Årsrapport 28 Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR)
Innhold Grunnlaget legges for fremtidens løsninger Innledning side 3 Presentasjon side 4 Regnskap side 8 Avfallsmengder side 14 Priser og gebyrer side 25 Sammendrag av miljøkontrollrapport side 26 Diverse side 3 RKR AS - nøkkeltall 28 side 34 Øverst: Daglig leder Sigurd Tvedt (til venstre) og Odd Terje Døvik (til høyre) som ansettes som administrerende direktør fra 15.1.9. Bilde over: fra glideforskalingen på Langemyr 16.6.8. Forsidebilde: oversiktsbilde fra Returkraft-anlegget 2.11.8. Året vi har bak oss var preget av viktige om stillings prosesser, der grunnlaget ble lagt for et styrket interkommunalt samarbeid, en kraftig økning av gjenvinningsgraden og en sterk reduksjon av avfalls deponering. Eierkommunene vedtok å samle kom munale avfallsoppgaver i RKR og har også vedtatt ny regional avfallsplan med visjonen «Ressurser i omløp». Kommunene i Agder bygger nå Returkraft som et felles forbrenningsanlegg på Langemyr. Dette er et viktig tiltak for samarbeid, klima, miljø og energi i regionen. På mange måter var 28 et merkeår for RKR. Avfallsbransjen er en dynamisk bransje med stadige endringer. For oss som arbeider med dette til daglig er ikke dette noen nyhet. Nye behandlingsmetoder vinner frem, fokus på miljø- og klimaproblemene er i utvikling, lovverk og rettspraksis endres, forholdene internasjonalt blir viktigere og også vår bransje blir i økende grad konkurranseutsatt. Dette er bakteppet for at RKRs eiere i 28 vedtok ny regional avfallsplan og en ny oppgavefordeling med overføring av de fleste gjenværende opp gavene på avfallsområdet fra kommunene til RKR. 28 var et spesielt år, der vi også kunne registrere starten på en økonomisk nedtur eller krise, for å ta litt hardere i. Både husholdninger, og ikke minst næringslivet rundt oss, reduserte mot slutten av året forbruk og investeringer i en slik grad at avfallsmengdene for første gang på svært lenge ikke økte. Dette inntraff i enda sterkere grad i mange andre land, og også dette påvirker oss. For industri, varehandel og for oss som lever av å samle inn og behandle avfall, gir dette problemer og omstillingsbehov. Samtidig har selvsagt redusert forbruk også positive effekter for klodens miljø og klima. RKRs eierkommuner vedtok sommeren 28 «Avfallsplan for Kristiansands regionen 28 212». Planen legger blant annet til grunn at sam arbeidet i regionen skal videreutvikles. Avfallsplanen avklarer felles mål med en visjon om «Ressurser i Omløp». Med 7 hovedmål og tilhørende resultatmål og tiltak, har RKR og eierkommunene satt ambisiøse mål både når det gjelder hva som skal gjennomføres og ikke minst hvor raskt dette skal skje. Fra 21 vil de fire RKR-kommunene få felles avfallsordning med ensartet tjenestetilbud og gebyrsystem. I den grad det vil være ulikheter, er dette knyttet til forhold i den enkelte kommune som vi regner med vil bli utjevnet i løpet av få år. Allerede i dag har kommunene felles behandlingsanlegg og felles gjenvinningsstasjoner, og fra 21 vil også innsamlingen av restavfall, bioavfall og papir skje på samme måte i alle kommunene. Da blir også generasjon 2 av «Smart sortert» innført i hele regionen, med nye renovasjonsbiler, nytt data- og vektutstyr og ikke minst systemet med betaling pr. tømming som i flere år har vært i bruk i Kristiansand. Endringene viderefører vår posisjon som foregangsregion på avfallsområdet. Fra 1. juli 29 innføres det forbud mot deponering av nedbrytbart restavfall. Dette er lagt til grunn både i avfallsplanen og i arbeidet med et nytt regionalt og kommunalt eid avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand i regi av Returkraft AS. Etter en periode med dispensasjon til videre deponering, vil størstedelen av restavfallet fra både husholdninger og næringsvirksomhet i Agder gå til energiutnyttelse på Langemyr i Kristiansand fra våren 21. Med høy produksjon av elektrisitet og et fjernvarmenett under videre utbygging vil anlegget bidra til at gjenvinningsgraden for husholdningsavfallet øker fra rundt 6 % i dag til nærmere 9 % i løpet av få år. Og det er en klar forutsetning at overgangen til forbrenning ikke skal gå på bekostning av ordninger for gjenvinning av matavfall, papir og andre avfallsfraksjoner. Da RKR ble etablert i 1992 skulle selskapet få ansvaret for både behandling og innsamling av avfall fra eierkommunene. Kommunene valgte senere å beholde innsamling og kundekontakt selv, men nå er det vedtatt at også disse oppgavene skal overføres til RKR. Renovasjonsavdelingen i Kristiansand kommune slås sammen med RKR 1.7.29, og RKR skal da administrere avfallsinnsamlingen for over 11. innbyggere. En viktig del av dette arbeidet blir en kraftig styrking av informasjonsarbeidet mot husholdningene. Etter mange år med en foruroligende sterk økning i avfallsvolumet, kan 28 ha gitt et trendskifte. Selv om volumet fortsatt økte var økningen svakere, og i 2. halvår avtok mengden avfall for første gang på mange år. Denne utviklingen fortsatte inn i 29. Tilsvarende og sterkere utslag ser vi andre steder i Norge og i utlandet, og mindre avfall kan enkelt forklares med lavere forbruk og investeringer i familier og næringsliv. Mindre avfall er i utgangspunktet positivt, men det gir også noen utfordringer, ikke minst for behandlingsanleggene. I dag kjøres en økende mengde norsk avfall til Sverige for forbrenning. I den grad dette skjer på bekostning av deponering i Norge er det lite problematisk. Men det er uheldig om ulike rammebetingelser og lave priser på forbrenning i Sverige fører til at norske anlegg får problemer med å skaffe nok avfall. Ikke minst kan dette hindre fortsatt utbygging av fjernvarme i Norge. Men med det eierskap og organisering som er valgt for Returkraft er grunnlaget lagt for en god løsning både for fjernvarme i Kristiansand og behandling av avfall fra Agder. Sigurd Tvedt, daglig leder RKR 2 3
Presentasjon av RKR Organisasjonskart RKR pr. 31.12.8 RKR DA Rekom AS Retura Sør AS RKR AS Støleheia Pukkverk AS RKR Næring AS Daglig leder Agder Vekst AS Oppgaver RKRs styre Daglig leder Stabsfunksjoner Mjåvannsvegen 23 AS Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS (RKR) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Eierkommunene har nærmere 18. innbyggere. RKR er organisert som aksje selskap. RKR skal etablere og drive anlegg og tjenester innenfor avfallssektoren på vegne av eierkommunene. Målsetningen med virksomheten er bl.a.: å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. å sikre miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. å bidra til å sikre et godt og effektivt tilbud innenfor avfalls området for husholdninger og næringsliv. å etablere andre tjenester og utføre andre oppgaver innen renovasjon etter medlemskommunenes ønsker. Selskapet kan tilby tjenester til næringslivet og andre kommuner/interkommunale selskaper innenfor renovasjon og avfallsbehandling, eller beslektede områder som er naturlig. RKR kan også delta i samarbeid med andre selskaper, eller selv opprette aksjeselskaper. Selskapet deltar i arbeidet med avfallsplaner for eierkommunene. RKRs styre besto i 28 av 6 medlemmer fra eierne samt ett medlem og en observatør fra de ansatte. Styret avholdt i løpet av året 5 møter. Samarbeidet i styret og mellom styret og administrasjonen har fungert svært godt også i 28. FRAM TIL GENERALFORSAMLINGEN 18. JUNI 28 BESTO RKRS STYRE AV: Styreleder Erik Nyhuus Kristiansand kommune Nestleder Solveig Nordkvist Songdalen kommune Styremedlem Marianne Haugen Kristiansand kommune Ole Fritjof Godfredsen Kristiansand kommune Arild Berge Søgne kommune Niels-Otto Hægeland Vennesla kommune Roy Harald Mykland Ansattes representant Thorlaug Rabbersvik Observatør ETTER GENERALFORSAMLINGEN 18. JUNI 28 BESTÅR RKRS STYRE AV : Styreleder Erik Nyhuus Kristiansand kommune Nestleder Arild Berge Søgne kommune Styremedlem Marianne Haugen Kristiansand kommune Ole Fritjof Godfredsen Kristiansand kommune Arne Topstad Songdalen kommune Magne Hunsbeth Vennesla kommune Roy Harald Mykland Ansattes representant Rune Johansen Observatør Mjåvann Avfallsanlegg Flishugger Ansatte i RKR per 31.12. 