Forbrukeren i sentrum av det grønne skiftet

Like dokumenter
Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Er folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør?

REBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE.

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 2007

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Energiloven og Energieffektivisering

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Forbrukarperspektiv på energi

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Luft- vann varmepumpe Utgave

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Hvordan inkludere forbrukeren?

Vil subsidiering av energieffektivt utstyr løse miljøproblemene?

Luft-vann varmepumpe. - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova

Hvilke muligheter har vi?

Styr unna disse varmepumpetabbene

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Hva driver forbrukerne?

Varme i fremtidens energisystem

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Norges energidager oktober Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Informasjon om varme til bolig & næring

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Miljørapport - Eggen Grafiske

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Veien til et klimavennlig samfunn

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Klima og miljøstrategi

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

NYHET LUFT/VANN-VARMEPUMPER

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Hva bestemmer og hvordan kan man påvirke etterspørselen rselen etter bioenergi i husholdningene. Bente Halvorsen Statistisk sentralbyrå

Hvordan kan unge bli agenter for endring i den bærekraftige utviklingen?

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

SLIK SPARER DU BÅDE STRØM OG PENGER

Klima- og energifondet

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Norske erfaringer med glasskontorbygg

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

Norske energikulturer i endring? Energi og hverdagsliv gjennom 20 år

B r u k e r m a n u a l

Lokal energiutredning Iveland kommune 21/1-14

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI

Våt sommer = Lave kraftpriser

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Endringer i forbruksutviklingen i Norge implikasjoner for det grønne skiftet

B r u k e r m a n u a l

Keli AS Miljø VI TAR HÅND OM

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Potensialstudie for Lavenergiprogrammet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Temamøte om utfasing av fossil olje

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

VIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER. Knut H. Sørensen

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Last ned Forbruk og det grønne skiftet Last ned ISBN: Antall sider: Format: Filstørrelse:

Faktahefte. Make the most of your energy!

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Coop har tatt utfordringen

NYHET LUFT/LUFT-VARMEPUMPER

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015

Lørenskog Vinterpark

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit

Muligheter i Horisont 2020

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

M I L J Ø S T R AT E G I

Framtidens bydel. Kreativt verksted 8. februar Oppsummering av gruppeoppgaver

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger

Varmepumpe utviklet for iskalde vintre og pollen holdige sommere!

Energisparing og forbedring av inneklima.

Transkript:

Forbrukeren i sentrum av det grønne skiftet Forbruksforskningsinstituttet SIFO Norges energidager 2016 Scandic Holmenkollen Park, 14.10.2016

Vil flere nye smarte teknologier gjøre at forbrukerne i større grad kan og vil styre strøm- /energiforbruket sitt, eller vil teknologiene i seg selv gjøre jobben? Eller må og kan forbrukerne endre praksiser uavhengig av den teknologiske utviklingen? Vittersø, G., Borch, A., Laitala, K. & Strandbakken, P. Forbruk og det grønne skiftet. Oslo: Novus forlag

Perspektiver på forbruk og det grønne skiftet Teknologi - Eksempel Varmepumpe Regulering - Ny teknologi - Forbrukspraksiser Forbruk - Grønn vekst vs. redusert forbruk - 3 strategier - 3 elementer for å forstå endring: - Teknologi - Kunnskap - Mening

«Finansminister Kristin Halvorsen (SV) ber folk shoppe i vei for å redde norsk økonomi.» Livredder ut av økonomiske kriser: Løp og kjøp! Grønn vekst: Ny teknologi Teknologien skal redde oss: vindmøller til havs, månelandingen på Mognstad, elektrifisering av bilparken, smart teknologi Rebound: Effektiviseringer spises opp av økonomi- og forbruksvekst «Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien» Aftenposten 22.11.2008. Foto: Joronn Sagen Engen/Aftenposten NTB Scanpix

Husholdningenes forbruk over tid, Volumøkning i privathusholdningers totalforbruk forbruk år for år. Indekstall, 2000 = 100. Kilde: SSB / Tangeland og Heidenstrøm 2014..

