VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

Like dokumenter
Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Status forskning på gjenbruksasfalt

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

KFAinfoskriv Januar 2010 Revidert Januar

Veileder i gjenbruk av asfalt

Intern rapport nr. 2351

Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning - KFA.

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

Kontrollordningen for asfaltgjenvinning

Veileder i gjenbruk av asfalt

Vegteknologi Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS

AVFALLSPLAN Gjelder fortløpende behandling av avfall fra byggeplassen under anleggsperioden Olav Kyrres gate og Vangslunds gate RS

OPSJON 2 Ferdig fortau langs Fylkesvegen, Veg 79000, m/kantstein Suplement skilt for komplett anlegg

Veileder i gjenbruk av asfalt

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

Materialer i vegbygging

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Notater fra KFA-studietur, september 2017 til Nederland og Tyskland

Miljøfokus innen asfaltindustrien. Kontrollrådets 50 års jubileum 18. april 2018 Eirik Wulvik Veiteknisk Institutt

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Intern rapport nr. 2351

-Vi bryr oss

Materialer i vegbygging

Litt om bindemidler og asfaltdekker. Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Rapport nr. : TEK 059 Dato: Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver: Jostein Aksnes, Statens Vegvesen Kopi til :

Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1

Kontroll av asfaltarbeider

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars Bjørn Ove Lerfald

LTA i Norge Status, målsetning, arbeidsmiljø. Arne Aakre

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Litt om asfalt og asfaltbindemidler. Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

ASFALTGJENVINNING OG MELLOMLAGRING RAPPORT FRA EN SPØRRE UNDERSØKELSE TIL KOMMUNER

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Teknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri

Rapport oppsummering av bruk av gjenbruksasfalt i Molde kommune

Sammendrag/Konklusjon

Hva har Gjenbruksprosjektet ført til for Statens vegvesens del? Eirik Øvstedal Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

Nye Asfaltretningslinjer

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200

Prosjekt: Skjold Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Teknologirapport nr. 2410

Kapittel 6 Vegdekker ( )

Fornybar. asfalt. Gjenvinning. Gjenvinning. Gjenvinning

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

Performance Related Specification

Håndbok N200 Vegbygging

Gjenbruksprosjektets ferd i byggebransjen og blant miljøfolk

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll

Egenskaper og krav for PMB

NVF seminar Forsterkningsmetoder

NABin seminar

Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Prosjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Når vi gjenvinner vinner alle!

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

Materialer i vegbygging

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

TILLEGG TIL HÅNDBOK 018, JANUAR 2008

Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Kommunekonsept, NCC Green City et konsept som bygger på grønt samarbeid mellom kommuner og NCC

Materialer i vegbygging

TS-tiltak i by, del 01 Stokke

Bindemiddeltester fra LTA Test av rejuvenatorer til gjenbruksasfalt

Effekter av tilsatt gjenbruksasfalt på egenskaper for asfaltbetong med polymermodifisert bindemiddel for bruk på høytrafikkert veg

KONTROLLPLAN for entreprenør

Vedlegg 8 - Krav til asfaltdekker, teknisk beskrivelse

I det etterfølgende er det vist v.h.a. kornfordelingskurver hvordan krav til bærelagsgrus i HB018 kan tilpasses NS-EN

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20

NGU Rapport Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner.

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo

TILLEGG TIL HÅNDBOK 018, JANUAR 2009

2 Spesiell beskrivelse for asfaltarbeider... 2

Prisanalyse på asfaltarbeider

Rabatt. Fortau. P-sone Trafikkareal 2,1 3. var. Kantstein 12 cm vis Kantstein 2 cm vis. Private. eiendommer

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Norconsult AS Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider

Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Fv 32 omkjøringsvei. Sted : Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.

Asfalt et tradisjonelt gjenbruksmateriale?

Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim

HANDBOK FOR Nord Vei & Anlegg AS

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING


Bærekraftig gjenbruk av returasfalt som inneholder polymermodifisert bitumen med hovedfokus på CO2- utslipp og energiforbruk

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Transkript:

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) Hensikten med denne veilederen er å gi informasjon til produsenter av asfalt om regelverk og bestemmelser som gjelder for bruk av asfaltgranulat i produksjon av ny asfaltmasse. Disse kravene er beskrevet i NS-EN 13108-serien, Statens vegvesen håndbok N 200 og i Statens vegvesens konkurransegrunnlag for 2016. Det benyttes en del begreper i de ulike dokumentene: Returasfalt brukes som et samlebegrep om all asfalt som graves opp, freses eller fjernes på annen måte fra veier, gater og plasser. Returasfalt forekommer hovedsakelig i to former flakmasser og fresemasser. Vrakmasse og overskuddsmasse fra dekkelegging er også returasfalt. Asfaltgranulat er bearbeidet (knust eller frest) returasfalt. Uttrykkene gjenbruk og gjenvinning brukes i asfaltsammenheng for det samme: bruk av returasfalt som råvare i fremstilling av ny asfalt eller bruk direkte som materiale i veibygging. Produksjonsteknikker Vi skiller mellom to hovedtyper produksjonsteknikker 1) egen gjenbrukstrommel («Varmt i varm») og 2) tilsetning andre steder i prosessen som i gjenbruksring på tørketrommel, i varmelevator eller direkte i miksekammeret («Kaldt i varm»). Det er kun et fåtall asfaltfabrikker i Norge med egen tørketrommel for asfaltgranulat. Denne teknikken tillater en høy andel gjenbruk fordi granulatet blir tørket og varmet før innblanding. Det kreves god tilgang på returasfalt for å kunne investere i egen trommel. Det mest vanlige i Norge er tilsetning av kald og fuktig granulat i prosessen. Det kan da ikke tilsettes større andel enn at temperaturen på sluttproduktet er riktig og massen er uten for mye restfukt. Maksimal tilsetning av asfaltgranulat er normalt rundt 25 %. 19.01.2016 Side 1

Returasfalt Returasfalt består av 1) oppgravde asfaltflak, 2) fresemasse fra vei og 3) vrakmasse fra produksjon og overskuddsmasse fra dekkelegging. Råvaren til ny asfaltmasse består av knust asfalt eller frest asfalt, i begge tilfeller kalt asfaltgranulat. Det er en fordel om frest asfalt fra kjent asfaltdekke lagres separat. Her kjenner man til hvilke steinmateriale og hvilke bindemiddel som er benyttet. Fresemasser fra slitedekker på høytrafikkert vei med beste steinkvalitet bør benyttes i nye slitelag til høytrafikkerte veier. Ved separat lagring (ulike hauger for forskjellig kvalitet) skal haugene merkes tydelig med skilt, slik at feiltipping unngås. Det er en fordel om asfaltgranulat lagres tørt, det vil si under tak. Et tørt granulat betyr både mindre utgifter til tørking og større trygghet for riktig kvalitet på sluttproduktet (ikke restfukt i massen). Asfaltgranulat dokumenteres i henhold til standarden NS-EN 13108-8. Figur 622.9 i Statens vegvesens håndbok N 200 angir vegvesenets krav til dokumentasjon av asfaltgranulat brukt som tilsetning i ny, varmprodusert asfalt. Se figur 1. Ved bruk av asfaltgranulat i produksjon av varmasfalt skal mengde og type av alle forurensninger deklareres som beskrevet i NS-EN 13108-8. Ved mer enn 10 % asfaltgranulat i slitelag og mer enn 20 % i bindlag og bærelag til produksjon av varmasfalt, skal forurensningene ikke overskride kravene i kategori F5 i NS-EN 13108-8. Det vil si ikke mer enn 5 % betong, sementmørtel, metall og materiale fra forsterkningslag og ikke mer enn 0,1 % syntetisk materiale, plast eller treverk. Figur 1: Statens vegvesen, håndbok N 200, figur 622.9 «Dokumentasjon av asfaltgranulat til varm gjenvinning» 19.01.2016 Side 2