28 Sørlandsparken Avfallsanlegg Gjenvinningsareal Gjenvinningsareal Næringsrenovasjon Gjenvinningsstasjoner Sørlandsparken Støleheia Mjåvann Høllen Vest Returpunkter Returkraft AS RKR hadde ved årsskiftet 28/29 54 fast ansatte personer i til sammen 5,6 årsverk. Disse fordeler seg med 39 menn (72 %) og 15 kvinner (28 %). RKR er også avhengig av å engasjere ekstra personale som tilkallings- og ekstrahjelp. I 28 hadde vi rundt 3 innleide personer engasjert på timebasis. Noen av disse er pensjonister og skoleungdom. Administrasjon Støleheia Avfallsanlegg Sørlandsparken Avfallsanlegg Deponi Gjenvinningsareal Støleheia Avfallsanlegg Mjåvann Avfallsanlegg Kompostanlegg Produksjon av jordblandinger til Agder Vekst AS Gjenvinnings stasjoner Representanter for administrativt utvalg (AU) i eierkommunene har møte- og talerett i styremøtene i RKR AS. Selskapsstruktur Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS er en videreføring av den kommunale egenregivirksomheten i det tidligere selskapet Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen DA. Aktivitet i næringsavfallsmarkedet skjer i et eget selskap RKR Næring AS. Ved utarbeidelsen av årsrapporten presenteres drifts- og balanseregnskap for egenregivirksomheten RKR AS, samt konsernregnskap for 27 og 28. Administrasjonen består av til sammen 9 fast ansatte som ledes av: Sigurd Tvedt (daglig leder) 38 17 7 67/9 53 76 93 Egil Ausland (økonomileder) 38 17 7 63/95 21 21 39 Ved Støleheia Avfallsanlegg er det til sammen 18 fast ansatte som ledes av: BRITT G. IVERSEN (avdelingsleder) 38 15 23 92/9 7 32 33 ROy HARALD MyKLAND (driftsleder kompostanlegg) 38 15 23 96/9 59 61 21 DAg HELgE TRONSTAD (driftsleder deponi og gjenvinning) 38 15 23 9/97 71 93 77 Ved Sørlandsparken Avfallsanlegg er det til sammen 9 fast ansatte som ledes av: LEIF H. NIELSEN (driftsleder) 38 1 26 6/9 53 71 6 THORLAUG RABBERSVIK (stedfortreder for driftsleder) 38 1 26 6/4 1 87 42 Ved Mjåvann Avfallsanlegg er det til sammen 18 ansatte som ledes av: RAgNAR HAuKLIEN (daglig leder RKR Næring AS) 38 18 53 74/48 25 95 59 PåL BjøRSVIK (leder salg og innsamling) 38 18 53 9/9 91 93 17 RuNE johansen (driftsleder) 38 18 53 9/9 66 56 35 Mjåvann Songdalen Sørlandsparken Kristiansand Støleheia Vennesla Linnegrøvan Søgne (flyttet til Høllen Vest 3. februar 29) 4 5
Oversikt over avvik/hendelser 28 Sykefravær og stabilitet RKR har siden 24 vært IA-bedrift. Det er grunn til å anta at det fokus som bedriften har på et sikkert og godt arbeidsmiljø er en vesentlig årsak til at korttidssykefraværet er lavt. Økt langtidssykefravær skyldes i liten grad forhold på arbeidsplassen. Fra 27 til 28 var det totale sykefraværet på 9,1 %, hvorav korttidsfraværet utgjorde 1,5 %. Avvik registrert i 28 Det ble registrert totalt 33 avvik i 28. 7 avvik ble klassifisert som personskader. En av personskadene som var relativt alvorlig, skjedde hos entrepenør ved reparasjon av taket på komposteringsanlegget. Øvrige personskader var mindre kutt og slagskader. 4 8 3 9 Dersom noen har hatt utgifter til røykeslutt, refunderer bedriften disse utgiftene etter at en person har vært røykfri i 6 måneder. RKR dekker også fast ansattes utgifter til trening og deltagelse i treningsstudio eller annen organisert aktivitet. RKR har ordning for bedriftshelsetjeneste gjennom Hjelp 24. Denne ordningen omfatter blant annet helseundersøkelser, vaksinasjon og akkreditering for arbeid på utsatte plasser og oppfølging av arbeidsplasser og arbeidsmiljø. 9 avvik skyldes forhold knyttet til kjøretøy og trafikk på anleggene. 5 avvik skyldes rutinesvikt som ulåste dører/porter m.v. 4 avvik var relatert til ytre miljø, hvor 2 av avvikene skyldes utslipp av olje ved brudd på hydraulikkslange ved maskinpark. 7 Kunderelaterte forhold, diskusjoner, klager 1 4 Trafikk, påkjørsler, utforkjøringer m.v. Miljø Brann Totalt sykefraværsrapport (1997 28) - Helseskader av ulike slag Annet Ulåst dør, ulåst skap/skrin m.v rutinesvikt m.v. 12% 1% 8% 6% 4% 3,8% 1,2% 1,7% 3,4% 7,3% 5,4% 2,% 1,8% 2,9% 7,9% 1,4% 1,9% 8,5% 8,4% 2,3% 6,% 6,4% 2,8% Langtidsfravær 8,5% 7,7% 1,7% 1,6% 6,8% 6,1% Kortidsfravær 7,9% 1,% 5,9% 1,2% 6,9% 9,1% 1,5% 7,6% Åsmund Homme omkom i snøkred RKRs driftsleder på Støleheia, Åsmund Homme, omkom lang fredag 21. mars 28 i en tragisk ulykke i Valle. Åsmund døde som følge av skader han fikk da han ble tatt av et snøskred. Åsmund etterlot seg ektefelle og en sønn. Åsmund var en svært dyktig og viktig medarbeider i RKR. Åsmund hadde også mange venner og kjente i avfallsbransjen, både på Sørlandet og ellers. Åsmund vil bli husket som en dyktig fagmann, en ærlig og pålitelig samarbeidspartner og som en god kollega og venn. 2% 2,6% 3,4% 3,6% 4,7% % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 6 7
Regnskap for RKR AS RENOVASJONSSELSKAPET RenOvASjOnSSeLSKAPet for FOR KRIStIAnSAnDSReGIOnen KRISTIANSANDSREGIONEN AS AS RESULTATREGNSKAP ReSULtAtReGnSKAP KONSERN 28 KONSERN 27 MORSELSKAP 28 MORSELSKAP 27 Driftsresultat for 28 er på kr.7.682.965,- før finansposter som samlet utgjør kr. 61.342,- og ordinært resultat for 28 utgjør kr. 8.293.37,- Det er utarbeidet konsernregnskap for driftsåret 28. Egenkapitalandelen i selskapet er på 38,7 %. Totalkapitalen i selskapet er på kr.167.786.73,-. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene. Denne skal etter lovverket skje etter selvkost og gå i balanse over en periode på 3 5 år. Pr. 1.1.27 utgjorde selvkostfondet kr.-96,817-. Saldo for selvkostfondet er pr 31.12.28 på kr.-132.497,-, etter et underskudd i selvkostregnskapet i 28 på kr.828.32,-. I tilknytning til deponidriften er selskapet forpliktet til å avsette midler til fremtidig avslutning og etterdrift av deponiet på Støleheia. Avsetningen skjer med 5 kr/tonn nedbrytbart avfall, og etter avsetning på kr.2.233.811,- i 28 utgjør etterdriftsfondet pr 31.12.28 kr.23.216.946,-. Avsetningen skjer mot balansen. Selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende, selv om likviditeten viser svakere utvikling gjennom året på grunn av investeringer som er finansiert over driften. Styret og daglig leder er tilfreds med selskapets utvikling. Kommunale lånegarantier, selvkostprinsippet for virksomhet for eierkommunene samt etterdriftsfondet for deponiet på Støleheia, gir selskapet god sikkerhet i forhold til fremtidige forpliktelser, også etter at inntektene fra deponering av restavfall blir redusert ved kommende overgang til forbrenning av restavfall. Gjeld Langsiktig gjeld er kr. 52.. pr. 31.12.28. Alle lån er tatt opp i Kommunalbanken med garantiansvar fra eierkommunene. Det ble ikke tatt opp nye lån i 28. Gjennomsnittlig gjenværende avdragstid er ca. 9 år. Renten er flytende, med en gjennomsnittlig rentesats i 28 på 6,1 %. Renten på lånene har økt i løpet av året og er pr 31.12.28 på 5,15 %. Endringer i leverandørgjeld i konsernregnskapet skyldes i all hovedsak at Returkraft AS ble konsolidert i regnskapet i 27, men ikke i 28. Økonomisk resultat Driften av RKR var i 28 preget av stabile forhold når det gjelder avfallsleveranser. Avfallsmengdene i tildelte renovasjonsoppgaver fra eierkommunene øker fortsatt, og sammenlignet med 27 økte disse med gjennomsnittlig 1,3 %. RKRs inntekter utgjør 16,5 mill. kroner, driftsutgifter utgjør 97,6 mill. kroner og finansposter,6 mill. kroner i alt et positivt driftsresultat på 8,3 mill. kroner. Selvkostregnskapet for 28 utarbeides på grunnlag av at hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene, og årets resultat utgjør + kr.828.32,- Anskaffelser Det ble i 28 foretatt anskaffelser i form av anleggsmidler på i alt 9,2 mill. kroner. Anleggsmidlene fordeler seg med,6 mill. kroner på mindre driftsutstyr og inventar, 1,9 mill. kroner på større maskiner og annet utstyr, 6,7 mill. kroner på anskaffelser knyttet til bygningsmessige arbeider og oppgradering av kompostanlegget. Disponering av årsresultatet Overskuddet for 28 på kr. 8.293.37,- er vedtatt disponert med kr. 4..,- (hvorav 3,5 mill. kroner er konsernbidrag fra RKR Næring AS) i utbytte til eierkommunene og kr. 4.293.37,- som er overført til annen egenkapital. 