Vedlegg 8 - Krav til asfaltdekker, teknisk beskrivelse
|
|
- Maren Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 8 - Krav til asfaltdekker, teknisk beskrivelse
2 I nærværende vedlegg presenteres teknisk beskrivelse for dekker av varmprodusert asfalt. Beskrivelsen vil følge tilsvarende oppsett som NS 3420 og er et tillegg til post JH2A i mengdebeskrivelsen. Dokumentet er styrende og gjelder alle steder der det refereres til dette dokument eller post JH2A i mengdebeskrivelsen.
3 a) Omfang og prisgrunnlag Posten gjelder generelt og overordnet for alle poster der det refereres til JH2A i område Rullebanen, Taksebane og Plattformer. For Taksbane A og Plattformer skal kun nedenstående krav til slitlag overholdes. Krav til bind- og bitumenstabilisert bærelag er ikke relevant for Taksebane A og Plattformer. Kostnader med prøvetaking og dokumentasjon skal inngå i rigg/driftspost eller i enhetspris for asfaltdekke. Prisjustering for varierende oljepris For alle kontrakter skal priser gis på grunnlag av prisnivået 1. April a.1) Regulering av kontraktens priser i ettårskontrakter Prisene skal være faste, med unntak av regulering for endring i pris på bitumen. Regulering av prisene gjøres på grunnlag av endringer i månedlig middelnotering i USDollar pr tonn for HSFO (Heavy Sulphured Fuel Oil) 3,5 % S i barges fob Rotterdam i Platt's Oilgram Price Report og månedlig gjennomsnitt av daglige noteringer av USDollar fra DNB. Fra og med 1. mai og den 1. i hver måned reguleres prisene på asfaltmasser og overflatebehandling dersom denne notering har endret seg med 50 kr eller mer pr. tonn eksklusive merverdiavgift i forhold til prisnivået ved tilbudsfrist eller ved siste regulering. Regulering av kontraktsprisene beregnes på grunnlag av massereseptens bindemiddelinnhold. Krav om regulering må dokumenteres. a.2) Regulering av kontraktens priser i flerårskontrakter Prisene reguleres på grunnlag av SSBs "Byggekostnadsindeks for veganlegg, drift og vedlikehold av veger, delindeks for asfaltering av veger". Prisene reguleres en gang per år, per 1. januar basert på indeksverdier for fjerde kvartal foregående år. Regulering som følge av prisendringer på bitumen i utførelsesåret gjøres som for ettårskontrakter. b) Materialer b.1 Generelt Asfaltdekkene skal tilfredsstille kravene gitt i Statens Vegvesen håndbok 018 januar 2011 (HB018) og Avinor sin håndbok for rehabilitering og vedlikehold av flyplassdekker (AV-H-U007) oktober 2011 samt etterfølgende der dette er strengere krav enn angitt i håndbøkene. Bruk av eksisterende asfalt granulat i produksjon av ny asfalt Asfaltgjenvinning av eksisterende asfalt fra rullebane og taskebane bør gjennomføres i størst mulig omfang, men uten å gå på kompromiss med kvaliteten av nye asfaltmasser. Anslått mengde fresemasse på rullebanen er ca tonn hvorav min bør være egnet for gjenvinning. Anslått mengde remix/ny asfaltmasse som skal utlegges er ca tonn.
4 Det presiseres at mengdene over er anslått og uten ansvar. Entreprenøren skal selv vurdere om eksisterende asfaltmasser er egnet til gjenvinning. Resirkulert asfalt i varm gjenvinning skal oppfylle kravene i HB018, kapittel 6 pkt Tilsetting av bindemiddel skal ved asfaltgjenvinning følge kravene i standardene NS-EN serien. - Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er mindre enn 10 % i slitelag, resp. mindre enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, kan bindemiddelkvaliteten fastsettes uten forutgående bestemmelse av bindemiddelhardheten i asfaltgranulatet. - Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er større enn 10 % i slitelag, resp. større enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, skal bindemiddelkvaliteten bestemmes i henhold til reglene gitt i standarden for den enkelte massetype. Det henvises til HB018, kapittel 6 samt HB018, Vedlegg 10. Entreprenøren overtar all fresemasse i prosjektet og er ansvarlig for transport til lager evt. deponi, nedknusing, resirkulering og videre distribusjon på og utenfor flyplassens område. Entreprenøren skal ved håndtering og sortering av eksisterende asfaltmasser sikre seg at asfaltmasser brukt til varm gjenvinning ikke inneholder skadelig restavfall fra urea eller formiat som kan medføre redusert levetid for nytt toppdekke. Dimensjonering og asfaltresept Forsvarsbygg har utført dimensjonering av dekket ut fra forventet trafikkmengde og laster. Dette gir en nødvendig tykkelse med asfalterte materialer med stabilitetskrav som er stillet på flyplasser. Ut over dette er det entreprenørens ansvar å bestemme resept/gjennomføre proporsjonering av massene slik at dekket tåler de belastninger det utsettes for uten at det oppstår plastiske deformasjoner eller deformasjoner som følge av for mykt bærelag av bituminøse masser. Entreprenøren har alt ansvar og risiko for asfaltresepten. Proporsjonering av asfaltmasser Asfaltmassene settes sammen slik at det oppnås varige og sterke asfaltdekker. Entreprenøren skal ut i fra etterfølgende krav, proporsjonere nødvendige dekker for kontrakten. b.2 Bindemidler Alle bindemidler skal være fremstilt av råolje med anerkjente metoder. De skal være homogene, og fri for forurensninger eller utfellinger som reduserer deres kvalitet som bindemiddel. For bindemidler som benyttes i flyplassdekker hvor det forventes dekkelevetider over 10 år, skal bindemidlenes langtidsegenskaper dokumenteres ved egnede tester. Dette gjelder alle asfaltarbeider i dette prosjektet. For skuldre gjelder samme krav til bindemiddel som for andre anlegg på flyplassen. Bindemiddelet skal ha gode aldrings-, levetids- og lavtemperaturegenskaper og skal være tilpasset de temperaturer og den flytrafikk som opptrer på flyplassen. Det stilles krav om at bindemiddelet skal være motstandsdyktig mot bane- og flyavisningsvæske. Det settes krav til at maksimal endring i mykningspunkt skal være 3,0 C ved lagring i avisingsvæske i 7 dager i 40 C (LVF-Method 98-1). Det stilles videre krav om at bindemiddel gir ferdig dekke en motstandsevne mot avisningsvæske som angitt i avsnitt b.4.
5 Det testes for motstandsevne for følgende bane- og flyavisningsvesker: - Formiat - Urea - Glykol Bindemiddelet som benyttes på manøvreringsområdet skal anbefales av entreprenør og klassifiseres i henhold til Superpave PG-klasse. I tillegg gjelder minimumskrav i henhold til tabell JH2A.B2.1- JH2A.B2.4 nedenfor: - Høyeste registrerte lufttemperatur på lufthavnen er: +28 C - Laveste registrerte lufttemperatur på lufthavnen er: -20 C På varme sommerdager kan dekketemperaturen nå over: + 50 C På grunn av høye laster og saktegående taksing skal PG-klassen for flyplasser være høyere enn hva de klimatiske kravene tilsier. Entreprenøren skal benytte et bindemiddel som er velegnet for de temperaturer som er registrert og kombinert med at lufthavnen skal kunne trafikkeres av fly av typen B med ringtrykk på 1,41 MPa og Orion 3P-C med hjullast på hhv. 19 og 15 tonn. Flylaster fra Hercules C-130 og Galaxy C-5 vil også forekomme. Lokale drift- og vedlikeholds medarbeidere på Andøya Flystasjon opplyser om tidvis problemer med steintap på rullebanen ved brøyteoperasjoner. Entreprenøren skal derfor i sin utarbeidelse av asfaltresept vurdere, både bruk av stivere, samt modifisert bindemiddel for å øke holdbarheten av toppdekke. Bruk av PmB vil inngå som et alternativ i postbeskrivelsen. Entreprenør har alt ansvar og risiko for at bindemiddel overholder forannevnte krav. Entreprenør skal som en del av sitt tilbud angi hvilket bindemiddel som brukes, og eventuelt annet bindemiddel (produsent, produktnavn og tilgjengelig tester/dokumentasjon) (manglende tester/dokumentasjon er entreprenørs ansvar og risiko). Videre skal bindemidlet dokumenteres i henhold til tabell JH2A.B2.1- JH2A.B2.4, dokumenteres mht. motstandsevne mot avisningsvæske, samt klassifiseres i henhold til SHRP, AASHTO MP1 for å bestemme dets bruksklasse. Entreprenør skal før prøvedekke legges oversende komplett dokumentasjon for bindemiddel i henhold til forannevnte. Kostnader med prøvetaking og dokumentasjon skal inngå i rigg/driftspost eller i enhetspris for asfaltdekke. Opplysninger som kreves for det anbefalte bindemiddel er som følger:
6 Tabell JH2A.B2.1: Omfang av testing for PG-klassifisering av hvert bindemiddel Forklaring på forkortelser benyttet i tabellen: pressure aging vessel (PAV), rolling thin film oven test (RTFOT), Dynamic shear rheometer (DSR), Bending Beam Rheometer (BBR). For fotnotene 1-4 vises det til tekst nedenfor. I PG-systemet velges testtemperatur etter hvilke PG-klasse som er ønskelig ut fra klima (PG for Andøya, ref. tabell 4.2 i AV-H-U007). De temperaturer som er angitt i tabell JH2A.B2.1 merket 1), 2) og 3), er for det bindemidlet som er anbefalt for Oslo lufthavn, Gardermoen, PG For andre tilfeller må temperatur tilpasses den PG-klasse det er stilt krav om. Bindemiddelet skal tilfredsstille et minimumskrav, se tabell JH2A.B2.2 ved den angitte bruksklassen som bindemidlet skal oppfylle. Dersom man skal teste PG undersøkes bindemiddelet i DSR ved 64 C 1), og skal man teste PG så testes DSR ved 76 C. Det samme gjelder ved lavtemperatur egenskapene 3), BBR utføres ved lavtemperaturgrensen+ 10 C. Det vil si at PG testes ved -24 C. Legg merke til at aldringstemperaturen i PAV 4) også endres etter hvilken bruksklasse bindemiddelet skal oppfylle. DSR etter PAV 2) skal testes ved angitt temperatur i forhold til PG-klassen. Betegnelsen PG har følgende forklaring: PG=Performance Grade (Bruksklasse) 64 er den gjennomsnittlige høyeste temperatur i en 7 døgns periode og -32 er den laveste temperatur i den kaldeste natten. For å gi dekket større robusthet kan det bli stilt krav om bruk av polymermodifisert bindemiddel (PMB) ut over det som eventuelt kreves for PG-klassifisering m.m. I denne kontrakten er det ikke stilt krav om PMB, men det skal gis spris med dette som alternativ løsning. For denne opsjonen da at minimum 3% av totalvekt for bindemidlet skal være polymer. Det presiseres at dette da er et generelt minimumskrav, og skal økes der andre krav medfører behov for det.
