PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2012-2015 - - 2012
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 3 1.2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 3 1.3 Overordnet analyse... 3 1.4 Hvordan den overordede analysen er gjennomført - datainnsamling... 4 1.5 Vurdering av risiko og vesentlighet... 5 2 Resultater fra overordnet analyse: Identifisering av risikofaktorer og forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter... 5 2.1 Videregående opplæring... 6 2.2 Veg... 7 2.3 Kollektivtransport innkjøp og/eller brukertilfredshet... 7 2.4 Regionale utviklingsmidler... 8 2.5 Kulturminneforvaltningen... 9 2.6 Forvaltningsreformen... 9 2.7 Folkehelse... 10 2.8 Saksbehandling knyttet til nye forvaltningsoppgaver... 10 2.9 Økonomi kostnadseffektivitet, administrasjonsutgifter og økonomistyring... 11 2.11 Innkjøp Investeringer Del 2 Oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon... 12 2.12 Miljø og klima... 12 3 Referanser... 14 4 Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter Nord-Trøndelag fylkeskommune fra 2007... 14 5 Forslag til tema for forvaltningsrevisjon 2012-2015... 15 2
1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultater fra en overordnet analyse av Nord-Trøndelag fylkeskommune, og som danner grunnlag for plan for forvaltningsrevisjon for 2012-2015. Kapittel 5 inneholder revisors forslag til plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 med prosjekter i uprioritert rekkefølge. Kontrollutvalget skal gjøre en prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekter før saken legges fram for behandling i fylkestinget. Listen over forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter inneholder flere prosjekter enn hva som normalt vil kunne gjennomføres i løpet av 4-årsperioden. Basert på erfaringstall tidligere år, blir det lagt fram 2-3 rapporter per år for fylkeskommunen, men dette avhenger av størrelsene på de ulike prosjektene. 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er et viktig verktøy for å føre tilsyn og kontroll med kommuners og fylkeskommuners forvaltning og de resultater som oppnås. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjon blir satt i gang for å redusere risiko for avvik, peke på utfordringer og eventuelt gi forslag til forbedringer. 1.2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon Ifølge forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10, skal det minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeides en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Plan for forvaltningsrevisjon skal vedtas av kommunestyret/fylkestinget. Ifølge forskriften kan kommunestyret/fylkestinget delegere til kontrollutvalget å gjennomføre endringer i planen i løpet av planperioden. 1.3 Overordnet analyse Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av fylkeskommunens virksomhet. Den overordnede analysen skal gi svar på hvilke områder det er knyttet betydelig risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke nærmere. Eksempler på risiko kan være: Risiko for at kvaliteten på en tjeneste ikke er god nok Risiko for at lovpålagte krav ikke blir oppfylt Risiko for at ressursene ikke utnyttes godt Risiko for at mål fastsatt av fylkestinget ikke blir fulgt Risiko for at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende Risiko for at fylkeskommunens eierinteresser ikke forvaltes på en god måte (denne type risiko kan også gi grunnlag til forslag til selskapskontroller) Risiko knyttet til fylkeskommunens omdømme 3
1.4 Hvordan den overordede analysen er gjennomført - datainnsamling Revisor har vektlagt å sikre bred involvering i datainnhentingen. Hovedkilder for informasjon som har blitt benyttet for å kartlegge og identifisere risiko har vært følgende: Sentrale dokumenter for Nord-Trøndelag fylkeskommune er gjennomgått, se referanseliste på side 12. Revisor har analysert fylkeskommunens nøkkeltall i KOSTRA-databasen. Vi har sett på utviklingen over tid og sammenliknet nøkkeltall opp mot andre fylkeskommuner. Vesenlige avvik i forhold til sammenliknbare fylkeskommuner eller store svingninger over tid, er faktorer vi har tatt hensyn for å identifisere risikoområder. Vi har gjennomført samtale med administrasjonssjefen og fylkesrådet om hvilke utfordringer og mulige risikofaktorer fylkeskommunens virksomhet står overfor. De har også fått mulighet