15 92 81 113 96 486 Salgsinntekt 1 756 219 85 413 972 14 466 986 12 99 265 Annen driftsinntekt 5 756 5 5 195 657 164 559 788 126 95 751 Sum driftsinntekt 16 512 225 9 69 629-43 627 637-36 48 357 Varekostnad -31 87 82-33 166 976-2 233 812-2 122 75 Endring avsetning etterdriftsfond -2 233 812-2 122 75-41 186 318-3 389 895 Lønnskostnad -27 486 26-22 155 78-9 158 272-8 23 41 Ordinære avskrivninger -7 427 227-6 752 443-51 439 989-33 652 53 Andre driftskostnader -3 594 934-19 973 718 16 913 759 16 281 845 Driftsresultat 7 682 965 6 438 34 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Inntekt på investering i datterselskap 3 5 3 725 981 26 35 Inntekt på investering i annet foretak 3 1 565 192 788 945 Renteinntekter og andre finansinntekter 733 857 837 548 Verdiregulering aksjer -2 367 64 Kostnader på investering i datterselskap -5 71 754-4 81 413 Rentekostnader og andre finanskostnader -3 923 514-3 251 951 1 765 575 13 195 682 Ordinært resultat før skattekostnad 8 293 37 7 123 631-2 218 65-2 667 857 Skattekostnad på ordinært resultat 8 546 925 1 527 825 Ordinært resultat 8 293 37 7 123 631 Ekstraordinær inntekt 8 546 925 1 527 825 Årsresultat 8 293 37 7 123 631 8 546 925 1 527 825 Konsernets årsresultat -179 355 Minoritetens årsresultat Overføringer 4 546 925 7 77 18 Overført annen egenkapital 4 293 37 4 123 631 4 3 Avsatt utbytte 4 3 Mottatt konsernbidrag Avsatt konsernbidrag Avsatt til fond for vurderingsforskjeller -179 355 Overført til minioritetsinteresser 8 546 925 1 527 825 Sum overføringer 8 293 37 7 123 631 8 9
RENOVASJONSSELSKAPET RenOvASjOnSSeLSKAPet for FOR KRIStIAnSAnDSReGIOnen KRISTIANSANDSREGIONEN AS AS balanse BALANSE RENOVASJONSSELSKAPET RenOvASjOnSSeLSKAPet FOR for KRISTIANSANDSREGIONEN KRIStIAnSAnDSReGIOnen AS BALANSE balanse KONSERN 28 KONSERN 27 EGENKAPITAL OG GJELD MORSELSKAP 28 MORSELSKAP 27 KONSERN 28 KONSERN 27 EIENDELER MORSELSKAP 28 MORSELSKAP 27 Egenkapital Innskutt egenkapital 3 3 Aksjekapital ( 3 aksjer à 1 ) 3 3 23 547 1 23 547 1 Overkursfond 23 547 1 23 547 1 53 547 1 53 547 1 Sum innskutt egenkapital 53 547 1 53 547 1 Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 19 71 827 14 86 741 Annen egenkapital 11 379 43 7 85 737 19 71 827 14 86 741 Sum opptjent egenkapital 11 379 43 7 85 737 3 22 645 Minoritetsintereser 73 248 927 71 574 486 Sum egenkapital 64 926 143 6 632 837 GJELD Avsetning for forpliktelser 48 523 519 25 Utsatt skatt 4 669 29 3 767 888 Pensjonsforpliktelser 4 669 29 3 767 888 23 325 65 2 983 134 Avsetning- og etterdrift deponi 23 216 946 2 983 134 28 474 617 25 27 272 Sum avsetninger for forpliktelser 27 885 975 24 751 22 Annen langsiktig gjeld 7 35 334 22 743 426 Gjeld til kredittinstitusjoner 52 59 Ansvarlig lånekapital 9 48 Øvrig langsiktig gjeld 7 359 814 22 743 426 Sum annen langsiktig gjeld 52 59 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 8 131 717 124 892 712 Leverandørgjeld 9 252 464 16 439 494 2 257 377 2 457 694 Betalbar skatt 4 239 964 5 68 253 Skyldig offentlige avgifter 4 239 964 5 68 253 4 3 Utbytte 4 3 Forpliktelse varelager 487 55 441 885 6 627 995 4 367 693 Annen kortsiktig gjeld 4 994 679 4 177 612 25 257 53 139 786 352 Sum kortsiktig gjeld 22 974 612 29 127 244 124 91 484 367 8 5 Sum gjeld 12 86 587 112 878 266 197 34 411 439 374 536 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 167 786 73 173 511 13 ANLEGGSMIDLER Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel 32 47 168 Prosjektutviklingskostnader og rettigheter 32 47 168 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 136 657 719 225 554 36 Bygninger 18 354 23 17 194 643 9 91 958 7 993 188 Maskiner og anlegg 5 486 531 4 49 277 4 73 97 5 192 963 Drifttsløsøre inventar og kontormaskiner 3 857 797 4 352 963 151 271 774 238 74 457 Sum varige driftsmidler 117 698 531 115 956 883 Finansielle anleggsmidler 2 945 396 Investering i datterselskap 12 328 13 615 2 656 65 Lån til foretak i samme konsern 1 156 65 7 5 1 426 762 1 781 Investering i tilknyttet selskap 615 5 615 5 1 1 Lån til tilknyttet selskap 1 1 1 67 36 1 321 36 Investeringer i aksjer og andeler 1 67 36 1 321 36 135 175 Obligasjoner og andre fordringer 135 175 9 771 114 3 497 87 Sum finansielle anleggsmidler 25 842 456 24 226 86 161 42 888 274 77 712 Sum anleggsmidler 143 54 987 14 183 689 OMLØPSMIDLER Varer Fordringer 26 218 574 29 46 894 Kundefordringer 22 31 953 22 233 424 735 36 6 83 564 Andre fordringer 717 821 434 845 26 953 61 35 49 458 Sum fordringer 23 19 774 22 668 269 Investeringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Sum investeringer 9 343 913 129 176 366 Bankinnskudd kontanter og lignende 1 225 968 1 659 145 36 297 523 164 666 824 Sum omløpsmidler 24 245 743 33 327 414 197 34 411 439 374 536 SUM EIENDELER 167 786 73 173 511 13 1 11
Egenkapital konsern Aksjer i i datterselskap og og tilknyttede tilknyttede selskap selskap m.v. m.v. FIRMA Forretningsaddresse Anskaffelseskost Resultat 1 % Egenkap. 1 % Eierstemmeandel RKR Næring AS Kristiansand 5 5 156 41 13 47 243 1 % Mjåvannsveien 23 AS Songdalen 2 15 539 21 3 423 883 1 % Støleheia Pukkverk AS Vennesla 55 5 759 879 1 9 364 5 % Agder Vekst AS Kristiansand 11 692 82 953 161 5 % Returkraft AS Kristiansand 5 313-3 925 598 5 546 887 53,1 % * * Eierandel i Returkraft AS er redusert til 49,9 % våren 29 Investeringene er regnskapsført etter kostmetoden. Laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. Aksjer og andeler i andre foretak Aksjekapital i RKR AS Aksjekapital Overkursfond Selvkostfond Annen EK Aksjekapitalen utgjør kr 3 millioner og består av 3 aksjer á kr 1. Overkursfondet utgjør kr 23.547.1. Antall aksjer Pålydende Totalt Korrigert overkursfond Minoritetsinteresser Egenkapital 1.1 3 23 547 1-96 817 15 767 558 3 22 645 71 574 486 Aksjekapitalforhøyelse Andel EK Returkraft 348 16 348 16 Avsatt til utbytte -4-4 Andel MI stiftelse Returkraft Anskaffelseskost Eierandel Kristiansand kommune 219 9 1 21 99 17 26 24 39 176 724 73,3 % Vennesla kommune 36 3 1 3 63 2 849 199 6 467 99 12,1 % Søgne kommune 27 3 1 2 73 2 142 786 4 863 686 9,1 % Songdalen kommune 16 5 1 1 65 1 295 91 2 939 591 5,5 % Sum 3 3 23 547 1 53 447 1 1, % Sum - 3 22 645-3 22 645 Årets resultat 828 32 7 718 65 8 546 925 Egenkapital 31.12 3 23 547 1-132 497 19 834 323 73 248 926 FIRMA Antall aksjer Pålydende Totalt Anskaffelseskost Eierandel Rekom as 177 5 88 5 25 633 3,77 % Retura Sør as 25 1 25 253 75 14,28 % Kristiansand kommunale pensjonskasse 1 12 923 1 12 923 1 12 923 Egenkapital morselskap Aksjekapital Overkursfond Selvkostfond Annen EK Sum Egenkapital 1.1 3 23 547 1-96 817 8 46 554 6 632 837 Aksjekapitalforhøyelse Mottatt konsernbidrag Avsatt til utbytte -4-4 Årets resultat 828 32 7 464 987 8 293 37 Egenkapital 31.12 3 23 547 1-132 497 8 46 554 64 926 144 Selvkostfondet er grunngitt i regelverket for egenregivirksomhet innen lovpålagt renovasjon. Det skal årlig utarbeides et selvkostregnskap som skal regulere virksomhetens selvkostfond. Endring av selvkostfondet er en del av disponeringen av årets resultat. 12 13
Avfallsmengder I 28 kastet vi dobbelt så mye som vi gjorde i 1995 Avfallsmengder 26 26 28-28 (tonn) (tonn) Innsamlede Innsamlede eller eller mottatte mottatte avfallsmengder i kommunale i kommunale innsamlingsordninger og og ved ved RKRs RKRs avfallsanlegg avfallsanlegg TIL KOMPOSTERING 26 27 28 ENDRING 27 28 % Bio-avfall 1 491 11 41 9 951-9,9 Avløpsslam og lignende 13 61 12 926 12 296-4,9 Sum avfall til kompostering: 24 92 23 967 22 247-7,2 Annen materialgjenvinning Kristiansand (ekskl. kompostering) 19 652 2 874 21 811 4,5 Songdalen (ekskl. kompostering) 1 494 1 397 1 456 4,2 Søgne (ekskl. kompostering) 2 248 2 428 2 573 6, Vennesla (ekskl. kompostering) 2 743 3 155 3 261 3,4 Mjåvann Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet): 11 468 12 835 17 66 33, Sørlandsparken Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet): 2 8 2 843 2 61-8,2 Støleheia Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet): 2 516 4 215 6 47 43,5 Sum avfall til materialgjenvinning: 42 129 47 747 54 824 14,8 Til deponi (ekskl. dekkmasser) Restavfall 43 495 42 455 44 676 5,2 Redeponert avfall 618 7 268 31 58 327,3 Celledeponert avfall 1 462 9 673 4 6-58,6 Asbest til celledeponi 341 646 216-66,6 Sum avfall til deponi: 45 916 6 42 79 956 33,2 RKR behandlet i 28 totalt nær 16. tonn avfall. Avfallsmengden til deponi er jevnt stigende og ved