7 Tabell JHA2.B2.2: Minimumskrav til bindemiddel ved valgt temperatur Tabell JH2A.B2.3: Tilleggsinformasjon for polymermodifisert bitumen (PMB) Her gjelder følgende krav: Elastisk tilbakegang 70% og lagringsstabilitet mykningspunkt maksimalt 5 C. Tabell JH2A.B2.4: Tilleggsinformasjon for penetrasjonsbitumen Tabellen gjelder også for penetrasjonsbitumen brukt på arealer som ikke trafikkeres av fly der krav til PGklassifisering ikke gjelder. *verdier etter RTFOT oppgis hvis PG-klasse ikke bestemmes. For krav til penetrasjonsbitumen gjelder Statens vegvesen, håndbok 018, Figur Krav til vegbitumen.
8 Tilsetningsstoffer Eventuell bruk av fiber eller andre tilsetningsstoffer i bindemiddelet skal angis ved tilbudsinnlevering. Som en del av tilbudet skal entreprenør angi: - Bindemiddelinnhold brukt i tilbudsgrunnlaget (se pkt. b.4). - Anbefalt bindemiddel og evt. alternativ, med informasjon om PG-klasse, produsent, produktnavn og tilgjengelig tester/dokumentasjon. - Eventuell bruk av tilsetningsstoffer. - Når tid (Dato) komplett dokumentasjon for bindemiddel leveres. - Sin plan for styring av kvalitet på bindemiddel slik at krav til motstandsevne mot avisningsvæske overholdes. - Tidspunkt for start av test for dokumentasjon av at permanent dekke er motstandsdyktig mot avisningsvæske. b.3 Tilslagsmaterialer Det skal benyttes sterke og forvitringsbestandige steinmaterialer som skal tåle vanlige mekaniske belastninger på flyplasser, og skal som minimum oppfylle krav angitt i tabellene under. Oppfyllelse av kravene skal dokumenteres. Tilslag til asfaltdekker på flyplasser skal være deklarert i henhold til NS-EN Tilslaget skal bestå av forvitringsbestandige bergarter. Ved mistanke om høyt innhold av svake mineraler, som glimmer, skal nærmere undersøkelser gjennomføres. Det er viktig også å kontrollere fint tilslag (0-4 mm). Ved tvil bør slike materialer ikke anvendes. Alt tilslagsmateriale til toppdekke (slite- og bindlag) skal være 100% knuste materialer fra fjellforekomst. Kravet til 100% knuste materialer betyr at verken knust grus eller knuste kulestein fra grusforekomst aksepteres benyttet som tilslagsmateriale i toppdekke. I tillegg til god forvitringsbestandighet og velegnet kornform på tilslagsmaterialene skal de ha gode vedheftingsegenskaper. Entreprenøren skal fremlegge dokumentasjon for tilstrekkelig vedheft mellom bitumen og tilslaget. Tilfredsstillende vedheft er minimum vedheftingstall på 70% i henhold til prøvemetode NS-EN Entreprenøren skal vurdere behov for tilsetting av vedheftingsmiddel for å oppnå tilfredsstillende vedheftingsegenskaper. Erfaringsmessig skal det som minimum tilsettes 0,3% egnet amin eller annet egnet vedheftningsmiddel på asfaltfabrikken eller mobilverk (ut over det som er tilsatt fra leverandør). Kostnader for tilsetting av vedheftingsmiddel skal inngå i enhetsprisene for permanent dekke.
9 Krav til tilslagsmaterialer i asfaltmassen for Ab-dekker er angitt i tabellen under: Materialer Rulle- taksebaner Skuldre Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Mølleverdi Knusningsgrad C 100/0 C 50/30 Krav til tilslagsmaterialer i asfaltmassen for Agb-dekker er angitt i tabellen under: Materialer Bindlag på lufthavner Skuldre Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Mølleverdi Knusningsgrad C 100/0 C 50/30 b.4 Asfaltmasse Krav til asfaltmassenes siktekurve og bindmiddelinnhold samt typeprøvingsresultat er angitt i tabellene under. Asfalten skal produseres/deklareres i henhold til gjeldende CEN-standard NS-EN samtidig som kravene i denne spesifikasjonen oppfylles.
10 Krav til siktekurve og bindemiddelinnhold for Ab-dekker ses i tabellen under: ISO-sikt Ab8 Ab11 Ab16 22, , , , , , , , , Bindemiddelinnhold Slitelag minimum % 6,2 6,6 (ved bruk av fiber) 5,8 6,2 (ved bruk av fiber) 5,6 6,0 (ved bruk av fiber) Bindemiddelinnhold Bindlag minimum % 5,8 5,6 5,4 Fiber (4-6 vekt % av bindemiddelmengden), normalt cellulosefiber, tilsettes i asfalten for at massen lettere skal kunne holde på en stor bindemiddelmengde uten å få bindemiddelavrenning/separasjon. Fiber oppgis som andel av tilslaget i en asfaltresept. Bindemiddel for Ab-dekker bestemmes i henhold til avsnitt b.2.
11 Krav til typeprøvingsresultat for Ab-dekker ses i tabellen under, proporsjonering i henhold til Marshallmetoden benyttes: Krav til Krav Antall slag ved kompaktering, NS-EN Stabilitet (N), NS-EN Min Flyt (mm), NS-EN ,4-3,6 Stivhet (N/mm), NS-EN Min Hulrom - teoretisk % slitelag, NS-EN ,0-4,0 Hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN ,0-5,0 Bitumenfyll hulrom - teoretisk % slitelag, NS-EN Bitumenfyll hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN I tillegg til krav angitt i tabellen over stilles det krav om motstandsevne mot avisingskjemikalier for slitlag i henhold til NS-EN på ß 0,85 Krav til siktekurve og bindemiddelinnhold for Agb-dekker ses i tabellen under: ISO-sikt Agb11 Agb16 22, , , , , , , , , Bindemiddelinnhold Bindlag minimum % 5,6 5,4
12 Bindemiddel for Agb-dekker bestemmes i henhold til avsnitt b.2. Krav til typeprøvingsresultat for Agb-dekker ses i tabellen under, proporsjonering i henhold til Marshallmetoden benyttes: Krav til Krav Antall slag ved kompaktering, NS-EN Stabilitet (N), NS-EN Flyt (mm), NS-EN ,4-3,6 Stivhet (N/mm), NS-EN Min Hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN ,0-5,0 Bitumenfyll hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN Min. 65 Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren, hvor d er steinmaterialets densitet i megagram (tonn pr. kubikkmeter (Mg/m 3 ), bestemt i henhold til NS-EN Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk. Priskorreksjon bitumen Det skal på grunn av aldring benyttes så mye bindemiddel som mulig samtidig som kravene til stabilitet, dokumentert med wheel-track eller NAT, gir tilfredsstillende styrke. I tilbudsgrunnlaget skal det regnes med 6,2% bindemiddeltilsetning (inklusiv fiber). Hvis det i den endelige arbeidsresept for de enkelte massetyper fremkommer % innhold av bitumen og/eller av handelsvaren filler som avviker fra tilbudsgrunnlaget, skal enhetsprisene for massetypene korrigeres. Opp eller ned - pr. 1/10 % endring av bitumen og/eller av handelsvaren filler, regnet som vekt-% av massens totale vekt Unntak for hulrom Unntak for hulrom gjelder for: - Nytt asfaltdekke over nye kabelgrøfter, der kravet til hulrom er mellom 2,0% og 6,0%. - Nytt asfaltdekke på utvidelse av rullebaneskulder rundt nye trekkekummer (der det er etablert på ubundet bærelag), der kravet til hulrom er mellom 2,0% og 6,0%. - Forsterkningslag/bindlag (under nytt dekke) etablert på ubundet bærelag i tilknytning til nye trekkekummer langs rullebaneskulder, der kravet til hulrom er mellom 2,0% og 6,0% I en avstand på 1,0 m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder spesielle regler. Det vil si at her: - Tillates hulrom på +2,0% i forhold til forannevnte - Trekkereglene gjelder ikke her, dvs. at ved avvik fra krav må asfalt fjernes og nytt dekke etableres.
