Slik vil de støtte kampen for kvinners rettigheter

Side 7: Aicha (53) lærte å lese, ble politisk leder i Niger Side 8: Sima Samar: Utdanning vil sikre afghanske kvinners frihet Side 11: Fikk ny mening i livet med lese- og skriveopplæring i Rwanda nr. 3 2013 tema: kvinners deltakelse hjelp til kvinner hjelper flere Slik vil de støtte kampen for kvinners rettigheter

2 Leder AKTUELT 3 CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i 84 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig redaktør: Jon Ragne Bolstad Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Arild Olsen, Heléne Hansson, Therese Leine Søgård Layout: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: 7.300 Ansvarlig utgiver: CARE, Universitetsgt. 12, 0164 Oslo Tel.: 22 99 26 00, Fax: 22 99 26 01 care@care.no, www.care.no Giro: 8200 01 40046 CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Med rett til å delta et år med både stortingsvalg og hundreårsjubileum for kvinners I stemmerett i Norge, er det naturlig å tenke litt over hva retten til politisk deltakelse faktisk betyr. Vi tar for gitt at alle norske borgere kan være med og påvirke samfunnet uansett om man er kvinne eller mann, rik eller fattig, bor i by eller på bygda. Dette skyldes ikke bare stemmeretten. I denne utgaven av icare kan du lese om kvinner i Niger og Rwanda som har kjempet for å få økt innflytelse over eget liv og samfunnet rundt seg. Også i disse landene har kvinner stemmerett, men det betyr ikke at alle kan være med og påvirke. Blant fattige kvinner er det få som kan lese og skrive. Tenk deg at du vil engasjere deg i en politisk sak, men at du ikke kan lese aviser. Når noe opprører deg, kan du ikke skrive et leserinnlegg eller legge ut en appell på sosiale medier. Tenk deg at du må kjøpe en bussbillett for å være med på et valgmøte, men du har knapt nok penger til å kjøpe mat til barna. Retten til å være med og påvirke eget samfunn handler om mer enn å kunne stemme ved valg. For å delta, trenger du informasjon og muligheter til å uttrykke deg. Du må kunne lese og skrive. Du må kunne si din mening uten å frykte vold eller trakassering. Og du må være frisk. Hvis du ikke har nok mat til deg selv og barna, hvis du ikke kan oppsøke lege når du er syk eller når du opplever komplikasjoner under et svangerskap, da er veien lang til stemmelokalet. Fra norsk historie vet vi at politiske rettigheter må virke sammen med de sosiale rettighetene. Retten til mat, vann, helse, bolig, utdanning og arbeid må oppfylles for at folk skal ha muligheter til bruke sin stemmerett, ytringsfrihet, organisasjons- og forhandlingsrett. Vi må også huske at vold og trusler om vold gjør det vanskelig for mange kvinner å være politisk engasjerte. I Egypt utsettes mange kvinner for vold og overgrep når de deltar i demonstrasjoner. I Afghanistan lever profilerte kvinner i konstant fare. Mange har opplevd drapsforsøk. Og selv ikke i Norge er trakassering av kvinnelige politikere og aktive samfunnsdebattanter ukjent. Kampen for kvinners reelle stemmerett er langt fra over. På side 4-6 kan du lese hvordan de norske politiske partiene vil bidra globalt til kvinners rettigheter hvis de kommer i regjering. Ta med deg deres svar når du gir din stemme. Godt valg! Torild Skogsholm, generalsekretær CARE Takk for at du støtter CARE! Som CARE-venn er du med på å gi fattige kvinner og deres familier muligheter til å skape en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Les mer på www.care.no eller ring 22 99 26 00 Bli med på CAREs kampanje Gå i Hennes Sko fra 16. september til 11. oktober. Overskuddet går til leseog skriveopplæring for fattige kvinner i Rwanda. Meld deg på i dag! gaihennessko.no Vidar Andersen i Rema 1000 under et kurs i Tanzania. FOTO: CARE All velferd starter med handel REMA 1000 vil fortsette samarbeidet med CARE for å lære fattige kvinner å drive lønnsom butikk. For tre år siden startet CARE og REMA 1000 et samarbeidsprosjekt i Tanzania for å utdanne tusen fattige kvinner i entreprenørskap og gi dem kunnskapen de trenger for å tjene penger på småskalaproduksjon og handel. Kvinnene har fått opplæring i sikker produksjon, produktutvelgelse, regnskap, distribusjon, salg og markedsføring. Prosjektet har vært så BI-studenter støtter CARE CAREs arbeid for kvinners rettigheter