deponiet på Støleheia kom det i 28 inn nær 8. tonn avfall for endelig sluttbehandling. Ved komposteringsanlegget på Støleheia ble det i 28 behandlet over 22. tonn bioavfall og avløpsslam. Mengden bioavfall til kompostering ble redusert med nær 1 % til 9.951 tonn, mens mottak av slam til kompostering ble redusert med nær 5 % til 12.296 tonn. Reduserte mengder til kompostering skyldes lavere leveranser fra andre enn eierkommunene. Totale avfallsmengder Sum totalt mottatt avfallsmengde: 112 137 131 756 157 27 19,2 Dekkmasser 14 561 6 686 8 142 21,8 Den totale mengden avfall til materialgjenvinning, utenom kompostering, økte med nær 15 % i 28, fra 47.7 tonn til 54.824 tonn. Dette gjelder alle kommunale innsamlings- og mottaksordninger, og skyldes i stor grad økt forbruk i befolkningen og spisset satsning på næringsrenovasjon i RKR. Fordeling av alt avfall RKR håndterte i 28 i 28 14 % Avfallsmengden som samles inn og behandles i kommunale ordninger i Kristiansandsregionen, økte mye mindre enn foregående år. Den gjennomsnittlige veksten i forbruksavfallsrenovasjonen fra 1999 til 27 var på 6 %. I 28 var veksten på 1,8 %. Dempet avfallsvekst skyldes i stor grad oppbremsingen i økonomien andre halvår. Kompostering Annen materialgjenvinning Deponering (ekskl. dekkmasser) 51 % 35 % Tross dette, har mengden avfall hver og en av innbyggerne i Kristiansandsregionen kvitter seg med, blitt mer enn fordoblet siden innføring av brun dunk og etablering av gjenvinningsstasjoner fra 1995. I 28 kastet vi i snitt 513 kilo avfall per person. Det betyr at en gjennomsnittlig husholdning kvitter seg med over 1.2 kilo avfall i året. Gjenvinningsandelen holdt seg stabilt på rundt 6 %, noe som er i samsvar med målene som er satt i avfallsplanen. 14 15
Forbruksavfall i RKR-regionen I 27 ble det totalt mottatt 63.555 tonn forbruksavfall i kommunal hente- og bringeordninger i RKR-kommunene. 59,9 % av dette avfallet, tilsvarende 38.69 tonn, ble gjenvunnet, mot 59,1 % året før. 4,1 % av avfallet ble deponert på Støleheia i 28, mot 4,9 % året før. Deponering av avfall (tonn pr. år) Det ble deponert 44.676 tonn avgiftspliktig restavfall på Støleheia Avfallsanlegg i 28. Siden oppstarten på Støleheia våren 1996 er det deponert om lag 46. tonn avfall i deponiet. Med dagens befolkningsmengde i RKRs eierkommuner, tilsvarer dette omlag 4,3 tonn avfall til deponi per innbygger over en 13-års periode. 7 6 5 4 3 2 1 Totalt Gjenvinning Deponi 5 273 48 831 45 896 43 621 41 58 39 799 37 276 34 119 29 171 3 58 25 376 26 87 23 9 23 571 21 591 19 16 15 13 15 685 16 79 17 487 18 245 19 89 19 66 2 215 55 137 32 413 22 724 59 724 62 441 34 98 36 913 24 744 25 528 63 555 38 69 25 486 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Deponert Deponert restavfall på på Støleheia 1996-28 Totalt ca. Totalt 46. ca. tonn* tonn* Total mengde forbruksavfall i RKR-regionen (% av total mengde) Deponiet på Randesund ble stengt 15. september 1998 65 % 56, % 57,9 % 58, % 57,4 % 58,2 % 58,4 % 59 7 % 59 8 % 58,8 % 58,6 % 59,1 % 59,9 % Deponiet på Støleheia åpnet 1. juni 1996 4 466 4 398 4 7 39 65 38 15 37 144 38 778 43 495 42 455 44 676 55 % Til deponi Til gjenvinning 2 333 28 723 45 % 44, % 42,1 % 42, % 42,6 % 41,8 % 41,6 % 4 3 % 4 2 % 41,2 % 41,4 % 4,9 % 4,1 % 9 7 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 * eksklusive dekkmasser og celledeponerte ensartede forurensede uorganiske jordmasser masser. og andre ensartede uorganiske masser. 35 % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Forbruksavfall: Omfatter vanlig avfall og farlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l. fra husholdninger og næringsvirksomhet. (Kilde; Statistisk Sentralbyrå) 16 17
Levert Levert avfall avfall på på kommunale gjenvinningsstasjoner Kompostering av bioavfall og avløpsslam Komposteringsanlegget på Støleheia Avfallsanlegg har de siste årene mottatt mellom 22 og 24 tonn årlig med bioavfall og avløpsslam. Komposteringsanlegget er et innebygget bingekomposteringsanlegg. Salg og avsetning av kompostprodukter All produksjon og det meste av salget av kompost og jordprodukter fra Støleheia Avfallsanlegg skjer gjennom Agder Vekst AS. RKR er 5 % deleier av selskapet som ble stiftet i 21. Salg av kompost (inkludert andel i jordblandinger) har økt jevnt de siste årene. I 21 ble det omsatt 9 332 tonn kompost, mens mengde omsatt kompost har økt til 15 215 tonn i 28. Bruksområdene for omsatt kompost i 28 er vist i figuren under. Hovedtrekkene fra 27 til 28 er som følger: Redusert mengde biokompost til jordbruk, en økning i mengde til grøntanlegg, mens forbruk til jordblandinger er stabilt. TONN 3 25 2 15 1 5 2 534 4 19 (59,9 %) Gjenvinning (tonn) +23,5 % 2 727 5 475 (66,8 %) +34,1 % +4,7 % 3 381 7 619 (69, %) Deponi (tonn) 3 972 7 547 (65,5 %) +21,2 % +9,8 % 4 574 9 391 (67,2 %) 4 973 1 358 (67,6 %) +17,6 % +3,6 % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Kommunenes driftskostnader for gjenvinningsstsjonene fra 1997-28, i mill. kroner: +18,3 % +13,9 % +8,5 % +2,1 % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 4,1 4,9 6,5 9,7 11, 13,3 15, 16, 18,5 21, 25,5 27,1 Innbyggerne Innbyggerne kjører kjører 4 ganger 4 ganger så så mye mye avfall til gjenvinningsstasjonen som som for 1 for år 1 siden år siden 5 671 12 359 (68,5 %) 5 97 12 767 (68,4 %) 7 448 14 647 (66,3 %) 8 499 16 676 (66,2 %) 8 995 18 324 (67,1 %) 8 765 19 125 (68,6 %) Økning av slamkompost til jordbruk, noe reduksjon av slamkompost til grøntanlegg, mens forbruk til jordblandinger er stabilt. Hagepark-kompost til grøntanlegg og jordblandinger er stabil. Bruksområder Bruksområder for kompost for kompost i 28 i 28 1% 9% 8% 9% 7% 7% 7% 6% 7% 6% 5% 4% 3% 4% 7 6 Hage/park kompost Slamkompost Biokompost 1 17 8% 7% 6% 5% 25% 25% 29% 28% 3% 35% 37% 37% 41% 42% 45% 44% 5 4 3 214 4% 3% 2% 67% 67% 65% 65% 63% 59% 57% 57% 54% 54% 52% 52% 3 2 259 1% 2 2 375 % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 1 2 197 2 42 Dunkesystemet - Hentes Gjenvinningsstasjonene - Bringes Diverse andre ordninger 1 7 Jordbruk Grøntanlegg Inngår i jordblandinger 98 63 Annet (avslutning deponi) I 28 kjørte I 28 kjørte husholdningene nesten like like mye avfall til returpunkter og og gjenvinningsstasjoner som som kommunen hentet hjemme hos husholdningene 18 19
Husholdningsavfall per innbygger (kg per år) - utvikling Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Veiet gjennomsnitt 59 515 513 5 469 48 426 4 387 37 343 35 326 3 282 261 229 515 27 28 214 2 54 171 514 1 53 199 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 I perioden fra I perioden 199 til 28 fra 199 ble mengden til 28 husholdingsavfall ble mengden husholdingsavfall per innbygger tredoblet. per I innb. samme tredoblet. periode økte folketallet i Kristiansandsregionen Hver innbygger i til Kristiansandsregionen xxxxxx. Hver innbygger i leverte regionen i snitt leverte 513 i snitt kilo 513 husholdningsavfall kilo i 28 i 28. Dette gjenvinner hver innbygger: (kilo husholdningsavfall til gjenvinning per person i RKR-regionen) RKR tok i 28 imot 47.747 tonn avfall til annen materialgjenvinning (trukket fra bioavfall til kompostering). Denne mengden er mer enn fordoblet de siste fem årene. Hovedårsaken til dette er særlig økt avfallsmengde fra de kommunale gjenvinningsstasjonene. RKRs eierkommuner oppnådde en gjennomsnittlig gjenvinningsgrad for husholdningsavfall på 59,9 % og nådde med dette målet på 6 %, som tidligere er fastsatt i avfallsplanen. Kristiansand 312 kg : Bioavfall (brun dunk): 69.7 kg 2: Hjemmekompostering: 3.7 kg 3: Drikkekartong: 1.7 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 54.4 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 2.3 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.5 kg 7: Plastinnsamling: 2.9 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: 169.3 kg Søgne 316 kg 1: Bioavfall (brun dunk): 63.8 kg 2: Hjemmekompostering: 13.1 kg 3: Drikkekartong: 1.3 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 57.8 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 3.3 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.3 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: 169.3 kg Avfall fra fra husholdningene i