Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 - Trøndelag i tall Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Begge fylkesting har bedt om at det utarbeides en felles planstrategi for Trøndelag for 2016-2020 Lenke til Planstrategi for Trøndelag og Trøndelag i tall
Vedtakstidspunkt forrige runde forhold til kommunale planstrategier i N-T Vedtakstidspunkt i kommuner Vedtakstidspunkt i fylkeskommunen 2012 2013 2014
Framdrift Tidlig 2015 Arbeid med grunnlagsdata/utviklingstrekk Interne prosesser, besøk i alle regionråd, workshop med Norsk senter for bygdforskning, Utkast ferdig i mai 2015 Sommer 2015 Utkast ble lagt ut på høring av de «gamle» fylkesting, lang høringsperiode fra juni til 15. desember Vår/sommer 2016 Drøfting og vedtak av felles planstrategi for Trøndelag i begge «nye» fylkesting
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 1. Innledning Trøndelag som funksjonell landsdelsregion Balansert utvikling 2. Regional planstrategi som redskap i planleggingen Nasjonale forventninger, vår bruk av plantyper 3. Fakta, utfordringer og muligheter for Trøndelag Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Klima, energi og miljø Levekår, folkehelse og kultur Arbeidsliv og næringsliv 4. Prioriterte planoppgaver i perioden 2016-2020 Oversikt over prioriterte planoppgaver Vedlegg. Trøndelag i tall
Balansert utvikling.. Samfunnsmessig balanse mer enn geografisk tilnærming som grunnlag for å tenke regional utvikling: Utjevning av sosiale ulikheter, folkehelse Kommunenes aldersstruktur (lav aldersbæreevne) viktigere enn vekst i antall innbyggere Balansen skapes i politiske prosesser med vekt på lokalsamfunnets utviklingsutfordringer. Utgangspunktet er den gjensidige avhengigheten mellom storbyen Trondheim, småbyene og distriktet. Et Trøndelag som samarbeider innenfor komplette verdikjeder Produksjon av råvarer, leverandørindustri, nasjonale FoU-miljø, foredlingsindustri og salg til forbruker
80% av befolkningsveksten i Norge i perioden 2003-2013 har skjedd i de markerte områdene http://www.nordregio.se/en/maps--graphs/
Tor Selstads alternative scenarier for utvikling av Trøndelag fram mot 2030 Aksen tar alt Balanse mellom regionene Kilde: Trøndelags romlige utvikling, historier og scenarier 1030-2030, av Tor Selstad (2002)
Trøndelag i tall Statistikkheftet er sendt til alle kommuner
Befolkningsvekst i Sør -Trøndelag 2000-2015 i prosent Befolkningsvekst i Nord -Trøndelag 2000-2015 i prosent
2000 2014 Størst befolkningsvekst langs «aksen» og i kommuner med en sterk havbruksnæring
Kilde: SSB tabell 06913
2014-2040 Framskriving etter alternativ MMMM
Flere eldre samtidig færre yrkesaktive til å forsørge en aldrende befolkning Rekrutteringsutfordringer Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke Endrede boligbehov Utfordringer og muligheter inne velferdstjenester og velferdsteknologi m.m
Forsørgerrate for Norge, 1846-2100 Antall personer i alderen 20-66 år per person i alderen 67 år eller mer Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014
Det blir færre yrkesaktive til å forsørge en aldrende befolkning Utvikling fra 2001 2040 Aldersbæreevne viser her forholdet mellom gruppen 25-66 og gruppen 66 og eldre Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Sør-Trøndelag 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18
Betydelige endringer i aldersstrukturen fra 2014-2040
Kvinneunderskudd i mange små kommuner Tall for 2014 Kvinner og menn i Trøndelag f Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Trondheim 91993 90042 50,5 % 49,5 % Ste Hemne 2111 2113 50,0 % 50,0 % Na Snillfjord 540 440 55,1 % 44,9 % Me Hitra 2368 2154 52,4 % 47,6 % Stj Frøya 2344 2203 51,6 % 48,4 % Fro Ørland 2596 2568 50,3 % 49,7 % Lek Agdenes 887 857 50,9 % 49,1 % Lev Rissa 3447 3199 51,9 % 48,1 % Ve Bjugn 2362 2349 50,1 % 49,9 % Ve Åfjord 1652 1590 51,0 % 49,0 % Na Roan 501 485 50,8 % 49,2 % Snå Osen 526 471 52,8 % 47,2 % Lie Oppdal 3389 3425 49,7 % 50,3 % Rø Rennebu 1311 1245 51,3 % 48,7 % Na Meldal 1988 1974 50,2 % 49,8 % Gro Orkdal 5842 5786 50,2 % 49,8 % Hø Røros 2749 2834 49,2 % 50,8 % Ov Holtålen 1000 1024 49,4 % 50,6 % Fos Midtre Gauldal 3192 3169 50,2 % 49,8 % Fla Melhus 8063 7781 50,9 % 49,1 % Vik Skaun 3826 3566 51,8 % 48,2 % Næ Klæbu 3042 2928 51,0 % 49,0 % Lek Malvik 6815 6556 51,0 % 49,0 % Ind Selbu 2083 1947 51,7 % 48,3 % No Tydal 421 443 48,7 % 51,3 % Sør
