NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås her som de verdier, kunnskaper, ferdigheter, holdninger, væremåter og relasjoner som skaper tillit til lærere og måten de utøver yrket sitt på. I dette studiet omfatter det barnehage, grunnopplæring og andre arenaer der danning, undervisning og læring står sentralt. MASTER I PROFESJONSRETTA PEDAGOGIKK Studiepoeng 120,0 Type studium Mastergrad Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Nesna Søknadsfrist 15.05.2016 JON ANDERS LINDSTRØM Studieprogramansvarlig Studieleder Tlf: +47 75 05 78 62 E-post: jon.a.lindstrom@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet er rettet inn mot læreryrket, men åpner for flere yrkesvalg med krav til pedagogisk forsknings- og utviklingskompetanse på avansert nivå. Det kan være å lede og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage, skole og...yrkesopplæring. Studiet er også godt egnet for ledende oppgaver innenfor pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjeneste (OT) og andre oppgaver innenfor opplæringssektoren som blant annet styrer i barnehage, rektor i skolen eller leder på ulike forvaltningsnivåer der pedagogisk kompetanse er nødvendig. Videre gir studiet grunnlag for tilsetting i forsker- og undervisningsstilling i pedagogikk ved høyere utdanning og andre forskningsmiljøer. VIDERE UTDANNING Master i Profesjonsrettet pedagogikk gir grunnlag for opptak på PhD-programmer der kravet er master i pedagogikk eller tilsvarende med et omfang på 120 studiepoeng (2 år), og der kravet til selvstendig arbeid har et omfang på min...imum 30 studiepoeng slik det er beskrevet i 6 i forskrift FOR 2005-11-01 nr 1392 fra Kunnskapsdepartementet. I dette studiet er det et selvstendig arbeid i form av en masteroppgave på 45 studiepoeng. Vitenskapsteori og metode er 30 studiepoeng. OPPTAKSKRAV Side 1 av 7
a) Godkjent lærerutdanning eller bachelorgrad med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng. Følgende lærerutdanninger og bachelorgrader godkjennes som grunnlag for opptak, jf. Forskrift om krav til ma...stergrad 3: Grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, faglærerutdanning eller tilsvarende Bachelorgrad med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng Cand. Mag. grad med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng Annen grad eller yrkesutdanning innenfor pedagogiske fag av minimum 3 års omfang med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp i pedagogiske fag med fordypning i pedagogikk på minst 80 studiepoeng.b) Karakter 2,7/C eller bedre i snitt for utdanningen som inngår i opptakskravet og for fordypingen i pedagogikk/pedagogiske fag.c) Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor innenfor gjeldende lov og forskrift. Side 2 av 7
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Profesjonsrettet pedagogikk PPM015 15 SP Obligatoriske emner 60 Studiepoeng Profesjonalitet og etikk i læreryrket (1/2) PEL015 15 SP Vår 2017 Profesjonalitet og etikk i læreryrket (2/2) PEL015 15 SP Vitenskapsteori og forskningsmetode (1/2) VTM030 30 SP 2. STUDIEÅR Høst 2017 Vitenskapsteori og forskningsmetode (2/2) VTM030 30 SP 4. STUDIEÅR Høst 2019 VELG EMNE Profesjonsrettet pedagogikk i barnehagen - Fordypning Profesjonsrettet pedagogikk i grunnopplæring - Fordypning 5. STUDIEÅR Høst 2020 Masteroppgave (1/2) MAP045 45 SP Vår 2021 Masteroppgave (2/2) MAP045 45 SP Side 3 av 7
Studieplan MASTER I PROFESJONSRETTA PEDAGOGIKK Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås her som de verdier, kunnskaper, ferdigheter, holdninger, væremåter og relasjoner som skaper tillit til lærere og måten de utøver yrket sitt på. I dette studiet omfatter det barnehage, grunnopplæring og andre arenaer der danning, undervisning og læring står sentralt. Faget pedagogikk er det vitenskapelige og teoretiske grunnlaget som studiet bygger på. Men i utøvelsen av læreryrket må læreren kunne forene både kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft i det som i studiet omtales som 'praksis'. Profesjonsutvikling