Trondheim 20.10.15 Mads Løkeland Bruk mindre energi og bruk rett energi
Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen vår må leggja vekt på å minske det totale energiforbruket. Kutt ut all subsidiering av energi, også den fornybare». Trygve Refsdal, samfunnsdebattant, Dag og Tid 20.06.2015
MÅ VI HA MEIR ENERGI FOR Å OPPNÅ FORNYBARSAMFUNNET? Eller finst det andre vegar?
Klima og økonomi som argument for nye kraftverk med naturinngrep Vi må byggje ny fornybar energi, fordi Noreg må bidra til å erstatte kol og olje i Europa fase ut fossil energi i eige forbruk oppnå EUs krav om 67,5% fornybardel energi Og økonomiske argument Ei vekstnæring i Noreg Ny vekst i distriktet Erstatte tapte arbeidsplassar i oljenæringa Hindre svenskane i å stikke av med alle el-sertifikata
EUS FORNYBARDIREKTIV KREV 67,5% FORNYBAR ENERGI I NOREG Kva må til for å oppfylle dette?
Aksetittel Norsk fornybardel i dag Diagramtittel 68 67 EU-kravet: 67,5%? 66 65 Trendline 64 63 62 61 60 59 58 57 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Aksetittel SSB 2015: Fornybardelen er beregnet etter reglene i EUs fornybardirektiv (2009/28/EC
Varmare og våtare klima: Meir vasskraft mindre forbruk Endra klima gir 12 TWh meir tilsig i 2050 på grunn av auka nedbør (1 TWh i Midt Noreg) Samtidig går forbruket ned (mildare) Kan gje 14 TWh meir energi å rutte med i 2050, utan nye kraftverk (ca 10% auke) Basert på: Et væravhengig kraftsystem og et klima i endring, NVE Oktober 2015
Energieffektivisering 10% energieffektivisering av all energibruk kan gje ein fornybardel på over 70% dersom frigjort elektrisitet blir brukt til å fase ut fossil energi Å byggje nye kraftverk for å oppfylle EUs fornybardirektiv er ikkje eit gyldig argument
KOR STOR ENERGIEFFEKTIVISERING ER MOGLEG?
Total bruk av energivarar i 2014 Utan fossile energivarar som råstoff til industri 2,3 % 5,3 % Med fossile energivarar som råstoff til industri 2,1 % 4,8 % 41,0 % 46,7 % Fossilt Elektrisitet 51,4 % 46,4 % Fjernvarme Bio og avfall SSB oktober 2015
Energibruk i Noreg (fastland) Ca 212 TWh totalt (Raffineri etc, ca 40% fornybar) (ca 75% fornybar) (90% fornybar) (1,2% fornybar)
Kva er mogleg? Utallige rapportar viser enorme potensiale for energieffektivisering 50% i bygg innan 2040 (Arnstad-utvalget og andre) 20% i industri innan 2020 (Enova og andre) Rapportane om industri viser stort potensiale for ytterlegare effektivisering. Teknisk mogleg med 50% redusert spesifikk energibruk fram mot 2040 Få rapportar om transport Vilkåret er storstilt satsing på energieffektivisering/ energisparing, og kan omfatte Kvite sertifikat i staden for dagens elsertifikat Energiavtalar med krav om effektivisering med kraftkrevjande industri Energi er for billig er eit hinder for energieffektivisering innbyr til sløsing Større avgifter på energi, særleg luksusforbruk (f. eks hyttestraum) Styrke ENOVA Strukturendringar
Positive signal i byggbransjen (ZEB-konferansen 16.09.2015) Statsbyggs løfte: 1. Fase ut olje som grunnlast innan 2016 2. Redusere klimagassutslepp med 15% innan 2018 3. Nullutsleppsnivå i 2030 Byggeindustrien 16.10.2015
Tiltak i industrien (Og 60% redusert energibruk) (Spir, Nasjonal pris for klimateknologi og fornybar energi) Det største for industrien på et tiår Med Enova-støtten på 1,5 milliarder legger nå Hydro 3,9 milliarder på bordet til et pilotanlegg for verdens mest miljøvennlige aluminiumsproduksjon. NRK Rogaland, 11.02.2015
Høgtemperatur varmepumpe TU, 09.07.2015 Damp produsert med varmepumpe frå spillvarme og fjernvarme er eit stort miljøsteg for all industri som treng damp.
ØKONOMI OG ARBEIDSPLASSAR
Stønad til energieffektivisering gir meir energi enn stønad til ny kraft Eksempel: 450 mill i stønad til nytt kraftverk 200 GWh årsproduksjon (450 mill frå elsertifikat i15 år med 15 øre/kwh) 450 mill i stønad til energieffektivisering Kan gje 600 GWh årleg frigjort energi *) Utan nedbygging av naturverdiar *) Enova 2015: 80 øre/kwh i stønad til Bunnpris for energieffektivisering i butikkjeda Energieff: 600 GWh Ny kraft: 200 GWh
Energieffektivisering gir fleire arbeidsplassar enn ny energi 1,2% energieffektivisering pr år for bygg (10 TWh på 10 år), gir 80.000 årsverk i året gjennom10 år. *) Potensialet for effektivisering i bygg er rekna til 42 TWh, med andre ord 80.000 varige nye arbeidsplassar i byggenæringa. I tillegg stort potensiale ved energieffektivisering i industrien og andre næringar *) 23.08.2010. Arnstad-utvalget KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg
IEA rangerer effektivisering som det viktigaste klimatiltaket IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 -innfanging 9% frå ny kjernekraft Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?