Kristiansandsregionen fordelt etter ordning i 1998 og 28 (tonn per per år) år) Gjenvinningsfraksjoner fra gjenvinningsstasjonene Restavfall (grå dunk) 6 122 1 4 12 35 19 125 Vennesla 319 kg 1: Bioavfall (brun dunk): 78.5 kg 2: Hjemmekompostering: 6.6 kg 3: Drikkekartong: 1.3 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 52.7 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 2.8 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.5 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: 169.3 kg Restavfall fra gjenvinningsstasjonene Papiravfall (grønn dunk) Bio-avfall (brun dunk) 2 977 5 669 6 61 6 834 8 473 8 344 1998 28 Songdalen 327 kg Glass- og metallemballasje (returpunkter) Tekstiler* (returpunkter) Farlig avfall (rød kasse Kristiansand) Hytterenovasjon (restavfall) 371 87 391 261 25 31 68 1: Bioavfall (brun dunk): 78.9 kg 2: Hjemmekompostering: 11.7 kg 3: Drikkekartong: 1.4 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 56.2 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 1.4 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.6 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: 169.3 kg Hjemmekompostering Plastemballasje (returpunkter Kristiansand) 67 574 226 4 8 12 16 2 * På returpunktene i RKR-regionen ble det igangsatt en ny innsamlingsordning av tekstiler 1. juli 27. Tidligere Fretex - nå UFF Kilo per person til gjenvinning. Innbyggerne i Kristiansandsregionen leverer 6 av 1 kg avfall til gjenvinning. 2 21
Papiravfall Papir og papp til grønn dunk er gjenvinnbart: kontorpapir, skrivepapir, datapapir, bøker, telefonkataloger, papirposer, drikkekartong, bølgepapp og esker og plater av kartong og papp. Av de 513 kiloene hver innbygger i Kristiansandsregionen i gjennomsnitt kastet i 28, ble nær 7 kg papir og papp sendt til gjenvinning (fra grønn beholder og gjenvinningsstasjoner). Om lag 35 % av avfallet som hentes hjemme i husholdningene er papir og papp. Sorteringsundersøkelser viser at om lag 8 % av papir/papp kastes i riktig beholder (grønn). Ca. 15 % av papir og papp kastes i restavfallsbeholder (grå), mens om lag 5 % kastes i bioavfallsbeholder (brun). Nær 9 % av innholdet i grønn beholder består av papir (aviser, magasiner, reklamemateriell, skrivepapir, datapapir, bøker, telefonkataloger, poser til matvarer m.v.). Vel 7 % er bølgepapp og øvrig kartong/papp. Drikkekartong utgjør ca. 3,5 % av papiravfallet. Innhold Innhold i papirbeholder i (%) (%) 89,8 Papir (aviser, magasiner, etc) Bølgepapp Drikkekartong Øvrig kartong/papp Bioavfall Bioavfall defineres som lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, og vått husholdningspapir. Av de 513 kiloene hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet i 28 ble 76 kg kildesortert og kompostert Plastemballasje Emballasje av hardplast er flasker og kanner, for eksempel youghurtbeger, ketchup- og sennepsflasker, syltetøyspann, såpe og shampoflasker, pille- og dropsemballasje der plast har størst andel. Emballasje av mykplast, klar og farget folie som for eksempel chipsposer (ikke de av bunt fiber), kaffeposer, påleggspakninger, bæreposer, søppelposer, typer OMOog Blendaposer. I Kristiansandsregionen kan innbyggerne levere plastemballasje til gjenvinningsstasjonene. I Kristiansand kan man også levere plastemballasje til kommunens 35 returpunkter. Innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla leverte 13 tonn plastemballasje på gjenvinningsstasjonene i 28. Dette tilsvarer 1 kilo per innbygger. Kristiansanderne leverte i tillegg 225 tonn plastemballasje til kommunens 35 returpunkter i 28. Dette tilsvarer 2,9 kilo per innbygger. Denne ordningen tilbys ikke i de tre andre kommunene. Restavfall Restavfall er det avfallet som er igjen etter at du har kildesortert avfallet ditt. Eksempler på restavfall er kald aske, bleier, tilgriset plast og papir, plastprodukter, gummi, lær, brukte støvsugerposer, tau, hyssing m.v. Av de 515 kiloene hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet i 28 ble 24 kilo (39,5 %) deponert på Støleheia Avfallsanlegg. Elektroavfall Elektroavfall eller EE-avfall er kasserte produkter som har trengt strøm for å fungere, samt ledninger og kabler. Sammen med farlig avfall inneholder ofte elektroavfall miljøgifter som er skadelige for både dyr og mennesker. Derfor er elektroavfall en så viktig avfallsfraksjon å få samlet inn og behandlet på riktig måte. I 1998 ble det inngått sentrale bransjeavtaler som medførte at avfallsaktører og forhandlere forpliktet seg til å tilby gratis mottak av kasserte EE-produkter i Norge. Innlevert elektroavfall pr. innbygger 1997-28 1 25 1 75 5 25 9 197 32 Næringselektro 55 193 26 17 165 245 46 Kuldemøbler 164 199 247 47 Hvitevarer 224 25 263 135 25 233 24 97 Som det fremgår av figuren under har innbyggerne i Kristiansands regionen levert elektroavfall siden 1997. En stadig større andel elektroavfall leveres til kommunenes gjenvinningsstasjoner. I 28 leverte i snitt hver innbygger 12,5 kilo elektroavfall gjennom det kommunale mottakssystemet. Innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla leverte til sammen over 1.345 tonn elektroavfall til kommunale gjenvinningsordninger i 28. Elektronikkavfall 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Kilo per person: 2,5 4,7 5,7 7,18 8,27 7,68 9,34 9,55 1,65 12,2 12,3 12,5 248 351 284 66 348 347 139 145 373 392 135 21 477 416 211 173 584 362 2 1 345 69 435 23 98 Annet papir (tilgriset tørkep.etc) 3,8 3,5 2,8,1 22 23
Priser og gebyrer Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Mengden farlig avfall (tidligere kalt spesialavfall) har økt jevnt og trutt de 1 siste årene fram til 27. Høsten 27 bestemte Kristiansand kommune å avslutte tilbudet med henteordning av den røde kassen for farlig avfall og småelektro fra årsskiftet 27/8. Årsaken var at nesten ingen benyttet muligheten til å få tømt kassen i kommunens to henteaksjoner vår og høst. Mengden innsamlet farlig avfall i rød kasse i Kristiansand siste året (27) var 9,5 tonn. Innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla leverte til sammen over 2 tonn farlig avfall til kommunale gjenvinningsstasjoner i 28, mot 311 tonn i 27. Dette tilsvarer en nedgang på hele 55 % fra året før. Prisutvikling Prisutvikling ved ved levering av husholdningsavfall på på Støleheia Støleheia (kr. per. tonn eks. mva.) (kr. per. tonn eks. mva.) 4 59 4 65 55 7 3 1 5 7 32 314 1 3 36 1 25 1 2 8 85 875 *377 1 4 9 4 1 4 49 1 3 9 9 416 1 3 9 423 1 3 9 434 1 35 925 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Innlevert farlig avfall per innbygger 1998-28 Statlig sluttbehandlingsavgift på avfall (innført 1. januar 1999) Restavfall Bio-avfall Totalmengde (tonn) 3 Renovasjonsgebyrer utvikling fra 1995 28 for standardabonnement* (priser eks. mva.) utvikling fra 1995-28 for standardabonnement* (priser eks. mva.) 2 2 5 2 2 37 2 333 2 358 2 221 1 166 188 213 219 223 258 263 328 327 311 2 1 5 1 5 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Kilo per innbygger: 1,7 1,9 2,14 2,18 2,21 2,53 2,56 3,17 3,12 3,3 1,86 *Kristiansand kommune har avfallsordningen Smart Sortert. Ved Smart Sortert kan abonnentene i kommunen nå selv e til søppeltømming påvirke utgiften ved å sortere mer. *Kristiansand Et renovasjonsabonnement kommune består har av avfallsordningen fastpris som dekker Smart lønninger, sortert. administrasjon, Ved Smart drift av sortert gjenvinningsstasjoner kan n abonnentene variabel osv., pris og som ei regnes kommunen ut på grunnlag nå selv av hvor påvirke ofte utgiftene til søppeltømming papp/papir. ved I praksis å sortere vil gjennomsnittlig mer. Et antall renovasjonsabonnement tømminger og dermed renovasjonsgebyret består av en være fastpris lavere som enn dette dekker i Kristiansand. lønninger, administrasjon, drift av gjenvinningsstasjoner abonnenten tømmer dunkene sine ut over minsteantallet. Oversikten over er utregnet etter 3 x 12 liters avfallsbeholdere 6 tømminger med av restavfall 2 og bioavfall og 13 tømminger av osv., og en variabel pris som regnes ut på grunnlag av hvor ofte abonnenten tømmer dunkene sine ut over minsteantallet. Oversikten over er utregnet etter 3 x 12 liters avfallsbeholdere med 26 tømminger av restavfall og bioavfall og 13 tømminger av papp/papir. I praksis vil gjennomsnittlig antall tømminger og dermed renovasjonsgebyret være lavere enn dette i Kristiansand. 24 25
