RVTS-Midt v/juridisk rådgiver Leif Strøm Ressurssenter om vold, traumatisering og selvmordsforebygging Faggruppe Vold, Traumatisering og Selvmordsforebygging Faggruppe Flyktninger
Utlendingers rettigheter i møte med norske myndigheter Innledningsvis vil jeg si litt om hvordan jeg på generelt grunnlag oppfatter mange utlendingers møte med det norske samfunn. Def. Av «Utlending» Enhver som ikke er norsk statsborger jfr. Utlendingslovens 5
Grunnleggende prinsipper Vi må alle respektere hverandres kultur, men grensen for respekt går ved det enkelte lands lov, for vår del betyr det Norsk Lov. Men for en utlending i Norge er det ikke bare et spørsmål om respekt for egen kultur, det er også et spørsmål om informasjon.
Informasjon Når man er ny i et land, i dette tilfelle i Norge, er naturlig nok informasjonsbehovet stort. Her er særlig to store områder: - Lovregler - MRK regler (moral, religion, kultur) Er alle offentlig ansatte tilstrekkelig lovkyndige og kulturbevisste?
Basis spørsmål Familie samboer/ektefelle/barn - Retten til å bestemme - Familiegjenforening Et sted å bo - Kommunal leilighet? Penger å leve for - Introstøtte, NAV, eget arbeid
Helsehjelp Somatisk helse - Rett til helsehjelp - Penger til medisin? Psykisk helse - Er man gal hvis man trenger psykolog- hjelp? - Vil alle psykologer kunne gi god hjelp?
Tilbud til barn Helsestasjon Barnehage Grunnskole SFO VGS BARNEVERN - forebyggende og tvangstiltak
Gjør din plikt, krev din rett Norske og utenlandske borgere har ikke bare rettigheter, men også plikter både i juridisk og i etisk forstand. Definisjonen av utlending: Enhver som ikke er norsk statsborger. Alle pliktbrudd får konsekvenser.
Konsekvenser av pliktbrudd MRK konsekvenser, typisk utestengt/isolert fra ditt vante miljø. Juridisk: - kastet ut av leieforhold fordi man bråker for mye eller ikke har betalt husleia - avskjed fra jobb - straffesanksjoner, bot, fengsel,utvisning
Sentrale lovtekster Grunnloven Forvaltningsloven Introduksjonsloven Utlendingsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Folketrygdloven BARNEVERNSLOVEN
Flere sentrale lovtekster Ekteskapsloven Barneloven Husleieloven Forskrift om Husleietvistutvalget Arbeidsmiljøloven Straffeloven
Typiske kollisjonspunkter Tvangsekteskap Uansett hva man personlig mener, eller hva familietradisjonen tilsier, så er det klare holdepunkter i både nasjonal norsk lov og i Folkeretten, for at den enkelte skal selv bestemme om man skal gifte seg, og hvem man skal gifte seg med.
Typiske kollisjonspunkter Omskjæring, straffbart, alvorlige helseskader og barnevernsak. Voldelig barneoppdragelse, kan føre til omsorgsovertagelse og straffeansvar Mishandling av ektefelle/samboer, kan føre til samlivsbrudd, straffeforfølgning og utvisning
Hva skal respekteres, lov eller tradisjon? Spørsmålet forutsetter at man er i et land som for eksempel Norge, hvor det lett kan bli kollisjon mellom Lov og Tradisjon. Norsk (?) uttrykk: Man får ta skikken som den er der man kommer. Koranen: En troende muslim skal alltid respektere loven i det land han er.
Internasjonale Menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter gjelder alle, men er mest aktuelt for de som mener de blir utsatt for en eller annen form for urett. Menneskerettighetene finnes dels i Norsk Lov og dels i form av internasjonale regler (Konvensjoner = internasjonale avtaler)
Folkerettslige tekster imot tvangsekteskap FNs Menneskerettighetserklæring 1948 Art. 16 nr. 2 FNs Menneskerettighetskonvensjon 1950 Art. 12. Innhold i ekteskap Art. 5 jf Protk7 FNs Samtykkekonvensjon 1962 Art. 1 FNs Sivile og politiske rettigheter 1966 Art. 23 nr. 3
Folkerettslige tekster forts. FNs Konvensjon mot diskriminering av kvinner 1979 Art. 16 nr. 1 A FNs Barnekonvensjon 1989 Art. 24 nr. 3 Trad. Praksis som er skadelig for barns helse. Art. 19 Mishandling m.m. Art. 34 Seksuell utnyttelse Art. 36 Annen for utnyttelse av barn
Menneskerettsloven 5 av de nevnte konvensjoner er oppgradert til norsk lov gjennom Menneskerettslovens 2, dette er: EMK FNs SP FNs Kvinnediskrimineringskonv FNs Barnekonvensjon I tillegg kommer FNs ØSK
Poenget med MR-loven Gi konvensjoner samme status som Norsk Lov i stedet for B-status Gi de 5 nevnte konvensjoner forkjørsrett foran andre norske lover i kollisjonssituasjoner.