13 c) Utførelse c.1 Generelle krav Etterfølgende krav gjelder uavhengig av hvor arbeidene utføres eller hvilken type arbeidsoppdrag som utføres: - Arbeidene skal utføres etter faglig anerkjent og god praksis og Entreprenøren skal disponere en maskinpark og ha faglig personell som gjør dette mulig. Valsefører skal ha fagbrev for asfaltfaget - Entreprenøren har det fulle ansvar for planlegging, produksjon, utlegging og fresing av asfalt på de områder som defineres av Forsvarsbygg. Dette ansvaret inkluderer sammensetning og fordeling av bindemiddel, leveranse og kvalitet på steinmaterialer, blanding ved asfaltfabrikk eller mobilverk, transport, rengjøring, klebing, utlegging og komprimering. - Det skal ikke legges asfalt på vått underlag. Hvis det faller nedbør under asfaltutlegging skal alt arbeid stanses. - Alle betong og asfaltlag som skal overlegges med ny asfalt, skal klebes med polymermodifisert bitumenemulsjon, C60BP3, minimum 0,3 kg/m 2. På frest underlag skal mengde tilpasses til underlaget og beregnet mengde oppgis i tilbudet dersom det avvisker fra forannevnte mengde (ved manglende angivelse i tilbudet skal det anses slik at eventuell økt mengde ikke har priskonsekvens). Dette gjelder også om det legges flere lag asfalt, og uavhengig av feltets størrelse. Prøve av klebeemulsjon tas på utleggersted i plastkanne (1 liter) som fylles helt opp og lukkes. Bindemiddelinnhold i klebeemulsjon testes og skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN Det tas prøve fra hver oppfylling dersom ikke byggeleder sier lavere omfang kan gjøres. - All flytting av utleggerutstyr etc. mellom de ulike arbeidsområdene skal innkalkuleres i enhetsprisene. - Det kreves at Entreprenøren har reserveutlegger, reservevals og reservefres på anlegget. Minimum en vals skal være med gummihjul. - Med mindre annet avtales særskilt skal alle kanter mellom ny og eksisterende asfalt freses, ikke sages. - For uttatte kjerneprøver gjelder at gjenværende hull skal tettes med støpemasse PMS4 eller tilsvarende som brukes til montering av flush lysarmatur/kabler (kaldasfalt tillates ikke). c.2 Rengjøring før asfaltering og klebing Entreprenør skal før asfaltering på gammel eller ny asfalt sørge for rengjøring før klebing slik at heft sikres. Alle asfaltlag som skal overlegges med ny asfalt skal klebes med bitumenemulsjon C60BP3 0,3 kg/m 2 (se også avsnitt c.1 vedrørende klebing ved fresing). Rengjøringen skal innkalkuleres i klebeprisen og utføres om igjen dersom arealer har vært utsatt for tilsmussing av sand, gress, søl etc. Det skal være sugebil med børster på anlegget hele tiden mens asfaltering pågår og sluttrengjøring skal gjennomføres med dette utstyret. c. 3 Rengjøring etter asfaltering Entreprenør er ansvarlig for rengjøring etter egne arbeider og massetransporter. Dette gjelder både på det utbedrede området (anleggsområdet) og alle transportveier mellom utbedringsområdet/ anleggsområdet og deponier/asfaltfabrikk. Før et utbedringsområde på ferdselsområdet åpnes for trafikk av luftfartøy, skal området rengjøres, og Forsvarsbygg representant eller den han har bemyndiget, skal godkjenne rengjøringen. Alle løse partikler/gjenstander som er større enn 4 mm og fastklemte/fastlimte asfaltklumper skal fjernes før åpning for ferdsel med luftfartøy.
14 Alle installasjoner som renner og kumlokk og elektriske installasjoner i og i nærheten av arbeidsområdet, skal rengjøres for søl og spill i forbindelse med asfaltarbeidet. c.4 Transport Transport av asfaltmasser skal foregå på redriverbil alternativt bil/henger med isolert balje. I forbindelse med transport skal følgende data oppgis: Tilbyder skal som en del av sitt tilbud angi: - Produksjonssted: - Transporttid til utleggersted: c.5 Fresing Eksisterende asfaltdekke skal fjernes før nye asfaltlag legges ut. Det er ikke forutsatt utarbeid vegmodeller for maskinstyrt utlegging på eksisterende asfaltflater. Fresing skal gjøres slik at frest underlag har tilstrekkelig jevnhet i forhold til langbølgede setninger i banen og etter gitt tverrfall. På områder hvor kun slitelag utskiftes skal fresing utføres umiddelbart før utlegging av asfalt og nødvendig utstyr og bemanning må medtas i tilbudet. Etter fresing skal underlaget inspiseres for å kunne bestemme om små partier må freses ekstra med mindre fres - og ilegges med mindre utlegger - før klebing og hovedutlegger settes på for nytt toppdekke. Utleggerstripe 2 skal gå tilstrekkelig inn på utleggerstripe 1 slik at hulrom i skjøten/separasjon i stripe 1 fjernes. Fresemassen fra fresarbeid under prosjektet overtas og håndteres av entreprenøren, se avsnitt b.1. Det skal bemerkes at nederste to asfaltlag mot betongen kan være sterkt nedbrutt pga. urea (avisingsmiddel) fanget i dekket. Urea forurensede lag skal ikke benyttes til varm gjenvinning av asfalt, hvorfor det av entreprenøren skal planlegges fresning av eksisterende dekke i minimum to omganger. Det skal til enhver tid under asfalteringsarbeidet være tilgjengelig fres på anlegget. c.6 Utlegging Entreprenøren skal i sitt tilbudsbrev angi om han vil benytte maskinstyring i sitt arbeid. Under utleggingen skal det -i en og samme utleggsoperasjon -legges ut tilstrekkelig masse for å oppnå foreskreven/tilsiktet lagtykkelse etter komprimering. Bredden på asfaltstripene skal ikke være større enn fordelingsskruen på asfaltutleggeren. Utlegging skal tilsvare fresebredden. Antall utleggere og freser skal angis i tilbudsbrevet for å beskrive arbeidene. Ved utlegging skal man begynne i tverrprofilets laveste punkt. Dette gjelder også ved bruk av flere utleggere. For å sikre riktig jevnhet må utlegger utstyres med egnet utstyr for å fange opp ujevnheter i underliggende lag. Grøftetraseer i asfalterte områder skal asfalteres ved hjelp av utlegger.
15 IR-scanning (varmekamera) etableres og utføres av entreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider på rullebane, rullebaneskulder og taksebane. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før entreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. Kostnader med etablering og utførelse skal være inkludert i rigg/driftskostnad eller enhetspris for asfaltdekke. Ved stopp som medfører at temperaturen i dekket før komprimering er mer enn 25 C lavere enn minimum angitt på arbeidsresepten, skal arbeidet avbrytes og skjøt etableres. Mindre skader, sår, steinreir, sprekker eller åpne skjøter i det ferdige dekket som er oppstått ved utleggingen, må utbedres. Til utlegging av asfaltdekke i for større arbeider skal det benyttes minimum to utleggere som kjøres i tandem. Dette kravet fravikes i for mindre arbeider, f.eks. ved breddeutvidelser, etablering av skulder, forlengelse av rullebane osv. c.7 Skjøter Skjøter skal ha samme levetid som det øvrige dekket. Skjøter og kanter skal følge banens geometri, evt. oppmerking før dekkelegging. Det skal rettes fokus på utførelse av skjøter slik at hulrommet i, og inntil, disse oppfyller de samme krav som gjelder for dekket forøvrig. Stikkprøvekontroller blir tatt inntil og i skjøt. Langsgående skjøter skal under hensyn til trafikk og maskinelt utstyr, etableres på de faktisk minst trafikkerte arealer. Det skal tilstrebes færrest mulig skjøter. I slitelag skal skjøter limes med polymermodifisert bindemiddel i klasse B160/220 eller mykere, både på langs-og tversgående skjøter og sage-eller fresekanter. På manøvreringsområdet skal langsgående asfaltkant først klemmes med egen påmontert plate på skreeden for deretter valses ned med egnet hjul montert på en valse i hele lengden, innen bitumen tilføres skjøten og neste asfaltbredde legges. Skjøt mellom asfaltbredder skal ikke være sammenfallende med skjøt i underliggende betong- eller asfalt lag og forskyves minimum som angitt i postbeskrivelsen (ca mm). For alle langsgående skjøter som er innhomogene, skadet, utilstrekkelig komprimert eller på annen måte ikke tilstrekkelig utført, eller har stått åpen i mer enn fire timer, eller har overflatetemperatur på under 75 C, skal skjæres tilbake 100 mm. Liming av skjøter skal være inkludert i prispostenes enhetspriser. c.8 Valsing Valsing skal skje med egnet og tilstrekkelig utstyr og i tilstrekkelige overfarter til at krav til hulrom og tekstur er overholdt. Det skal i tilbudet også være inkludert gummihjulsvals som skal være på anleggsområdet når asfaltering pågår. Det er entreprenørens ansvar å benytte det utstyr som til enhver tid gir det beste resultat.
16 For valsing av langsgående skjøter kreves valse med klemmehjul. Kompaktering skal fortløpende kontrolleres og dokumenteres med densitetsmåler for å sikre riktig hulrom i asfaltdekket. c.9 Leggemønster Tversgående asfaltkanter skal unngås, men om det må etableres slike skal disse utføres i henhold til figuren under. Kilen skal ikke ha større fall enn maks 1,0 % og denne skal freses ned i eksisterende dekke og klebes. Ved oppstart skal kilen freses bort i en tykkelse av 20 mm. Figur JH2A.C10.1: Skisse tversgående asfaltkant. Merknad: Dybde Y skal være større enn den største steinstørrelsen i massen og minimum 20 mm. Avtrappingslengden l, skal være minimum 100 X Det etableres fresespor på tvers av kilen før avslutning. Denne kilen skal ha samme vedheft til underlaget som øvrige dekke og må freses bort før arbeidene fortsetter på samme stripe i neste arbeidsgang. Bruk av papp, duk eller lignende tillates ikke. c.10 Ved overganger, avtrappinger og installasjoner Ved masseutskiftinger og overganger skal avgrensingen mellom utbedret parti og eksisterende parti avsluttes trappevis med steg på 0,5 m for langsgående skjøter og med steg på 1,0 m for tversgående skjøter og bærekonstruksjon skal være urørt i en tilsvarende avstand mellom fresekant og uttrauing for bl.a. å hindre undergraving av eksisterende dekke. Ved grøfting etter installasjon av trekkerør, rørledninger etc., skal nødvendig areal i asfaltdekket freses ut og massen graves ut etter de samme regler som ved masseutskiftinger, dvs. 0,5 m avtrapping for langsgående skjøter og 1 m for tversgående. For å utbedre initialsetninger skal grøften etterfylles med betongmørtel eller varm asfalt. Oljegrus, emulsjonsgrus, fresemasse kan ikke brukes der hvor det trafikkerer fly. Etter en tid som avtales i hvert enkelt tilfelle freses en utleggerbredde i 4 cm tykkelse. Deretter skal området reasfalteres. Alle skjøter både mellom eksisterende asfalt og ny asfalt og mellom nye utlegg skal klebes med bitumen. Klebing med bitumenemulsjon aksepteres ikke. Det utførte lag på hver side av skjøten skal ha lik tykkelse og tetthet, slik at høydesprang (kanter), åpne partier (steinreir) eller anrikning av finstoff (fete flekker) ikke forekommer.
