Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2008/18422 Dato: xx.xx.xxxx Org.nr: 985 399 077 HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR OG UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM KARANTENESTASJON FOR HUND OG KATT På vegne av Landbruks- og matdepartementet sender Mattilsynet på høring utkast til forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr og utkast til forskrift om endring av forskrift om karantenestasjon for hund og katt. Hovedinnhold i forskriftsutkastene Utkastet til forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr er en ny forskrift som erstatter forskrift 15. juli 1978 om dyrepensjonater og lignende, forskrift 10. januar 1985 om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning og forskrift 10. januar 1985 om forbud mot å bruke dyr som lotterigevinster. De viktigste endringene fra tidligere regulering på området er at krav om tillatelse til drift erstattes av melding om drift, og at det stilles forskriftskrav til hold av dyr som omsettes i dyrebutikker etc. Siden forskriften vil omfatte dyr med ulike behov ut fra art og individ, er bestemmelsene i størst mulig grad utformet som funksjonskrav. Samtidig høres forskrift om endring av forskrift om karantenestasjon for hund og katt. Endringen består i at de dyrevelferdsmessige krav til holdet er tatt ut og dekkes av den nye forskriften. Bakgrunn for forslaget Mattilsynet har fått i oppdrag av Landbruks- og matdepartementet (LMD) å revidere forskrift om dyrepensjonater og lignende. Bakgrunnen er bl.a. et brev fra Justis- og politidepartementets lovavdeling av 08.02.2008 til LMD hvor det gis en vurdering av hvorvidt Lov 1974-12-20 nr 73 om dyrevern 16 ( Ingen må driva dyrepensjonat og lignende utan løyve frå Mattilsynet ) omfatter ideell omplasseringsvirksomhet. I brevet konkluderer lovavdelingen med at ideell omplasseringsvirksomhet av dyr ikke er omfattet av dyrevernlovens begrep dyrepensjonat og lignende, og at disse dermed ikke trenger tillatelse til drift. I en underretning fra Sivilombudsmannen datert 29.05.2009 fremgår det at han mener det er uheldig at dyrepensjonatforskriftens forhold til hjemmelsgrunnlag i Lov om dyrevern 16 er uklart, og at det etter hans mening foreligger en mangel ved lovgivningen. Departementet mener at forskrift om dyrepensjonater og lignende klart kan forbedres. Departementet ønsker bl.a. en nærmere vurdering av hva som skal gjelde mht private/frivillige organisasjoners midlertidige ivaretakelse/hold og omplassering av dyr. Videre mener departementet det bør søkes å forenkle eller redusere byråkrati for dem forskriften gjelder for, og at kravene bør kunne oppfylles uten for Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Dagrun Rommen Tlf: 23216750 Besøksadresse: Ullevålsveien 68, Oslo E-post: darom@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
store økonomiske investeringer. Departementet mener også det bør vurderes i hvilken grad man skal ha dokumentasjonskrav og krav om merking og/eller kastrering av dyr for omplasseringssteder. Grensen mot andre forskrifter etter dyrevelferdsloven Mattilsynet har sett det som formålstjenlig å samtidig se på andre forskrifter som grenser opp mot dyrepensjonatforskriften for å se om bestemmelser som regulerer tilsvarende forhold, kan samles og systematiseres på en bedre måte enn i dag. De tilgrensende forskriftene kan grupperes i to hovedgrupper: holdforskrifter og omsetningsforskrifter, med betydelig overlapping mellom disse. Produksjonsdyr og hest har egne hold-/ velferdsforskrifter. Tre forskrifter omhandler eller har bestemmelser om ulike former for midlertidig hold/ivaretakelse av familie- og hobbydyr: Forskrift 10. januar 1985 nr 17 om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning (omsetningsforskriften), hjemmel Lov om matproduksjon og mattrygghet mv (Matloven) og Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven) Forskrift 15. juli 1978 nr 01 om dyrepensjonater og lignende (dyrepensjonatforskriften), hjemmel Matloven og Dyrevelferdsloven Forskrift 28. januar 2004 nr 360 om karantenestasjon for hund og katt (karanteneforskriften), hjemmel Matloven, Dyrevelferdsloven og Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell To forskrifter omhandler helt eller delvis omsetning av slike dyr: Forskrift 10. januar 1985 nr 17 om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning, Forskrift 10. januar 1985 nr 16 om forbud mot å bruke levende dyr som lotterigevinster, hjemmel Dyrevelferdsloven Hjemmelsgrunnlaget for regulering av forhold som gjelder dyrevelferd ved ervervsmessig hold av andres dyr og omsetning av dyr, er dyrevelferdsloven 27: Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv. Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om import, eksport, omsetning, omplassering, utlodning, leie og lån av dyr samt om ervervsmessig ivaretakelse av andres dyr, herunder forbud mot slike aktiviteter. Kongen kan gi forskrifter om krav til medfølgende informasjon når dyr overføres fra en person til en annen. Til 27 sier Ot.prp.nr. 15 (2008-2009) bl.a.: 1. ledd: Med omsetning forstås det å overlate dyr til andre med eller uten vederlag. Dette omfatter både midlertidig og permanent ansvarsoverdragelse. Omsetning vil også omfatte aktiviteter som omplassering, utleie eller utlån av dyr. Plikten etter 1. ledd til å gi nødvendig informasjon er begrenset til særlige forhold knyttet til det enkelte dyrs velferd, eksempelvis spesielle behov knyttet til fôring og stell. 2. ledd gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om den informasjon som skal gis i forbindelse med omsetning av dyr generelt og ikke bare knyttet til omsetning av dyr fra dyrebutikker. Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrifter som regulerer omplassering av eide eller eierløse dyr, også når aktiviteten skjer i regi av enkeltpersoner eller ideelle organisasjoner som ikke har noe kommersielt formål med aktiviteten. Bestemmelsen hjemler også videreføring av forbud mot levende dyr som lotterigevinst samt forskrifter om ervervsmessig ivaretakelse av andres dyr. Ervervsmessig ivaretakelse av andres kjæledyr i eierens hjem og ervervsmessig lufting av slike dyr, er blitt et nytt kommersielt tilbud de senere årene. Også dette vil det kunne være aktuelt å regulere med hjemmel i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for å samle forskrifter som omhandler midlertidig hold/ivaretakelse og omsetning av dyr, er at for begge de to situasjonene er fellesnevneren midlertidig hold av dyr på kommersielt grunnlag. Bortsett fra forbudet mot utlodning av dyr, finner Mattilsynet imidlertid ikke behov for å omfatte hest og produksjonsdyr som har egne hold-/ velferdsforskrifter. For hest er dessuten både Side 2 av 10 2
midlertidig hold og omsetning allerede regulert sammen med regelverket for hold i hestevelferdsforskriften. Hold av forsøksdyr reguleres også i egen forskrift, og vil ikke omfattes av denne forskriften bortsett fra forbudet mot utlodning av dyr. Generelt om forskriftsutkastet Melding om drift: For å drive ervervsmessig omsetning av dyr kreves det i dag tillatelse fra Mattilsynet. Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning har ingen krav til selve dyreholdet. Ved tillatelse til omsetning av dyrearter uten egne holdforskrifter har det derfor vært satt detaljerte krav til dette gjennom enkeltvedtak i hvert enkelt tilfelle. Mattilsynet foreslår nå at tillatelse skal erstattes av melding om drift med forskriftsfestede krav til selve aktiviteten. Det er ikke noe EU-krav om slik aktivitet, og denne typen aktivitet vurderes ikke som så risikofylt at Mattilsynet mener det er nødvendig med tillatelse. Det er likevel viktig for Mattilsynet å ha oversikt over denne type aktivitet for å kunne føre tilsyn ut fra en risikovurdering. I forbindelse med melding om drift kan Mattilsynet også gi aktuell informasjon om regelverket, noe som er viktig for god regelverksetterlevelse. Tillatelse fra Mattilsynet kreves i dag også for å drive dyrepensjonat. Mattilsynet foreslår nå at tillatelse skal erstattes av melding om drift med forskriftsfestede krav til selve aktiviteten. Begrunnelsen er som beskrevet ovenfor. Karantene: De dyrevelferdsmessige kravene til hold av hund og katt på karantenestasjon foreslås tatt ut fra dagens forskrift om karantenestasjon for hund og katt. Den nye forskriften vil dekke de velferdsmessige kravene, mens dyrehelsekravene fortsatt dekkes av karanteneforskriften. Hjemmel i dyrevelferdsloven: Når det gjelder uklart hjemmelsgrunnlag mht private/frivillige organisasjoner som driver med mottak og omplassering av dyr, er dette ankepunktet ikke lenger relevant etter at Lov 2009-06-19 nr 97 om dyrevelferd trådte i kraft. Lovens 27 har spesifikk hjemmel for å regulere omplassering av dyr. Lovens 23 og 24 gjelder dessuten generelt for hold av dyr, og gjelder således også for dyr som ivaretas/holdes midlertidig før omplassering. ID-merking og kastrering/sterilisering: Mattilsynet har vurdert i hvilken grad man skal ha