Sammendrag av miljøkontrollrapport Miljøkontroll Støleheia Utslipp til vann OVERFLATEVANN OG RESIPIENTER Referansepunkt for overflatevann inne på anlegget (OVP6) er surt, med lav ledningsevne og med innhold av en del humus. Dette er som forventet, ut fra at denne bekken drenerer gjennom et myrlent område. Analysene for 28 viser lavt innhold av nitrogen. De kjemiske analysene viser at «upåvirket» overflatevann er ennå surere enn i 27, ph var helt nede på 4,6. Surt vann kan gi økt utfelling av tungmetaller. Vi registrerer forhøyede verdier av innhold av tungmetallene nikkel, kopper, kadmium, bly, sink og kobolt. Det er også registrert noe forhøyede verdier av aluminium og jern. Vi vet ikke om de forhøyede verdiene skyldes økt utfelling av tungmetaller som følge av lav ph, eller om transport av deponimasser gjennom området som pågikk i det aktuelle tidsrommet, kan ha gitt avrenning av forurenset vann. Videre utvikling følges og eventuelle tiltak vil bli vurdert iverksatt. Mørkvann nord for anlegget og bekk fra østre plate viser en tilfredsstillende vannkvalitet. Analyseresultatene viser at vannkvaliteten ikke ble endret i særlig grad i 28. Lolandsbekken som renner langs traseen for sigevannsledningen fra Støleheia og ned til Otra, viser uforandret kjemisk vannkvalitet i 28. Mikrobiologiske analyser fra øverst i bekken, rett nedstrøms anlegget, viser imidlertid høye verdier av blant annet termotolerante koliforme bakterier (TKB) og E. Coli. Det ble i 28 avdekket to avvik som kan være mulige årsaker til de høye verdiene. Det ene viste seg å være forårsaket av brudd på et overvannsrør i deponiet som i en periode medførte utslipp av sigevann til overvannsystemet. Ved det andre tilfellet var deponi kanten fylt ut over de planlagte grensene, slik at sigevann fra deponiets endekant rant ut i overvannsystemet. Tiltak ble umiddelbart iverksatt for å utbedre avvikene. NIVA gjennomførte rutinemessig begroingsundersøkelser av Lolandsbekken høsten 28. Resultatene indikerte en vannkvalitet i bekken fra svak (nederst) til markert/sterkt påvirket av forurensninger i øverste del. Begroingsobservasjonene indikerer at forurensningen er forårsaket av metaller. Det kunne også spores en liten organisk belastning i hele bekkens lengde. Dette stemmer godt overens med de ovennevnte avvik som ble avdekket og utbedret. NIVA skal sluttføre sine undersøkelser våren 29 ved rutinemessige undersøkelser av bunndyrfaunaen langs hele bekkens lengde. Annet Det arbeides videre med kontroll og utbedringer av overvannsystemet i 29. SPILLVANN, SIGEVANN, RENSEANLEGG OG RENSET AVLØPSVANN Miljøkontrollprogrammet er gjennomført i henhold til SFTs veileder for miljøkontroll av sigevann fra deponier. Vannmengder Det falt 35 % mer nedbør på Støleheia i 28 (2652 mm) enn i 27 (1954 mm), og det ble dermed tilsvarende økte mengder avløpsvann fra anlegget, ca. 31 %. Det ble tilført 222.495 m 3 sigevann og 87.534 m 3 spillvann til renseanlegget. Totalt ble det registrert 333.669 m 3 avløpsvann ut av renseanlegget til Otraledningen i 28. Østre plate-spillvann fra lagring og hogging av tre-, hage- og parkavfall Det ble tatt tre prøver av spillvannet fra østre plate i 28. Analyseresultatene har i flere år vist at spillvannet fra østre plate generelt har lavere konsentrasjoner for de fleste stoffer enn i det samlede spillvannet, men sammenliknet med sigevann fra avfallsdeponiet, hadde spillvannet fra østre plate i 28 høyere middelkonsentrasjoner av fosfor, BOF, KOF, suspendert stoff, TOC, aluminium, jern, arsen og tungmetaller som kobber, sink, bly, kadmium og kvikksølv. Spillvannskvalitet I henhold til miljøkontrollprogrammet ble det i 28 tatt 12 prøver av spillvannet. Analyseresultatene viste de hittil laveste middelverdier for nitrogen og ph. Imidlertid ble det i 28 påvist de hittil høyeste årsmiddelkonsentrasjoner for aluminium, sink, bly, kadmium, kvikksølv og arsen. Verdiene var spesielt høye i prøven som ble tatt i november, for øvrig rett etter et større regnskyll. Spillvannet fra østre plate, hvor det hogges avfallstrevirke og oppbevares og hogges trykkimpregnerte materialer, ledes til spillvannsystemet. Avrenning under regnskyllet fra disse arealene kan være en mulig forklaring på de høye verdiene. Sigevannskvalitet fra deponi Analysene i 28 fra de 12 prøvene av sigevannet fra deponiet, viste for flere parametre en trend som indikerer en fortynning av sigevannet. Årsaken til dette ble avdekket ved nærmere undersøkelser av dreneringskummene for overvann i pukkverksområdet. Nærmere undersøkelser avdekket feil ved de to kummene som skulle fange opp og drenere bort overvann fra pukkverksområdet. Overvann fra dette området har med stor sannsynlighet drenert inn i deponiet og gitt en fortynning av sigevannet. Tiltak for å etablere en velfungerende overvannsdrenering fra dette området ble startet i 28, og forventes avsluttet i 29. Renseanlegg Sedimenteringsbassenget i renseanlegget ble rutinemessig tømt for slam i løpet av 28. Spillvannet bidrar med store stoffmengder. I 28 var tilførselen av fosfor, KOF, BOF, TOC, jern, olje og tungmetallene jern, kopper, arsen, sink, bly, kadmium og kvikksølv større fra spillvann enn fra sigevann. Sigevann hadde størst tilførsel for nitrogen, ammonium, natrium, klorid, bor, krom og aromater. Renseanlegget viser en tilfredsstillende og tilnærmet lik renseeffekt sett i forhold til tidligere år. Det ble ikke registrert renseeffekt for fosfor, nikkel og PAH. Etter renseanlegg avløpsvannskvalitet til Otraledning Det ble tatt 12 prøver av avløpsvannet i 28. Kjemiske analyser viser ingen store endringer i forhold til tidligere år, bortsett fra fosfor og PAH som viste forhøyede konsentrasjoner. Aromater og olje var derimot redusert betydelig i forhold til fjoråret. Sedimentprøve av avløpsvann etter renseanlegg Det ble i henhold til krav tatt sedimentprøve av avløpsvann fra utløpskum etter renseanlegg. Analyseresultatene for 28 viser om lag samme konsentrasjoner som i 26 og 27 for de fleste parametrene. Det ble målt noe høyere konsentrasjon av arsen, kadmium, kopper og sink, mens jern og nikkel var noe lavere enn tidligere år. Sedimentkvaliteten vurderes å være stabil. BIOLOGISKE TESTER Akutt toksisitet screening (Microtox) Det blir tatt ut prøver hvert kvartal av sigevann, spillvann og avløpsvann for økotoksikologisk screening på bakterien Vibrio Stoffutslipp til Otraledningen 2-28. Alle mengder i kg. fischeri med en metode som kalles Microtox. Denne testen måler giftighet (toksisitet) ved reduksjon (inhibisjon, forhindring) i bakterienes utsendelse av lys ved ulike konsentrasjoner av prøven. Resultatene angis i «Toxicity units» (TU). TU <1 betyr at vannprøven er lite giftig. Resultatene for 28 viser at spillvannet ga høyest reduksjon med TU>1 i alle 4 prøvene. Dette kan skyldes enten at vannprøven for denne bakterien var mest giftig, eller at grumsete vannprøve har gitt redusert utsendelse av lys. I 28 viste resultatene fra denne testen at renseanlegget bidrar til en reduksjon av toksisiteten på 8-9 %. Avløpsvannet etter renseanlegget hadde bare en av fire prøver TU>1. UTSLIPPSMENGDER I AVLØPSVANN FRA ANLEGGET TIL OTRALEDNINGEN Sammenlignet med utslipp fra tidligere år, ble det i 28 beregnet de hittil største utslippsmengdene av fosfor, ammonium, suspendert tørrstoff, bor, jern, arsen, sink, PAH og oljeforbindelser. Dette har antagelig sammenheng med at det i 28 ble registrert store mengder nedbør, sigevann og avløpsvann. Det kan også ha hatt betydning at deponigassanlegget i 28 var ute av drift en lengre periode. Utslippsmengder er beregnet i henhold til veileder fra SFT, der høyeste utslippsmengde er beregnet ut fra målinger av både vann- og sedimentprøver. Beregningene viste at for alle stoffer, unntatt kadmium, ga beregninger med vannprøver de høyeste utslippsmengdene. Utslippet i 28 av nitrogen tilsvarte ca 9.9 personekvivalenter (pe), KOF ca 4.1 pe. mens fosfor, BOF og suspendert stoff tilsvarte 7-29 pe. Stoffutslippene (kg) fra Støleheia avfallsanlegg fra 2 til 28 var som følger: Parameter 2 21 22 23 24 25 26 27 Total-fosfor 75 467 328 244 47 437 45 455 1688 Total-nitrogen 28 696 28 734 18 358 26 356 51 733 37 484 38 329 38 926 43 157 Ammonium 23 619 2 197 11 972 17 195 29 142 19 763 23 897 19 13 29 151 KOF 166 265 14 874 83 358 95 615 145 553 118 451 13 336 94 172 139 37 BOF 65 324 2 912 12 961 15 773 21 232 91 544 8 86 7 98 11 234 TOC 47 83 25 65 17 299 27 352 33 56 32 54 36 715 32 53 35 576 Susp. tørrstoff 2 35 12 784 11 55 15 47 9 91 6 448 9 266 9 531 22 18 Klorid 31 234 26 465 27 235 32 155 54 738 45 299 49 539 46 317 51 51 Bor 11 132 132 144 3 228 252 234 31 Jern 1 453 1 295 81 1 119 1 377 1 68 1 298 1 25 1 767 993 Kobber 12 19 27 28 86 69 64 54 69 55 Krom 59 59 63 96 2 13 13 15 18 27 Arsen 27 37 33 47 84 48 41 44 88 14 Nikkel 64 6 48 75 11 9 28 2 12 2 Sink 44 22 2 75 11 9 24 22 32 27 Bly 12 65 59 85 18 13 12 1 13 11 Kadmium 62 19 12 35 43 42 2 19 22 47 Kvikksølv 7 5 2 3 8 8 29 1 8 PAH16 n.d. 6 15 13 84 24 14 BTEX n.d. 19 14 14 13 14 Olje C1-C4 n.d. 15 22 65 12 166 157 PCB7 n.d. n.d. n.d. 78 1 n.d. = ikke detektert * Vannprøvene omfatter både løste stoffer og partikler 28* vann 28 sed. 26 27