17 Det skal medregnes alle kostnader med klargjøring og oppretting av underlaget før asfaltering, samt tilpassing rundt lys, kummer, fundamenter og andre installasjoner. Spesielt rundt og under flytende lokk til banelyskummer må arbeidene foretas omhyggelig. d) Toleranser Oppfyllelse av krav skal dokumenteres, med de tester som må til for å utarbeide dokumentasjon. d.1 Temperatur og komprimering Toleranser til produksjons- og utlegger temperatur for varmblandet asfalt, samt komprimering skal overholde krav i HB018, hhv. pkt og Utleggertemperatur skal være minimum 120 C for bitumen 160/220, 130 C for bitumen 70/100 og 140 C for polymermodifisert bitumen (PmB) d.2 Lagtykkelser Kravene til tykkelser er gitt i tabellen under: Toleranse for Enkeltverdi Middelverdi [-] [%] [%] Asfaltdekke - Økning i lagtykkelse Asfaltdekke - Reduksjon i lagtykkelse d.3 Tekstur Forskriften i BSL E 3-2 angir at dekket skal ha tilstrekkelig friksjon når banen er våt. For å ivareta god friksjon skal strukturen på slitelaget dokumenteres fortløpende. Teksturen må ikke bli for grov eller for fin. Tekstur-verdi på rullebanen registreres og kunngjøres i AIP for hver lufthavn. Målingen utføres i henhold til en av to metoder: - Lasermetoden: ASTM E (2005) Standard Practice for Calculating Macrotexture Mean Profile Depth - Sandflekkmetoden: ASTM E-965 Sand-Patch Test Krav til tekstur (MTD) er minimum 1,0 mm for rullebaner (dersom teksturen er lavere skal banen rilles). For nye dekker skal tekstur være minimum 0,6 mm.
18 d.4 Krav til jevnhet Krav til jevnhet på nylagte dekker på ferdselsområdet, målt med rettholt, uansett retning, er vist i etterfølgende tabell: Del av ferdselsområdet 3 m rettholt 45 m rettholt Rullebaner 3 mm 25 mm Taksebaner og plattformer 4 mm - Skuldre 6 mm - d.5 Krav til helning Etterfølgende tabell angir krav til helning på ferdselsområdet. For endringer i lengdehelning vises det til Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL E 3-2). Del av ferdselsområdet Helning [-] [%] Rullebaner - Lengdehelning 1,0 Rullebaner - Tverrhelning 1,5 Taksebaner - Lengdehelning 1,5 Taksebaner - Tverrhelning 1,5 Skuldre 1,5-2,5 Taksebaner, innenfor planert sikkerhetsområde 1,5 Oppstillingsplattform 1,5 Oppstillingsplass 1,0 d.6 Forholdsregler ved svikt i kvalitet og utførelse For sikring av en høyverdig og jevn kvalitet av de bituminøse masser og av arbeidenes utførelse vil byggherren, hvis de stilte krav ikke etterkommes, redusere utbetalingene til entreprenøren for de kriteria som er angitt nedenfor. Byggherren vil foreta rettet prøvetaking, og ved mistanke om dårlig utførelse vil disse bli spesielt fulgt opp. Byggherrens rettede prøvetaking blir lagt til grunn for nedenstående trekk. I de tilfeller hvor svikt måtte bli av et slikt omfang at det utførte arbeid må forkastes, skal utlagt masse fjernes og erstattes med ny masse -uten utgift for byggherren.
19 d.6.a) Bitumeninnhold Etter at arbeidsreseptene for de enkelte massetyper er fastlagt, skal bitumeninnholdet for de produserte masser ligge innenfor toleransegrenser på +/-0,3% for snittet av flere prøver. Bitumeninnholdet skal i denne forbindelse være den middelverdi som bestemmes ved byggherrens etterkontroll. Bitumeninnholdet under tilsiktet verdi i arbeidsresepten fører til en reduksjon i prisen for den aktuelle parsell som angitt i følgende tabell: Avvik under nedre tillatte grense Massenes tonnpris redusert med korreksjonspris for bitumeninnhold, multiplisert med: [%] [-] 1/10 3 2/10 5 3/10 15 over 3/10 Forkastes. Massene fjernes og ny masse leveres og legges d.6.b) Hulrom Dersom midlere hulromsprosent bestemt ved to paralleller (ett prøvepunkt) ligger under eller over de spesifiserte grensene -betales angjeldende parsell 1) med redusert pris i henhold til nedenstående tabeller (byggherrens prøver legges til grunn og dårligste prøver benyttes ved flere målinger): Antall over øvre grense Full betaling for omregnet 5000 m 2 eller 500 tonn - Slitelag Full betaling for omregnet 5000 m 2 eller 500 tonn - Bindlag [%] [%] [%] 0,0-1, ,1-2, ,1-3,0 Forkastes 75 over 3 Forkastes Forkastes Den midlere hulromsprosent avrundes til nærmeste 1/10 %. Masser som forkastes på grunn av hulromskravene skal fjernes og erstattes med nye masser -uten utgift for byggherren. Alle prøver legges til grunn. Byggherren kan ikke kreve fradrag/forkasting for større omfang (m 2 /tonn) enn det som omfattes av parsellen 1). Ved flere avvik på samme parsell plasseres tilhørende «avviksareal» teoretisk av byggherren for hvert punkt, dog slik at prøvepunkt inkluderes, og areal som da må overlappe hverandre summeres kun en gang. Ved eventuelt overlappende areal skal prøve med størst avvik legges til grunn for trekkprosent/forkasting. Valg mellom m 2 eller tonn gjøres tilsvarende den avregningsmetode som gjelder for aktuell prispost. Dersom kontroll og bruk av trekkreglene medfører at 2/3-del eller mer av asfaltert
20 kontraktsareal (eller tonn) for enten rullebane, taksebane, oppstillingsplass eller skulder forkastes skal hele det aktuelle område (rullebane, taksebane, oppstillingsplass eller skulder) forkastes/reasfalteres. Dersom asfalt forkastes og må utføres på nytt skal det gjøres med litt bredere utleggerbredde, slik at gamle skjøter fjernes og omfang av ekstra skjøter ikke blir mer enn absolutt nødvendig. I en avstand på 1,0 m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder særlige regler som angitt i avsnitt b.4. 1) Med parsell skal det her forstås sammenhengende utleggerlengde/stripe når denne er lengre enn 500 m. For kortere lengder gjelder at parsellen omfatter alle striper utført samme dag. Ved manglende dokumentasjon av dagproduksjon så gjelder at parsellen skal omfatte hele kontraktsarbeidet. d.6.c) Stabilitet Det er krav til stabilitet for asfaltdekker på rullebanen og taksebaner, men ikke på skulder etablert med Agb. For bestemmelse av stabilitet skal middelet av 3 paralleller av marshallstampet asfaltmasse fra boksprøver legges til grunn. Hvis midlere stabilitetsverdi for disse 3 prøvene ligger under de spesifiserte grensene, betales angjeldende 500 t/5 000 m 2 med redusert pris i henhold til nedenstående tabell: Antall under grenseverdi Full betaling for 5000 m 2 eller 500 tonn - Slitelag Full betaling for 5000 m 2 eller 500 tonn - Bindlag [kn] [%] [%] Forkastes 50 over 3 Forkastes Forkastes
21 d.6.d) Avvik fra krav til overflatejevnhet Som presisert under avsnitt d.1 og d.2 vil det bli stillet strenge krav til overflatejevnhet for de ferdige dekker. Avvik ut over den tillatte margin, skal ha til følge at det foretas en reduksjon i utbetalingen for de utførte arbeider i henhold til nedenstående tabell: Avvik ut over tillatt margin opp eller ned Prisreduksjon pr. m 2 dekke - Rullebaner, kjørebaner, og plattformer Prisreduksjon pr. m 2 dekke - Asfalterte skuldre [mm] [kr] [kr] Forkastes Forkastes 80 over 10 Forkastes Forkastes Minstearealet for beregning av reduksjon i utbetaling som følge av avvik fra kravet overflatejevnhet skal for hvert enkelt avvik ut over den tillatte margin være: - For rullebaner og kjørebaner 100 m 2 - For asfalterte skuldre 50 m 2 Arealer -som i følge av ovenstående forkastes -skal utbedres ved nedfresing og legging av nytt toppdekke, uten utgift for denne. d.6.e) Tekstur For bestemmelse av tekstur vil det under arbeidet med toppdekke benyttes ASTM E-965 hvor kravene er satt i posten i mengdebeskrivelsen. Til etterkontroll og evt. justering av oppgjør benyttes ALFRED som korrigeres mot ASTM E-965 som måler hver utleggerstripe. Snittverdier for 100 lm tas ut og gjøres til gjenstand for korreksjon i henhold til nedenstående tabell for det gjeldende areal. Felter på 5-10 m som er vesentlig utenfor kravet vil være gjenstand for utbedring. Tekstur i mm pr. 100 lm/utleggerbredde Prisreduksjon pr. m 2 dekke på parsellen [%] [kr] >1,0 10 0,7-1,0-0,6-0,7 5 <0,6 Forkastes
22 d.6.f) Avvik fra prosjekterte høyder I tillegg til kravet om overflatejevnhet skal entreprenøren påse at angitte prosjekterte tykkelser følges, slik at overforbruk unngås. e) Prøving og kontroll e.1 Generelt For produksjon av asfalt som dekkes av Byggevaredirektivet og NS-EN 13108, skal asfaltprodusenten ha etablert et system for produksjonskontroll ved asfaltfabrikken eller mobilverk som oppfyller kravene i NS-EN Systemet skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan. I tillegg til den kontrollen som produsenten er pålagt i henhold til NS-EN , skal entreprenøren ha en kvalitetssikring som sikrer at dekket ferdig lagt og komprimert, er i overensstemmelse med byggherrens krav og entreprenøren skal oppfylle krav og rutiner satt i NS-EN og -21. Krav til massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i henhold til NS-EN "Bituminøse masser - Materialspesifikasjoner - Del 1: Asfaltbetong". NS-EN gjelder imidlertid kun på masser levert fra asfaltfabrikk. Det er derfor satt ytterligere krav til massen ferdig utlagt. Arbeidene skal ikke igangsettes før resultatet/dokumentasjonen fra prøvedekket er oversendt byggherren. For asfaltmasser med krav om samsvarserklæring skal typeprøvingsrapporten foreligge, se NS-EN Materialkontroll, plan for utførelse m.m. I entreprenørens kontrollplaner skal det inngå entydige regler for hvem som utfører kontrollen og hvor den utføres. Det skal klart gå fram hvordan den utførendes (entreprenørens) resultater brukes. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Byggherren skal informeres om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging. Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet. (Slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav. Entreprenøren skal orientere og gjennomgå sin kontrollplan med byggherren senest 3 uker før legging av prøvedekke. Da skal også hans plan for utførelse gjennomgås, der det redegjøres for bemanning, utstyr, etc. Det skal spesielt redegjøres for asfaltproduksjon/kapasitet, transportkapasitet, valsekapasitet m.m., slik at det oppnås jevn utlegging, egnet komprimering. Kontroll av arbeidene omfatter: - Prøvedekke (inkl. dokumentasjon for bindemiddel, blanderesept etc.) - Oppstartskontroll etter prøvedekke før asfaltering - Entreprenørkontroll: drifts- og etterkontroll. - Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøve- og evt. etterkontroll. Entreprenørens utgifter skal inkluderes i Rigg og drift posten, dersom ikke annet er spesifisert.