dokumentasjonskrav og krav om merking og/eller kastrering for omplasseringssteder. Det er i dag rutine ved flere steder som driver omplassering å kastrere/sterilisere og- eller ID-merke dyrene. Det er liten tvil om at begge tiltakene er gunstige for dyrevelferden. ID-merking bidrar til å gjenforene bortkomne katter med eier, mens kastrering/sterilisering av katter hindrer ukontrollert formering med påfølgende dyrevelferdsmessige problemer. Mht krav om merking sendte Mattilsynet på vegne av LMD høsten 2009 på høring et utkast til ny forskrift med krav om ID-merking av katt. Konklusjonen ble at et forskriftsfestet krav om ID-merking av katt med registrering av opplysninger ikke vil gi en nytteeffekt for dyrevelferden som står i et rimelig forhold til de administrative og økonomiske konsekvenser kravet vil medføre. Mattilsynet foreslår derfor ikke krav om at katter skal ID-merkes før omplassering. Mattilsynet foreslår heller ikke krav om at katter skal kastreres/steriliseres før omplassering. Dette utfører omplasseringssteder allerede i stor grad på eget initiativ. Økonomiske insitamenter vil derfor være en bedre måte å fremme denne praksisen på. Funksjonskrav: Siden forskriften vil omfatte dyr med ulike behov ut fra art og individ, er bestemmelsene i størst mulig grad utformet som funksjonskrav, og det gis i liten grad konkrete krav til hvilke løsninger som skal velges for å oppfylle funksjonskravene på en god måte. Rimelige og smarte løsninger kan i mange tilfeller ivareta dyrenes velferd like bra som de dyreste, og forskriftsutkastet er derfor mer fleksibelt og lettere å etterleve ved ulike typer aktiviteter. Det må også legges til grunn at den kompetanse forskriftsutkastet krever av dyreholder, vil gjøre denne i stand til å velge gode løsninger som oppfyller forskriftens formål. Nærmere om forskriftsutkastet Side 3 av 10 3
Formål ( 1) Formålet er i samsvar med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og konkretisert for dyr som omsettes eller er i midlertidig hold. Virkeområde ( 2) Forskriften retter seg mot den som er ansvarlig for omsetningen eller det midlertidige holdet. Mattilsynet har lagt flere kriterier til grunn ved vurderingen av hva som bør omfattes av forskriften. Hovedkriteriene er: Risiko for dårlig dyrevelferd basert på erfaringsgrunnlag Behov for kompetanse hos den ansvarlige for aktiviteten Hvorvidt virksomheten er kommersiell Virksomhetens omfang (antall dyr og arter) Varighet av midlertidig ivaretakelse/hold Hvorvidt det finnes egne hold-/ velferdsforskrifter for dyrearten Zoobutikker og dyrepensjonater vil utgjøre kjernen i virkeområdet. I zoobutikker selges dyr av ulike arter, som burfugl, akvariefisk, kaniner, smågnagere og ilder, over disk, og dyrene holdes midlertidig i butikken. Dyrepensjonater finnes hovedsakelig for hund og katt og i noen utstrekning også for smågnagere, kanin og fugler. Det finnes også daghjem som tar imot dyrene på dagtid, en slik type drift vil omfattes av forskriften. Zoobutikker og dyrepensjonater er kommersielle virksomheter, og ved kommersiell drift er det en risiko for at økonomiske faktorer prioriteres på bekostning av dyrevelferden. Mattilsynet mottar en del bekymringsmeldinger som gjelder zoobutikker og dyrepensjonat. Meldingene går gjerne ut på dårlig renhold, liten plass eller syke dyr. Ulike frivillige organisasjoner driver mottak og omplassering av dyr hvor særlig katter, men også hunder og andre kjæledyr, tas imot og holdes til de blir omplassert til nye eiere. En slik type virksomhet omfattes av forskriftsutkastet. Aktiviteten utgjør en risiko for dårlig dyrevelferd pga mulig dårlig sosialiserte dyr, ukjent helsestatus, langvarig opphold osv. Selv om slike virksomheter ikke har som formål å tjene penger, men å hjelpe dyr i nød, må dyrene sikres forsvarlig velferd. En slik type drift bør derfor reguleres på lik linje med dyrepensjonat og zoobutikker. Mattilsynet mener likevel at virksomheten bør ha et visst omfang før den skal falle inn under regelverket, og det er ikke meningen at eks. små mottak i private hjem, hvor det tas imot et fåtall dyr for omplassering, skal omfattes. Dette blir mer å betrakte som privat dyrehold, som det ikke er tradisjon for eller ønske om å regulere i forskrift. Karanteneopphold for hund og katt er en form for midlertidig ivaretakelse/hold av dyr. Forskrift om karantenestasjon for hund og katt regulerer i dag både dyrevelferdsmessige og dyrehelsemessige (smittemessige) forhold. Vi mener det ikke er behov for at de