er blitt valgt ut som formål for årets studentaksjon på Handelshøyskolen BI. Studentaksjonen har i flere år vært en fanesak for BI Studentsamfunn (BIS). De neste to semestrene skal BI-studenter i Trondheim, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Drammen samle inn penger til CARE. Kommunikasjonsansvarlig i BIS, Martine Ingebrigtsen Abbedissen, er veldig motivert for å nå det rekordhøye målet om å samle inn en halv million kroner. Vi har valgt å sette et mål som er over det vi har klart å samle inn tidligere for at vi skal ha noe å strekke oss mot, forteller hun. Abbedissen er selv opptatt av bistand og internasjonal solidaritet og hun ser at mange andre studenter også er det. Det å engasjere seg i humanitært arbeid gjør noe med din egen bevissthet. Du får øynene opp vellykket at REMA 1000 har bestemt seg for å fortsette samarbeidet med CARE. Vi har sett flere deltakere som virkelig har gjort sjumilssteg, og som er blitt rollemodeller videre, sier rektor for REMA-skolen, Vidar Andersen, som har vært i Tanzania flere ganger for å kurse kvinner. Målet er nå å sikre at disse rollemodellene skal kunne fortsette som kunnskapsformidlere i et selvgående program. Det har vært viktig for oss å få til en forlengelse av prosjektet, slik at vi kan forankre metoden vår og få til varig endring, sier Andersen. Kommunikasjonsansvarlig i BIS, Martine Ingebrigtsen Abbedissen. FOTO: Privat for ting som vanligvis ikke ligger deg så nært. Dagens studenter har vist at de ønsker nettopp dette, og det kan vi se igjen i mange studentorganisasjoner i Norge, sier hun. Derfor støtter jeg CARE Navn: Lisa Andrine Bernhoft-Sjødin Bosted: Oslo CARE-venn siden: Juni 2012 Hvorfor ble du CARE-venn? Det var på grunn av likestillingen. Men jeg støtter også Røde Kors og SOS Barnebyer. Jeg tenker som så at hvis jeg har penger, så kan jeg like godt gi dem til noen jeg ønsker å støtte i stedet for å bruke dem bare på meg selv. Hva mener du er nøkkelen til å bekjempe fattigdom? For det første tror jeg på utdanningsmantraet. For det andre er det den utopiske tanken på å dele goder. Alt dette henger sammen med å ikke være uvitende om hva som skjer rundt deg. Jeg tror det er altfor lett, her vi lever, å glemme at ikke alle har det sånn som vi har det. Hvorfor er økt likestilling viktig for utvikling? En del av det er at man får flere i arbeid og har du kvinner i arbeid, så har du også kvinner som er gode forbilder for barna sine. Kvinner er nøkkelen til mange flere. Det er vi som står ved siden av den oppvoksende generasjonen.

4 VALG I NORGE VALG I NORGE 5 Vi spurte toppene i stortingspartiene om: Høyre Erna Solberg, partileder Kristelig Folkeparti Knut Arild Hareide, partileder 1. Hvordan ville Norge vært uten kvinner på Stortinget? 2. Hvordan vil ditt parti bidra til å fremme kvinners rettigheter og deltakelse i land med svak likestilling? Slik vil de styrke kvinners rettigheter Arbeiderpartiet Helga Pedersen, nestleder og parlamentarisk leder 1. Et norsk parlament uten kvinnelige representanter er utenkelig! Stortingsrepresentantene skal gjenspeile befolkningen, og i Norge er kvinner på Stortinget en selvfølge. Men slik likestilling oppstår ikke av seg selv. Våre mødre, bestemødre og oldemødre kjempet mot konservative krefter hele livet for å oppnå de rettighetene vi nyter godt av i dag. Det har vært, og er fremdeles, vårt frihetsprosjekt: at faktorer som kjønn, legning og bakgrunn aldri skal begrense hva man kan oppnå. Uten kvinner på Stortinget ville Norge vært mye fattigere politisk. Mangfold blant politiske beslutningstakere er en styrke. Norge har fokus på likestilling i alt vårt internasjonale engasjement. 2. Arbeiderpartiet arrangerer jevnlige «Kvinner Kan»-kurs med våre søsterpartier rundt om i verden for å bistå kvinner som engasjerer seg politisk under utfordrende forhold. Den rødgrønne regjeringen har også vært en pådriver i den internasjonale innsatsen for kvinners rettigheter. Nylig lanserte vi ny handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken. Vi har brukt vår innflytelse og våre ressurser til å fremme likestilling i bl.a. Colombia, i Syria og gjennom NATO. Med hjelp fra kvinneorganisasjonen Karama, støttet av Norge, har Libyan Women s Platform for Peace lobbet for å bedre valgloven i Libya og de har oppnådd konkrete resultater, som å øke antallet kvinner i parlamentet etter valget i juli 2012. At Norge har fokus på likestilling i alt vårt internasjonale engasjement, er vårt viktigste bidrag til å fremme kvinners rettigheter og politiske deltakelse. 