Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2014 2015 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35 -planleggje og lage trygg og -vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.11 Egg Baguetter Teori (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i «kokeboka mi: teoribok») Kjøkkenet som arbeidsplass s.4 36 -planleggje og lage trygg og Pai med ost, skinke og brokkoli s.27 Salat Gulrotkake s.17 37 -planleggje og lage trygg og -sammenligne måltid ein sjøv lagar, med kostråda frå helsestyremaktene -vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium -vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Gjærbakst 1: Gjærbakst grunndeig s.61 Alle baker hver sitt, valgfritt s. 61-65 38 Gjærbakst 2: Klippekrans s. 36 39 Gjærbakst prøve! Valgfritt fint eller grovt! Korn er basismat s.60 40 -planleggje og lage trygg og Fårikål side 39 Poteter Smuldrepai med bær s.39 41 HØSTFERIE
42 -sammenligne måltid ein sjøv lagar, med kostråda frå helsestyremaktene -lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet -gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk -vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media 43 -samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene -vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium -informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald -vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp Teoridag! Teoriprøve i temaer fra forrige leksjon. Gjennomgang av nytt pensum. Mat for glede og god helse s.10 Mat, identitet og politikk s.18 Hva inneholder maten? s.44 Næringsstoffer s. 140 Vi tar vare på maten s.22 Bærekraftig mat s.26 Hvor lenge holder maten seg? S.66 Mat fra landbruket s.90 -vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media 44 -planleggje og lage trygg og Kjøttkaker s.53 Bruns saus s.53 Kålrotstappe s.43 Grønn ertestuing s.54 Kokte poteter 45 Lakseburger s.73 Grove burgerbrød s.73 Aïoli s.73 Lapper s.75 46 Hjemmebakte tortillalefser s.47 Kylling og grønnsakfyll s.47 Hjemmelaget guacamole s.48 Tomatsalsa s.48 Sjokolademousse s.49.
47 Vasking av kjøkkenet. Pikekyss s.77 48 -planleggje og lage trygg og -planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle -lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Julekaker Kransekakestubber s.81 Hvite kakemenn s.82 Kokosmakroner s.84 Risboller s.84 (evt. kjøpe pepperkakedeig i tillegg) Lekse: Mat som tradisjonsbærer s. 76 49 -planleggje og lage trygg og 50 -planleggje og lage trygg og -planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle -lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet 1 -vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium -gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk Risgrøt s.87 Gløgg s.86 Julekaker fra forrige leksjon Juletapas s.88 91 Julekrydrede medisterboller s.89 Lefseruller med røkelaks s.90 Bruschetta med kylling og honolulusalats.91 Waldorfsalat Focaccia Lekse: Å være vertskap s.80 2014 Teoriøkt! Mat og kultur s.32 Norsk tradisjonsmat s.38 Les Mat og minoriteter s. 106 Les Maten i verden s.110 -vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp -skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar 2 -planleggje og lage trygg og Fiskegrateng s.93 Hjemmelaget strøkavring s.93 Tilslørte bondepiker s.93 3 Ørret i form s.103 Bærfromasj s.103
4 Boller s.100 5 Kyllingsalat s.143 Focaccia (egen oppskrift) Eplekake s.33 6 -samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene -bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Melk.no Mat på data oppgave. Måltidsrytme og næringsberegning s.100 Mat og energi s.118 -informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald 7 -planleggje og lage trygg og Grønnsakssnacks med tre typer dipp s.7 Grissini s. 8 Vasking av kjøkkenet! 8 VINTERFERIE 9 -drøfte korleis ulike 10 marknadsføringsmetodar kan 11 påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer Maten og forbrukersamfunnet prosjekt! Maten og forbrukersamfunnet s. 126 -utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt 12 -skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Indisk masala-torsk s.131 Sjokoladekake s.158(til frys) -planleggje og lage trygg og 13 planleggje og lage trygg og Påskelunsj Grove scones s.11 Egg/omelett/eggerøre Pålegg Sjokoladekake fra forrige gang. 14 Påskeferie
15 16 -skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Lasagne s.129 Salat Fletteloff s.62 Falafel s.139 -planleggje og lage trygg og Kikertsalat s.139 Tzatsiki s.139 Pitabrød 17 Thailandsk fiskegryte s.57 Ris s.57 Sitrussalat med karamellkrem s.58 18 planleggje og lage trygg og Tapasprosjektplanlegging Vasking av kjøkken. 19 Tapas-dag! 20 Gjærbakst grunndeig s.61 Horn med ost og skinke. 21 Ønske fra elevene 22 Ønske fra elevene 23 Sommeravslutning! Pizzasnurrer s.22 24 Opprydding etc.