dyrevelferdsmessige forhold ifm karanteneopphold reguleres særskilt i karanteneforskriften. Vi foreslår derfor å fjerne dyrevelferdskravene fra karanteneforskriften slik at den bare omfatter dyrehelsemessige krav, mens dyrevelferden også på karantenestasjoner blir regulert av den nye forskriften for omsetning og midlertidig hold av dyr. Hundelufting, eller dogwalking, der en kommersiell aktør henter hunder i eiers eget hjem for å gå på tur med dem, er kommet som et nytt tilbud de senere år. Aktiviteten tilbys ved annonsering, og eier betaler for tjenesten. Omfanget av denne aktiviteten er ikke nøyaktig kjent. Ved et søk på internett ble det funnet 42 annonser hvor det tilbys ulike former for pass og lufting av hund. I Brønnøysund-registrene finner vi at det per 16. august i år er registrert 29 organisasjoner i kategorien hundepass, hundeluft eller dogwalker. I en artikkel i Aftenposten 7. mai 2011 ble 1005 personer spurt om de i løpet av det siste året hadde bestilt andre til å gjøre en eller flere av noen utvalgte tjenester. En prosent hadde betalt andre for å lufte sin hund, hvilket indikerer at aktiviteten har et visst omfang. Hundelufteren henter ofte flere hunder i bil før de luftes sammen. Transporten vil være omfattet av forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr. Her stilles det bl.a. Side 4 av 10 4
krav til plassforhold for hundene under transporten, men kunnskapen om dette regelverket er ofte lav hos hundelufterne. Erfaring har vist at det kan oppstå dyrevelferdsmessige problemer ved slik virksomhet, bl.a. ved at det luftes så mange hunder samtidig at det blir vanskelig å ha nødvendig kontroll over hundene og ivareta det enkelte individ. Kommersiell hundelufting er ikke forskriftsregulert i dag. Mattilsynet er usikker på om hundelufting bør omfattes av forskriften, men foreslår å regulere aktiviteten. Dersom hundelufting omfattes, vil det bety et krav om melding om drift, som vil gi Mattilsynet større oversikt over denne aktiviteten, og dermed øke muligheten til å informere og drive aktivt tilsyn. Mattilsynet ber spesielt om synspunkter på om hundelufting bør omfattes av forskriften. Det presiseres i utkastet hvilke aktiviteter som ikke omfattes. Mattilsynet foreslår å unnta produksjonsdyr og hest fra forskriften. Holdet av disse dyrene reguleres av særskilte hold-/ velferdsforskrifter. Omsetning av hest er allerede regulert av hestevelferdsforskriften. For produksjonsdyr foregår omsetningen nesten utelukkende fra en produsent til en annen, og omsetningen er en naturlig del av dyreholdet. Forsøksdyr reguleres i forskrift om forsøk med dyr, og det anses mest hensiktsmessig å beholde alle bestemmelser om disse dyrene i denne forskriften. Forbudet mot å bruke levende dyr som gevinst i lotterier, konkurranser m.m. ( 7 første ledd), gjelder imidlertid også for produksjonsdyr, hest og forsøksdyr. Akvakulturanlegg kommer i samme kategori som produksjonsdyr på land og faller utenfor, mens omsetning og midlertidig hold av akvariedyr i zoobutikker er omfattet. Med akvariedyr menes alle akvatiske dyr som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål, jf definisjonen i FOR 2008-06-17 nr 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. Mattilsynet mener at oppstalling av dyr på dyreklinikk i forbindelse med veterinærmedisinsk undersøkelse og/eller behandling, ikke bør omfattes fordi dette er en form for oppstalling som ikke innebærer risiko for dårlig dyrevelferd. Her blir dyrene passet ekstra godt på med formål å få de friske eller utredet for sykdom. Kortvarig mottak av dyr uten oppstalling over natten i forbindelse med ulike former for pleie og stell av pels, klør m.m. regnes heller ikke som en spesielt risikabel aktivitet som det er behov for å regulere. Pass av andres dyr i eiers eget hjem mener Mattilsynet er å regne som en del av et privat dyrehold. Dyret er i sine vante omgivelser, og vi må anta at eier har en større innflytelse på hvordan dyret har det enn på et dyrepensjonat. Det er ikke tradisjon for og heller ikke ønskelig å regulere dyrehold i private hjem gjennom forskrift. Enkeltstående tilfeller av midlertidig hold av dyr hos privatpersoner som bærer preg av tilfeldigheter og inntrufne omstendigheter, foreslås heller ikke omfattet. Det samme gjelder privat pass av dyr for familie og venner. Omsetning av dyr som en naturlig del av et privat dyrehold foreslås ikke omfattet. Herunder regnes for eksempel omsetning av avkom fra egne kjæledyr direkte til en privat eier. I Finland har man