Antall Antall meldinger om om lukt lukt fra fra Støleheia avfallsanlegg 22 til til 28 28 Utslippstillatelse I følge utslippstillatelsen av 17. april 1996 for Støleheia avfallsanlegg, kan RKR årlig slippe ut 13. kg KOF og 4. kg suspendert tørrstoff. Vilkårene i denne tillatelsen ble satt ut fra teoretiske beregninger før oppstart av anlegget. I 28 ble utslippstillatelsen for KOF overskredet ca. 11 ganger, mens suspendert tørrstoff ble overskredet 5,5 ganger. RKR søkte i 23 Fylkesmannen i Vest-Agder (FMVA) om ny utslippstillatelse, med vilkår som er mer i tråd med dagens drift. Etter hva RKR erfarer vil ny utslipptillatelse foreligge i nær fremtid, med vilkår mer i samsvar med realitetene på anlegget. KONTROLL AV GRUNNVANN Grunnvannskvaliteten nedstrøms deponiet og renseanlegget var uendret i 28, bortsett fra brønnen GVP 15 nedstrøms Persbu. Denne brønnen ble merkbart påvirket av sigevannsutslippet rett oppstrøms og må derfor overvåkes nøye i 29. Ny referansebrønn GVP 19 ble tatt i bruk og fungerte tilfredsstillende. Meldinger fra naboer om lukt fra Støleheia avfallsanlegg RKR mottok i 28 totalt 23 meldinger fra naboer om lukt fra Støleheia avfallsanlegg, hvorav 7 meldinger første halvår og 16 meldinger andre halvår. Meldingene omfattet 19 dager i 28 fordelt på 4 dager første halvår og 15 dager andre halvår. Graving av gassgrøfter i deponiet, og driftsstans over en lengre periode i forbindelse med reparasjon av deponigassanlegget, er de mest sannsynlige årsakene. Brann og branntilløp Det har vært en ulmebrann på Støleheia avfallsanlegg i 28. På ettermiddagen den 24. september ble det oppdaget en begynnende ulmebrann på deponiet, det var ikke synlige flammer. RKRs egne ansatte satt på vannkanoner og slukket raskt brannen. Miljøkontroll andre anlegg ANTALL MELDINGER 3 25 2 15 1 5 Antall meldinger, første halvår Antall meldinger, andre halvår Antall meldinger, hele året 22 23 24 25 26 27 28 43 191 18 85 16 8 7 13 92 171 22 3 16 146 282 279 17 19 8 23 Utslipp til luft Utslipp fra komposteringsanlegget Luften fra komposteringsanlegget på Støleheia renses i et luktrenseanlegg. Dette er et lukket renseanlegg (biofilter) med varmegjenvinning. På grunn av havari og påfølgende utskiftning av taket på komposteringsanlegget, ble det kun renset luft fra anlegget på slutten av året. Det ble derfor ikke gjennomført noen luktmålinger i 28. Lukten rundt komposteringsanlegget har imidlertid stort sett vært som under normal drift. For mer informasjon om skifte av tak og utskiftning av filtermasse, se side 3. Ved avfallsanleggene i Sørlandsparken og på Mjåvann, samt gjenvinningsstasjonen på Linnegrøvan er avløp fra vaskeplasser og verkstedhaller knyttet til offentlig avløp via oljeutskiller. Det er etablert tømme- og serviceavtaler som sikrer god funksjonalitet for oljeutskillerne. Ved alle RKRs avfallsanlegg er det etablert permanent skadedyrkontroll. Deler av Sørlandsparken avfallsanlegg er bygget på gammelt avfallsdeponi. Kristiansand kommune har oppfølgingsansvaret for miljøkontroll knyttet til deponiet. Utslipp fra deponi Deponigass samles opp i deponiet og brukes som «brensel» i en gassmotor. I 28 ble det samlet opp 1.83. Nm 3 deponigass. 75 % av gassen ble benyttet til energiproduksjon, den resterende gassmengden ble brent i fakkel. Det ble produsert 1.376.381 kwh elektrisitet (tilsvarende 55 ene boliger, der man antar et gjennomsnittlig årsforbruk på 25. kwh). I tillegg ble det gjenvunnet varmeenergi på 664.51 kwh fra gassmotoren. 28 29
Diverse Nytt tak på Støleheia komposteringsanlegg Helgen 6. 7. januar 28 kom det mye tung snø, noe som medførte at deler av taket i første seksjon av komposteringshallen raste. Det ble besluttet å skifte hele taket, noe som tok lenger tid enn først antatt. I forbindelse med bygging av det nye taket, ble taket forsterket ytterligere i forhold til tidligere bygg, og det er nå benyttet rustfrie takplater. I juni var ca. halve taket lagt, og da ble viftene startet opp, slik at noe av luften fra komposteringsanlegget ble renset gjennom renseanlegget. Luftmengden ble så økt gradvis til hele taket var tett og portene på plass. Portene var på plass i månedsskiftet november/desember, og man fikk da normalt undertrykk i hallen igjen. Ny filtermasse i luktrenseanlegget (biofilteret) til komposteringsanlegget I 27 ble det besluttet å skifte filtermasse i luktrenseanlegget, og filtermassen ble tatt ut i perioden 22.-24. april. Etter at filteret var kjørt ut, ble bygningen vasket ned og desinfisert. Ny filtermasse ble kjørt inn 6.-8. mai. Sedimenteringsbassenget tømmes for slam All forurenset vann på Støleheia blir renset i et eget renseanlegg. Dette består først av et luftet basseng, så et sedimenteringsbasseng. Miljørapporteringen for 27 viste at det var behov for å tømme og fjerne slammet i sedimenteringsbassenget. Bassenget ble tappet ned i perioden 1. 11. juni og slammet ble returnert til deponiet. Avfallsdag i finsland RKR har siden høsten 26 arrangert en årlig avfallsdag ved Finsland Bedehus i samarbeid med Songdalen kommune. Her tilbys husholdninger i Finsland å levere avfall lokalt en ettermiddag i midten av september. Husholdningene kan levere avfall gratis, det vil si at ordningen dekkes over renovasjonsgebyret. Forutsetningen er at avfallet skal sorteres. Avfallsaksjonen 17. september 28 fikk også stor oppslutning. På de fire timene aksjonen gikk av stabelen ble det samlet inn 29 tonn avfall, herav 5,3 tonn metaller, 2, tonn elektroavfall og,75 tonn farlig avfall. Omvisninger for barn og unge utvikling RKR bruker retursamarbeidet LOOPs undervisningsopplegg med tema avfall, kildesortering og gjenvinning. LOOP deler ut gratis undervisningspakker til 1. klasse (og barnehager), 4. klasser og 9. klasser gjennom lokale avfallsselskap. I 28 var det i underkant av 4 barn fra barnehager og skoler, hovedsakelig fra Kristiansand og Vennesla, som besøkte Støleheia Avfallsanlegg. RKR har siden sommeren 24 gitt 5 % tilskudd til å dekke transport tur/retur Støleheia med buss/maxitaxi. Dette har gjort det mulig for flere barnehager og skoleklasser som ellers ikke hadde anledning til å besøke avfallsanlegget å besøke sitt lokale avfallsanlegg. Skoleturné for barn og unge med Scenekompaniet Fra høsten 28 inngikk RKR et samarbeid med det sørlandske friteateret Scenekompaniet om musikkteaterforestillingen «Rundt og rundt». Scenekompaniet består av Ole Tellefsen og Leif Fjelldal. Dette er et kick-off-teater om forbruk, energibruk og gjenbruk. Avtalen går ut på at Scenekompaniet kjører en skoleturné for alle 1. 4.-klassinger i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Sogndalen. Turnéen kjøres i løpet av høsten 28 og våren 29. Med på lasset har de en informativ, interaktiv og særdeles morsom forestilling om forbruk, gjenbruk og energibruk. Erfaringene fra de første forestillingene er at forestillingen har stor appell til både barn og voksne. Barna er utrolig engasjerte. RKR mottar mange positive tilbakemeldinger fra skoler som har hatt besøk av Scenekompaniet - som for eksempel på Strømme skoles nettside, der det står at: «Rundt og rundt» er ei forestilling som vi på det sterkeste kan anbefale terningkast seks. 3 31