1. Det er ingen tvil om at Norge ville vært svært annerledes uten kvinner på Stortinget. Den første kvinnen på Stortinget, Anna Rogstad, skapte oppstandelse i skattedebatten ved å påpeke at det faktisk forekom at kvinnen forsørget sin mann, ikke bare omvendt, og at det ikke var tatt høyde for det i skattereglene. Andre kvinnelige stortings-pionerer, som Karen Platou, tok opp barns kår og familiepolitikk. De banet veien for vårt stort sett likestilte samfunn. Kvinners deltakelse i politikken starter med at jenter og gutter har like rettigheter og muligheter i samfunnet fra de blir født. 2. En forutsetning for å være en sentral mottaker av norsk bistand må være klare tegn på demokratisering og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. For å oppnå demokrati og godt styresett, må det økt innsats til for å styrke kvinners sivile og politiske deltakelse. Et land som ikke gir sine kvinner like rettigheter som menn, vil aldri bli et demokrati, ei heller utnytte sitt fulle potensial. Det er viktig å erkjenne at kvinners deltakelse i politikken starter med at jenter og gutter har like rettigheter og muligheter i samfunnet fra de blir født. Arbeid for likestilling må gjennomføres på alle områder i samfunnet, inkludert lik rett til utdanning, helse og demokratisk deltakelse. Venstre Trine Skei Grande, partileder Venstre i regjering vil gi mer støtte organisasjoner som setter kvinner i fokus. 1. Uten kvinner på Stortinget ville det politiske miljøet vært mer ensrettet og lite mangfoldig. For kvinnene har vektlagt andre argumenter og synspunkter enn mange menn, og nye politiske områder er blitt satt i fokus. Kvinner på Stortinget har også vist at det ikke finnes saker som bare tilhører menn. Norge var et av verdens første land som innførte allmenn stemmerett for kvinner, og Norges første kvinnelige partileder, Eva Kolstad, var fra Venstre. Det er også et viktig demokratisk prinsipp at de folkevalgte i stor grad skal reflektere befolkningen og da er det naturlig at kvinner er godt representert på Stortinget! 2. Norge er ikke perfekt. Våre største utfordringer for bedre kjønnslikestilling i dag er likelønn og arbeidsliv, likestilt foreldreskap og bekjempelse av vold mot kvinner. Likevel har norske kvinner langt flere politiske rettigheter enn for eksempel kvinner i Afghanistan. Hovedproblemet i Afghanistan er at kvinners status er lavere enn statusen til menn og at de ikke har den samme tilgangen til skole- og helsetjenester. Det er behov for en massiv innsats for at alle kvinner, uansett bakgrunn, har de samme grunnleggende rettighetene. I dag er Venstre en pådriver for FNs tusenårsmål om å styrke kvinners stilling i møte med våre søsterorganisasjoner og i våre internasjonale prosjekter. Men dette er ikke nok. Vi må satse på utdanning! Slik kan kvinner i Afghanistan få nok kunnskap til å kjempe for sine rettigheter. Med Venstre i regjering vil vi sette av en andel i bistandsbudsjettet til utdanning av kvinner og gi mer støtte organisasjoner som setter kvinner i fokus. Fremskrittspartiet Siv Jensen, partileder 1. Da ville politikken åpenbart mistet enormt mye bredde. Kvinner og menn har ofte ulike innfallsvinkler til problemstillinger, og det er derfor viktig at begge kjønn er representert. For meg er det en selvfølgelighet at menn og kvinner både deltar på lik linje, og har like muligheter. Dette er et av de fremste kjennetegnene på det vestlige, liberale demokratiet, slik jeg definerer dette. 