til å komme med konkrete forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter. Erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon ligger også til grunn for vurderinger av risikofaktorer. Et revisjonsteam har gjennomgått et spørreskjema som omhandler mulige risikofaktorer i fylkeskommunal sammenheng. I desember 2011 ble det sendt ut en nettbasert spørreundersøkelse til alle faste representanter i kommunestyrer/fylkesting i KomRev Trøndelags eierkommuner. Spørreundersøkelsen besto av en kombinasjon av standardiserte spørsmål med avkryssingsmuligheter og åpne spørsmål, hvor representantene kunne gi vurderinger av behovet for forvaltningsrevisjon innen ulike områder av kommunens/fylkeskommunens virksomhet. Vi har hatt problemer med den tekniske gjennomføringen av undersøkelsen, og svarprosenten er for lav til at vi kan trekke generelle slutninger om hvilke tema/områder fylkestinget samlet sett mener det er størst behov for at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. 1 Vi har imidlertid tatt hensyn til alle konkrete innspill og kommentarer som har kommet inn i forbindelse med denne undersøkelsen, og disse er vurdert i forhold til risiko og vesentlighet. Kontrollutvalget har underveis i arbeidet med overordnet analyse gitt vurderinger av mulige risikoområder i fylkeskommunen og kommet med forslag til tema/områder som bør undersøkes nærmere. I kontrollutvalgets møte den 25.01.2012 fikk kontrollutvalget framlagt et diskusjonsgrunnlag hvor revisor presenterte foreløpige resultater fra analysearbeidet. På bakgrunn av dette notatet, ga kontrollutvalgsmedlemmene signaler på hva de mener er relevante prosjekter for planperioden 2012-2015. 1 På grunn tekniske problemer i gjennomføringen av spørreundersøkelsen og lav svarprosent, sendte vi en e-post til de partipolitiske gruppelederne i forkant av fylkestingets møte 15-16. februar. Gruppelederne som ikke hadde svart på spørreundersøkelsen, fikk her mulighet til å gi innspill til mulige vinklinger til forvaltningsrevisjonsprosjekter. 4
1.5 Vurdering av risiko og vesentlighet Data som er samlet inn har blitt systematisk vurdert i forhold til risiko. Risikovurdering er sammensatt både av vurdering av konsekvens dersom risikofaktoren inntreffer og sannsynligheten for at den inntreffer. I vurderingen av risiko må det tas hensyn til eventuelle risikoreduserende tiltak, for eksempel at fylkeskommunen selv har satt i verk tiltak for å redusere avvik. For å kunne prioritere mellom områder i kommunen hvor det identifiseres risiko for avvik, må kontrollutvalget vurdere hvilke områder som er vesentlige. Vesentlighet, det vil si hva som har størst (negativ) betydning kan vurderes ut fra ulike perspektiver, eksempelvis: brukerperspektiv politisk perspektiv samfunnsperspektiv økonomisk perspektiv medarbeidernes perspektiv omdømmeperspektiv miljøperspektiv Ifølge Kontrollutvalgsboken, utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i 2011, vil vesentlighet innenfor regnskapsrevisjon være knyttet til konkrete beløpsstørrelser, mens vurdering av vesentlighet innen forvaltningsrevisjon i mindre grad kan fastsettes etter objektive kriterier. Ofte vil vurdering av vesentlighet være skjønnsmessig hvor ulike forhold veies opp mot hverandre. 2 Resultater fra overordnet analyse: Identifisering av risikofaktorer og forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter Kapittelet beskriver sentrale utfordringer, utviklingstrekk og mulige risikoområder både innen de ulike tjenesteområdene/sektorer og forhold som går på tvers av tjenesteområder. Forslag til vinklinger til forvaltningsrevisjon er fremhevet i fet skrift i kulepunkter. 5
2.1 Videregående opplæring En av de største oppgavene til fylkeskommunen er å drive videregående opplæring, og hvor primæroppgaven er å utdanne flest mulig med best mulig resultat. Etter gjennomgang av dokumenter, først og fremst Kvalitetsmeldingen for 2010, er det identifisert en rekke utviklingstrekk og utfordringer i den videregående opplæringen: Lav gjennomføringsgrad, men positiv utvikling de siste årene Begrenset tilgang på lærlingplasser innen fagopplæringen innenfor enkelte områder Økt behov for spesialundervisning. Kan delvis ses i sammenheng med økning i antall minoritetsspråklige elever Tilbudsstruktur. Nedgang i elevtallet framover innen flere regioner. På kort sikt forventes en økning i elevtallet, mens