En økende andel innvandrerbefolkning Viktig for folketilvekst Påvirker samfunnsområder som utdanning arbeid, bolig, kultur og helse Mindre stedbunden god integrering viktig
Kilde: SSB Tabell 7110
Sammenbinding av boarbeidsmarkedsregioner Sammenbinding nord-sør øst-vest Koordinert utvikling av transportknutepunkter for personog godstrafikk Digital infrastruktur Utvikling av miljøvennlig kollektivtrafikk/-bosettingsmønster m.m
Klima, energi, samfunnssikkerhet Redusere utslipp av CO2 Utnytte mulighetene innen vindkraft, vannkraft, bioenergi/biogass, hydrogen Forebygge risiko og sårbarhet Elektrifisering av transport (også hydrogen) Bruk av energi til regional verdiskaping
Levekår, kultur, folkehelse Utjevning av sosiale forskjeller, Videreutvikle trygge og attraktive bømiljø Møte folkehelseutfordringene Bruke muligheter som et rikt kulturliv med sterke tradisjoner gir Utdanning, arbeid og inntekt som viktig faktor
Sysselsettingsgraden i kommunene i Trøndelag varierer fra 57.8%-76,9%
Høyere utdanning Andelen innbyggere med utdanning på universitet- og høgskolenivå er høyt i Sør-Trøndelag, men det er svært store forskjeller kommunene imellom. Generelt er andelen lavere på kysten enn i de indre delen av fylket.
Frafall i videregående skole, fordelt på kommune For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner
Høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på rundt 15 prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent.
Arbeidsliv og Næringsliv Rekrutteringsutfordringer Framtidig etterspørsel etter arbeidskraft? Utvikling av muligheter innenfor ulike næringer Utfordringer innen FoU m.m
Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-Trøndelag, grunnet FoU-miljøet i Trondheim Snittet for kommunene i Sør-Trøndelag utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-Trøndelag
Hvordan kan vi innrette planleggingen slik at den best mulig bidrar til å utvikle Trøndelag som en funksjonell landsdelsregion? ( i en tid med både kommunereform, regionreform og statlige strukturprosesser på mange områder )
Planoppgaver i Trøndelag som foreslåes prioritert i perioden 2016-2020 Regionale planer (med prosesskrav etter PBL 8-3) Regional planstrategi for perioden 2020-2024 Fylkesplan for Trøndelag Oppstart i slutten av 2018 Tidspunkt for oppstart vurderes i forhold til kommune- og regionreform Regional transportplan Regional plan for folkehelse Rulleres i løpet av planperioden. Felles mellom Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Det vurderes i løpet planperioden om det skal utarbeides en felles regional plan for folkehelse eller om mål og strategier i folkehelsearbeidet evt. kan inngå i en ny fylkesplan og andre aktuelle planer/strategier. Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger (uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven) Internasjonal strategi 2013-2016 Marin Strategi Trøndelag 2015-2018 Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 Felles strategier for kulturområdet Klima- og energistrategi (N-T) Klima og energiplan (S-T) FOU-strategi for Trøndelag Strategisk kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping Rulleres i løpet av planperioden Rulleres i løpet av planperioden Rulleres i løpet av planperioden Utarbeides i løpet av planperioden Strategien/planen er under utarbeidelse i begge fylker. Ved neste revisjon bør det vurderes en harmonisering til en felles strategi/plan Er under rullering Utarbeides i løpet av planperioden
NIVI-rapport 2013:1 Kartlegging av status i arbeidet med kommunale og regionale planstrategier Samlede vurdering fra fylkeskommunene: Prosess Forståelse av planstrategien som politisk styringsverktøy må bedres Stort engasjement blant involverte, men lite offentlig kjent Prosessen må starte tidligere Planstrategien bør bli et tydeligere prioriteringsinstrument Generelt Planstrategien rydder Strategi eller oversikt? (avhengig av om man beholder fylkesplanen/regional plan) Sentral godkjenning en arena for dialog?