Forbrukeransvar vs. Teknologioptimisme 1) Den enkelte forbruker kan selv bidra til å løse klima- og miljøproblemene 2) Ny teknologi vil løse klimaog miljøproblemene uten at det fører til store forandringer i vårt levesett Kilde: Tangeland og Heidenstrøm 2014

Hvem har ansvar? I hvilken grad mener du de følgende aktørene har ansvar for å bidra til å løse klima- og miljøproblemer? Skala fra 1 til 7 hvor 1 = Ikke noe ansvar til 7 = Alt ansvar Kilde: Tangeland og Heidenstrøm, 2014

Virkemidler % 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 39 26 17 11 4 4 Helt uenig1 Uenig2 Nøytral3 Enig4 Helt enig5 Vet ikke For å få mer miljøvennlig adferd må vi forby miljøskadelige varer og tjenester Skala fra 1 til hvor 1 betyr Helt uenig og 5 er Helt enig Kilde: SIFO-survey 2016 (upublisert)

Forbruksstrategier og samfunnsutfordringer 1. Substitusjon Velg miljøsmarte produkter Teknologiske innovasjoner FoU Informasjon og merking 2. Reorganisering Dele, kollektive løsninger Leie og låne Reparere Gjenbruk Sosiale innovasjoner Tilrettelegging Støtteordninger Planlegging 3. Redusert forbruk Verdsetting av ressurser og produkter Avgifter Påbud og forbud

Studere forholdet mellom teknologi og forbrukeransvar Varmepumpe Vi ble overrasket over hvor mange av husholdningene som faktisk hadde installert varmepumpe (22 % (SSB), 21% / 30 % (SIFO) Gjennomført et prosjekt for å se på (luft til luft) varmepumper i husholdningene (Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd) Pål Strandbakken &

Energiforbruk og varmepumpe Kilde: SSB Tabell 1059 / Tangeland og Heidenstrøm 2014 Pål Strandbakken &

Formål Stort energisparepotensial Potensialet realiseres ikke i husholdningene Støtteordninger (energiselskap og offentlige myndigheter) Vi ønsket å undersøke hvordan VP faktisk brukes i husholdningene for å finne årsaker til hvorfor sparepotensialet i mindre grad realiseres Pål Strandbakken &

Oppvarmingspraksis Vi ønsket å se på «oppvarmingspraksiser» og hvordan disse endret seg i og med innføringen av en ny teknologi. En praksis består av: Teknologier (Varmepumpe (inkludert uteinnedel, fjernkontroll) alt. vedovn, panelovn, varmekabler etc.) Hverdagskunnskap, vaner, rutiner og teoretisk kunnskap og eksplisitte regler Forbrukets mening og forbrukernes engasjement og (kryssende) interesser Pål Strandbakken &

Fremgangsmåte Intervjuer med forbrukere som er i ferd med å installere luft-til-luft-varmepumpe. Intervju før installering og etter installasjon for å undersøke motiver for å installere og hvilke erfaringer de hadde med varmepumpen. Intervjuer med aktører i varmepumpebransjen Organisasjoner, myndigheter/ energiselskap, importører og forhandlere/installatører Analyse av reklamemateriell og brosjyrer Feltturer med observasjoner av faktiske installasjoner og service i husholdninger i Norge og Danmark Pål Strandbakken &

Reboundeffekter? Sparingen kan nulles ut på grunn av endrede praksiser: Teknologien brukes på uforutsette måter: Klestørk m.m. Kjøling? Varmepumper markedsføres på helårsbasis også som aircondition om sommeren Erstatning for ved / olje (øker el-forbruket) Hverdagskunnskap, vaner og rutiner Automatiserer oppvarmingspraksisen Plassering og estetikk kunden har alltid rett? Vedlikehold: Både inne- og utedel Fjernkontroll: Innstilling og funksjoner (Auto, timer) Pål Strandbakken &

Komforteknologi Forbrukets mening og forbrukernes engasjement Økt temperatur Større arealer og flere rom varmes opp Det er varmt i flere av døgnets timer Automatisering følge med på forbruket? «Det er komforten ved det, liksom. Du kan kontrollere energibruken og innetemperaturen bedre ( )» (forbruker) «Men du har valgt å bytte den der besparelsen i økt komfort og det kan ikke jeg få gjort noe med. Men det er forbrukerens valg. Så det er kanskje det å få opplyse litt mer rundt det så de ikke skylder det på varmepumpa. For varmepumpeteknologien er kjempebra for miljøet, men forbruksholdningene rundt det bør jo kanskje diskuteres litt.» (Aktør varmepumpebransjen) Pål Strandbakken &

Forbrukeren i sentrum av det grønne skiftet? 1. Forbruket en sentral del av det grønne skiftet 2. Forbrukeren en viktig aktør. 3. Kollektivt ansvar for å endre forbruket i bærekraftig retning 4. Forbrukerne ønsker sterke virkemidler forbud 5. I dag få insentiver til å endre forbruksmønster miljøinformasjonslov, miljømerking og miljøkampanjer ikke tilstrekkelig 6. Teknologiske løsninger i seg selv ikke tilstrekkelig så lenge økonomisk politikk, forbruksvekst samt våre normer og innarbeidede vaner trekker i andre retninger