det på lang sikt forventes en nedgang Gjennomført store investeringer i skole de siste årene Samarbeid mellom den videregående skolen og grunnskolen De siste årene har det vært mange klager på PCer til elever. Innen området videregående utdanning er det rom for ulike vinklinger til forvaltningsrevisjonsprosjekter. Med bakgrunn i disse utfordringene, foreslås følgende vinklinger til prosjekter: Gjennomgang av oppfølgingstjenesten og tiltak som skal bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Fylkeskommunen skal i henhold til opplæringslovens 3-6 ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller i arbeid. Problemstillinger: Hvordan er opplæringstjenesten organisert? Eksisterer det rutiner for oppfølgingstjenesten, følges disse, og er praksis i tråd med opplæringslov, forskrifter og eventuelt andre føringer på området? På hvilken måte og i hvilken grad sikrer fylkeskommunen best mulig overgang mellom opplæring i grunnskolen og den videregående skolen? Hvilken kunnskap har fylkeskommunen om effekten av tiltak? Gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever, herunder praktisering av særskilt språkopplæring, utvida tid til videregående opplæring og spesialundervisning. I hvilken grad eksisterer det system rutiner som ivaretar minoritetsspråklige elever sine rettigheter, og følges disse i praksis? I pågående forvaltningsprosjekt om fagopplæringen ser vi på hvordan lærlingkandidatene blir forberedt på lærlingtiden, rutiner for oppfølging, ordningen med alternativ fagopplæring i skolen og forholdet mellom tilbud og etterspørsel av læringer. En oppfølging av denne rapporten kan være å gå mer i dybden på enkelte spørsmål, eksempelvis samhandling mellom Avdeling for videregående opplæring, opplæringskontorene og skole for å bidra til økt kvalitet på fagopplæringen. Hvilken kunnskap har fylkeskommunen om effekten av tiltak og hvordan blir dette fulgt opp? 6
2.2 Veg Vegreformen som ble gjeldene fra 1.1. 2010, innebar en betydelig i økning i antall kilometer fylkesveg. I forbindelse datainnhentingen til den overordnede analysen, har flere informanter sagt at de opplever det som noe uklart hva som er fylkeskommunens handlingsrom og rolle i forhold til Statens vegvesen. Statens vegvesen har utfordringer med å gjennomføre alle veginvesteringene som fylkeskommunen overfører midler til. Årsaken er knyttet til kapasitetsproblemer, spesielt i forhold til geoteknisk ekspertise. Enkelte av våre informanter stiller spørsmål om også andre regioner/fylkeskommuner opplever disse utfordringene, og hvordan disse utfordringene blir løst andre steder. Det er gjort politiske vedtak de siste årene som legger en rekke føringer for veg-området. Det er endret strategi med økt vektlegging av asfaltdekke på fylkesvegnettet og økt prioritering av drift og vedlikehold. 2 Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon kan være rolleavklaring og samhandling med Statens vegvesen etter at forvaltningsreformen ble iverksatt. Dette blir en oppfølging av rapport fra 2009 som omhandlet vegvedlikehold og intern kontroll. 2.3 Kollektivtransport innkjøp og/eller brukertilfredshet Fylkeskommunen har ansvar for det lokale bil- og båtrutetilbudet i fylket, herunder rutetilbudet, tilskudd og takster. Det er igangsatt prosjekt med bestillingstransport i hele fylket. Bestillingstransporten skal også samordnes med TT-transporten. Mulige vinkinger til forvaltningsrevisjon kan være: Gjennomgang av fylkeskommunens kjøp av kollektivtjenester. Eksisterer det system og rutiner for kjøp av kollektivtjenester? Er praksis og rutiner i tråd regelverket om offentlige innkjøp? Evaluering av måloppnåelse og brukertilfredshet etter omlegging av kollektivtilbudet. Prosjektet må ses i sammenheng med hvordan fylkeskommunen planlegger å gjennomføre egne evalueringer. 2 Sak 10/31 i fylkestinget i forbindelse med behandling av økonomistrategi 2011-2014 7
