På tur med datter 2004. Vi startet fredag 25 juni med nattferja fra Egersund til Hanstholm. Vi valgte denne ferja fordi da kunne vi starte turen tidligt neste morgen i Danmark friske og utvilte. Været var ikke det beste dagen etter, men vi kom godt i gang. Hos bageren i Koldby handlet vi inn til vår første frokost på turen. Ved neste rasteplass var det stopp for frokost. Som dere ser så er vi bra heldige med været ved vår første pause. Sykklene er som dere ser godt nedlesset fordi vi har med oss fult camping utstyr og et stormkjøkken til å lage varm mat på. Etter en kort pause så går turen sørover på riksvei 11 langs vestsiden av Danmark. Valget av denne veien var greit ut fra vårt ønske å slippe stor biltrafikk. Dette lyktes vi med og vi kunne kose-surfe i 100 km/t sørover Danmark. Inn i Tyskeland kommer vi over på riksvei 5 og følger denne til 431 som bringer oss til Gluckstad der vi tar ferja over Elben.
Her blir vi fotografert på ferja av en vennlig tysker som tilbød seg og ta bilede slik at vi kunne bli med begge på billede. På hele turen traff vi bare trivelige og hjelpsomme mennesker som utstrålte stor glede over å kunne hjelpe oss, så ingen trenger å være redde for å ta en tur på sykklene sine ikke trenger en å kjøre fort heller. Når vi var kommet over elven så var det dags for å finne en overnattingsplass. Plannen var at vi skulle utnytte fasilitetene til campingplassene for en nyutdannet sykepleier som nettop har kjøpt seg leilighet så skulle dette være en tur på lavprisbudskjett. Nå var det slik at faren som stod for navigeringen hadde visse problemer å finne disse campingplasser og tempraturen begynte å stige oss det yngre medlemmet på turen så havnet vi inn på ett vertshus slik vi gjorde den første natten. Det å overnatte på et vertshus i Tyskeland er såpass rimmeligt at det sprenger slett ingen budskjett. Et dobbeltrom i god standard koster ca. 3-400 kr. Planen våres før avreise var å ta det roligt på de Tyske riksveier,men dette ble så potle at vi bestemte oss dagen etter å ta ut på motorveien og følge denne forbi Køln opp mot Eifel og Nurberg-ring for å ta en titt på det som enver motorsykklist bør se i følge våre eminente motorsykkelblader.
Vår første pause på en Tysk rasteplass ved motorveien. Nå det gjelder kvalitet på rasteplasser så har vi mye å lære av de i syd. Endringen av kjøreplanen og ta i bruk motorveiene var et lykkeligt valg. Det er når en følger trafikken og den holder et snitt mellom 130-140 km/t så er det faktiskt avslappene og avstressende å kjøre på motorveiene i Tyskeland. En må kun passe å holde god avstand og se godt etter bakover og gi tegn når en skifter fil for langsomgående trailere og lingnene.
Til kvelden kom vi frem til Nurberg og etter litt frem og tibake så var vi inne på en kjempestor campingplass til en kjempe pris og som dere ser så er den kjempe tom kan det være prisen, det ville hvert like billigt med et vertshus. En blid datter som er klar til å stå opp for å ta en titt på fasilitetene runt Nurberg så snart frokosten og det vanlige jente stellet er unnagjort. Så tok vi turen opp Ringen.På banen var det kun noen BMW r som dreiv å kjørte så det var ikke noe å se på. Så vi gikk bort på motor-museet og der var det mer gøy.
Dette er en av de berømte Mercedes W125 racerbil fra før krigen med ca. 600 hester og sammen med AUTO UNION sin og siden de begge var sølvfarget så fikk de navnet Sølvpilene. Der er kun to tre stykker igjen av Auto Union sin fra krigens dager, men Mercedes fikk gjemt vekk sine. Dette er en Mercedes sportsbil som Cecilie står og beundrer, den er fra begynnelsen av 1930.
Her har vi en nyere McLaren Mercedes Her er Cecilie og beundrer utsikten fra en borg midt i Nurberg. I bakgrunnen ser dere GP. Banen.
På ettermidagen startet vi opp og kjørte først vei 257 og over til 259 til Mozel dalen. I nedstigningen til dalen så fikk vi se slottet Cohen på en høyde nede i Mozel dalen. Det er mye vakrere en det som er kommet frem på biledet en fikk følelsen av å blisatt tusen år tilbake i tid. Når vi var ferdige med å beundre omgivelsene utsikten og slottet så dro vi ned i dalen for å finne en campingplass. Det tok ikke lang tid og så var det bare å få opp teltene.