Vurderingskriterier for Mat og helse etter 10.klasse Vurdering Retningsliner for sluttvurdering: KOMPETANSEMÅL Mat og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Presisering av målene: Planlegging 1. Finne frem redskaper/utstyr og ingredienser. 2. Kunne arbeide etter en plan. 3. Ha maten ferdig til rett tid. Orden under arbeid 4. Oppvaskprinsipper 5. Tørke og rydde på plass 6. Orden før under og etter arbeid Lese og forstå en oppskrift 7. Lese, forstå og arbeide etter en oppskrift. Ta miljøhensyn 8. Ta miljøhensyn Kunne prinsipper for 9. Smelting 10. Koking 11. Steking Smake til mat og utseende/anretning 12. Smake til mat og anrette maten delikat 13. Lage en gjærdeig a. Riktige redskaper b. Rett temperatur på væsken c. Rett rekkefølge og teknikk(deigen slipper bollen) d. Resultatet skal være en myk og glatt deig e. Rett før - og etterheving f. Rett utforming g. Rett steking/avkjøling 14. Bruke hygieniske prinsipper a. Bytting av fjel og kniv når du tilbereder kjøtt, fisk, kylling og rå grønnsaker i samme måltid KARAKTER
b. Håndvask, hårstrikk, og riktig arbeidstøy c. Skille mellom rent og urent 15. Samarbeid Samarbeid 16. Etterarbeid a. Sette inn i oppvaskmaskin b. Vaske bord c. Opptelling d. Feiing e. Søppel f. Ekstraoppgaver 17. Vertsrolle a. Dekke bord b. Følge opp under måltidet Næringsstoffene 18. Forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Høy 1. Velger riktige redskaper og har alt klart på forhånd 2. Naturlig rekkefølge i arbeidet 3. Har god oversikt og serverer maten til rett tid 4. Grundig forvask under arbeidet (setter kjelen i vann, skraper bakebolle m.m), rett temperatur på vaske og skyllevann. Riktig rekkefølge på oppvasken. 5. Bruker tørt håndkle og setter på plass i skapene underveis. 6. Rydder og vasker alltid underveis. Flott arbeid 7. Leser og forstår oppskriften godt. Har meget god oversikt over ulike prinsipper for sauser og kakedeiger. Følger godt med på gjennomgang. Stiller realistiske spørsmål. Jobber selvstendig og etter riktige prinsipper ved bruk av kniv 8. Eleven tar miljøhensyn. (Sorterer søppel riktig, utnytter råvarer, bruker varmt og kaldt vann hensiktsmessig, velger riktige kokeplater, setter på ovnen i riktig tid) 9. Smelter ting ved lav varme 10. Koker opp ved full varme, slår deretter ned til småkoking. Benytter lokk når det er hensiktsmessig. 11. Steking av kjøtt, kylling og fisk skjer ved temperatur for å oppnå skorpe. Ettersteker ved svak varme. 12. a. Viser interesse for å få et godt
Middels resultat. Smaker til underveis, gjør endringer. Gjør selvstendige valg. Er ofte forsiktige i starten og holder igjen noe. b. Er kreative og har sansen for et flott og innbydende utseende. 13. Viser grad av selvstendighet og tar de rette valgene. Jobber hensiktsmessig og resultatet blir meget bra. 14. Har et bevisst forhold til og jobber alltid etter hygieniske prinsipper. 15. Opptatt av at gruppen fungerer. Tar hensyn til medelever, men sørger for egne utfordringer. 16. Viser både initiativ og selvstendighet under arbeidet. Gjør et grundig arbeid. Ekstraoppgavene utføres etter at ordinære oppgaver er gjort. Ser hva som skal gjøres. 17 a. Er opptatt av et riktig dekket og pent bord. Finner drikke og tenner lys før måltidet. b. Tar initiativ til å servere drikke under måltidet og rydder av mellom ulike retter. 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. 1. Velger noen riktige redskaper og noe er klart 2. Stort sett en god rekkefølge i arbeidet. 3. Har oversikt, men stresser på slutten. Maten serveres stort sett til rett tid. 4. Forvasker noe tilfeldig. Ikke alltid rett temperatur på vaske- og skyllevann. Noe tilfeldig rekkefølge på oppvasken. Starter ofte for tidlig. 5. Velger stort sett tørt håndkle og setter på plass i skapene etter hvert. 6. Har stort sett god orden. Bra vasking av bord, arbeidsbenk og komfyr. Blir ofte stående noe på benken, og vaskingen er mer tilfeldig. 7. De kan og bør lese oppskriften bedre. Har god oversikt over noen av prinsippene for sauser og kakedeiger. Følger bra med, men stiller få relevante spørsmål ved gjennomgang. Spør og må
Lav ha noe hjelp under praktisk arbeid. Bruker ofte kniven feil. 8. Eleven tar noe miljøhensyn. 9. 10. og 11. Har god oversikt, men har noe mangler i gjennomføringen av disse prinsippene. 12. a. Er opptatt av god smak. Mangler noe selvstendighet. Har lett for å oversmake. b. Vil gjerne at maten skal se fin ut. Mangler noe estetisk sans. 13. Velger stort sett riktige redskaper. Er noe usikker på arbeidsgangen for å få en riktig konsistens på deigen. Bruker hendene litt for tidlig. Viser usikkerhet ved utformingen, men får et godt resultat. 14. Jobber stort sett etter hygieniske prinsipper, men viser noe usikkerhet. 15. Er mer selvsentrert og opptatt av egne behov. Tar noen ganger hensyn til medelever. 16. Gjør en bra jobb. Viser ikke like mye initiativ og nøyaktighet. Er ivrige på ekstraoppgaver, men har ikke alltid gjort sitt eget arbeid først. Spør ofte hva som skal gjøres. 17. a. Dekker et pent bord. Er ikke like opptatt av rammen rundt. b. Litt mer tilfeldig med ansvaret under måltidet 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder noen av disse næringsstoffene: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. 1. Velger noen ganger feil redskaper og ikke alt er klart på forhånd 2. Gjør mye av arbeidet i feil rekkefølge 3. Mangler oversikt og maten kommer på bordet til feil tid. 4. Lite oversikt under arbeidet. Rot under oppvasken. Skyller ikke av arbeidsredskapene før oppvask. 5. Oppvasken blir tørket, men ikke alltid hensiktsmessig. Ting kommer på plass, men det kan ta tid. 6. Rotete arbeidsbord. Rydder ikke unna, blir derfor vanskelig å få oversikt og god orden. 7. De følger dårlig med ved gjennomgang av oppskriften. Bruker
samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energiog næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Høy Middels Lav Høy Middels ikke oppskriften. Maser og spør. Gjør derfor en del feil. Må korrigeres til stadighet. 8. Eleven tar lite miljøhensyn. 9. 10. og 11. Viser liten forståelse for prinsippene, blir derfor en del feil. 12. a. Følger oppskriften og er lite opptatt av å smake på resultatet. b. Det meste foregår noe tilfeldig. Har ikke et bevisst forhold til utseende. 13. Ivrige, men er uten plan i arbeidet. Spør mye og gjør en del feil. Resultatet er som regel ok. 14. Ser ikke nødvendigheten av å være renslig. 15. Bidrar i liten grad til samarbeid med andre på gruppen. 16. Deltar i etterarbeid. Viser usikkerhet og manglende oversikt. Ekstraoppgaver gjøres når de blir bedt om det. 17. a. Dekker bord etter oppfordring. Er ikke like opptatt av det estetiske. b. Tar ikke initiativ til å følge opp under måltidet 18. Kan forklare at matvarer inneholder næringsstoffer, men forklarer få av disse: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. Kan regne ut næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Kan regne ut noen av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Kan regne ut ett av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Har svært gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen Har gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen
informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Lav Høy Middels Lav Høy Middels Lav Får til noen av de digitale ferdighetene når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen, men har vesentlige mangler Holder/skriver et svært godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer Holder/skriver et godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer. Holder/skriver et foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerte- og karsykdommer, men foredraget inneholder vesentlige mangler. Kan vurdere på en svært god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon Kan vurdere på en god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon Kan si om reklamen gir kostholdsinformasjon eller ikke Mat og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle middels Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en svært grundig og god måte meny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest Se punkt 17 Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en god måtemeny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest Se punkt 17
lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet lav Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge meny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest med hjelp fra lærer Se punkt 17 Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en svært god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet middels lav middels lav Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen Bruke de praktiske leksjonene: Kan følge med i samtaler om hvordan mat og identitet henger sammen, men bidrar ikke med egne innspill. Kan på en svært god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har svært god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en svært god innsats på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet Kan på en god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en god innsats på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet Trenger hjelp fra lærer for å eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Kan med hjelp fra lærer lage mat fra andre kulturer og land Deltar på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet, men trenger mye hjelp fra lærer Kan på en svært god måte forklare bruken av kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Kan på en svært god måte forklare hva salting, speking, røyking, hermetisering,
til folk middels lav sylting og safting er. Kan på en svært god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Kan på en god måte forklare bruken av noen av disse: Kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Kan på en god måte forklare hva noen av disse teknikkene er: Salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting. Kan på en god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Har hørt om kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Har hørt om hva salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting er. Har hørt om hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp drøfte korleis ulike marknadsføringsmeto dar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium middels lav middels lav Kan på en svært god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan på en god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan ved hjelp av lærer planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan på en svært god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. Kan på en god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. Kan forklare en av måtene markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. Kan på en svært god måte velge ut varer som tar hensyn til etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk.
middels Kan noen av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. lav Kan et par av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt middels lav Kan på en svært god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en svært god reklame for det og presentere produktet for andre på en svært god måte. Kan på en god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en reklame for det og presentere produktet for andre. Kan ved hjelp av lærer lage et produkt, skrive opp hva som er brukt av forskjellige ingredienser, ta bilde av produktet, og vise bildet til andre.