23 e.2 Prøvedekke inkl. kontroll av resept Kontroll av resept (byggherrens kontroll) I utgangspunktet er resept entreprenør sitt ansvar, men Forsvarsbygg skal være orientert. Og da kontrolleres etterfølgende: - Tilslagsmaterialer etter krav gitt i kapittel b) o Flisighetsindeks o Los Angeles-verdi o Nordisk abrasjonsverdi o Vedheftsegenskaper o Poleringsevne (PSV) o Filleregenskaper - Bindemiddelegenskapene etter program i tabell JH2A.B2.1- JH.2A.B2.4 herunder krav til motstandsevne mot avisningsvæske dersom/når det foreligger (jfr. krav i kapittel b) - Asfaltmassen kontrolleres i henhold til funksjonskrav. Dette betyr kontroll av: o Stivhet (E-modul) (Indirekte strekk eller NAT (Nottingham Asphalt Tester)) o Deformasjonsegenskaper (wheel-track) - Marshallverdier for resepten skal kontrolleres. - Hulrom fra proporsjonering kontrolleres, og skal være innenfor krav til ferdig dekke med hensiktsmessig margin (jfr. kapittel b)) Forannevnte kontroll fra byggherren skal ikke endre kontraktsmessig ansvar eller krav. Prøvedekke Før oppstart med legging av permanent dekke skal det legges prøvedekke på angitt sted på lufthavnen. Dette skal gjøres i god tid, minimum 4 uker før asfaltering starter slik at feltprøver m.m. kan bli verifisert før arbeidet startes. Prøvedekke skal dokumentere tilsvarende resultat som kontraktskravene til det ferdige dekket. Prøvedekke skal utføres med samme bemanning og utstyr som permanent dekke, og ved vesentlige avvik (bl.a. ved annet utstyr og ledende personell) dekkes ikke kostnader med prøvedekke. Det er entreprenørens ansvar å verifisere at prøvedekket tilfredsstiller kravene, og følgende dokumentasjon skal minimum overleveres byggherren (entreprenør vurderer selv behov for supplerende undersøkelser og gjennomfører dem etter behov): Tekstur, hulrom (både kjerneprøver og isotopmålinger i samme punkt), stabilitet, flyt, stivhet, bitumeninnhold, massesammensetning/siktekurver). Hvis entreprenøren i sitt tilbud har forutsatt tilsetting av asfaltgranulat fra eksisterende asfaltmasser i en mengde som er større enn 10 % i slitelag, resp. større enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, skal asfaltmassene utlagt for prøvedekke innholde den i resepten foreslåtte mengde asfaltgranulat fra eksisterende asfaltmasser. For at dette skal være mulig, skal entreprenøren tidlig planlegge fresing på rullebanen for å ha nødvendige materialer tilgjengelig ved asfaltproduksjon for prøvedekke. Det skal legges ut i tilstrekkelig mengde til at det ved borekjerner, feltprøver og visuell bedømmelse kan fastslås at de stilte krav etterkommes. Det skal videre minimum legges to striper, slik at også utførelse for langsgående skjøt kan verifiseres. Viser det seg at prøvedekket ikke tilfredsstiller de stilte krav, skal arbeidsreseptene korrigeres og nytt prøvedekke legges, inntil kravene er oppfylt. Fremdriftsmessig skal prøvedekket sannsynliggjøre at krav er overholdt før legging av permanent dekke. Område for legging av prøvedekket vil bli anvist av Forsvarsbygg. Kostnader ved første gangs legging av prøvedekker er tatt med som egen post i prissammenstillingen. Kostnader ved fornyet prøvedekke som følge av at arbeidsreseptene måtte endres, skal dekkes av entreprenør. Forsvarsbygg skal varsles om tidspunkt
24 for utførelse av prøvedekket, slik at byggherre har anledning til å være observatør under utførelse, prøvetaking, m.m. Hvis det skjer vesentlige endringer i asfaltresept, bruk av utstyr eller entreprenørens bemanning for asfaltutlegging, kan byggherren kreve utlagt nytt prøvedekke før oppstart av asfaltutlegging i ny anleggsfase. e.3 Oppstartskontroll etter prøvedekke før asfaltering Oppstartsproduksjonen skal utføres ved innkjøring av produksjonen og skal foretas under de første dagers produksjon. Omfanget av oppstartskontrollen er vist i tabellen under: Bestemmelse av: Prøvetaking/måling: Massesammensetning - Bindemiddel og korngradering Masseprøver eller boksprøver: Det uttas i alt minimum 10 stk enkeltprøver fordelt over de første to dagers produksjon, dog med en hyppighet på minst 1 enkeltprøve pr. 150 tonn masse. Komprimering - Hulrominnhold Borekjerneprøve: prøvehyppighet som for masseprøver/boksprøver. Komprimering - Komprimeringsgrad og Densitet Isotopmåling: Målinger kan foretas parallelt med uttak av borekjerneprøver. Resultatene av borekjerneprøvene brukes for å kalibrere isotoputstyret i kg/m 2. Temperatur 1) Varmblandede masser: som ved driftskontroll 2) Jevnlig registrering av tanktermometer ved utsprøyting (tanken må minst være halvfull for å få pålitelige resultater) Marshall Det tas ut 6 masseprøver fordelt over de første 2 dagers produksjon, dog med en hyppighet på minst 1 prøve pr. 300 tonn masse. Fra hver masseprøve lages 3 parallell marshall-prøver for nærmere undersøkelser Funksjonelle egenskaper Fra en masseprøve uttatt fra hver av de 2 første dagers produksjon lages prøver for analyse av funksjonelle egenskaper: - Stivhet (E-modul) - deformasjonsegenskaper - bestandighet For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Byggherren skal informeres om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging. Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet (slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav).