2.4 Regionale utviklingsmidler Det regionale utviklingsprogrammet for 2012 har en økonomisk ramme på om lag 150 millioner kroner. Innenfor dette området er det knyttet risiko til selve effekten av virkemiddelbruken, men disse effektene er svært vanskelig å måle. Det pågår arbeid med effektvurderinger. I 2011 ble det levert to eksterne evalueringer, et om stedsutvikling og et av innovasjonsselskapene. I fylkestingets behandling av Regionalt utviklingsprogram for 2012 den 8. desember 2011, framgår det av vedtak (punkt 10): Fylkestinget er tilfreds med at det arbeides med resultatog effektmåling av virkemidler i RUP, og ber fylkesrådet ha fortsatt fokus på dette. Det fremgår av saksframlegget at KRD har utviklet konkret opplegg for rapportering av resultater og effekter, og at fylkeskommunen har innarbeidet dette i vilkårene for tilskudd fra 2010. Ved behandling av fylkeskommunens økonomistrategi 2011-2014 gjorde fylkestinget vedtak hvor næringslivsperspektivet ble vektlagt som det overordnede (sak 10/31). 3 Mulige vinkling til forvaltningsrevisjon kan være: Gjennomgang av system, rutiner og praksis for oppfølging og rapportering fra tilskuddsmottakere og aktører som forvalter midler på vegne av fylkeskommunen. Og videre vurdere hvordan fylkeskommunen har fulgt opp fylkestingets vedtak om at næringslivsperspektivet skal bli vektlagt som det overordede i tilskuddsforvaltningen. 3 Det er overordnet viktig at regionale uviklingsmidler brukes der effekten er størst, og et tydeligere næringslivsfokus må være riktig. For at midlene skal brukes der de har størst virkning, er det svært viktig at det utvikles gode redskaper for måling av resultater 8
2.5 Kulturminneforvaltningen Fylkeskommunen er regional myndighet på kulturminneområdet. Kulturavdelingen har ansvar for å legge til rette for at kulturminner 4 og at kulturmiljøer i landskapet blir tatt vare på. I saksutredning til fylkestinget (sak nr. 11/35) fremgår det at Nord-Trøndelag er et fylke med svært mange kulturminner, men med få ansatte innen kulturminneforvaltningen. Brutto driftsutgifter til kulturminner var på om lag 11 millioner kroner i 2011. 5 Ifølge Stortingsmeldingen nr. 16 (2004-2005) 6, Leve med kulturminner, har den regionale kulturminneforvaltningen oppgaver knyttet til kunnskapsformidling, veiledning og samarbeid med kommunene og private aktører om skjøtsel, tilrettelegging og bruk av kulturminner. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon: Gjennomgang av mål og resultater i kulturminneforvaltningen? 2.6 Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen som trådte i kraft fra 1.1. 2010, har gitt en rekke nye oppgaver til fylkeskommunene. Kort oppsummert innebærer dette blant annet endringer på følgende områder: 7 Folkehelsearbeid Ansvaret for det meste av riksveiene og ansvaret for nye ferjesamband Samordningsavsvar for en helhetlig grunnopplæring Overtakelse av drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene Virkemidler knyttet til styrking av rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket Økt ansvar for å forvalte tilskuddsmidler innen friluftsliv og viltforvaltning Fylkeskommunene skal samarbeide gjennom sju nyopprettede regionale forskningsfond Forslag til forvaltningsrevisjon med utgangspunkt i forvaltningsreformen er omtalt i kapitlene:2.2, 2.7, 2.8. 4 Kulturminner er konkrete spor etter menneskers liv og virke. De omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. 5 Kilde: KOSTRA-tall 2011, ureviderte tall tatt ut 22.03.2012. Brutto driftsutgifter kulturminnevern (funksjon 750), konsern 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-16-2004-2005- /9.html?id=406366 7 (basert på brev fra KRD datert 15.12.2009): http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/andre/brev/utvalgte_brev/brev-2009/forvaltningsreformen---oversiktover-nye.html?id=588570 9
2.7 Folkehelse Ny folkehelselov, som trådde i kraft fra 1.1.2012, gir kommuner og fylkeskommuner et mer helhetlig ansvar for forebyggende helsearbeid, og hvor forebyggende arbeid berører alle sektorer. Det fremgår av folkehelseloven ( 20 og 21) at fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Videre skal fylkeskommunen understøtte folkehelsearbeidet i kommunene samt ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket. Fylkestinget vedtok strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 03.03. 2011. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon: Hvordan og på hvilke arenaer jobber fylkeskommunen for å møte kravene om forebygging av helseproblemer? 2.8 Saksbehandling knyttet til nye forvaltningsoppgaver Ifølge økonomiplanen for 2012 er fylkeskommunen gitt nye oppgaver gjennom forvaltningsreformen som vil kreve utvikling av kompetanse på områdene innen landbruk/ miljø og fiskeri/havbruk. Eksempelvis overtok fylkeskommunene myndighet og forvaltningsoppgaver knyttet til Akvakultur- og Havressursloven samt bestandsforvaltning av høstbare, ikke-truete viltarter og innlandsfisk. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon kan være gjennomgang av fylkeskommunens saksbehandling knyttet til disse nye oppgavene. Hvilke rutiner er etablert, følges disse og er saksbehandlingen i tråd med regelverk? 10