Her er teltene på plass og Cecilie lager noe varmt å spise.før vi startet på turen så var det bestemt at vi skulle campera og lage varm mat selv, det å overnatte på herberger og lignene skulle være unntaget, så her prøver vi oss for første gang. Det gikk bra og kan abselutt annbefales. Nå er vi klare til å ta oss en tur for å se hvordan de har det i Mozel dalen.
På andre siden av elva rett over campingplassen så har vi en liten lansby og ruinene av et slott. En slik liten idyllisk lansby er ikke noe særsyn i Mozeldalen, hver eneste plass i dalen hadde det samme preget av at her har tiden stått stilt i 2-300 år. Her kommer det en ferje oppover elva og den gir et inntrykk av størelsen på elva. Det gir en uvirkelig følelse å stå midt inne i sentrale delen av Europa og se elva og den størrelsen den har.
Her har vi godstrafikk på elva og dersom alt går så kan dere se lengden på prammen. Jeg gjettet på et sted ikke mindre en 100 meter og ikke større en 200 meter. Jeg tror at det siste tallet er nermest. Her er Cecilie på vei inn i lansbyen på vår side av elva.
Her er vi inne i landsbyen og det en kan merke se er hvor godt fotgjengerne er skjermet fra biltrafikken som går i feltet helt til høyre i billedet. Det er sant vi må ha med et billede av far og, jeg tror Øyvind kommer til å like dette. (vinen var god)
Ja det var sant, dersom noen ikke hva Mozeldalen er kjent for så skulle de få en peiling på her. Etter en fuktig rundt om i Luxenburg så var det godt å få av seg noen klær og få luftet dem,vi var ikke direkte våte men det ble noe klamt.
Her har vi en litt sliten og trett datter som prøver og varme noe godt til kvels. Det var ikke altid at faren synes om menyen for når du reiser sammen med en som er sånt halvvegiterianer så er det ikke altid jeg synes om den kaninmaten, men det som regel ned med litt vin. Dette skulle gjerna våre sensurert? Ka Øyvind
Vidunderlige Ardennene i Belgia det er som skapt for oss på to hjul pluss en del fotturister som jeg observerte på stier langs veien. Vi lærte fra gårsdagen så her har vi stopt i god tid og pakert oss inne eller ute på denne trivelige plassen. Her sitter Cesilie og venter på noe godt.
Her er vi på vår første campingplass i Nederland en nydelig plass en time sør for Eidnhoven. Neste dag så var det å pakke på sykklene og sette kurs for Amsterdam.
Her er vi vel etablerte på campingplassen i Amsterdam mitt mellom en gjeng tyske ungdommer som kun var her for å benytte seg av det seriøse tilbudet som Nederland har til slik ungdom, fri hasj røking. Det lingner litt på en viss mc-klubb når de arangerer treff bare da er det flytende, Amsterdam er en spesiel by noe som en ser her noen høye smale hus som sloss om plassen skulder til skulder, og som gjenter flest så måtte hun jo vær med på billede.
Dette er jo også kjente ting fra Amsterdam, jeg måtte bare ha det med slik at ingen tror jeg skrøner om hvor vi har vært. Dersom noen enda er i tvil så spør Hans og han kan bekrefte at her er stadionen.
Studer dette billede så vil dere oppdage alt helle til en side og det stemmer det er fra en fortaugsresturant som var plasert i en bakke et triveligt sted til å nyte en pils.. Dagen etter starter hjemreisen og desverre så ble det ikke tatt mer billeder det henger mest sammen med at Cecilie ble utsatt for samonella forgiftning og at planen vår på å kjøre fra Amsterdam til Skjælland i Danmark på en dag så ut til å ta en brå slutt, men heldigvis så klarte hun med kun å inta vann og ingen fast føde å få stabilisert magen og vi kunne komme oss avgårde. I dag er det et musterium på hvorledes hun klarte den turen, vi kjørte 93 mil den dagen. Etter og overnattet hoss noen venner den natten så tok vi turen opp til Hanstholm og ferja hjem. Over hele Jylland pissregnet der og med en datter som fremdeles hadde det like ille som dagen før så var det en lettet far som kom seg på ferja. Neste år så e det på an igjen og går alt etter planen så skal vi se om jeg får samlet noen nye billeder og inntrykk.