definert at hold av minst seks avlstisper samtidig (dvs. at tispene har fått valper minst én gang) er kommersiell omsetning. I Sverige har man definert at hold av ti voksne hunder samtidig, avl og/eller salg av tre kull per år, er kommersiell omsetning. Mattilsynet har vurdert behovet for å definere store hundeoppdrettere som kommersielle omsettere. Dersom man definerer en kommersiell oppdretter på bakgrunn av antall valpekull og setter grensen ved 6 kull i året, vil det ut fra Norsk Kennelklubs (NKK) register for 2010 være 16 oppdrettere som blir definert som kommersielle (noen av disse har likevel ikke oppdrettet mer enn ca. 10 hunder pga. at mange raser har få valper per kull). Dersom grensen for kommersielt oppdrett settes ved 40 omsatte valper i året, vil det ut fra NKKs register for 2010 være 12 oppdrettere som defineres som kommersielle. Dette viser at svært få norske oppdrettere vil falle innenfor en slik definisjon, og vi finner det derfor mest hensiktsmessig å vurdere alt hundeoppdrett som et unntak etter 2 e. Mange dyrebutikker mottar i dag regelmessig dyr som smågnagere, kaniner og burfugl fra private oppdrettere der formålet med dyreholdet helt eller delvis er oppdrett for videre salg. Det kan dreie seg om levering av relativt mange dyr fra den enkelte oppdretter i løpet av et år. Slik omsetning til dyrebutikk har ikke vært vurdert som omfattet av forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning, og det har så langt vi kjenner til i liten grad blitt gitt tillatelser til slike private oppdrettere. Mattilsynet mener imidlertid slik omsetning blir en del av en kommersiell salgskjede og faller utenfor det som er en naturlig del av et privat dyrehold. Det er derfor ikke noen grunn til å stille Side 5 av 10 5
lavere krav til velferden for dyrene i slike oppdrett for salg til dyrebutikker enn det gjøres i dyrebutikkene, og vi foreslår at slik omsetning skal omfattes av forskriften. Formidlingssalg der selger/mellommann er uten ansvar for dyreholdet foreslås ikke omfattet. Definisjoner ( 3) Mattilsynet har sett det som formålstjenlig å definere begrepet omsetning. Bakgrunnen for dette er at det ikke nødvendigvis er opplagt hva som omfattes av omsetning, og for å hindre misforståelser er det hensiktsmessig å definere begrepet. Melding om virksomhet ( 4) Det foreslås at virksomhet som faller inn under forskriften, skal meldes til Mattilsynet via Mattilsynets skjematjeneste på internett. Meldingene skal gi Mattilsynet oversikt over virksomhetene og mulighet for å planlegge sin tilsynsvirksomhet ut fra en risikovurdering. Meldingene må bl.a. inneholde en beskrivelse av type aktivitet, fasiliteter, dyrearter, antall dyr mm. Meldingen gir også Mattilsynet mulighet til å gi aktuell informasjon om relevant regelverk. Dette mener vi er spesielt viktig for aktører som i utgangspunktet ikke har spesielt god kunnskap om dette, for eksempel hundeluftere. Meldeplikten erstatter dagens krav om tillatelse til drift av dyrepensjonater og ervervsmessig omsetning av dyr. For karantenestasjoner for hund og katt vil det fremdeles være krav til godkjenning mht dyrehelsemessige krav ihht forskrift om karantenestasjon for hund og katt. Kompetanse ( 5) Det følger av dyrevelferdsloven 6 at dyreholder skal sørge for et tilstrekkelig antall personer med nødvendig faglig kompetanse til å ivareta dyrevelferden for det enkelte dyr. I forskriften har vi foreslått å konkretisere hvilken type kompetanse som er relevant, dvs. kunnskap om dyreartens fysiologiske behov, som eks. fôring, håndtering, temperatur mv., og dyreartens atferdsmessige behov, slik som mosjon og aktivisering, skjerming fra publikum eller andre dyr og sosiale behov. Kravet omfatter også kunnskap om denne forskriften. God faglig kompetanse er en god forutsetning for å sikre forsvarlig dyrevelferd, særlig der det aktuelle personellet har ansvaret for mange dyr med skiftende behov. Bestemmelsen om at det ikke er lov å omsette dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig, samt til personer under 16 år, følger av dyrevelferdsloven 6. Mattilsynet mener det for helhetens skyld er formålstjenlig å gjenta dette forbudet i forskriften. Dokumentasjon ( 6) Dyrevelferdsloven gir i 19 siste ledd hjemmel til å forskriftsfeste krav om opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak. På dyrevelferdsområdet har det ikke tidligere vært vanlig med krav om internkontroll (med unntak for akvakultur). Det er imidlertid behov for dokumentasjon av forhold av betydning for