmål: Forslaget til forretningsregler over, og ev. komme med tillegg og/eller endringer. Om man skal jobbe videre på det nåværende tidspunkt med forretningsregler for interoperable tjenester, eller om det kan avventes noe. Forslag til vedtak: Markedskomiteen vedtar forslaget til forretningsregler for reisekort med de endringer som kom fram i møtet. Markedskomiteen avventer videre arbeid med forretningsregler for interoperable tjenester noe. 9
37/16 Reisegarantien for båt og ferge Diskusjonssak Kollektivtrafikkforeningen har fått spørsmål fra Møre og Romsdal fylkeskommune om våre medlemmer lar reisegarantien også omfatte båt og ferge. Politikerne i Møre og Romsdal har bedt administrasjonen utrede dette for deres fylke. I forbindelse med høringen om klageordning for sjøreiser (transportklagenemnda) hadde sekretariatet i Kollektivtrafikkforeningen en runde med medlemmene der vi sjekket om reisegarantien gjelder for ferje og båt. Det varierer fra fylke til fylke: Reisegarantien gjelder ikke i AtB, Troms, Sogn og Fjordane, Finnmark (har heller ikke for buss). Reisegarantien gjelder i Telemark, Nordland, Skyss, Ruter, Kolumbus. Etter at man nå har tatt inn en klageordning for ferje og båt i Transportklagenemnda, på lik linje med annen kollektivtransport, vil vi tro det blir mer press for å ha reisegarantien gjeldende også på ferje/båt. Dette må markedskomiteen ta stilling til. De som ikke lar reisegarantien gjelde på ferje/båt argumenterer med at det er større usikkerhet knyttet til forsinkelser her, i tillegg til at konsekvensene ved forsinkelser vil bli større enn på buss, fordi man ofte har sjeldnere avganger. Nordland, som har mange samband, synes ikke å mene at dette er et problem. Dette fordi folk som er avhengige av ferje/båt kjenner til disse omstendighetene og derfor holder seg oppdatert og tar forbehold for ev. forsinkelser. Det meldes generelt om færre klager på ferje/båt enn på buss. Følger av forsinkelser, som at man ikke rekker videre reise på grunn av innstilt ferjeavgang, vil heller ikke gjelde med reisegarantien. Overnatting kan imidlertid måtte dekkes. Skyss skriver: «På reiser over 3 timar, der forseinkinga gjer at du ikkje når fram dit du skal før dagen etter, vil du få dekka faktiske kostnader til overnatting.» Samtidig gjelder ikke reisegarantien dersom forsinkelsen gjelder forhold utenfor våre medlemmers kontroll, som værforhold osv. Vi antar at de fleste innstillinger/forsinkelser på sjø vil falle unn under dette. I første omgang ønsker sekretariatet en diskusjon om også båt og ferge på sikt bør omfattes av reisegarantien, samt hva vi eventuelt skal gjøre for å få dette til. 10
38/16 Tverrfaglig gruppe for løsninger for salg og billettering Markedskomiteens møte 01.06.2016 behandlet denne saken, og fattet følgende vedtak: «En gruppe bestående av Hanne Alver Krum, Lars Sigurd Eide, Claes Kanold samt Olov Grøtting jobber videre med mandat og opplegg for et arbeid med «Framtidens billettløsninger» basert på innspillene fra seminaret i Bergen 11. mai. Dette mandatet legges fram i markedskomiteens møte i september.» Gruppa har hatt et telefonmøte og diskuterte blant annet: Konklusjon: Det er viktig å avdekke 2-3 områder som vi skal samarbeide om. Viktig å se på hvem som har ansvaret for disse i organisasjonen om det er markedsavdelingen eller ikke. Må ha noen fokusområder, som har et litt lengre perspektiv. Hvor er vi om noen år-perspektivet. Kan være disse 3 fokusområdene både store og små organisasjoner ser ut til å ha behov: o Tilleggsprodukter rundt appen. o Forhandlere/kommisjonærer/ombud. o Enkle produkter som er en forutsetning for enkel distribusjon. Må ha med noen av de som jobber operativt. Spørsmålet hvor vil vi og hvor skal vi er relevant. Vil gjerne samarbeide med hverandre, pga av ressursbruk. Viktig å dele noe på kort sikt noe på lang sikt. Også styret ønsker felles løsninger. Gruppa arbeider videre, og det er viktig med fysisk møte. Fokusere mer på framtidsdelen og løfte blikket. Hvor er vi om 4 år? Arbeidsseminar onsdag 12. oktober der gruppa bruker dagen til å komme videre. Gruppa vil gjerne ha innspill fra markedskomiteen til det videre arbeidet. 11
