Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til invitasjon til å komme med innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen. Energi Norge er tilfreds med at NVE har invitert til et bredt sammensatt Brukerforum og at NVE nå også inviterer et bredere utvalg til å komme med kommentarer til ordningen. Vi regner med at flere av våre medlemmer sender egne innspill til NVE om dette. Etter hvert som bransjen får erfaringer med driften av systemet, kan det melde seg flere behov enn de som vi beskriver i dette brevet. Det er viktig at elsertifikatordningen oppleves å gi stabile rammebetingelser for aktørene både sertifikatpliktige og berettigede. For de sertifikatberettigede er det særlig viktig å bidra til langsiktighet for å redusere den risiko som ligger i langsiktig lønnsomhet i prosjekter som krever store investeringer. Nedenfor følger punkter som Energi Norge mener det er viktig at NVE følger opp i arbeidet med kontrollstasjonen. Under pkt 2 gir vi kommentarer til de oppgavene som NVE har fått i oppdrag av OED å se på i forbindelse med kontrollstasjonen. 1. Generelle budskap om kontrollstasjonen o NVE må kjøre åpne prosesser rundt kontrollstasjonen med god informasjon til aktørene i markedet både sertifikatpliktige og -berettigede. Det er ønskelig med korte høringsprosesser på utredninger som foreslås.
o Det må sikres at NVE og Energimyndigheten i Sverige er samkjørte og opererer med samme åpenhetsprinsipper for tilgang til informasjon om det arbeidet som skjer opp mot kontrollstasjonen. Fortrinnsvis synkrone prosesser. o NVE og Energimyndigheten i Sverige bør samordne arbeidet med utredninger rundt sertifikatsystemet. Energimyndigheten har fått i oppdrag å utrede flere sider rundt sertifikatsystemet enn NVE har fått fra OED. Dette gjelder erfaringer med utviklingen i elsertifikatmarkedet, forhold vedr utvidelse av sertifikatsystemet til andre land og utnytting av fleksible mekanismer i fornybardirektivet. Vi oppfordrer NVE til å gå i samarbeid med Energimyndigheten om disse utredningene slik at norske perspektiver hensyntas i arbeidet da det som skal utredes potensielt vil ha påvirkning både på sertifikatmarkedet og kraftmarkedet. Vi er prinsipielt positive til utvidelse av elsertifikatmarkedet til flere land, men økt produksjon påvirker kraftmarkedet. Økt produksjon i Norge og Sverige som følge av en slik utvidelse må derfor ledsages av økt forbruk (konvertering fra fossil til elektrisitet samt mulig økt industriforbruk) og økt kapasitet på mellomlandsforbindelsene. Dersom det ikke etableres rammebetingelser som sikrer slik avsetning fra kraften, må en utvidelse til flere land være uaktuell. En eventuell slik vurdering må også ta hensyn til de erfaringene vi nå har med ulike skatte- og avskrivningsregler i de land som er med i et slikt system og hvordan dette vil vri investeringer mellom land. Energi Norge har fått laget en utredning om forskjellene mellom Norge og Sverige når det gjelder skatte- og avskrivningsregler. Rapporten følger som vedlegg til dette brevet. o NVE og OED har laget en svært nyttig kvartalsrapport med nøkkelinformasjon til nytte for aktørene i elsertifikatmarkedet. En tilsvarende oversikt finnes ikke på svensk side noe som vil favorisere svenske aktører med dypere kjennskap til situasjonen i Sverige. Vi anmoder om at NVE søker å påvirke Energimyndigheten til å få fram en tilsvarende oversikt som vil gjøre det lettere for aktørene i markedet å fatte vel begrunnede investeringsbeslutninger. Dette blir spesielt viktig når vi nærmer oss 26,4 TWh. o Reglene for tildeling av sertifikater til vann- og vindkraftprosjekter som oppgraderes, moderniseres etc, må samordnes på norsk og svensk side. For vindkraftprosjekter bør man ta utgangspunkt i følgende: - Dersom oppgradert/modernisert anlegg settes i drift før teknisk levetid for opprinnelig anlegg er ute redusert tildelingsfaktor inntil teknisk levetid for opprinnelig anlegg er ute og deretter full tildeling - Dersom oppgradert/modernisert anlegg settes i drift etter at teknisk levetid for opprinnelig anlegg er ute full tildelingsfaktor o Avslutningen av sertifikatmarkedet perioden fra 2020 til 2035 - kan bli krevende. Etter 2020 risikerer en at selv en begrenset ubalanse med for høy produksjon kan gi kollaps i
