Sykefravær. Arnstein Mykletun

Sykefravær Arnstein Mykletun Norwegian Institute of Public Health University of Tromsø og Helse Nord, KAPH Bodø Helse Bergen HF University of New South Wales, Black Dog Institute, Sydney Dette innlegget er for egen regning, ikke på vegne av noen av mine arbeidsgivere

Alt om sykefravær på en time Tannhelsetjenestene Norge Kvinner

Sykefravær i fylkestannhelsetjenestene 12 10 8 6 4 2 0

Kjønnsforskjell i sykefravær, tannhelsetjenesten i ett fylke 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2012 2013 2014 2015 Menn Kvinner

Litt lavere sykefravær i tannhelsetjenesten enn i offentlig helsesektor generelt

Sykefraværet i Fylkestannhelsetjenestene er ikke særlig påfallende

De store spørsmålene Hva er spesielt med Norge? Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

Er sykefraværet i Norge egentlig høyt?

Finnes ikke noe «riktig» nivå på sykefravær

Antall mennesker Symptomer og uhelse Antall symptomer

Antall mennesker Hvor skal grensen gå? Antall symptomer

De tre «skolene» om hvorfor man blir sykmeldt eller uføretrygdet

Forklaringsmodeller for overgang fra arbeid til trygd Utstøtningsmodell Attraksjonsmodell Medisinsk modell Årsak Ekstern Rasjonell beslutning Sykdom Arbeidstakerens rolle Offer Aktør Pasient Tiltak Beskytte individet mot utstøtning Beskytte systemet mot utnytting Behandling Sykmelders rolle Advokat Byråkrat, portvoktero Forklaring på økning i sykmelding Brutalisering av Moralsk forfall arbeidslivet Lege Økt sykdomsbryde (?) Faglig opprinnelse Sosiologi Økonomi Samfunnsmedisin og trygdemedisin Politisk forankring Venstre Høyre?

Hvordan blir helsepolitikk til?

Hvordan blir velferdspolitikk til?

1 av 3: Utstøtningsmodellens perspektiv

Arbeid og aktivitet er generelt helsebringende

Er arbeidsmiljøet bedre enn sitt rykte?

Arbeidsmiljøundersøkelser

Karasek og Theorells modell Opplevde krav Lave Høye Kontroll Lav Høy

Karasek og Theorells modell Opplevde krav Lave Høye Kontroll Lav Høy Passivt arbeid Lav strain Strain Aktivt arbeid

2 av 3: Attraksjonsmodellens perspektiv

OECD: Lett tilgang til sykepenger og svake incentiver for retur til arbeid

3 av 3: Den medisinske modellens perspektiv

sykdom trygd

syk sykmeldt

Sykmelding er en behandling med virkninger og bivirkninger

Hva kureres egentlig med hvile?

Bivirkninger av sykmelding Ofte ikke kurativ effekt, iblant skadelig Barrierer for retur til arbeid Medikalisering Karriere og lønn

Typiske barrierer for retur til arbeid Redd for å bli syk igjen Er i konflikt med noen på jobben Ønsker å bli sett av leder Ønsker en unnskyldning Føler seg ikke ønsket tilbake Ingen som bryr seg

Legens kompetanse og virkemidler

Rollekonflikt som sykmelder

Hva kan NAV egentlig bidra med?

Gradert sykefravær (høyre akse) Legemeldt sykefravær 7,2 6,5 5,5 5,8 5,7 6 6,3 5,5 5,7 5,2 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

Gradert sykefravær Legemeldt sykefravær 30 9 25 24 25,9 8 20 15 7,2 13 6,5 14,7 18,9 5,5 19,7 5,8 20,1 5,7 19,6 6 21,1 6,3 22,5 5,5 5,7 5,2 7 6 5 10 4 5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 3 Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

Antall artikler i media Gradert sykefraværstilfeller 4 kvartal. Prosent. Mediedekning og gradert sykmelding 140 26 120 24 100 80 60 40 22 20 18 16 14 20 12 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 År 10

Kjønnsforskjell i sykefravær

Ekspertgruppe av forskere Alf Erling Risa, Arne Mastekaasa, Astrid Grasdal, Dag Bruusgaard, Harald Dale-Olsen, Jan Erik Askildsen, Jon Petter Nossen, Kjetil Telle, Knut Røed, Per Johannson, Petter Kristensen, Simen Markussen, Søren Brage, Kjell Vaage og Arnstein Mykletun http://www.regjeringen.no/upload/ad/publikasjoner/rapporter/2012/rapportsykefravaermykletunvaage.pdf