Åpning av brukthall på Mjåvann Avfallsanlegg Som et tiltak for å dempe en stadig økende avfallsproduksjon, åpnet RKR fredag 7. mars en ny brukthall på Mjåvann Avfallsanlegg. Brukthallen er et tilbud til innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Tanken bak etableringen av brukthallen er at kunder på gjenvinningsstasjonen kan sette unna brukbare gjenstander man ikke trenger, i stedet for å kaste dem på gjenvinningsstasjonen. Eksempler på slike ting er sportsutstyr, sykler, verktøy, møbler, leker, bøker, pyntegjenstander, nips og lignende. Ved å redusere søppelmengden får andre glede av «skrotet» i stedet. RKRs driftspersonale på Mjåvann gjenvinningsstasjon vil oppfordre kunder til å sette brukbare ting inn i hallen. I enkelte tilfeller kan driftspersonellet ta ting fra containere og plassere dem inn i brukthallen. Våre kunder vil også kunne ta med seg gjenstander andre har satt fra seg i brukthallen. Det skal ikke være noen form for kjøp og salg av gjenstander i brukthallen. Nyordningen skal finansieres over renovasjonsgebyret. Det vil bli etablert lignende tilbud om levering av brukte ting på RKRs øvrige gjenvinningsstasjoner. Avfallsforum Sør RKR er sekretariat for Avfallsforum Sør, som er et samarbeidsforum for private og kommunale avfallsaktører, primært på Agder. Forumet hadde 41 betalende medlemmer i 28. Avfallsforum Sør utgir årlig avfallsstatistikk med kommunenes renovasjonsgebyrer for husholdninger og hytter, samt oversikt over mottaksgebyrer ved kommunale og private avfallsanlegg i Agder. Avfallsforum Sør arrangerte i 28 avfallsseminar, busstur til Norsk Metallretur As og Kabelgranulering i Skien, samt en presentasjon av utbyggingen av Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand. Avfallsforum Sør har hjemmeside: www.avfallsforum.org med et daglig treff på opp til 7. Returkraftanlegget reiser seg på Langemyr I november 27 ble det endelig besluttet å bygge et kommunalt eid forbrenningsanlegg for restavfall i Kristiansand, og kort tid etter startet anleggsarbeidene. Sommeren 28 var betongarbeidene på sitt mest intense, og som et av Norges største glideforskalingsprosjekter reiste anlegget seg raskt og kneisende på tomta. Veidekke var ansvarlig entreprenør, og arbeidene er gjennomført i henhold til tidsplan og uten uhell. 29 vil i hovedsak bli preget av elektromekanisk montasje og en rekke byggtekniske arbeider. Dessuten etableres driftsorganisasjonen på ca. 25 personer, og teknisk personell gjennomgår omfattende opplæring i inn- og utland for å være klar til oppstart av innkjøringsprosedyrer vinteren 21. Sommeren 28 kom også det endelige vedtaket om deponi forbud for nedbrytbart avfall, og dette trer i kraft 1.7.29. I en overgangsperiode vil deponiene i Agder få dispensasjon fra forbudet under forutsetning av at det er inngått leveringsavtale med Returkraft eller andre anlegg under bygging. Planlagt oppstart av avfallsleveranser til Langemyr er april 21, og etter en prøveperiode vil anlegget bli overtatt i august 21. Etter at det var RKR og Agder Renovasjon som hadde båret prosjektet frem til og med investeringsbeslutning, kom de fleste andre interkommunale selskapene i Agder med. Våren 28 ble RTA (Risør/Tvedestrandsregionen), LiBir (Lillesand/ Birkenes) og HÅR (Hægebostad/Åseral) med som eiere, og også Maren (Mandalsregionen) inngikk en langsiktig leveringsavtale. Setesdalskommunene vil også å bli med som eiere mens renovasjonsselskapene i vestre deler av Agder har valgt å undersøke muligheten for å levere til et anlegg som er under utredning i Rogaland. Husholdningsavfallet leveres i all hovedsak i henhold til tildelt enerett, og prisen beregnes etter selvkostprinsippet. Dette førte til at en privat aktør på Østlandet klaget RTA inn for KOFA sommeren 28, men KOFA konkluderte med at den valgte organiseringen av Returkraft var i henhold til både det norske innkjøpsregelverket og tilhørende EU-regelverk. Dette er en sak som nå danner mønstre for andre saker ellers i landet. Utfordringen fremover blir å sikre tilstrekkelige avfallsleveranser til å kunne utnytte anleggets kapasitet og produsere varme og elkraft som forutsatt. Fallende avfallsmengder og fortsatt økende kapasitet i svenske for brenningsanlegg skaper allerede nå betydelig uro i det norske markedet, og noen anlegg rapporterer om manglende avfall og/eller svært lave priser. For Returkraft vurderes situasjonen slik at det er nok avfall tilgjengelig i Agder og Rogaland, men at den konkurranseutsatte delen av avfallet vil få en lavere pris enn tidligere forventet. På sikt kan dette bli enklere dersom norske ramme betingelser tilpasses forholdene i Sverige, men inntil videre ventes prisene for næringsavfall å bli betydelig lavere enn for husholdningsavfall. Sett i et langsiktig perspektiv er det likevel ingen grunn til å miste troen på at dette både vil gi en sikker og konkurransedyktig avfallsbehandlingsløsning for husholdninger og næringsliv på Sørlandet. Og det var jo det som var hensikten med dette viktige samarbeidsprosjektet. Kristiansand, september 29 Sigurd Tvedt, daglig leder RKR 32 33
RKR Næring AS RKR AS AS - - nøkkeltall 28 28 Mottak av avfall fra næringslivet RKR Næring AS er stolte av å kunne tilby en miljømessig forsvarlig håndtering og behandling av avfallet fra nærings-livet på Sørlandet. Samarbeid med sentrale aktører innen renovasjon på Sørlandet gjør at vi håndterer en betydelig del av avfallet som oppstår hos bedriftene i vår region. Aktiviteten ved våre anlegg i Sørlandsparken og på Mjåvann industriområde utviklet seg positivt i 28. Tilbudet ved anleggene er tilrettelagt for at bedrifter som ønsker å transportere sitt eget avfall selv, kan levere dette på en hensiktsmessig måte. Lokale transportører som arbeider innen containerrenovasjon får også levere avfall ved våre avfallsanlegg. Flishugging Høy aktivitet i rive- og byggebransjen i størstedelen av 28 gav tilgang på mye treavfall. Med fleksibel løsning for hugging av treavfall og høy kompetanse på avsetning av flis ble vi godt mottatt i markedet. De to siste månedene bød på ekstra utfordringer med høy etterspørsel etter flis, og lav tilgang til treavfall på grunn av markedssvingninger i byggebransjen. Store deler av treavfallet ble eksportert til Sverge via trailer og båt, men noe ble også levert til forbrenningsanlegg i Norge. Prosjektbasert renovasjon Eierkommuner (innbyggere): SSB - 1. juli 28 Sykefravær: 91 % Husholdningsavfall fra RKRs eierkommuner: Samlet antall: 17.842 Kristiansand (79.193) Songdalen (5.75) Søgne (1.142) Vennesla (12.82) 55.32 tonn totalt Innsamling av avfall fra næringslivet Gjennom 28 har det vært fokus på å strømlinjeforme apparatet for innsamling av avfall fra næringslivet. Utover den ordinære beholderrenovasjonen for våtorganisk avfall, papp, papir og restavfall, er det utviklet et velfungerende system for henting av papir til makulering, farlig avfall og smittefarlig avfall. Våre innsamlingstjenester ble godt mottatt i markedet. RKR Næring AS har gjennom året bistått kunder med prosjektbasert avfallshåndtering knyttet til forurensede masser. Gjennom tett samarbeid med kunder er forurensningsgrad kartlagt, og trygg og riktig disponering av massene er gjort i forhold til innholdet av forurensningen. Ved Støleheia avfallsanlegg er det etablert et karanteneområde for å kunne mellomlagre forurensede masser i påvente av at analyseresultater foreligger. Karanteneområdet er ment brukt til mellomlagring av masser som er akutt forurenset eller der uforutsett forurensning avdekkes ved for eksempel gravearbeider. Husholdningsavfall per innbygger: Fordeling av husholdningsavfallet: Driftsinntekter: 513 kg 38,9 % til deponi (199 kg per innbygger) 12,9 % til kompostering (76 kg per innbygger) 48,2 % til annen gjenvinning (238 kg per innbygger) 16,5 mill. kroner Driftskostnader: 98,8 mill. kroner Finansinntekter 4,5 mill. kroner (inkludert konsernbidrag) Årsresultat - selvkost -,3 mill. kroner (selvkostresultat) Langsiktig gjeld: 52, mill. kroner (kr. 428 per innbygger) 34
Vesterveien 3 Postboks 393, 4664 Kristiansand tlf. 38 17 7 7 - faks: 38 17 7 71 www.rkr.no