25 e.4 Entreprenørkontroll: drifts- og etterkontroll Entreprenør skal under utførelsen kontinuerlig gjennomføre egenkontroll som dokumenterer/sannsynliggjør overholdelse av kontraktskravene. Dette skal minimum omfatte asfaltmassens sammensetning (bindemiddelinnhold og tilslagets kornfordeling), marshallstabilitet på produsert masse, hulrom, densitet ved utlegging (beregning av oppnådd hulrom), temperatur i asfaltmassen og tekstur. I tillegg skal det utføres kontinuerlig kontroll av forbruk, komprimering, geometri og jevnhet under utførelse. Entreprenør skal forelegge sin kontrollplan senest 3 uker før utførelse av asfaltarbeider. Kontrollplan skal vise hvilke kontroller/målinger/analyser som skal utføres, antall, sted, de krav som gjelder, etc. Byggherren skal informeres fortløpende om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging (prøvetaking/analyser). Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet (slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav). Vedrørende krav til IR-scanning vises det til neste avsnitt (e.5 Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøveog evt. etterkontroll). Minimumskrav til kontrollomfang i driftskontrollen Følgende minimumskrav stilles til bindemiddel og ferdig utlagt asfaltmasse i nærværende kontrakt for driftskontrollen: e.4.1) Bindemiddel For hvert parti bindemiddel som leveres til entreprenøren skal denne ta 2 stk. prøver a 2 kg som umiddelbart etter uttak overleveres byggherren på anlegget. Prøvene tas på lufttette bokser, Entreprenøren tar i tillegg egne prøver etter behov, dog minimum 1 stk som oppbevares minimum 5 år etter arbeidenes fullførelse. Entreprenør skal føre protokoll for påfyllinger (dato, mengde, etc) samt varle byggherren i forkant slik at han kan være tilstede. Ved bruk av bindemiddel som ikke tilfredsstiller kravene underkjennes hele dekket, som da skal fjernes og nytt dekke legges. Entreprenøren skal ha plan for styring av kvalitet på bindemiddel slik at kun bindemiddel som dokumenteres å være i henhold til krav benyttes. e.4.2) Stabilitet, motstandsevne mot permanente deformasjoner og avisingskjemikalier Kravene til Marshall stabilitet og stivhet skal dokumenteres ved: - Slitelag: 1 prøve pr m 2 eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Bindlag: 1 prøve pr m 2 eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Bærelag/oppretting: 1 prøve oppstart eller minimum 1 pr. dagproduksjon Motstand mot permanente deformasjoner skal også dokumenteres på borekjerner med 150 mm diameter boret ut av det ferdige dekket. Det skal tas en prøve for hver fase på rullebanen. Prøvehøyden ved testing i laboratoriet skal være 60 mm. Prøvene testes i henhold til NS-EN Syklisk trykkprøving, ved 40 C.
26 Motstand mot avisingskjemikalier testes i henhold til NS-EN Denne testen tar ca. 75 dager å gjennomføre, slik at testen bør startes i god tid før asfalten produseres (tidspunkt vurderes av entreprenør og er hans risiko). Denne metoden skal og krav skal legges til grunn for dokumentasjon av asfaltdekker. Kravet gjelder både fly- og baneavisningsveske. Da testperioden er lang må entreprenøren ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at kravet overholdes, også der han ikke får gjennomført testen før asfaltering skjer. Dokumentasjon skal foreligge ved overtagelse. Uttakssted for alle forannevnte prøver skal stedsbestemmes (x, y og z-koordinat), og dokumentasjon (sted og analyseresultat) skal inkluderes i FDV-dokumentasjon. e.4.3) Kontinuerlig utførelseskontroll Det stilles følgende minimumskrav til kontinuerlig kontroll av forbruk, komprimering, geometri og jevnhet under utførelsen: - Forbruk: Forbruk angitt i tonn basert på veisedler vedlagt faktura eller målebrev og oppmålt areal. - Komprimering, utleggerstripe: Kontrolleres ved borekjerner. 4 målinger pr. påbegynt 2000 tonn eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Komprimering, skjøter: Kontrolleres ved borekjerner. 4 målinger pr. påbegynt 2000 tonn eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Geometri: Geometri kontrolleres ved nivellering. Tverrprofilet skal kontrolleres pr. 15 m i lengderetningen og i punkter pr. 10 m i tverretningen, i tillegg måles knekkpunkter. - Jevnhet: Kontrolleres med 3 m rettholt. I lengderetningen kontrolleres pr. 15 m og tverretningen kontrolleres det kontinuerlig. e.5 Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøve- og evt. etterkontroll Byggherrens stikkprøvekontroll er rettet, også med fokus på å sikre/dokumentere at kvalitetskravene er overholdt i antatt dårlige punkt. Forannevnte kontroller (jfr. avsnitt e.2 - e.4) endrer ikke kontraktmessige kvalitetskrav, uten at dette eventuelt drøftes og avtales gjennom skriftlig endringsavtale.
27 Omfanget av byggherrens stikkprøvekontroll ses i tabellen under: Bestemmelse av: Massesammensetning - Bindemiddel Massesammensetning - Korngradering Materiale - Bindemiddel Materiale - Steinmateriale Prøvetaking/måling: Boksprøve a 2 paralleller: Etter byggherrens behov Etter byggherrens behov (normalt 2 prøver a 2 paralleller pr. 250 m for hver utleggerbredde) Min. 2 prøver for hvert 100 tonn Etter byggherrens behov Komprimering - Hulrominnhold Komprimering - Komprimeringsrad Jevnhet Tekstur Borekjerneprøve: 1 prøve/måling a 2 paralleller etter byggherrens behov (normalt minimum 2 prøver a 2 paralleller pr m for hver utleggerbredde) men økende ved mistanke om avvik Isotopmåling forløpende (utføres av entreprenør med hans utstyr på punkter der byggherren ber om det). Rettholtmåling: Ved visuell bedømmelse av ujevnheter Glas-patch Temperatur Kontinuerlig IR scanning 1) Forbruk - Dekketykkelse Funksjonelle egenskaper 2) Beregnet av forbruk tonnasje på areal i kg/m 2 etter behov Borekjerneprøve: Etter byggherrens behov 1) IR-scanning etableres og utføres av entreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider der krav til IRscanning er spesifisert. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før entreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. 2) Kontroll av funksjonelle egenskaper av ferdig utlagt dekke vil ta relativt lang tid og eventuelle uttak av prøver kan sees i sammenheng med etterkontroll av ferdig utlagt dekke. e.6 Overtakelse etterkontroll Byggherren bestemmer omfanget av etterkontroll i hvert enkelt tilfelle. Etterkontroll er basert på rettet prøvetaking, også med fokus på å sikre/dokumentere at kvalitetskravene er overholdt i antatt dårlige punkt For å kontrollere egenskapene til det ferdige dekket tas det ut borekjerneprøver fra dekket. Resultatene fra disse sammenlignes med kontraktskravene. Omfang av etterkontroll ses i tabellen under:
VEDLEGG til F5. Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse
VEDLEGG til F5 Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse [LAKSELV LUFTHAVN, BANAK] 1 Utfyllende krav til asfaltdekke på Lakselv lufthavn, Banak INNHOLDSFORTEGNELSE 0 KRAV TIL ASFALTDEKKER PÅ MANØVRERINGSOMRÅDET
DetaljerKrav til asfaltdekker Rena Militære Flyplass. E1 Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse
E1 Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse 1 Utfyllende krav til nytt banedekke Rena Militære Flyplass INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KRAV TIL NYTT BANEDEKKE 3 2 TEKNISKE BESTEMMELSER OG SPESIFIKASJONER 5
DetaljerVEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)
VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) Hensikten med denne veilederen er å gi informasjon til produsenter av asfalt om regelverk og bestemmelser som gjelder
DetaljerVegteknologi 2012. Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS
Vegteknologi 2012 Kvalitetssikring av asfaltarbeider Geir Lange Veidekke Industri AS Tema Produksjon av asfalt NS-EN13108-21 Produsert kvalitet kvalitet på veg Entreprenørens dokumentasjon Byggherrens
DetaljerKONTROLLPLAN for entreprenør
Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig
DetaljerGjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt
Gjenbruk utfordringer og muligheter Roar Telle Veiteknisk Institutt KFA 15 år 1.1.2001 1.1.2016 KFA ble opprettet av NA (faggruppen NAGja) Asfaltbransjen tok ansvar for eget produkt KFA driftes av Veiteknisk
DetaljerAsfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:
Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho
DetaljerMaterialer i vegbygging
Asfaltdekker; materialer, produksjon, utførelse, krav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Vegnettet Veger i Norge 10 500 km Riksveger, hvor 100% er asfaltdekker 44 000 km Fylkesveger,
DetaljerKrav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse
Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse Utfyllende krav til asfaltdekker på Bodø flystasjon Rehabilitering Yankee mm Versjon: 1.0 Rambøll Norge AS Dato: 16.06.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE...2
DetaljerStatus bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200
NABin 2018 Grand Hotel Oslo 25.10.2018 T. Jørgensen NABin 2018 Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200 Torbjørn Jørgensen Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok N200 Vegbygging
DetaljerProporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019
Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019 Ragnar Evensen Proprosjonering for bestemmelse av optimal sammensetning Krav til proporsjonering har vært sentralt ved alle asfaltarbeider i mer enn 100
Detaljer-Vi bryr oss
1 -Vi bryr oss Asfaltverk Utlegging Asfaltfresing Velde Asfalt Haugalandet AS Røyksund Asfalt ble kjøpt i start 2017 Største private asfaltlegger på Haugalandet Asfaltfabrikk Gismarvik Havn Haugaland Næringspark
DetaljerPresentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019
Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019 Geir Berntsen Dekkeprosjektet Statens vegvesen, Region øst 23.01.2019 NAMet-seminar Om å stryke lista.. Å stryke lista er godt nok! Ingen ekstra premie
DetaljerKontroll av asfaltarbeider
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi april 2015 Asfaltsesongen 2015 Kontroll av asfaltarbeider Varige veger 2011-2014 Foto: Statens vegvesen KONTROLL AV ASFALTARBEIDER
DetaljerBrukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren
Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar
DetaljerPerformance Related Specification
Grand Hotel Oslo Performance Related Specification Torbjørn Jørgensen Statens vegvesen Vegdirektoratet Spesifikasjoner er grunnlag for avtale Velger produkt på grunnlag av pris og antatt ytelse og kvalitet
DetaljerENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor
ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Vil denne utviklingen kreve at man i større grad må benytte polymermodifiserte bindemidler? Hva kan vi oppnå ved å bruke PmB? Hvilke erfaringer har vi så langt
DetaljerVEDLEGG E-III. Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse
VEDLEGG E-III Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse Side 1 Utfyllende krav til asfaltdekker på Bardufoss Helikopterbase INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEKNISKE BESTEMMELSER OG SPESIFIKASJONER 3 1.1 Generelle
DetaljerLeggeanvisning for plastrør
Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller
DetaljerMaterialer i vegbygging
Asfaltdekker; materialer, produksjon, utførelse, krav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging Vegnettet Veger i Norge 10 500 km Riksveger, hvor 100 % er asfaltdekker 44 000 km Fylkesveger, hvor 90 %
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...
