MØNSTERBYGGING KORT OM PROSJEKTET Bokstaven din betyr noe helt spesielt for deg og kan på mange måter være et symbol på din identitet. Derfor er elevens forbokstav et form-element som passer utmerket som utgangspunkt i mønsterbygging. Dette opplegget kan gjennomføres som en del av et større prosjekt, der mønsteret blir brukt som dekorering. Undervisningsopplegget kan likevel fint gjennomføres som et eget opplegg. Oppgaven er utarbeidet og gjennomført av rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Martine Eidissen Nymo. 1/5
RAMMEFAKTORER Tid Klassestørrelse Lærertetthet Materialer og utstyr : ca. 3 uker, 6 skoletimer (45 min), hver økt 2 timer : 23 elever : 1 faglærer, 1 assistent : tegneark, tegnesaker, saks, kopimaskin, lim til montering KOMPETANSEMÅL Etter 10.årstrinn er mål for opplæringen at elevene skal kunne: Visuell kommunikasjon Stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogram Design Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig elevene må kunne samtale om sitt og andres mønster. Muntlige beskrivelser med korrekt fagterminologi er med i vurderingen av gjennomført arbeid, og vil også komme frem i den summative vurderingen. Å regne Elevene må gjøre vurderinger ut fra hvordan estetikk og geometriske former henger sammen for å skape sitt produkt. Det kreves en forståelse av gjentakelse, tetthet og retning i mønsterelementene. Å kunne bruke digitale verktøy - Oppgaven kan også gjennomføres digitalt med enkel tilpassing, og vil slik kunne styrke elevenes digitale kompetanse. GJENNOMFØRING Elevene skulle eksperimentere med sin egen forbokstav og skape mønster. Oppgaven krevde at elevene vurderte, forkastet og prøvde på nytt, helt til de ble fornøyd. Dette ble dokumenter ved hjelp av foto. Til slutt sto de igjen med sitt særegne todimensjonale produkt med en helt unik identitet. Resultatet ble stilt ut i skolens fellesareal. 2/5
1. økt (45 min. x 2) Introduksjon av oppgaven der læreren underviste om mønster, ornament og fortalte om skrift som pynt. Bilder og fagbegrepene knytte til opplegget ble brukt aktivt og bevisst (se punktet om vurdering). Her brukte læreren blant annet «Akantus kunst og håndverk for 8. 10. klasse som læremiddel» som læremiddel og støttemateriell, men det er absolutt ingen forutsetning. Oppgaveteksten med tidsplan og vurderingskriterier ble delt ut og det ble informert om at produktet skulle stilles ut i fellesarealet. Elevene startet etter hvert arbeidet med å tegne opp sin aktuelle bokstav. Kravspesifikasjonen for bokstaven var at den skulle være svart/hvit (slik at kopieringen ble best mulig), blyant eller penn, og den skulle tilpasses et A5- format. 2. økt (45 min. x 2) Elevene jobbet med bokstaven, og satte sitt personlige preg på den ved å gi bokstaven sitt et særegne preg. «Simen» var interessert i reptiler og slanger. Han formet sin S som en slange og gav den passende dekor. Læreren viste blant annet eksempler på doodling 1 for å gi inspirasjon, og elevene fikk se bilder av kalligrafi. Fra våre hjemlige trakter er tradisjonen med dekorativ treskjæring kjent. Å vise til eksempler på duodji vil også være høyst aktuelt. Etter hvert som elevene sa seg ferdige med sine bokstaver gikk læreren og kopierte opp ca. 10 kopier av bokstaven til den enkelte elev. Dette ble gjort underveis, men kan også være et etterarbeid for læreren når timen er over. Obs! Det kan være lurt å gi elevene tydelige frister på når bokstaven skal være ferdig. Mange fikk også mulighet til å lage flere alternativer, og til slutt velge ut den de ble mest fornøyd med. Tilpasset opplæring: Dekoreringen av bokstaven skjer ut fra elevenes individuelle ferdigheter. Kanskje skal den stødige tegneren få i oppdrag å tegne dirkete med penn og ikke med blyant, eller unngå bruk av linjal? Hva med å utfordre til å la seg inspirere av en spesiell kunstart? 