39/16 Sammenstilling av markedsplaner Diskusjonssak Saksbehandler: Christina Godskesen Andersen Notat: Kampanje behov - Avrapportering fra Kampanje arbeidsgruppen, nedsatt i Markedsforum. Baggrund: Markedskomiteen har bedt Markedsforum om å nedsette en arbeidsgruppe med følgende formål: At sammenstille markedsplaner, status på kampanjer og kampanjebehov. Arbeidsgruppen skulle belyse om det er aktuelt med eventuelle felles kampanjer som skal styrke kollektivtrafikkens omdømme generelt. Der laves mange fine aktiviteter rundt om i landet, og kanskje kan noen av disse brukes nasjonalt. Arbeidsgruppen skulle innsamle og formidle viten og erfaringer fra medlemmene rundt om i landet samt gi deres vurdering av behovet videre til Markedskomiteen. Arbeidsgruppe og metode: Arbeidsgruppen har bestått av: Roald Morvik (AKT), Yvonne Waage (Ruter), Solfrid Rød Olsen (Østfold) og Christina Andersen (Sekretariatet). Der er blitt utarbeidet et spørreskjema (vedlegg bilag 1) som er rundsendt til alle medlemmene i Markedsforum innen sommeren 2016. Innenfor fristen ble der mottatt svar fra 8 medlemmer: AtB, Ruter, Skyss, VKT, AKT, Østfold, Sogn og Fjordane samt NSB. Etter fristen er der mottatt svar fra Nordland. Sekretariatet har sammenstilt svar fra medlemmene og der er avholdt møte i arbeidsgruppen, hvor resultatene er blitt diskutert. Resultatene ble presentert og diskutert på Markedsforum møtet d.8. september, hvor resten av medlemmene kunne komme med ytterligere innputt til arbeidsgruppens arbeide. 12
Resultater og arbeidsgruppens vurdering i forhold til behov for felles fremtidige kampanjer: Arbeidsgruppen har mottatt veldig fin oversikt fra flere medlemmer med fine illustrasjoner og link til video mv. Sammenstillingen av svarene fra medlemmene har resulterte i en lidt kompleks oversikt (Vedlegges bilag 2: Kampanje ønsker oversikt). For å forenkle denne oversikt er der foretatt en sammenstilling kun av medlemmenes svar på spørreskjemaets spørsmål: «Ønsker dere felles nasjonale kampanjer? Beskriv gjerne hvorfor og hvilke (Evt. Kampanjer du har lyst til men ikke har ressurser til)» er sammenstilt i nedenstående skjema. Kun 5 av de 8 besvarelser hadde forhold seg til dette spørsmål. I nedenstående skjema er svarene inndelt i temaer, som i noen tilfelle har undertemaer. Tema: Miljø (Ruter)(AtB) Tema: Snik (Ruter)(Skyss) Adferd på transportmiddel (Ruter) Tema: Holdningskampanjer (Skyss) (AKT) Refleks (Skyss) Trafikksikkerhet (Skyss) Sjåførens (positive) rolle (VKT) Tema: Skifte fra bil til kollektivt (VKT) (AtB) Ungdom cool å kjøre buss (VKT) Tema: (Billett) Adferd (AtB) (AKT) Generelt de områder vi har felles (AKT) Flest har peket på områder som relaterer seg til adferd, både adferd på transportmiddel, billett, snik. Dernest er det holdningskampanjer, både generell holdning men også skifte fra bil til kollektivt og rette mod ungdom som at det er cool å kjøre bus. Arbeidsgruppen vurderte sammenstillingen og presenterte og diskuterte denne på Markedsforum møte d. 8. september. Som resultatet er det i forhold til belysning av kampanjebehov arbeidsgruppens vurdering at: Det er vanskelig å få til felles kampanjer på områder hvor medlemmene er veldig ulike (forskjellig utforming, forskjellig utfordringer/muligheter) Nasjonale kampanjer som skulle styrke Kollektivtrafikkens omdømme vil bli utvasket nå de ikke blir konkrete nokk (hvis vi skulle ha felles nasjonal kampanje) Det er mest hensiktsmessig at vente med felles kampanjer til vi har noe konkret felles (reisekort, reisepenge, reiseplanlegger mv.) 13
Staten kan gjerne lave generelle holdningskampanjer, men ikke Kollektivtrafikkforeningen som vil få en for liten effekt i forhold til de penge der ville skulle brukes på en eventuell felles nasjonal kampanje. Arbeidsgruppen og markedsforum er enige i at vi har fått inn veldig flott materiale (Eksempel vedlegges i bilag 3) og at der nå er en tematisert oversikt over hvilke kampanjer der er gjort og hvilke man ønsker å gjøre. Dette betyder at materialet kan omdannes til et «felles inspirasjonskatalog», hvor vi kan inspirere og låne fra hverandre. Arbeidsgruppens anbefalinger: At der brukes ressurser på at omdanne materialet til «felles inspirasjonskatalog» At katalog bliver tilgjengelig for alle medlemmer på foreningens nye hjemmeside At medlemmene forpliktes til å innsende materiale når der er har vært avholdt kampanjer samt å sørge for at disse er «renset» for informasjoner som ikke bør være offentlig tilgjengelige (så som priser mv.) Vedlegg: Totalt 14 sider om kampanjer: Bilag 1: Spørreskjema, 3 sider Bilag 2: Kampanje ønsker oversikt, 2 sider Bilag 3: Inspirasjon, 9 sider 14
40/16 Nasjonal Reiseplanlegger Orienteringssak. Hanne Nettum Breivik, prosjektleder i Nasjonal Reiseplanlegger vil k orientere om prosjektet som nå har kommet så langt at det er laget en betaversjon sluttbrukerløsning. 41/16 Jernbanereformen og de 3 selskapene Orienteringssak. Kort orientering om Jernbanereformen og de 3 selskapene. 42/16 Eventuelt 15
16
17