Ekteskapsloven Frivillighet en forutsetning 1b Kravet til prøvningsattest 6 Godkjent vigselsmann 11, 1. ledd Ugyldige ekteskap 16, 1. ledd Vigsler i tvil om frivillighet 14, 2. ledd Tvunget til ekteskap 16, 3. ledd Jfr. 23, 3. ledd Ekteskap inngått i utlandet 18 a,2. ledd
Konsekvenser Skaper problemer ved familiegjenforening Utlendingslovens 51, 2. ledd jfr. 40 53 bistand til den hjelpetrengende jfr 40 og 41. Utvisning 66 68 Straffeloven 222, 2. ledd
Bistand i utlandet Utenriksinstruksen 17 Problemet med dobbelt statsborgerskap
Forbudet mot diskriminering I mange kulturer er verken omskjæring eller tvangsekteskap en aktuell problemstilling, men alle utlendinger og norske borgere som ser utenlandsk ut kan oppleve og bli diskriminert. Det er derfor viktig å vite at det finnes forbud mot dette både i lov og konvensjon
Rasisme, diskriminering og Radikalisering Selvsagt er rasisme forbudt, og dette er også straffbart. Det er ellers lett å forveksle diskriminering og rasisme. Men det er grunn til å tro at grobunnen for både rasisme og diskriminering er Fremmedfrykt.
Radikalisering Inntil det siste så har det verste som kunne skje innenfor dette felt vært utviklingen av rasisme. Men har vi fått et nytt fenomen også her i Norge,- Radikalisering.
Radikalisering og fremmedfrykt Vi som har utviklet Fremmedfryktprosjektet, mener at fremmedfrykt på den ene side kan føre til at unge mennesker utstøtes og kan i ekstreme tilfelle bli så hatefulle at de utvikler Radikalisme. På den annen side vil Radikalismen igjen forsterke og berettige den enkeltes fremmedfrykt.
Fremmedfrykt Fremmedfrykt må ikke tas helt bokstavelig, da det ikke behøver å bli opplevd som frykt, men mer som skepsis, mistenksomhet eller at man føler ubehag ved å komme for nær en person som er tydelig fremmedkulturell. Faktum er at mange både nordmenn og utlendinger lider av dette uten å være det bevisst.
Dobbeltkommunikasjon Den som plages av fremmedfrykt men må forholde seg til utlendinger i jobben sin vil ubevisst lage seg forsvarsstrategier som gir inntrykk av at man er veldig tolerant, men i virkeligheten greier man ikke å skjule sin skepsis. Dette svekker nødvendigvis tilliten mellom utlending og hjelper. (Fremmedfryktprosj)
Oppsummering Store oppgaver og store forventninger til de som skal bistå våre nye landsmenn til rette i det norske samfunn. Stikkord: Vis respekt for dem og deres kultur, og forvent tilsvarende respekt for den norske kultur.
BARNEVERNRETT Barnevernets oppbygning En oversikt over Barnevernsloven Forebyggende Barnevern Tverrfaglig samarbeid Konkrete barnevernstiltak Gangen i en barnevernssak Plasseringsalternativene
Lovens hovedinnhold Kap. 1 Formål og generelle regler Kap. 2 Administrasjon og ulike ansvarsområder Kap. 3 Tverrfaglig samarbeid Kap. 4 Konkrete tiltak - Frivillige tiltak - Tvangstiltak
Fortsettelse Kap. 5 Om barnvernsinstitusjoner Kap. 6 Saksbehandlingsregler for frivillige tiltak. Kap. 7 Saksbehandlingsregler for tvangs- tiltak. Kap. 8 Ansvaret for å gi hjelp etter loven Kap. 9 Finansiering
Gangen i en vanlig barnevernssak 4-2 4-3 4-4 4-4,5. ledd Melding U.s. Hj.tilt. Hj.tiltak + 4-12 4-20 4-21 Omsorgs- Overta Tilbakeføring Overtagelse Foreldre- til foreldrene ansvar Adopsjon
Sak om hastevedtak 4-2 4-6, 1. ledd 4-6,2. ledd Melding Friv. Tiltak Tvungen omsorgsovert 4-25 Tvungen omsorgsovertagelse