Skille mellom årsaker til sykefravær kjønnsforskjell i sykefravær økning i denne kjønnsforskjellen

10 9 9,0 8 7 7,7 7,9 8,2 8,1 7,0 7,5 7,4 7,8 7,9 7,1 7,4 6,9 6,8 6,9 Menn 6 5 5,1 5,1 5,3 5,8 5,1 4,3 4,5 4,4 4,5 5,0 4,3 4,3 Kvinner 4 3,9 3,8 3,9 3 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

10 1,85 9 8 7 6 5 9,0 8,2 7,9 7,7 5,8 5,3 5,1 5,1 1,55 1,55 1,55 8,1 1,59 5,1 7,0 1,63 4,3 7,5 1,67 4,5 7,4 1,68 4,4 7,8 1,73 4,5 7,9 1,58 5,0 1,72 7,4 7,1 1,65 4,3 4,3 1,77 6,9 1,79 6,8 1,77 6,9 1,80 1,75 1,70 1,65 1,60 1,55 Menn Kvinner Kjønnsforskjell 4 1,51 3,9 3,8 3,9 1,50 3 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1,45

10 9 9,0 8 7 7,7 7,9 8,2 8,1 7,0 7,5 7,4 7,8 7,9 7,1 7,4 6,9 6,8 6,9 y = -0,0929x + 8,3162 Menn Kvinner 6 5 5,1 5,1 5,3 5,8 5,1 4,3 4,5 4,4 4,5 5,0 4,3 4,3 Lineær (Menn) Lineær (Kvinner) 4 3,9 3,8 3,9 y = -0,1079x + 5,4829 3 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979 2009 Datakilde: Almildutvalget. Fra Kostøl & Telle, Samfunnsøkonomen nr 1, 2011

Kilde: SSB

Prosentvis kjønnsforskjell (kvinner minus menn) Kvinner har høyere sykefravær i de fleste land, men forskjellen er nå størst i Norge Kilde: IFAU rapport 2011:2 Angelov, Johansson, Lindahl, Lindström / Eurostat

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Sykefravær og utdanningsnivå for menn og kvinner Kjønnsforskjellen er størst for de med høyest utdanning Grunnskole Videregående skole Høyskole / universitet 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår.

Sykefravær og aldersgrupper for menn og kvinner Kjønnsforskjellen er størst og vokser mest for de yngste 10% 20-29 30-39 40-49 >= 50 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kilde: Upubliserte analyser basert på FD-trygd. Kun sykefravær etter arbeidsgiverperioden inngår.

Fem hypoteser om årsaker til kjønnsforskjell i sykefravær, og økningen i kjønnsforskjellen

8% Graviditetshypotesen Sykefravær blant gravide har økt uforklarlig mye, men forklarer likevel ikke økningen i kjønnsforskjellen 7% 6% 5% 4% 3% Gravide kvinner Øvrige kvinner Menn 2% 1% 0% 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kilde: Pågående analyse av FD-trygd utført av Steinsland, Hansen og Mykletun

Helsehypotesen Kjønnsforskjell i helse?

Arbeidsmiljøhypotesen Sykefraværet følger kjønnet mer enn jobben Bl.a. Mastekaasa og Olsen, Work and Occupations 1998

Incentivhypotesen Kjønnsforskjell i normer og prioriteringer? Ved fødsel: Kjønnsforskjell i yrkesdeltakelse og sykefravær

Dobbeltarbeidshypotesen Skyldes høyere sykefravær blant kvinner belastninger ved kombinasjon av forpliktelser i hjem i arbeidsliv?

Oppsummert Ikke gode forklaringer på hvorfor kjønnsforskjellen øker Andre land sliter med samme problem Det påfallende i Norge er totalsykefraværet, ikke kjønnsforskjellen

Vi leter altså etter en årsak til økningen i kjønnsforskjell Da trenger vi en årsak som også øker

Trippeltbyrdehypotesen «De må jo ha et liv utenom jobb og familie også»

Eksperiment om kjønnsforskjeller i holdninger til sykefravær

Hvordan kan sykefraværet reduseres i deres sektor? Mange distraksjoner, mye kvakksalveri To hovedfokus: Lange enkeltfravær: oppfølging av enkeltsaker Enheter hvor mange tar noe fravær Barrierer for retur til arbeid Gradert sykefravær

arnstein.mykletun@gmail.com @A_Mykletun arnstein.mykletun@gmail.com