Forurensninger bestemmes i henhold til NS-EN 12697-42 «Bituminøse masser Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt Del 42: Mengde av fremmedmateriale i resirkulert asfalt» Massetyper Generelt for alle normerte massetyper (normerte massetyper er de som er beskrevet i håndbok N 200 og som Statens vegvesen bestiller i sine kontrakter) er at kravene til massetypen skal være oppfylt med den andelen asfaltgranulat som benyttes. Selv om det ikke står direkte (ref. tabell 1) gjelder dette også for mekanisk styrke på steinmaterialet. (I NS-EN 13108-8 står følgende: Fordi kravene til asfaltmasser er den samme for masser med og uten resirkulert asfalt, er det i praksis homogenitetsnivået til materialet som avgjør største mengde resirkulert asfalt som kan brukes). I praksis er det vanskelig å få ut steinmateriale i riktig fraksjon (11-16 mm) for testing av kulemølle når granulatet er knust ned til 0-8 eller 0-11 mm. Det er derfor en fordel å lagre fresemasse med kjent tilslag separat for bruk i ny asfalt for veier med høy trafikkmengde (strenge krav til tilslagets mekaniske styrke). Massetyper til bærelag (Ag, Ap, Gja) er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N 200, kapittel 5 «Vegfundament» Massetyper til slitelag (Ab, Ska, Agb, Ma, Da) er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N 200, kapittel 6 «Vegdekker» Arbeidsresept Arbeidsresept er en beskrivelse av hvordan en asfaltmasse / dekketype er sammensatt. Arbeidsresepten er et teknisk dokument som forteller hvordan asfalten skal produseres og i kontraktsammenheng et juridisk dokument som avtale om hva som skal leveres. Hvis det benyttes asfaltgranulat i produksjonen skal det fremkomme i arbeidsresept. En arbeidsresept med asfaltgranulat skal ikke benyttes på asfaltmasse uten asfaltgranulat. I Statens vegvesens kontraktsbestemmelser (D1) for 2016 står følgende: Eventuell tilsetning av resirkulert asfalt i varmmasse skal oppgis i prosent av total masse på masseresepten (arbeidsresepten). Det har vært vanlig å oppgi asfaltgranulat under steinmaterialer i arbeidsresepten og derfor som prosentandel av tilslaget og ikke som prosent av total masse (inkl. bindemiddel). 19.01.2016 Side 3

Av praktiske grunner varierer ofte tilsetningen av asfaltgranulat ved produksjon, for eksempel ved at tilsetningen reduseres ved høyt fuktinnhold. Derfor anbefaler KFA at følgende system benyttes: På en arbeidsresept oppgis 10 % gjenbruk det betyr at tilsetningen i praksis kan være 2 10 %. Aldri mer enn 10 % og aldri 0 % - da skal egen resept uten angivelse av gjenbruk benyttes. På en arbeidsresept oppgis 15 % gjenbruk det betyr at tilsetningen i praksis er mellom 5 og 15 %. Aldri mer enn 15 %. På en arbeidsresept oppgis 20 % gjenbruk det betyr at tilsetningen i praksis er mellom 10 og 20 %. Aldri mer enn 20 %. Angitt mengde asfaltgranulat i arbeidsresept Tilsatt mengde asfaltgranulat i produksjon 5 % 1 5 % 10 % 2 10 % 15 % 5 15 % 20 % 10 20 % 30 % 20 30 % 40 % 30 40 % Tilsetning av bindemiddel skal ved asfaltgjenvinning følge kravene i standardene i NS-EN 13108-serien. De mest sentrale kravene i denne sammenheng er kortfattet beskrevet og listet opp nedenfor: - Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er mindre enn 10 % i slitelag og mindre enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, kan bindemiddelkvaliteten fastsettes uten forutgående bestemmelser av bindemiddelhardheten (penetrasjonsverdi) i asfaltgranulatet. - Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er større enn 10 % for slitelag og større enn 20 % for bindlag, oppretting og bærelag, skal bindemiddelkvaliteten bestemmes i henhold til reglene gitt i standarden for den enkelte massetype. Beskrivelse av metoden (ref. NS-EN 13108) for å vurdere justering av bindemiddelhardhet er beskrevet i vedlegg 1 (denne metoden er også beskrevet i Statens vegvesen, håndbok N 200 vedlegg 10). Typetestingen foretas med maksimal gjenbrukstilsetning. I en resept som oppgir 15 % tilsetning av asfaltgranulat foretas typetestingen med 15 % tilsetning. Typetesting av arbeidsresept utføres i henhold til NS-EN 13108-20 «Typeprøving». 19.01.2016 Side 4