dyrevelferden, særlig slike som ikke lett kan vurderes ved tradisjonelle inspeksjoner. Vi finner det ikke hensiktsmessig å fastsette krav om et fullstendig internkontrollsystem, men foreslår at den ansvarlige for virksomheten skal dokumentere at det er etablert rutiner som er viktige for dyrevelferden. Fôring, stell, aktivisering, mosjon, tiltak for å hindre smitte mellom dyr, vedlikehold og renhold av anlegg og evakuering av dyr ved nødssituasjoner er nevnt spesifikt. Når dyrs velferd er avhengig av tekniske innretninger som elektrisk anlegg og mekanisk ventilasjonsanlegg, må det sikres at disse fungerer som de skal gjennom nødvendig tilsyn og vedlikehold, og at de har nødvendige varslingssystemer som varsler ved svikt. Forbud mot omsetning og midlertidig hold ( 7) Første ledd er en videreføring av forskrift om forbud mot å bruke levende dyr som lotterigevinster. Slik omsetning vil ikke være forenlig med dyrevelferdslovens krav om vurdering av kompetanse hos mottaker av dyret. God ivaretakelse av dyrevelferd forutsetter dessuten at mottaker av dyret har ønsket og planlagt dyreholdet. Annet ledd gir et eksplisitt forbud mot salg av hund og katt fra butikk, salgsbod, marked eller lignende. Forvaltningspraksis har vært å ikke tillate salg av hund og katt i zoobutikk, og det har vært en restriktiv holdning til salg av ilder. Bakgrunnen for dette er at det har vært ansett som Side 6 av 10 6
vanskelig å gi disse artene forsvarlig dyrevelferd ved slikt hold. Mattilsynet er usikker på om det er formålstjenlig å videreføre forvaltningspraksis gjennom et forbud i forskriften da kravet til god dyrevelferd uansett må oppfylles. Mattilsynet foreslår likevel å forskriftsfeste forbudet for hund og katt, men ønsker spesielt synspunkter på et slikt forbud. Kravet om lovlig art og rase henspeiler på eksotiske dyr og ulovlige hunder. Ulovlige hunder er definert i forskrift 20. august 2004 nr. 1204 om hunder 1. Forbud mot farlige hunder hvor det står: Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold: a) Pitbullterrier, b) amerikansk staffordshire terrier, c) fila brasileiro, d) toso inu, e) dogo argentino. Som farlige hunder anses også hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold. For hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub 1. januar 2003, gjelder første punktum bare for tsjekkoslovakisk ulvehund. Hvis ulv er iblandet rasen etter den internasjonale raseetableringen, gjelder første punktum for hunder som kan være etterkommere etter denne ulven. På karantenestasjon vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner hvor hunder av ulovlig rase eller eksotiske dyr må oppstalles i kortere perioder, for eksempel ved ulovlig innførsel i påvente av tilbakeførsel til opprinnelseslandet. Det er i forskriften presisert at slik oppstalling ikke omfattes av forbudet. Det er i dag forbudt å innføre, selge, kjøpe, gi bort, ta imot eller å holde eksotiske dyr, jmf forskrift om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte. Det er i dag ikke forskriftsfestet nøyaktig hvilke dyrearter som regnes som eksotiske, men forvaltningspraksis legger den såkalte husdyrlista til grunn i forståelse med Direktoratet for naturforvaltning. Behovet for en forskriftsfestet liste blir diskutert i forbindelse med arbeidet med Forskrift om fremmede arter under Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Mattilsynet har anbefalt ovenfor LMD at noen nærmere definerte arter herptiler skal tillates holdt. Dersom det blir tillatt å holde noen arter herptiler, vil denne dyregruppen bli omfattet av den nye forskriften om omsetning og midlertidig hold av dyr. Informasjon til mottaker av dyr ( 8) Den som omsetter dyr, har et spesielt ansvar for å videreformidle informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd, jmf dyrevelferdsloven 27. Mattilsynet foreslår å utvide dagens krav om at kjøper skal få skriftlig informasjon om dyr som selges fra zoobutikk, til også å gjelde annen form for omsetning til privatpersoner. Dette inkluderer dyr som omplasseres. Dette kan være i form av brosjyrer og lignende som beskriver dyret og dets krav til miljø, fôring og stell. Anlegg ( 9) Bestemmelsen inneholder generelle krav til anlegget, som er viktige for å bidra til god dyrevelferd. Kravene er funksjonelt utformet, uten detaljer, slik at de passer for alle de aktuelle dyrearter. Et vesentlig krav er mht utforming og innredning, slik at dyrene ikke kan skade seg og det er mulig å gjennomføre godt renhold. Anlegg skal videre være sikret mot at dyrene kan rømme, og fôr skal oppbevares på et egnet sted med tanke på å opprettholde kvaliteten, sikre mot skadedyr og hindre at dyrene får tak i fôret. Det skal finnes nødvendige isolasjonssteder hvor dyr som er syke, har ukjent opprinnelse og smittestatus eller av annen grunn har spesielle behov for isolasjon, kan Side 7 av 10 7