IEA lanserer energieffektivisering som den store løysinga for miljø, klima, økonomi og trygg energiforsyning IEA 2014
ENERGIEFFEKTIVISERING - EIT SCENARIO
Eit scenario for 2030 Føresetnader 30% energieffektivisering av alt forbruk 5% effektivisering av alle typar kraftverk/ varmesentralar, overføring etc 4% auka tilsig til vasskraftverka på grunn av klimaendring Utfasing av fossil energi bortsett frå energiråvare til industri Transportsektoren er halde utafor Resultat 31 TWh fornybar energi til overs i eit normalår Til bruk i ny industri, transport, dataservarar, eksport etc All fossil energibruk er fasa ut, bortsett frå i transport Bevisst sparing vil ytterlegare styrke overskotet
KVA MED TRANSPORTSEKTOREN?
Antall nødvendige klodar Større forbruk enn jorda toler Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld I verda må 1/3 av forbruket vekk Hos oss må 3/4 av forbruket vekk WWF living planet index / Econ
Energi til transport 58,1 TWh av Noregs totale energibruk på 210 TWh i 2012 0,8 1,2% fornybart 10,3 4,7 Er den ekstreme auken vi har sett i transport nødvendig? EØS-avtalen har vore ei av drivkreftene 42,3 SSB 2015 Banetransport Lufttransport Vegtransport Kysttransport
Stort behov for redusert transport Kva er potensialet for redusert transport, både av folk og gods? Halvering innan 2030? + Meir energieffektive transportmetodar for resttransport + Forsert utbygging av jernbane og stans i utbygging av hovudvegnett + Redusert flytrafikk Redusere energi i transport til 1/4, eller 15 TWh innan 2030? Fase ut fossil energi med biogass og elektrisitet i veg- og kysttrafikk Potensialet for biogass frå septik, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall, etc er minst 10 TWh + 4-5 TWh auka bruk av elektrisitet til utfasing av fossil energi
Tiltakspyramiden for transport Trinn 4 Betre teknologi for kjøretøy/ transportmiddel Meir energieffektive utfasing av fossil energi Trinn 3 Økonomisk regulering (avgifter) Fysisk regulering (parkering etc) Lovregulering Trinn 2 Styrke kollektivtrafikk og gang- / sykkelvegar Gods på bane og båt med direkte omlasting Trinn 1 Arealutvikling og arealbruk som reduserer transportbehovet Unngå vegbygging som spreier arealbruk Desentralisert vareproduksjon mindre frihandel Betre teknologi Avgrense vegtrafikken Alternativ transport: Kollektiv for folk Bane og båt for gods Redusert transportbehov for folk og gods Fritt etter Vegvesenets transport- og klimapyramide
Kor mange bilar kan vi ha? Tilpassing til jordas bæreevne: Forbruket må ned med 1/3 Personbilen må ta sin del. Dagens 1 milliard bilar i verda må bli redusert til 700 millionar. Tilsvarer internasjonal standard på 11 menneske pr bil Med 11 menneske pr bil bør Noregs 2,5 mill personbilar bli til 450.000, (elektriske o.a.) Alternativet er å tillate ein auke i verdas bilpark til 3,5 millardar, med tilhøyrande gruver og bruk av areal, energi, klimagassutslepp og andre ressursar. Den nye byregjeringa i Oslo viser litt av det som må til for å oppnå redusert bruk av personbil
ENERGIRÅVARAR TIL INDUSTRIEN
Karbon til smelteverka 700.000 tonn kol og koks til produksjon av metall og legeringar Det meste kan bli erstatta av biokarbon produsert på norsk hogstavfall, halm, massevirke etc *) Betre å bruke trevirke til produksjon av biokarbon til smelteverka enn til flisfyring/ biodrivstoff? *) Sintef Materialer og Kjemi
KVA MED VÅRT INTERNASJONALE ANSVAR?
Internasjonalt ansvar Med energieffektivisering får Noreg eit stort overskot av energi, og fasar samtidig ut fossil energi. Kort sagt eit fornybarsamfunn Skal vi eksportere den rå overskotsenergien, eller energi i form av energikrevjande industriprodukt, ITservarar etc? Produksjon i Noreg er mest energieffektivt, gir minst naturinngrep (kraftliner m.m.) og flest arbeidsplassar *) Noreg kan bli leiande på teknologi og system rundt energisparing/ energieffektivisering *) Krafttak for riktig kraftbruk, NITO, Norsk Industri og Naturvernforbundet, 2010
Dersom vi har tru på eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak: Kystvindkraft og småkraft Vi må velje Kystvindkraft og vasskraft med lange kraftliner og store naturinngrep? Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 130 TWh = dagens norske produksjon. Enormt potensial Havvindkraft