2.9 Økonomi kostnadseffektivitet, administrasjonsutgifter og økonomistyring Nord-Trøndelag fylkeskommune har levert positivt netto driftsresultat sammenhengende siden 2002, og hvor regnskapene de tre siste årene (2009-2011) har vist et mindreforbruk på henholdsvis 80, 110 og 63 millioner kroner. Det er de siste årene gjort store investeringer i skolebygg og veg, hvor det i økonomiplanen for 2012-2015 legges opp til investeringer på 1,752 milliarder kroner (investeringer i fylkesveger utgjør 1,414 milliarder kroner). Det fremgår av økonomiplanen at disponible driftsrammer kommende år vil gå ned, som i hovedsak er knyttet til økte renter/avdragsutgifter, omlegging av momskompensasjon og befolkningsutvikling. Med dette som bakteppe, kan en mulig vinkling til forvaltningsrevisjon være effektivitet/produktivitets-analyse med utgangspunkt i KOSTRA tall. Flere informanter har gitt innpill til prosjekter som omhandler effektivitet/produktivitet og sammenlikningsanalyse opp mot andre fylkeskommuner. Som en del av et pågående forvaltningsrevisjonsprosjekt om økonomistyring, gjennomgås en rekke nøkkeltall fra KOSTRA, men det også være relevant å gjennomføre et eget forvaltningsrevisjonsprosjekt med KOSTRA og enhetskostnader som hovedtema. Videre viser vår gjennomgang av KOSTRA-tall relativt store svingninger i utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter for Nord-Trøndelag fylkeskommune, jamfør figuren under. Brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter per innb. Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Gj. Alle u/oslo 2007 1021 472 880 648 581 2008 977 443 810 771 588 2009 1137 475 1085 975 632 2010 922 435 1138 863 637 2011 1232 618 1017 1042 755 En videre oppfølging av det pågående prosjektet om økonomistyring, kan være å vurdere økonomistyring og rapportering på mer detaljert nivå innad i utvalgte virksomheter. Den enkelte virksomhet har totalansvar for sin egen økonomi innenfor budsjettrammen, og er gitt stor frihet både organisatorisk, faglig og økonomisk. Utvalget av virksomheter må ses i sammenheng med ressursbruk og eventuelle merforbruk i løpet av perioden (2012-2015). Innen tema økonomi og ressursutnyttelse, forelås følgende vinklinger til forvaltningsrevisjon: Økonomigjennomgang for utvalgte virksomheter. Utvalget av virksomheter må ses i sammenheng med ressursbruk og eventuelle merforbruk i løpet av perioden (2012-2015). KOSTRA-prosjekt. Gjennomgang av enhetskostnader og kvalitet i rapporteringen. Hvordan har utviklingen i produktivitetsindikatorer innenfor ulike områder av fylkeskommunens virksomhet vært over tid og sammenliknet med andre fylkeskommuner? Blir utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter ført riktig? Hva er årsakene til svingninger i disse utgiftene? 11
2.11 Innkjøp Investeringer Del 2 Oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon Innkjøp- Investeringer Del 2 står oppført som prioritert prosjekt i perioden 2008-2011, men er foreløpig ikke igangsatt. Det er en oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon: Nye Steinkjer videregående skole - Vedtaksetterlevelse i planleggingsfasen. 2.12 Miljø og klima Fylkestinget vedtok klima- og energiplan i februar 2010. Klima- og energiplanen omhandler både reduksjon av klimagassutslipp i egen virksomhet og reduksjon i hele fylket. Vurdere mål, ressursbruk og resultater i miljøarbeidet. Forvaltningsrevisjon med miljø som tema kan også vinkles opp mot måloppnåelse innen kollektivtrafikken. 12