handler derfor også om å utvikle praktisk fornuft gjennom å tenke, handle og reflektere over erfaringer og utfordringer som læreren møter i arbeid med å skape gode forutsetninger for danning og læring. Med sin forankring i vitenskapsfaget pedagogikk, og sin praktiske tilknytning til læreryrket og andre yrker der undervisning, veiledning og rådgiving står sentralt, er studiet definert å ligge innenfor det utdanningsvitenskapelige området. Etter fullført utdanning skal studentene kunne dokumentere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i pedagogikk og profesjonalitet på avansert nivå, med særlig referanse til læreryrket. Studiet bygger på nyere forskning og litteratur, og akkreditert rammeverk for lærerutdanning i Norge. I senere år har ledelse kommet til som en viktig dimensjon i læreres profesjonsutvikling, og vil bli et gjennomgående tema innenfor rammen av studiets fem dimensjoner: 1) den teoretiske, 2) den praktiske, 3) den vitenskapelige, 4) den yrkesetiske, og 5) den sosiale og kulturelle dimensjonen. Innenfor den teoretiske dimensjonen skal studentene kunne gjøre greie for og anvende relevante teorier om pedagogikk som inkluderer danning, didaktikk, ledelse, læring og undervisning i lys av pedagogisk profesjonalitet i dagens kunnskapssamfunn. Videre skal de kunne utøve kritiske refleksjon der analyse, planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring inngår som viktige faktorer. Pedagogisk profesjon og organisasjon, pedagogisk kompetanse for ledelse av læringsprosesser og etikk i pedagogisk arbeid er perspektiver som skal ivaretas. Videre skal studentene kunne dokumentere solide kunnskaper om den komplekse sammenhengen mellom samfunn, pedagogikk og profesjonell yrkesutøvelse. Innenfor den praktiske dimensjonen skal studentene på et selvstendig grunnlag kunne arbeide med pedagogikk og didaktikk ut fra en oppfatning om at pedagogisk teori alene ikke kan anvendes som oppskrift for ledelse av undervisning og læring i praksis. Studentene skal derfor kunne relatere teori til praksis, og analysere pedagogisk virksomhet slik den kommer til uttrykk i både i nasjonal og internasjonal forskning. De skal i studiet kunne dokumentere og bidra til profesjonalisering i egen yrkesfunksjon med sikte på egen og andres autonome danning og læring. Innenfor den vitenskapelige dimensjonen skal studentene kunne dokumentere forskningens rolle i endringsprosesser i utdanningen, og profesjonalisering av lærerrollen. Vitenskap og forskning kan gi teoretisk og praktisk kunnskap, og følges ofte opp med påstander om hva som er bra og hva som er mindre bra. Strømmen av ny viten på det utdanningsvitenskapelige feltet gjør at den profesjonelle lærer må være oppdatert til enhver tid, og samtidig kunne vurdere kritisk nye funn og fakta ut fra både egen og andres forskning. Videre betyr det at pedagogikk som vitenskapsfag må utvikle kunnskap om særegne problemer nært knyttet til pedagogisk virksomhet og ledelse i barnehage, skole, yrkesopplæring og annen pedagogisk virksomhet. Innenfor den yrkesetiske dimensjonen skal studentene kunne ta utgangspunkt i dagens lærerrolle slik den må utøves i et krysspress mellom ulike krav og forventninger. På den ene siden skal de dokumentere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse om læreren som leder og advokat for barn og unge, og kunne ivareta deres interesser faglig, sosialt og kulturelt. På den annen side skal de også kunne ivareta lærerens samfunnsmandat slik det er nedfelt i lov og læreplaner som på samme tid både delegerer ansvar og krever resultater. Idealet om den autonome læreren har de siste årene blitt mer fremtredende, og for første gang har vi fått vedtatt egne etiske retningslinjer for lærere. Gjennom profesjonsrettingen i dette masterstudiet skal studentene kunne dokumentere en dypere forståelse av de sammenhenger som kan gi muligheter for gode pedagogiske og etiske valg i utøvelsen av læreryrket i ulike roller, både som lærer og leder. Innenfor den sosiale og kulturelle dimensjonen skal studentene kunne legge vekt på kulturens betydning og sosiale relasjoner i pedagogiske sammenhenger. Her inngår ledelse av sosial samhandling og relasjonsbygging i barnehage, skole og yrkesopplæring, og livsnær læring i samspill med den lokale kulturen. Etter endt utdanning skal studentene kunne ivareta lokale og regionale utfordringer, og bidra til å se de muligheter som regionen gir med hensyn til ressurser, yrkesliv og bosetting. Side 4 av 7