NIVI Rapport 2013:1 Samlede vurdering fra kommunene: Prosess Prosessene blir vurdert som «ganske vellykket» Det har vært politisk oppmerksomhet og grepet for å koble det til folkevalgtopplæringen har vært vellykket. Prosessen har vært rask og målrettet Det har vært svak kobling til den regionale prosessen og til dels mangelfull medvirkning Generelt Kommunal planstrategi kan fungere som et godt verktøy gitt at den er overordnet og angir noen hovedprioriteringer Arbeidet har en bevisstgjørende funksjon for den kommunale administrasjonen For politikerne gir den en fin inngang til å forstå plansystemet og få en tidlig debatt om kommuneplan som styringsinstrument Men det eksisterer samtidig betydelige pedagogiske utfordringer med å forklare nytten av verktøyet overfor politikerne Ressurskrevende øvelse for mange kommuner med små planressurser
NIVI Rapport 2013:1 Synspunkter fra fylkesmennene: Behov for tydeligere koblinger mellom utfordringsdel og den prioriteringen av planer kommunen vedtar. Det er ikke alltid enkelt å forstå bakgrunnen for de valg som treffes. Planstrategien framstår i en viss utstrekning som et administrativt planprodukt og i for liten grad som et politisk dokument. Det er behov for å styrke medvirkningen fra ulike grupper
Befolkningsutvikling i Norge etter sentralitet Kilde: Regionale Utviklingstrekk 2014
Utvikling av omsetning i detaljhandel fra 2008-2013 (omsetning per innbygger) Omsetning per innbygger i d 2008 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2008-2013 prosent Trondheim 87 827 91 971 4 144 4,7 % Steink Hemne 58 426 71 085 12 659 21,7 % Namso Snillfjord 13 463 7 348-6 115-45,4 % Meråk Hitra 74 503 86 130 11 627 15,6 % Stjørd Frøya 57 427 62 302 4 875 8,5 % Frosta Ørland 83 474 87 042 3 568 4,3 % Leksvi Agdenes 31 755 39 509 7 754 24,4 % Levan Rissa 49 604 58 007 8 403 16,9 % Verda Bjugn 42 653 55 664 13 011 30,5 % Mosvi Åfjord 67 224 82 495 15 271 22,7 % Verran Roan 27 485 32 653 5 168 18,8 % Namd Osen 27 717 27 850 133 0,5 % Inderø Oppdal 94 448 104 269 9 821 10,4 % Snåsa Rennebu 31 140 38 726 7 586 24,4 % Lierne Meldal 38 250 39 982 1 732 4,5 % Røyrvi Orkdal 96 259 98 953 2 694 2,8 % Namss Røros 81 771 106 331 24 560 30,0 % Grong Holtålen 31 473 33 743 2 270 7,2 % Høylan Midtre Gauldal 45 900 52 934 7 034 15,3 % Overh Melhus 38 431 44 906 6 475 16,8 % Fosne Skaun 20 954 26 202 5 248 25,0 % Flatan Klæbu 25 816 18 418-7 398-28,7 % Vikna Malvik 27 591 36 582 8 991 32,6 % Nærøy Selbu 41 168 46 688 5 520 13,4 % Leka Tydal 30 467 36 148 5 681 18,6 % Inderø Sør-Trøndelag* 82 177 88 151 5 975 7,3 % Nord- Trøndelag* 79 300 86 731 7 430 9,4 % Hele l