2.13 Utvalgte nøkkeltall fra KOSTA, fylkeskommuner - nivå 1. Ureviderte tall for 2011. Kilde SSB 8 1. Finansielle nøkkeltall Sør- Trøndelag Nordland Sogn og Fjordane Nord- Trøndelag Landet u/ Oslo 2011 2011 2011 2011 2011 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,7 3,2 10,8-1,4 3,6 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,1 3,5 12,9 4,6 5,5 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 150,4 93 108,5 136,7 131 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 11 24,2 20,7 18,1 16,5 Frie inntekter i kroner per innbygger 9490 16156 18184 13179 10480 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 9355 4870 13651-3213 6330 2. Prioritering Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16-18 år 132704 159842 164539 163837 139399 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 3038 5868 7363 4475 3229 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr. 526 975 1149 930 640 Økonomisk belastning 510-560 videregående opplæring i skole per elev 118631 145634 153542 148414 133518 Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat 59086 58287 61908 69392 58522 3. Dekningsgrad Andelen av personer 16-18-år som er i videregående opplæring, bostedsfylke 92,6 89,3 92,1 91,9 91,7 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,9 95,8 97,1 96,2 96,9 Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning.......... Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten 88,2 87,1 86,1 77,1 88,8 4. Produktivitet/enhetskostnader Korr bto driftsutg 510-560 videregående opplæring i skole, per elev 121860 154477 161619 152652 133681 Korr bto driftsutg 570 fagopplæring i arbeidslivet, inkl. kjøp fra private, per lærling/lærekandidat 59151 52868 62068 74262 58487 Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 8,7 7 7,1 7,6 8,5 Andel beståtte fag- og svenneprøver 88,9 90,9 92,6 91 90,8 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid.......... Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjen. 359 207 260 356 304 5. Lovanvendelse Andel dispensasjoner etter kulturminneloven i forhold til fredete kulturminner 8 5 5 11.. 8 Disse dataene er tatt ut 16. mars 2012. Ureviderte tall for 2011 ble publisert 15. mars. Opprettede tall publiseres 15. juni.2012. 13
3 Referanser Budsjett 2012 og Økonomiplan 2012-2015 Kvalitetsmeldingen 2010 Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke 2010, sluttrapport utarbeidet av PWC Årsmelding 2009 og 2010, Årsberetning 2011 (foreløpig ikke vedtatt per 18.04) Årsmelding for de videregående skolene i 2010 Årsmelding for kultur 2010 Regionalt utviklingsprogram 2011 Ot. Prp nr. 10 (2008-2009) Saker til fylkestinget 2010, 2001 og fram til desember 2012 Lysark i forbindelse med folkevalgtopplæringen 7 og 8. november 2011 Strategi for tilbudsstruktur i videregående opplæring 2020 Strategiplan for kulturnæringer 2009-2016 Handlingsprogram for kulturminnepolitikk KOSTRA 2007-2010, SSB Vedlegg til fylkesrådsnotat; Gjennomgang av ressursbruken på alle områder. Sektorutredninger. Gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i fylkeskommunene (kapittel 551 post 60 og 61). PW, 2011. 4 Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter Nord-Trøndelag fylkeskommune fra 2007 NTE Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon 2011 Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten 2011 Varslingsrutiner (notat) 2011 Vedlikehold bygningsmassen 2010 Innkjøp - Nye Steinkjer videregående skole Vedtaksetterlevelse i planleggingsfasen 2010 System for kvalitetsutvikling i videregående skole Foranalyse til forvaltningsrevisjon 2010 Regionalt utviklingsprogram. Foranalyse til forvaltingsrevisjon 2009 Vegvedlikehold og intern kontroll Nord-Trøndelag fylkeskommune 2009 Den offentlige tannhelsetjenesten. Rekruttere og beholde tannhelsepersonell 2008 Intern kontroll innkjøpsområdet 2007 Journalføring av post (notat) 2007 Pågående forvaltningsrevisjonsprosjekter: Fagopplæringen Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS Økonomistyring Innkjøp- Investeringer del 2. Steinkjer videregående skole (står oppført i planen for 2008-2011, men er foreløpig ikke igangsatt) 14
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 5 Forslag til tema for forvaltningsrevisjon 2012-2015 Prioritet Prosjekttema Mulige vinklinger til prosjekter og forslag til problemstillinger Oppfølgingstjenesten og overgang mellom ungdomskole og videregående skole Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever Fagopplæring samhandling Kvalitet saksbehandling nye forvaltningsoppgaver Gjennomgang av oppfølgingstjenesten og tiltak som skal bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Fylkeskommunen skal i henhold til opplæringslovens 3-6 ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller i arbeid. Problemstillinger: Hvordan er opplæringstjenesten organisert? Eksisterer det rutiner for oppfølgingstjenesten, følges disse, og er praksis i tråd med opplæringslov, forskrifter og eventuelt andre føringer på området? På hvilken måte og i hvilken grad sikrer fylkeskommunen best mulig overgang mellom opplæring i grunnskolen og den videregående skolen? Hvilken kunnskap har fylkeskommunen om effekten av tiltak? Andelen elever med spesialundervisning har gradvis økt, hvor økningen delvis har sammen med økningen i minoritetsspråklige elever. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon kan være gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever, herunder praktisering av særskilt språkopplæring, utvida tid til videregående opplæring og spesialundervisning. I hvilken grad eksisterer det system rutiner som ivaretar minoritetsspråklige elever sine rettigheter, og følges disse i praksis? En oppfølging av pågående forvaltningsrevisjon om fagopplæring kan være å gå mer i dybden på enkelte spørsmål, eksempelvis samhandling mellom Avdeling for videregående opplæring, opplæringskontorene og skolene for å bidra til økt kvalitet på fagopplæringen. Hvilken kunnskap har fylkeskommunen om effekten av tiltak og hvordan blir dette fulgt opp? I forbindelse med forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene myndighet og forvaltningsoppgaver innen en rekke områder, herunder akvakultur og viltforvaltning. Hvilke rutiner for saksbehandling er etablert, følges disse og er saksbehandlingen i tråd med gjeldende regelverk? Samferdsel administrasjon Rolleavklaring og samhandling med Statens vegvesen etter at forvaltningsreformen ble iverksatt. Kjøp av transporttjenester Transporttjenester Gjennomgang av fylkeskommunens kjøp av kollektivtjenester. Eksisterer det system og rutiner for kjøp av kollektivtjenester? Er praksis og er rutiner i tråd regelverket om offentlige innkjøp? Evaluering av måloppnåelse og brukertilfredshet etter omlegging av kollektivtilbudet, men prosjektet må ses i 15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON måloppnåelse og brukertilfredshet RUP næringslivsperspektiv og tilbakerapportering Kulturminneforvaltningen Folkehelse sammenheng med hvordan fylkeskommunens planlegger å gjennomføre egne evalueringer. Første del: Gjennomgang av system, rutiner og praksis for oppfølging og rapportering fra tilskuddsmottakere og aktører som forvalter midler på vegne av fylkeskommunen. Andre del: Gjennomgang av hvordan fylkestingets vedtak om at næringslivsperspektivet skal bli vektlagt som det overordede i tilskuddsforvaltningen, har blitt fulgt opp. Nord-Trøndelag er et fylke med mange kulturminner. Fylkeskommunen har ansvar for registrering og bevaring av kulturminner. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjonsprosjekt kan være å vurdere mål og resultater i kulturminneforvaltningen. Ny folkehelselov trådde i kraft fra 1.1.12, hvor fylkeskommunen er gitt nye oppgaver for forebyggende helsearbeid. Hvordan og på hvilke arenaer jobber fylkeskommunen for å møte kravene om forebygging av helseproblemer? Gjennomgang av utvalgte virksomheter - økonomi KOSTRA 9 - sammenlikningsanalyse og kvalitet i rapportering Innkjøp Investeringer del 2. Steinkjer videregående skole Miljø og klima Den enkelte virksomhet har totalansvar for sin egen økonomi innenfor budsjettrammen. Videre er virksomhetene gitt stor frihet i måten de internt styrer økonomien. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon kan være gjennomgang for utvalgte virksomheter med fokus på økonomisk styring og effektiv ressursbruk. Utvalget av virksomheter må ses i sammenheng med ressursbruk og eventuelle merforbruk i løpet av perioden (2012-2015). KOSTRA-prosjekt. Gjennomgang av enhetskostnader og kvalitet i rapporteringen. Hvordan har utviklingen i produktivitetsindikatorer innenfor ulike områder av fylkeskommunens virksomhet vært over tid og sammenliknet med andre fylkeskommuner? Blir utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter ført riktig? Hva er årsakene til svingninger i disse utgiftene? Innkjøp- Investeringer Del 2 står oppført som prioritert prosjekt i perioden 2008-2011, men er foreløpig ikke igangsatt. Det er en oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon: Nye Steinkjer videregående skole - Vedtaksetterlevelse i planleggingsfasen. Vurdere mål, ressursbruk og resultater i miljøarbeidet. 9 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tilgjengelige tall finnes på: www.ssb.no/kostra 16