OPPTAKSKRAV a) Godkjent lærerutdanning eller bachelorgrad med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng. Følgende lærerutdanninger og bachelorgrader godkjennes som grunnlag for opptak, jf. Forskrift om krav til mastergrad 3: Grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning, faglærerutdanning eller tilsvarende Bachelorgrad med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng Cand. Mag. grad med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng Annen grad eller yrkesutdanning innenfor pedagogiske fag av minimum 3 års omfang med fordypning i pedagogikk/pedagogiske fag på minst 80 studiepoeng Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp i pedagogiske fag med fordypning i pedagogikk på minst 80 studiepoeng. b) Karakter 2,7/C eller bedre i snitt for utdanningen som inngår i opptakskravet og for fordypingen i pedagogikk/pedagogiske fag. c) Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor innenfor gjeldende lov og forskrift. Side 5 av 7
LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført studium skal studentene kunne dokumentere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i profesjonsrettet pedagogikk med særlig fokus på læreryrket, og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere et avgrenset, men selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor ett av fordypningsområdene profesjonsrettet pedagogikk i barnehage eller profesjonsrettet pedagogikk i grunnopplæring. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten ha avansert: kunnskap om relevant pedagogisk teori og forskning relatert til pedagogisk profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode i relasjon til pedagogiske problemstillinger kunnskap om ulike pedagogiske retninger og tradisjoner i relasjon til profesjonsutvikling innenfor ett av fordypningsemnene for barnehage eller grunnopplæring kunnskap om didaktikk og ledelse, og spesialisert kunnskap om didaktikk og ledelse i relasjon til ett av fordypningsemnene for barnehage eller grunnopplæring Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten ha avansert: ferdighet i å anvende avansert kunnskap fra pedagogisk teori relatert til profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket ferdighet i å gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innenfor et av de to valgfrie fordypningsemnene i tråd med gjeldende forskningsetiske normer ferdighet i å på en kritisk og reflektert måte anvende kunnskap fra pedagogisk litteratur og forskning relatert til profesjonalitet og profesjonsutvikling innenfor ett av de to valgfrie fordypningsemnene for barnehage eller grunnopplæring ferdighet i å anvende relevant teori om didaktikk og ledelse, og ha spesialiserte ferdigheter i didaktikk og ledelse i ett av fordypningsemnene for barnehage eller grunnopplæring ferdighet i å begrunne, analysere og formidle praktiske erfaringer i et profesjonsrettet, vitenskapsteoretisk og sosiokulturelt perspektiv Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten ha avansert: kompetanse i kritisk analyse av relevante etiske, inkludert forskningsetiske, problemstillinger i relasjon til profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket kompetanse i kritisk analyse av aktuell og relevant forskning relatert til profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket, og formidle kritisk analyse til fagfeller og andre kompetanse til å bidra til nytenkning og innovasjon innenfor ett av fordypningsemnene for profesjonsrettet pedagogikk i barnehage eller profesjonsrettet pedagogikk i grunnopplæring