oppstalles. Isolasjon av slike dyr er viktig for å hindre smitte til andre dyr på stedet. Det foreslås også krav om egnet brannslukningsutstyr og brannvarslingsanlegg. Levemiljø ( 10) Levemiljøet er av avgjørende betydning for å oppnå god dyrevelferd. Kravet forutsetter god kunnskap om dyrenes fysiologiske og atferdsmessige behov, jf. krav til kompetanse. Ansvaret for å finne dyrevelferdsmessige gode løsninger som oppfyller funksjonskravene i forskriften for den enkelte art, ligger på den ansvarlige for virksomheten. Detaljer er unngått slik at ordlyden i kravene passer for alle de aktuelle dyrearter. Tilsyn og stell ( 11) Forslaget innebærer at den ansvarlige for virksomheten skal sørge for tilsyn med dyrene, og at det tilkalles veterinær hvis dyret trenger undersøkelse eller behandling. Omfanget av kravet er også avhengig av oppholdets varighet, av dyrearten og det enkelte dyrs individuelle behov. Det må stilles strengere krav dersom oppholdet er av lang varighet enn om det kun er snakk om noen få dagers oppstalling. God oppfølging av dette kravet er særlig viktig for helt unge dyr. Det foreslås ikke nedre aldersgrense for dyr i karantene eller andre former for midlertidig hold. I gjeldende forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr (kjæledyrforskriften) er det i dag nedre aldersgrense på seks måneder for opphold på karantenestasjon. Endring av denne forskriften er for tiden på høring, og kravet om nedre aldersgrense foreslås ikke videreført. Vi mener det er uhensiktsmessig å ha en særlig nedre aldersgrense for akkurat denne form for midlertidig hold. Særlig for unge dyr som holdes midlertidig over lang tid, er det uansett ekstra viktig å ha oppmerksomhet rettet mot dyrevelferdsmessige forhold og legge til rette for aktivisering og stimulering. Dette kan være i form av aktivitetsleker, sosial kontakt, ekstra mosjon m.m. Dagens krav om karantene ved innførsel fra ikke-listeførte tredjeland vil falle bort (jf høring av endring av kjæledyrforskriften). Det vil derfor i fremtiden bare være for dyr innført uten å oppfylle dyrehelsemessige krav som vi bli satt i karantene. Vi antar at dette vil gjelde et fåtall dyr, men slike dyr kan ha en bakgrunn som krever ekstra oppfølging for å ivareta dyrevelferden. Dersom dyret pga lav alder, manglende sosialisering eller lignende ikke er egnet for midlertidig langvarig hold, skal dyret i hht 15 ikke oppstalles i karantene. Mattilsynet har dessuten mer tilsyn med karantenestasjoner enn med vanlige dyrepensjonat for å følge opp dyrehelsemessige forhold. Samtidig må Mattilsynet ha oppmerksomhet rettet mot dyrevelferden og vurdere om ivaretakelsen av helt unge dyr er god nok. Fôr og vann ( 12) Denne bestemmelsen forutsetter at dyreholder har kompetanse om hvilke typer og mengder fôr dyrearten og det enkelte dyr skal ha. Dyreholder må følge med på inntaket for det enkelte individ, slik at det raskt kan tas nødvendige forholdsregler hvis et dyr for eksempel ikke spiser. For å holde nødvendig oversikt er det viktig at det er etablert gode rutiner for fôring, jf. 6. Medisiner og førstehjelpsutstyr ( 13) Det foreslås at reseptpliktige medisiner skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Dette er viktig for å sikre riktig bruk til riktig individ. Førstehjelpsutstyr som bandasjemateriell, saks og lignende skal være lett tilgjengelig for påkomne tilfeller. Renhold ( 14) Det er flere forhold av betydning for dyrevelferden som gjør det viktig å ha godt renhold og god hygiene på oppholdssteder hvor dyr befinner seg. Dette gjelder bl.a. i forhold til å holde smittepresset på et lavest mulig nivå, unngå høye konsentrasjoner av gjødselgasser og gi dyrene mulighet til å holde seg rene. Dyrene ( 15) Mottak av dyr for omplassering innebærer noen spesielle utfordringer for dyrevelferden. Eierløse dyr som tas i mot for omplassering, har som regel helt ukjent bakgrunn. Det kan dreie seg om forvillede dyr som er født ute, eller uønskede dyr som er blitt etterlatt. Det kan også være dyr som er blitt fratatt eier grunnet dårlig stell. Dyr med atferdsproblemer har generelt økt risiko for å bli Side 8 av 10 8