3. økt (45 min. x2) Elevene brukte litt tid på å klippe ut sine bokstaver. Husk å beregne nok tid til denne prosessen. Da elevene var ferdig med å klippe ut sine bokstaver laget de mønster. Læreren gikk rundt og tok bilder, reflekterte rundt mønstrene sammen med elevene og veiledet til videre jobb. Alle måtte prøve å lage minst tre forskjellige mønster. Det ble også laget ornamenter, og denne prosessen ble dokumenter med foto slik at elevene fikk mulighet til å se sine mønster igjen. 1 http://www.bing.com/images/search?q=doodling&qpvt=doodling&qpvt=doodling&qpvt=doodling&form=igr E 3/5
Disse to timene er de mest kritiske, og krever at læreren har kompetanse om mønsterbygging. Læreren brukte elevenes eksempler til å forklare mer inngående hva en mønsterapport var, og hvordan de også kunne bygge et mønster digitalt. Forskjellen på et organisk og et geometrisk mønster ble tydeliggjort, samt forskjellen på et ornament og et mønster. Her er det lurt å ha lista over kjernebegrep (se lengre ned i dokumentet) fremfor seg, slik at man husker på å vise til eksempler på disse ut fra elevenes egne mønstre. Gi elevene mulighet til å vurdere sitt eget og andres arbeid. Slike samtaler krever at en er presis i formuleringene og bruker fagbegrep knyttet til det aktuelle temaet. Som lærer er det viktig å modellere og støtte, slik at elevene utvikler et fellers vurderingsspråk som resulterer i konstruktive tilbakemeldinger. Forslag til noen refleksjonsspørsmål: Foto: Martine Nymo - Kan du fortelle hva du tenkte da du dekorerte din bokstav? - Kan du vise meg hvordan du komponerte ditt mønster? - Hvor er din mønsterrapport, og kan du vise oss den i ditt mønster? - Hvordan kan du gjenta mønsterrapporten på en annen måte enn du har gjort her? - Hvordan kan du legge til eller trekke fra elementer i ditt mønster? - Hvordan endrer mønsteret seg om du speilvender enkelte bokstaver? - Hvor og på hvilke gjenstand tenker du at ditt mønster ville egner seg som dekorasjon? - Hva skjer med mønsteret ditt om du endrer på tettheten i det? - Hva skjer om du roterer mønsteret ditt, eller deler av det? Det er særs viktig å bruke begrepene knyttet til regning i denne delen av prosjektet. Vær bevisst på disse, og bruk dem aktivt slik at elevene for forståelse for begrepene. Obs! Underveis oppdaget en del av elevene at de hadde klippet for upresist slik at bokstavene ikke ble lik. Dette gjorde den geometriske mønsterbyggingen spesielt vanskelig. Dette ble korrigert underveis, og var en viktig del av læringsprosessen. 4. økt (45 min. x2) I den siste delen av prosjektet monterte elevene sitt valgte mønster. De fikk mulighet til å se mønstrene som var avfotografert for enklere å kunne vurdere, forkaste og velge det de var mest fornøyd med. Tilpasset opplæring: Elever som er raskt ferdig kan fargelegge sine mønster og bruke ferdigheter knyttet til fargeteori slik at mønsteret får et helhetlig og gjennomarbeidet preg. 4/5