sertifikatmarkedet siden etterspørselen er bestemt. Det er så vidt vi vet flere eksempler på at man har "løst" denne utfordringen ved å forlenge ordningen kombinert med økt ambisjonsnivå. Det svenske sertifikatmarkedet er forlenget allerede og fått økt ambisjonsnivå to ganger og man har sluppet problemstillingen. For det norsk-svenske markedet er imidlertid en slik forlengelse ikke aktuell fordi det ytterligere vil bidra til å forsterke den forventede ubalansen i kraftmarkedet og fordi regjeringen har gitt klare signaler om ikke å etablere nye bindende fornybarmål etter 2020. EUs kvotehandelssystem ETS skal etter hvert bidra til at kraftprisen skal gi tilstrekkelig signal til investering i ny klimavennlig kraftproduksjon. Den aktuelle situasjonen med lave priser på CO 2 -kvoter og små utsikter til rask revitalisering av CO2-kvotemarkedet, øker behovet for langsiktighet i elsertifikatmarkedet siden det vil ta lenger tid før kombinasjonen av kraftpris og kvotepris vil overta for sertifikatmarkedet som investeringsincentiv. Det er derfor behov for at NVE i forbindelse med kontrollstasjonen gjennomfører en bred uavhengig vurdering av situasjonen og hvilke opsjoner som foreligger for å håndtere denne utviklingen. Et velfungerende sertifikatmarked er nødvendig som grunnlag for de investeringsbeslutningene som skal tas i ny produksjon. Etableringen av en markedsplass på Nasdaq er derfor et viktig tillegg til den i hovedsak bilaterale handel som har dominert markedet fram til nå. Det er viktig at rammene rundt markedet blir slik at aktørene kan ha trygghet for investeringene i et velfungerende marked. 2. Kommentarer til oppdraget som NVE har fått fra OED a) Teknisk justering av kvotekurven Målet om 26,4 TWh felles for Norge og Sverige må ligge fast for å gi investorsikkerhet. Formen på kvotekurven bør ikke endres selv om vi de kommende 3 årene kommer til å levere vesentlig mindre enn hva kvotekurven krever. En forskyvning av kvotekurven mindre de første årene og mer de siste vil ytterligere stimulere utsettelser og høy aktivitet mot slutten av 8-årsperioden og det er ikke ønskelig. b) Beregningsrelevant mengde elektrisk energi Dette er en nødvendig utredningsoppgave for å justere under pkt. 1 viktig at forutsetningene er åpne c) Perspektiver på tilgang på prosjekter under elsertifikatordningen Energi Norge gjør ingen selvstendig oppfølging av utviklingen i prosjekter hos våre medlemmer, men registrerer gjennom vår medlemskontakt de utfordringene
medlemmene møter i forbindelse med ordningen. Det er fremdeles utfordringer mht treg klagebehandling i OED. Det er også problematisk at man avslår nøkkelprosjekter i en samlet utbygging slik det ble gjort i Bjerkreim det er viktig at man ser helhet i behandling av prosjekter slik at vi unngår utilsiktede forsinkelser Mange prosjekter er avhengig av investeringer i nett både på sentral- og regionalnettnivå. Lange konsesjonsprosesser på nett vil redusere investeringene i ny produksjon. Selv om det blir gitt konsesjon til mange prosjekter vil forskjeller i skatte- og avskrivningsregler føre til at mange prosjekter i Norge ikke blir realisert fordi prosjekter har høyere lønnsomhet i Sverige. Endring av dette regelverket er viktig for å sikre en større andel av prosjektinvesteringene i Norge se rapport omtalt over. Etter at avtalen om elsertifikater ble inngått med Sverige er det fra svensk side gjennomført viktige endringer i skattesystemet som påvirker hvor det er lønnsomt å investere. Flere av våre medlemmer særlig de som arbeider med litt større vannkraftprosjekter har signalisert at det er behov for en overgangsordning på 2 år fra 31.12.2020 som den Energi Norge foreslo i brevet til Stortingskomiteen under behandlingen av loven pga at vi allerede nå registrerer en betydelig investorusikkerhet d) Utforming av kvotekurven Dette innebærer slik vi forstår det om kurven skal fastlegges som prosent av beregningsrelevant forbruk eller i faste TWh. Det er mest praktisk for de sertifikatpliktige å ha det som i dag med prosentvis andel av beregningsrelevant forbruk fordi det gir aktørene tidligere og bedre signaler om posisjonering i sertifikatmarkedet enn om man lager et fast TWh-mål der aktørenes sertifikatplikt må fastlegges etter at faktisk beregningsrelevant forbruk er kjent. e) Avgift for manglende annullering av elsertifikater Her har vi foreløpig lite erfaring. Vi støtter imidlertid behovet for en utredning som øker kunnskapen om mulige utviklinger av avgiften som følge av ulike påvirkninger av markedet. Vennlig hilsen Energi Norge Sigrid Hjørnegård Direktør fornybar energi, klima og miljø Dag R Christensen Næringspolitisk rådgiver