dårlig håndtert eller returnert for ny omplassering. Noen katter er så lite sosialisert at de ikke trives med å leve i nærkontakt med mennesker. Slike katter blir også lettere hjemløse igjen, enten fordi de rømmer, eller fordi mottakeren ikke trives med dyret. Kravet om kompetanse til å ivareta dyrevelferden vil for omplasseringssteder også innebære kunnskap til å kunne vurdere om det enkelte dyr er egnet for omplassering. Atferdsproblemer, høy alder eller redusert helse tilsier ikke uten videre at dyret ikke bør omplasseres, men det er viktig at ny eier er kjent med dyrets tilstand og har vilje og evne til å ivareta dyrets behov. Omplasseringssteder må derfor foreta en vurdering av aktuelle nye eieres kompetanse til å ivareta det enkelte dyret på en god måte. For å hindre smitte til dyr som allerede er på stedet, er det viktig med tiltak som hindrer innslep av smitte særlig ved mottak av dyr med ukjent bakgrunn. Krav om isolasjon er allerede nevnt i 8. Andre tiltak kan være vaksinasjon, parasittbehandling og evt. annen veterinærmedisinsk behandling. Tilsyn og vedtak ( 16), Straff ( 17), Dispensasjon ( 18) og Ikrafttredelse ( 19) Dette er standardparagrafer på linje med andre forskrifter om dyrevelferd. Adgangen til å gi dispensasjon gjelder bare for særlige tilfeller. Funksjonelle krav kan det vanskelig dispenseres fra uten at det på en uakseptabel måte vil gå utover dyrevelferden. Forskriftsutkastet innebærer at tre forskrifter foreslås opphevet. Dette gjelder forskrift om dyrepensjonater og lignende, forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning og forskrift om forbud mot å bruke levende dyr som lotterigevinster. Administrative og økonomiske konsekvenser I utkast til forskrift om midlertidig hold og omsetning av dyr samles bestemmelser som regulerer tilsvarende forhold for ulike dyrearter i én forskrift, noe som gjør det mer oversiktlig og ryddig å finne fram i regelverket. I utkastet gis det ingen innskjerpinger i forhold til gjeldende regelverk og forvaltningspraksis. Det legges opp til at krav om tillatelse erstattes av melding om drift. Både administrativt og økonomisk vil en melding til Mattilsynet være mindre byrdefullt enn søknad om tillatelse både for søker og for Mattilsynet. Dette gjelder særlig for omsetning av dyr, der særlige betingelser for drift gitt i enkeltvedtak i hvert enkelt tilfelle erstattes av generelle forskriftskrav. Frigjort tid pga mindre saksbehandling kan i stedet brukes på risikobasert tilsyn. Tillatelse til å drive zoobutikk og dyrepensjonat etter gjeldende regelverk medfører et engangsgebyr på 3 560 kroner + administrasjonsgebyr på 100 kroner til Staten. Dersom det foretas mindre endringer i drift osv. som betinger endringstillatelse, skal det betales et endringsgebyr på 890 kroner + administrasjonsgebyr på 100 kroner til Staten. Når kravet om tillatelse faller bort, faller også disse gebyrene bort. I 2009 ble det skrevet ut gebyr for tillatelse til drift av fem dyrepensjonat og 14 dyrebutikker, mens det ble gitt endringstillatelse for to dyrepensjonat og 10 dyrebutikker. I 2010 ble det skrevet ut gebyr for tillatelse til drift av åtte dyrepensjonat og to dyrebutikker, mens det ble gitt endringstillatelse for fire dyrepensjonat og fem dyrebutikker. Ettersom disse gebyrene tilfaller staten, har bortfallet ingen økonomisk konsekvens for Mattilsynet, mens de gir en besparelse for de aktuelle virksomhetene. Forskriftsutkastet gir i liten grad konkrete krav til hvilke løsninger som skal velges for å oppfylle funksjonskravene på en god måte. Rimelige og smarte løsninger kan i mange tilfeller ivareta dyrenes velferd like bra som de dyreste. Forskriftsutkastet er derfor mer fleksibelt og lettere å etterleve ved ulike typer aktiviteter og vil kunne medføre mindre økonomisk belastning for virksomhetene enn i dag. Når det gjelder omplassering av dyr, er det ikke lenger tvil om at dette omfattes av forskriften, men kravene vurderes ikke som mer byrdefulle enn det som er nødvendig for å ivareta forsvarlig dyrevelferd. De fleste omplasseringsvirksomheter med forsvarlig drift oppfyller allerede kravene. Høringsfrist Vi ber om at høringssvarene merkes med saksnummer 2008/18422 og sendes til Mattilsynet, Hovedkontoret, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal, eller som e-post til postmottak@mattilsynet.no innen xxx 2011. Side 9 av 10 9
Vedlegg: Utkast til forskrift om omsetning og midlertidig hold av kjæledyr Utkast til forskrift om endring av forskrift om karantenestasjon for hund og katt Side 10 av 10 10