kompetanse relatert til ansvar, respekt og maktperspektiver i pedagogisk virksomhet i et sosiokulturelt perspektiv, og spesielt i relasjon til ett av fordypningsemnene for profesjonsrettet pedagogikk i barnehage eller profesjonsrettet pedagogikk i grunnopplæring EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER I studiet er det lagt opp varierte vurderingsformer for å kunne dokumentere det enkelte emnets særegne læringsutbytte. Vurdering for læring skal legges til grunn som et gjennomgående prinsipp for arbeid med alle emnene. Det inngår individuelle skriftlige skoleeksamener med og uten hjelpemidler, muntlig eksamen, fagoppgave, hjemmeeksamen og masteroppgave. Masteroppgaven skal i tillegg forsvares muntlig i åpen høring. Eksamener vurderes med bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter. I studiet er det lagt opp til varierte arbeidsformer tilpasset de enkelte emners læringsutbytte. Det inngår forelesninger, seminarer, veiledning, feltarbeid og gruppearbeid, som er beskrevet under hvert emne. Det skal legges til rette for studentaktive og samspillorienterte arbeidsformer med formål å utvikle refleksjon omkring teoribasert og praksisbasert kunnskap. For å ivareta studentenes behov i en region med lange avstander, inngår også nettstøttet veiledning og arbeidsformer. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 6 av 7
AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn gjelder i tillegg til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. UTENLANDSOPPHOLD I andre studieår, som inkluderer valgfritt fordypningsemne (15 stp.), legges det til rette for studentutveksling og internasjonalisering innenfor rammen av avtaler på masternivå som høgskolen har. De kan benyttes for både for inn- og utveksling av studenter. Masteroppgaven (45 stp.) kan også, helt eller delvis, gjennomføres ved samarbeidende institusjon. PROGRAMEVALUERING Masterstudiet vil bli evaluert fortløpende. Studentene evaluerer skriftlig hvert emne i studiet etter at undervisningen er gjennomført. På grunnlag av denne evalueringen utarbeides en evalueringsrapport for emnet. I tillegg vil det før avsluttende eksamen bli gjennomført en sluttevaluering i sin helhet før avsluttende eksamen. Studentene velger årlig en tillitsvalgt for masterstudiet som har ansvar for å bringe videre innspill og tilbakemeldinger fra studentene til høgskolen. Det skal også hvert år velges studenter til et fagutvalg som skal ta opp saker som fortløpende angår studiet, evaluere gjennomføringen av studiet, og komme med framlegg til endringer i studieplanen. Alle lærere som har hovedansvar for undervisningen i enkeltdelene eller veiledningsansvar, møter i fagutvalget. Eventuelle endringer i studieplanen skal legges fram for avdelingsstyret ved høgskolen som fatter endelige vedtak om endringer i planen. Det er lagt opp til varierte vurderingsformer som i formidling og vitenskapelig arbeid skal utfordre studentene både muntlig og skriftlig. Vurderingsordningene er bygget opp ut fra både struktur og progresjon, og er detaljert beskrevet under hvert emne. Det er lagt inn både prosessog produktorienterte vurderinger. Hensikten er i størst mulig grad å bidra til at kompetansemålene skal kunne nås via ulike innfallsvinkler. Prosessorientert vurdering skal skje fortløpende gjennom hele studiet. Hovedformålet er å utfordre den faglige utvikling hos den enkelte student, og bidra til å optimalisere læringsmiljøet. Det er et krav om minst 80 % frammøte i obligatoriske samlinger, jfr. de enkelte semesterplaner. Det forventes aktiv deltakelse i seminarer, faglige samlinger og arbeid i praksisfeltet. Artikler, essay og annen dokumentasjon slik det er beskrevet under de enkelte emner i planen, må være vurdert til godkjent resultat for at kandidaten kan framstille seg til avsluttende vurdering. Alle deler av studiet må være avsluttet og godkjent gjennomført og bestått før avsluttende vitnemål kan utskrives. På vitnemålet angis alle eksamensresultater, og tittel og karakter på masteroppgaven. Side 7 av 7