Begrensninger i bruk av asfaltgranulat Det er tillatt å tilsette asfaltgranulat i ny asfaltmasse for leveranse til Statens vegvesen med følgende begrensninger (konkurransgrunnlag for Statens vegvesen for 2016, D1, pkt. 2.3): I gjeldende retningslinjer er det åpnet for bruk av resirkulert asfalt i normerte massetyper. For å øke gjenvinningsandelen for asfalt oppfordres det generelt til gjenbruk ved produksjon av nye asfaltmasser. Det skal fremlegges dokumentasjon av tilfredsstillende systemer for oversikt over returasfaltens opphav og videre håndtering. Eventuell tilsetning av resirkulert asfalt i varmmasse skal oppgis i prosent av total masse på masseresepten (arbeidsresepten) sammen med angivelse av tilsettingsmetode, hhv. kaldt i varm eller varmt i varm med eget utstyr for oppvarming. Utover de generelle bestemmelser gjelder følgende begrensninger i andel resirkulert asfalt: Bindemiddel, Lag Asfalt, Trafikk, Tilsetting resirkulert asfalt, maks. type type ÅDT Kaldt i varm Varmt i varm Bestilt m/pmb Alle Alle - 0 % 0 % Ska - 10 % 10 % Slitelag Agb, Ab > 5000 15 % 25 % Uten PMB < 5000 15 % 40 % Bindlag, avrett. Alle - 25 % 40 % Bærelag Ag - 25 % 40 % De generelle bestemmelser for dokumentasjon gjelder, ref. håndbok N 200 pkt. 622.4. Skelettasfalt (Ska) har i kontraktsbestemmelsene til Statens vegvesen en begrensning i andel asfaltgranulat på maksimalt 10 %. Dette fordi egenskapene (stabiliteten) til en skjelettasfalt er ømfintlig for variasjoner i kornkurven (spesielt mengden finstoff). Det vil være en fordel å anvende fresemasse fra samme dekketype. I tillegg til bestemmelser fra Statens vegvesen bør det ikke tilsettes asfaltgranulat til drenerende asfalttyper (Da). Dette fordi tilsetning av asfaltgranulat fra tette massetyper vil redusere hulrommet i drensasfalten og redusere de ønskede egenskaper (drenerende evne, støyreduksjon). Det er i henhold til kontraktsbestemmelsene til Statens vegvesen ikke tillatt å bruke asfaltgranulat i massetyper med polymermodifisert bitumen (PMB), dette for å unngå at bindemiddelet i asfaltgranulat reduserer polymerbindemiddelets elastiske egenskaper. 19.01.2016 Side 5

VEDLEGG 1 Beregning av penetrasjonsgrad ved bruk av asfaltgranulat i varme asfaltmasser Tester av penetrasjon fra 98 prøver (2013 og 2014) viser følgende fordeling (se figur 2). Penetrasjon vises på y-aksen og antall prøver på x-aksen. Snitt penetrasjon er 38. Penetrasjon Asfaltgranulat 80 > 70-79 60-69 50-59 40-49 30-39 20-29 10-19 0-9 Antall 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Figur 2: Fordeling av bindemiddelstivhet fra analyse av asfaltgranulat Formel for beregning av penetrasjon i nytt bindemiddel ved anvendelse av asfaltgranulat med herdet bitumen. Figur 3: Beregning av penetrasjonsgrad på nytt bindemiddel 19.01.2016 Side 6

Eksempler på beregninger: 1) Masser med ønsket bindemiddel pen mix 70/100 Tilsetting av 20 % asfaltgranulat, pen 1 (lik snitt) 38 0,8 x logpen 2 = log 85 0,2 x log 38 = 1,613 logpen 2 = 2,017 Pen 2 = 104 Tilsetting av 40 % asfaltgranulat, pen 1 (lik snitt) 38 0,6 x logpen 2 = log 85 0,4 x log 38 = 1,298 logpen 2 = 2,163 Pen 2 = 145 2) Masser med ønsket bindemiddel pen mix 160/220 Tilsetting av 20 % asfaltgranulat, pen 1 (lik snitt) 38 0,8 x logpen 2 = log 190 0,2 x log 38 = 1,963 logpen 2 = 2,453 Pen 2 = 284 Tilsetting av 40 % asfaltgranulat, pen 1 (lik snitt) 38 0,6 x logpen 2 = log 190 0,4 x log 38 = 1,647 logpen 2 = 2,745 Pen 2 = 556 19.01.2016 Side 7