FAGBEGREP Mønster Komponere Ornament Speilvendt Kalligrafi Dekorere Geometrisk Gjentakelse Organisk Rotasjon Monogram Tetthet Mønsterrapport Speilvend Identitet VURDERINGSKRITERIER Mål for undervisningen er at elevene skal kunne: Vite forskjellen på geometriske og organiske mønstre Vite forskjellen på et mønster og et ornament, og hva som kjennetegner et mønster Vite hva kalligrafi er Vite hva variasjon i mønster vil si, og kunne vise til eksempler på dette i sitt mønster Vite hva å stilisere betyr og kan forklare dette Tilpasse sin forbokstav til et A5-ark Skape et ornamentet med sine bokstaver Fortelle hva en mønsterrapport er og vise med eksempel i sitt mønster Skape minst tre mønster basert på sin forbokstav VURDERING Vurderingskriteriene, læringsmålene, kjernebegrepene og kompetansemålene ble synliggjort i oppgaveteksten. Det ble også gjort opplyst om at hele prosessen ble vurdert og at det ble gitt karakter ut fra kravene til måloppnåelse (som vist under). Det ferdige produktet ble i tillegg til prosessen vurdert med karakter i sluttvurderingen. Vurderingen av denne oppgaven ble som nevnt gjort fortløpende i prosjektperioden (underveisvurdering). I tillegg ble også elevene vurdert summativt (slutt-vurdering) på sitt endelige produkt. Denne måten å vurdere på krever at læreren gjør vurderinger hele veien, og gir dirkete tilbakemeldinger til elevene med konstruktive fremover-meldinger. På side 7 finner du skjemaet som var veiledende i sluttvurderingen av prosessen og produktet. Dette kan med fordel også formidles til elevene ved oppgavestart slik at de vet hva som forventes av dem. 5/5
Generelt: Høy Middels Lav Generelt: Generelt: Eleven viser at hun/han mestrer bruk av kjernebegrepne og forklarer disse godt i samtale rundt sitt og andres mønster. I arbeidet med bokstaven viser eleven at hun/han kan gi sitt produkt en estetisk utforming ut fra egne interesser og vurderer og begrunner hva som er hensiktsmessig ut fra kravspesifikasjonene. Eleven bidrar i felles diskusjon om mønsterbygging, og bruker relevant fag-terminologi aktivt. Han/hun komponerer minst tre ulike mønstre og vurderer og analyserer disse og andres mønster på en hensiktsmessig måte. Eleven leverer et ferdigstilt og gjennomarbeidet produkt etter bestillingen i oppgaveteksten og til avtalt tid. Mønsteret: Eleven viser at hun/han kan komponere et mønster som varierer mellom tetthet og retning (på skrå, opp ned, speilvendt) på mønsterelementene. Mønsteret og bokstaven bærer preg av at eleven har ferdigstilt og gitt bokstaven en passende og personlig dekor. Eleven kan fortelle hva kjernebegrepene betyr. I arbeidet med bokstaven viser eleven at hun/han kan tilpasse dekoreringen av bokstaven sin ut fra kravspesifikasjonene. Eleven bidrar i noe grad til felles diskusjon om mønsterbygging. Han/hun produserer minst tre ulike mønster. Eleven leverer et ferdigstilt produkt til avtalt tid. Mønsteret: Eleven viser at hun/han mestrer ved tett veiledning det å komponere et mønster som varierer noe mellom tetthet og retning på mønsterelementene. Mønsteret og bokstaven er gjennomarbeidet og dekorert. Eleven kan fortelle hva enkelte kjernebegrep betyr. Han/hun produserer en bokstav. Eleven kan lage minst et mønster med sin bokstav. Eleven kan bruke enkelte kjernebegrep i samtale rundt sitt mønster. Mønsteret: Eleven viser at hun/han i noe grad varierer med tanke på tetthet og retning i sin mønsterkomposisjon. 6/5
LITTERATURLISTE Glimstad E. og Veiteberg J. (2006) Akantus kunst og håndverk for 8. 10. klasse (2.utg.) Aurskog: Det norske samlaget Eksempler på doodling hentet 2016 fra http://www.bing.com/images/search?q=doodling&qpvt=doodling&qpvt=doodling&qpvt=doodling&f ORM=IGRE Udir.no, Generell del av læreplanen Hentet 29.08.2016 fra http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/ Udir.no, fagplan for kunst og håndverk Hentet 24.08.2016 fra http://www.udir.no/kl06/khv1-01/ Alle illustrasjonene som er hentet fra Google, under fri bruk. Foto er tatt av Martine Nymo, og er gjengitt med tillatelse fra elevene som vises i bildene. 7/5