2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...5 2 Strekningsdata...6 3 Laboratorieundersøkelser...7 3.1 Beskrivelse av metoder...7 4 Prøvedata...9 4.1 Generelle massedata...9 4.2 Borprøver...9 4.2.1 Prøver med
DetaljerRetningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning
Side 1 av 6 Utstedt: 04.11.1999 Revidert: 04.04.2016 Prosjektleder: Marius Kvalvik Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Radonmembraner 1. Generell orientering om SINTEF Teknisk Godkjenning Generell
DetaljerStatus forskning på gjenbruksasfalt
Status forskning på gjenbruksasfalt «Veien mot et grønnere 2030 sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt» GRØNT SEMINAR 6. JUNI 2019 på KRONEN GAARD Roar Telle 06.06.2019 INNHOLD Kort om KFA og returasfalt
DetaljerProsjekt: Havstad Kunstgressbane for 7-er fotball, Entreprise 2: Kunstgressdekke Side 17. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.
Prosjekt: Havstad Kunstgressbane for 7-er fotball, Entreprise 2: Kunstgressdekke Side 17 Kapittel: 2 STØTDEMPINGSSJIKT 2 STØTDEMPINGSSJIKT GENERELT På et underlag, som før installasjonene begynner skal
DetaljerGRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet
GRAVING I TRAFIKKAREALER Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet 0. INDEKS 1. GENERELLE BESTEMMELSER 2. SØKNAD 3. BEHANDLING 4. ARBEIDETS UTFØRELSE 5. FORLENGELSE 6. FERDIGMELDING 7. GEBYRENE
DetaljerInnhold. Vedlegg 4 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER
Innhold 1. OMFANG...3 1.1. Prosjektets art og omfang...3 1.2. Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister...3 1.3. Avvik i kontraktens rammebetingelser...3 1.4. Forskudd...3 1.5. Byggherre og engasjerte
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING)
KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens
DetaljerStatens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen
Statens vegvesen Skagerak Nett As Postboks 80 3901 PORSGRUNN Karl-Fredrik Skalleberg Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Vidar André Løkkemoen
DetaljerTEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald
TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald AGENDA Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av bindemiddel mht klima
DetaljerSpecialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T
Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar Erfaringer fra Norge Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T Andel PMB av total mengde bitumen til vegformål (Asphalt in figures, EAPA
DetaljerIR-skanning ved dekkelegging på Rv2
IR-skanning ved dekkelegging på Rv2 Notat juli 2012 STATENS VEGVESEN, ETATSPROGRAM «VARIGE VEGER» Utførelsens betydning for asfaltdekkers levetid Roar Telle Veiteknisk Institutt 1 Kontrakt 1-04-2012-05-v0
DetaljerOPSJON 2 Ferdig fortau langs Fylkesvegen, Veg 79000, m/kantstein Suplement skilt for komplett anlegg
SFE Nett as D1-1 D1 Beskrivelse OPSJON 2 Ferdig fortau langs Fylkesvegen, Veg 79000, m/kantstein Suplement skilt for komplett anlegg I tillegg til teikningshefte til hovudkonkurransen, vert det vist til
DetaljerTilstandsregistrering
Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden
Detaljer20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no
1 www.tjervag.no Bruk av Håndbok N200 Krav til steinmaterialer til ubunden bruk 2 Tjervåg AS Laboratorie og konsulentfirma Dannet i 2013 Heistad i Porsgrunn kommune 5 ansatte i 100% stilling Sertifisert
DetaljerVeileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren
Veileder i gjenbruk Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren Ve VEILEDER I ASFALTGJENVINNING: DEL A: En enkel beskrivelse for personer uten inngående kjennskap til gjenbruk av asfalt. DEL B: En detaljert
DetaljerFORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL
FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,
DetaljerProsjekt: Alta kommune- Asfaltanbud Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum
Prosjekt: 1350009114 Alta kommune- Asfaltanbud Side 01-1 Kapittel: 01 FELLESKOSTNADER 01 FELLESKOSTNADER GENERELL DEL ORIENTERING Generell del skal ikke prissettes, men tekniske krav og spesifikasjoner
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Strekningsdata...4 3 Laboratorieundersøkelser...5 3.1 Beskrivelse av metoder...5 4 Prøvedata...7 4.1 Nummerering av prøver...7 4.2 Generelle massedata...7 4.3 Borprøver
DetaljerTILLEGG TIL HÅNDBOK 018, JANUAR 2009
TILLEGG TIL HÅNDBOK 018, JANUAR 2009 VIKTIG NYTT: Følgende deler er oppdatert: Utdrag kap. 5 (bituminøse bærelag Ag og Ap) Kap. 6 (Vegdekker) Vedlegg 10 (Bindemidler) Øvrige kapitler/vedlegg i håndbok
DetaljerNABin seminar
NABin seminar 31.10.2017 KFA-forsøk 2016: Gjenbruk av asfalt med PMB i ny PMB-masse Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Lab og vegteknologiseksjonen Region midt Gjenbruk av asfalt med PMB i ny PMB-masse
DetaljerRAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr
Lemminkäinen Norge AS Teknisk avdeling Postboks 93, 1477 Fjellhamar Telefon 67 91 48 50 Telefax 67 91 48 01 Rapport nr. : TEK 064 Dato: 03.07.2006 Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver:
DetaljerDenne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 utg. 4 (201101).
Prosjekt: 529686_Klæbu-Ståggåvegen_201101 Side 1 Kapittel: Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 utg. 4 (201101). Prosjekt: 529686_Klæbu-Ståggåvegen_201101 Side 01-1 Kapittel:
DetaljerRapport oppsummering av bruk av gjenbruksasfalt i Molde kommune
1 Rapport oppsummering av bruk av gjenbruksasfalt i Molde kommune KFA ba november 2015 Molde kommune, v/ Jan Ulvund, Bydrift om å lage en oversikt over asfaltarbeider de siste årene på strekninger der
DetaljerVeirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse
Veirehabilitering Slottsberget, Dikemark Asker kommune Beskrivelse Innledning Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) ønsker å rehabilitere Slottsberget veien som ligger i Dikemark, Asker
DetaljerC.2 Teknisk beskrivelse for utførelse av : Asfaltarbeider Vestvågøy kommune 2015
C.2 Teknisk beskrivelse for utførelse av : Asfaltarbeider Vestvågøy kommune 2015 (Tilbudsvedlegg 2.2) Side 1 Post Beskrivelse Mengde Enhet EnhetsPris Sum 01 Etablering, drift og avvikling av arbeidene
DetaljerNorBit 2012 Grand Hotell Oslo
NorBit 2012 Grand Hotell Oslo Hvordan dekkes bindemiddelkvalitet i etatsprogrammet Varige Veger Wenche Hovin Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Kontakpersoner for spesialistfunksjonen ved Sentrallaboratoriet
DetaljerFinnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.
Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side 02-1 Kapittel: 02 Fjernvarme 02.1.17 FS2.333199122A UTLEGGING AV LØSMASSER I LAG - VOLUM Prosjektert anbrakt volum m 3 500 Type lag: Bærelag av knust grus, gk
DetaljerEgenskaper og krav for PMB
Teknologidagene 22.9.2014 Varige Veger - Sluttseminar Egenskaper og krav for PMB Torbjørn Jørgensen TMT, Vegdirektoratet Arbeidspakke 1.3 Asfaltdekker / Bindemidler Mål: bedre prøvingsmetoder og spesifikasjoner
DetaljerEvenes lufthavn Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05065 Åpen RAPPORT
STF50 A05065 Åpen RAPPORT Evenes lufthavn Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper Joralf Aurstad SINTEF Teknologi og samfunn Veg og jernbaneteknikk April 2005 2 English summary Since early 1990s
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor
DetaljerAsfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger
Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Leif Bakløkk og Nils Uthus Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold 1. Bakgrunn og målsettinger 2. Resultater 3. Nytteverdi 4. Implementering 5. Videre
DetaljerReseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse
Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2505 Vegteknologiseksjonen Dato: 2008-01-22 TEKNOLOGIRAPPORT
Detaljer14.12.2014 72612 Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1
03 Graving, sprenging Redigering av beskrivelsen Postnummerstrukturen er aa.bbb.ccc, der - aa er kapittelnummer iht. NS3450:2006 Tillegg A, - ccc er løpenummer, 3 siffer. Unntak: generelle bestemmelser
DetaljerSweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1
Side EI-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A Felles... A-1 A0 FELLESKOSTNADER... A-1 B Grunnarbeider og Underbygning... B-1 A2 Ikke bru-/kaiarbeider i forbindelse med bruer... B-1 B0 GRUNNEN... B-3 C0 UNDERBYGNING...
DetaljerForsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger
Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger NADim 2017-11-30 Ivar Faksdal Safe Control Road Kv 43 Stettevika, Skodje Lengde: 1301 m Bredde: 4,1 m Trafikkmengde: 100 kjt/d Krakelering, hull, spor
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold
DetaljerInstallasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann
Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann Installasjonsveiledning VA-systemer AS, 2680 Vågå e-mail: va-systemer@va-systemer.no, www.va-systemer.no Før du begynner Nødvendig materiale og utstyr:
DetaljerTeknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri
Teknakurs Vegteknologi - Asfalt Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri Agenda Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av
DetaljerGI PRIS PÅ FØLGENDE ARBEID (priser ekskl. moms) enhet mengde
post GI PRIS PÅ FØLGENDE ARBEID (priser ekskl. moms) enhet mengde enhets pris sum Priser gis i henhold til prosjektbeskrivelsen i vedlegg II. Mengder under postene 5 til og med 25 og 29 og 30 avregnes
DetaljerPrisanalyse på asfaltarbeider
Prisanalyse på asfaltarbeider Jens K. Lofthaug Statens vegvesen Region sør Prisanalyse av asfaltarbeider i Region sør 25 Analysen omfatter: Analyse av ulike massetyper Analyse av massetyper omregnet til
DetaljerNVF seminar Forsterkningsmetoder
NVF seminar Forsterkningsmetoder Norske erfaringer med In situ stabilisering med bitumen Leif Jørgen Bakløkk SINTEF Bygg og Miljø 1 Norske erfaringer med In situ stabilisering med bitumen Innledning -
DetaljerOslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen
Tom Kristoffersen Ny graveinstruks 2012 Hvorfor ny graveinstruks? Graveinstruksen fra 2008 - varighet på 4 år Vi har oppdaget underveis at graveinstruksen trenger noen små justeringer. Noe har blitt uteglemt,
DetaljerProsjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum
Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1 03 Graving, Sprengning 03.1 DETTE KAPITTEL - Grunnarbeider og fundamenter 03.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag (eget dokument) 1.0: Rigg og drift
DetaljerDeadline 2008 ASFALTDAGEN Onsdag 17. januar Nils Sigurd Uthus
Deadline 2008 ASFALTDAGEN 2007 Onsdag 17. januar 2007 Nils Sigurd Uthus Hva skjer a?? Bakgrunn Deadline 2008, innføring nye asfaltstandarder Endringer ved innføring av nye asfaltstandarder Hva må på plass
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 14.11.2018 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold
DetaljerSpesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi
Spesialdekker Rabbira Garba Saba Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi Arbeidspakken spesialdekker Samle erfaringer og kunnskap om spesielle dekker Poroelastiske dekker Tynne dekker spesielle dekker
DetaljerBestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk
Bestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk Nvf 27.5.219 Beenash Shahzadi Statens vegvesen Region øst Bakgrunn Dekkelevetiden på norske veger blir redusert på grunn av dårlig
DetaljerFORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Miljøvennlige
DetaljerOSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.
Kap.: 00.07 Stålkonstruksjoner Side 28 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 00.07 Stålkonstruksjoner ORIENTERING Dette kapitlet omfatter stålarbeidene knyttet til etablering
DetaljerP-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider
P-182576 Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Sikkerhetsområder og lysanlegg (S&L)/ Miljøprosjektet/Reasfaltering av rullebanen, Asfaltarbeider BILAG A ORIENTERING OM ANSKAFFELSEN 1. OMFANG PROSJEKT SIKKERHETSOMRÅDER
DetaljerIsola Selvbygger 3. For tak- og terrasse. Sterkt, sikkert - enkelt å montere. Tørre og sunne hus!
Isola Selvbygger 3 For tak- og terrasse Sterkt, sikkert - enkelt å montere Tørre og sunne hus! Sikker tekking med lang levetid Isola Selvbygger 3 er et moderne takbelegg med stor fleksibilitet og styrke.
DetaljerKapittel 6 Vegdekker ( )
318 Håndbok 018 Vegbygging Januar 2008 652.1 Vanlige dekketyper 652.11 Asfaltgrusbetong (Agb) Asfaltgrusbetong skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-1 Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del
DetaljerRAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr
Lemminkäinen Norge AS Teknisk avdeling Postboks 93, 1477 Fjellhamar Telefon 67 91 48 50 Telefax 67 91 48 01 Rapport nr. : TEK 060 Dato: 12.05.2006 Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver:
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerMiljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim
Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim Om prosjektet Prosjektperiode: 2004-2008 Budsjett: 12,6 mill
DetaljerBeskrivelse tettesjikt etter Norsk standard 3420 - Del S. Membraner og takbelegg for flate tak og dekker. Eksempler på konstruksjonsoppbygginger.
Beskrivelse tettesjikt etter Norsk standard 3420 - Del S. Membraner og takbelegg for flate tak og dekker. Eksempler på konstruksjonsoppbygginger. Utgave 1, oktober 2014 NORSK PRODUKT STANDARD FOR TAKBELEGG
DetaljerMoss Lufthavn Rygge. Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
Moss Lufthavn Rygge Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) INNHOLD: Del A VURDERINGER I PLANFASEN Del B RISIKOANALYSE Del C AVKLARING
DetaljerOPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE
OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE Jan Walle 31.10.2018 Norske OPS Prosjekter 3 norske OPS veg prosjekter i drift Fullt ansvar for : Design Konstruksjon Finansiering
DetaljerKlebing mellom asfaltlag
Via Nordica 2016 FoU innen belegningsbransjen Norsk bidrag Klebing mellom asfaltlag Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Bakgrunn Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Statens
DetaljerFoU-seminar asfaltdekker Trondheim 3.5.2010
FoU-seminar asfaltdekker Trondheim 3.5.2010 Kontroll av kvalitet på bindemidler i Norge Torbjørn Jørgensen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kontroll av kvalitet på bindemidler i Norge Hva menes med kvalitet?
DetaljerProsjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum
00 Orientering 00.1 På Setermoen leir skal asfalterte områder A-D rehabiliteres. Dette gjøres ved at asfalt innenfor skjærte områder fjernes, området avrettes og tilføres beskrevne mengder knustgrus og
DetaljerSTATENS VEGVESENS RAPPORTER
Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Byggherre, Dekkeprosjektet 04.11.2013 Dekkevalg 2013 Beste praksis i Region øst STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 255 Foto: Statens vegvesen Statens vegvesens
DetaljerUtstyr utførelse kvalitet
SVVs FoU-seminar asfaltdekker 28. 29. april 2009 Lerkendal stadion, Trondheim Utstyr utførelse kvalitet Erfaringer og synspunkter fra entreprenørene Asfaltentreprenørene v/ Bjørn Greger Kolo Veidekke Planlegging
DetaljerProsjekt: Setermoen Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum
00 Orientering 00.1 Orientering I Setermoen leir skal asfalterte områder A-D rehabiliteres. Dette gjøres ved at asfalt innenfor skjærte områder fjernes, området avrettes og tilføres beskrevne mengder knustgrus
DetaljerForeløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter
Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter Kontrakter med egenskaps- /funksjonskrav 2016 Hvorfor behov for utvikling av nye kontrakter? Eksisterende funksjonskontrakter mht.
DetaljerØrsvika høgdebasseng TILBUD. SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste INNHOLDSOVERSIKT :
SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste TILBUD Ørsvika høgdebasseng INNHOLDSOVEIKT : 1) Tegningsliste 2) Tilbudsdokumentene 3) Orientering om arbeidene 4) Kontraktsbestemmelser 5) Alminnelige bestemmelser
DetaljerTillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark
FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE
KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens vei -
DetaljerD2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør
Statens vegvesen Region vest D2-6 Fv. 556 Hjellestadvegen. Gang- og sykkelveg. Blomsterdalen - Ådlandstraumen D2-6 Mal for kontrollplan 2016-12-01 D2-6 Mal til kontrollplan for entreprenør Statens vegvesen
DetaljerPristilbud, tildelingskriterier og evaluering
VED KJØP AV NÆRINGSMIDLER TIL KANTINER OG STORHUSHOLDNING Varegruppe 1, 2 og 3 I BALSFJORD KOMMUNE Side 1 av 5 1. INNLEDNING De aktuelle pristilbudsskjemaene skal fylles ut, dateres, signeres og påføres
DetaljerArbeidspakke 1 Asfaltdekker
Etatsprogram Varige veger Arbeidspakke 1 Asfaltdekker Nils Uthus Effektmålet til etatsprogrammet er: Økt dekkelevetid og reduserte årskostnader for vegdekker og dekkekonstruksjoner på det norske vegnettet
DetaljerNGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.
NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN
DetaljerDeformasjon i asfaltdekker
Deformasjon i asfaltdekker Bjørn Ove Lerfald, Veg- og jernbaneteknikk 1 Agenda Bakgrunn Innledende undersøkelser Utstyr Undersøkte dekketyper Resultater Konklusjoner Videre arbeid 2 Bakgrunn I Norge er
DetaljerAnbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv
Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv 00 Generelt 01 Innhold Disse retningslinjene viser hvorledes man skal bearbeide stålglattet betongunderlag før beleggarbeider, og de retter
DetaljerHANDBOK FOR Nord Vei & Anlegg AS
HANDBOK FOR Nord Vei & Anlegg AS UTLEGGING AV ASFALT INNHOLDSFORTEGNELSE FORBEREDELSESRUTINER... 3 MANNSKAP... 3 KONTROLL AV FORARBEIDET... 3 PLANLEGGING AV ARBEIDET... 3 BESTILLING AV MASSE... 3 VEDLIKEHOLD...
DetaljerBehov for synliggjøring og oppfølging av kontrollplan i konkurransegrunnlaget
Behov for synliggjøring og oppfølging av kontrollplan i konkurransegrunnlaget Fagseminar Teknisk kvalitetskontroll Teknologidagene Trondheim 11.10.2011 Knut Aaness, Statens vegvesen Region Midt Teknisk
DetaljerBruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet
Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet
DetaljerPost Kode Tekst Enhet Mengde Pris Sum MENGDEBESKRIVELSE PAELL 1 BRØSETVEGEN Mengdebeskrivelse er inndelt i hovedposter 9.1-9.5 som omfatter. 9.1 A Rigg og drift 9.2 C Forberedende ytelser 9.3 F Grunnarbeider
DetaljerMolde lufthavn Årø Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05064 Åpen RAPPORT
STF50 A05064 Åpen RAPPORT Molde lufthavn Årø Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper Joralf Aurstad SINTEF Teknologi og samfunn Veg og jernbaneteknikk April 2005 2 English summary Since early 1990s
DetaljerNomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV
1 NTNU 2003-03-14/IvH Rev 2004-10-14/EV Rev 2005-02-02/EV SIV STEINKVALITET OG SPORUTVIKLING I VEGDEKKER - Ringbaneforsøk 1. Problembeskrivelse og målsetting I den reviderte handbok 018 Vegbygging er tidligere
Detaljer