Jordbruk og skogbruk utgjør 2,2 % av sysselsettingen i Sør- Trøndelag og 6,2 % av sysselsettingen i Nord-Trøndelag. Jordbruk og skogbruk Trøndelag pr 4 kvartal 2013, sysselsatte etter arbeidsted Total jordbruk Andel av total Total jordbruk Andel av total Jordbruk Skogbruk og skogbruk sysselsetning Jordbruk Skogbruk og skogbruk sysselsetning Trondheim 238 29 267 0,2 % Steinkjer 579 49 628 6,0 % Hemne 159 8 167 8,4 % Namsos 72 21 93 1,3 % Snillfjord 39 8 47 12,3 % Meråker 42 26 68 7,4 % Hitra 60 1 61 2,7 % Stjørdal 266 47 313 2,8 % Frøya 27-27 1,1 % Frosta 193 4 197 20,7 % Ørland 131-131 5,3 % Leksvik 112 10 122 8,6 % Agdenes 97 4 101 14,8 % Levanger 514 14 528 5,6 % Rissa 214 6 220 7,6 % Verdal 333 15 348 5,1 % Bjugn 96 4 100 5,6 % Verran 45 6 51 4,7 % Åfjord 153 3 156 9,8 % Namdalseid 111 20 131 20,5 % Roan 59-59 13,6 % Snåase 172 22 194 21,7 % Osen 30 5 35 9,0 % Lierne 59 49 108 16,8 % Oppdal 322 5 327 10,2 % Raarvihke 25 5 30 14,2 % Rennebu 240 10 250 22,2 % Namsskogan 31 6 37 9,2 % Meldal 139 10 149 10,7 % Grong 75 24 99 8,3 % Orkdal 135 22 157 2,7 % Høylandet 65 13 78 14,3 % Røros 175 1 176 5,3 % Overhalla 232 36 268 18,6 % Holtålen 70 4 74 11,6 % Fosnes 36 2 38 15,4 % Midtre Gauldal 280 21 301 9,6 % Flatanger 41-41 8,2 % Melhus 220 39 259 5,5 % Vikna 60 1 61 2,4 % Skaun 70 20 90 6,2 % Nærøy 187 8 195 10,1 % Klæbu 24 4 28 2,3 % Leka 60-60 23,0 % Malvik 44 6 50 1,5 % Inderøy 220 16 236 10,4 % Selbu 179 27 206 12,1 % Nord-Trøndelag 3 530 394 3 924 6,2 % Tydal 42 4 46 11,7 % Sør-Trøndelag 3 243 241 3 484 2,2 %
Det er en viss forbedring i energibalansen for elektrisk kraft i Trøndelag. Dette primært fordi produksjonen har økt noe. I Nord- Trøndelag har forbruket også gått litt ned.
Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i 2013. Den yngste aldersgruppen har en høyere andel arbeidsledige
94,9 % av kraftproduksjon i Trøndelag er vasskraftproduksjon
Ca. 63% av vårt energiforbruk er i form av strøm
Husholdningene og jordbruket står for en tredjedel av elektrisitetsforbruket
Karl-Heinz Cegla Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Forsørgerrate for Norge, 1846-2100 Antall personer i alderen 20-66 år per person i alderen 67 år eller mer Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014
Forsørgerrater etter sentralitet og landsdeler i hhv. 1981, 2014 og 2040 Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014
Fruktbarhetstall* for perioden 2008-2013 * Gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne føder i sin fødedyktige periode Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014