2. Fremskrittspartiet mener denne regjeringens relative tilnærming til ulike kulturer har gått for langt, også i utenrikspolitikken. Norge må være en pådriver for å fremme likestilling, også gjennom å stille konkrete krav, og ikke bare gjennom såkalt «dialog» som de rødgrønne legger opp til. Norge gir årlig 32 milliarder i bistand til utviklingsland, som ofte er land med det jeg vil kalle et primitivt syn på kvinner. Det er en selvfølgelighet for Frp at bistandsmidlene skal følges av krav, for eksempel like muligheter for kvinner som for menn. For Frp er det viktig å fremme kvinneutvikling også utenfor Norges grenser. Ser man på vår egen historie, kom verken stemmerett eller valgbarhet for kvinner av seg selv. Dette var verdier som måtte kjempes for. Det er derfor viktig at Norge sørger for å kjempe for disse verdiene også i utlandet. Det er en selvfølgelighet for Frp at bistandsmidlene skal følges av krav, for eksempel like muligheter for kvinner som for menn. 1. Det er heldigvis en utenkelig situasjon i Norge i dag. Man skal være forsiktig med å putte kvinner i en boks og si at akkurat sånn og sånn ville den politiske debatten vært uten dem, men jeg tror både de politiske debattene og hvilke saker som faktisk ble tatt opp ville vært annerledes og snevrere. Ulike mennesker ser ting ulikt, og tilfører ulike perspektiver og argumenter til politiske debatter. Et slikt mangfold er grunnleggende viktig for å ta gode avgjørelser, fordi det er sunt å få vurdert flest mulig sider av en sak. Det er en viktig påminnelse til oss politikere: Vi må passe oss for ikke å bli for like både menn og kvinner. Politikk handler om å skape et stadig bedre samfunn, og da trenger vi mangfold i debattene. KrF har lenge stått fast på at menneskeverdet ikke stopper ved svenskegrensa. 2. KrF har lenge stått fast på at menneskeverdet ikke stopper ved svenskegrensa. Det betyr at vi har et ansvar for å legge til rette for utvikling også i andre land. Vi har blant annet hatt stort fokus på å gi jenter utdanning, både gjennom vårt politiske program og gjennom forslag i Stortinget. Vi har tro på at samfunn endres nedenfra og opp, og at utdanning er en nøkkel for å få også kvinner engasjerte i samfunnsdebatten. Et godt eksempel på dette er 16 år gamle Malala Yousufzai, som i fjor ble skutt av Taliban, og som for noen uker siden talte i FN. «Ett barn, én lærer, én bok og én penn kan endre verden» avsluttet Malala. Det er kloke ord fra en ung, klok dame. Hun krevde utdanning for alle og lovte å fortsette kampen for rettferdighet. KrF ønsker å stå sammen med henne i kampen.

6 VALG i NORGE NIGER 7 Først med kvinnenes inntog i politikken ble en rekke spørsmål satt på den politiske dagsorden som aldri ville vært der hvis Stortinget hadde forblitt en sal for «våre beste menn». Audun Lysbakken, partileder for SV Sosialistisk venstreparti Audun Lysbakken, partileder 1. Norge ville vært et dårligere land å bo i. Først med kvinnenes inntog i politikken ble en rekke spørsmål satt på den politiske dagsorden som aldri ville vært der hvis Stortinget hadde forblitt en sal for «våre beste menn». «Personlige» spørsmål, som tidligere var sett på som noe som hørte til familien og ekteskapet, ble gjort politiske og løftet inn i stortingssalen og inn i norsk samfunnsdebatt. Spørsmål om vold og overgrep, om barneoppdragelse, om kvinners kropp og kvinners helse og om muligheten til å delta fullt ut i arbeids- og samfunnslivet. Likestillingen har gjort Norge til et mye bedre samfunn å leve i. For kvinner, for menn og ikke minst for barna våre. 2. SV skal sørge for at Norge er et foregangsland ved å fremme kvinners deltakelse i alle deler av politikken og arbeidslivet her hjemme. Da kan Norge med troverdighet være pådrivere for likestilling internasjonalt. Gjennom utviklingspolitikken vil vi støtte tiltak og programmer som fremmer kvinners deltakelse i politiske prosesser, for eksempel støtte til velgerregistrering og nettverk av kvinnelige politikere. Norge skal være pådrivere for at jenter skal kunne gå på skole på lik linje med gutter, og for at kvinner skal kunne bestemme over sin egen kropp og hvor mange barn de skal ha. Gjennom å fremme god fordelingspolitikk i utviklingspolitikken, øker sjansen for kvinnelig deltakelse i samfunnslivet. SV vil jobbe internasjonalt for at kvinner blir involvert i alle faser av konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. Senterpartiet Liv Signe Navarsete, partileder 1. Norge ville vært et land med større forskjeller mellom kjønnene, kanskje også større forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner har fått anerkjennelse, blitt synlige forbilder og talspersoner ved at det tidlig var mange kvinner i politikken i landet vårt. Slik har det også blitt flertall for ordninger og tiltak som har gitt mer likestilling, og som har spilt en viktig rolle for utviklingen av det norske samfunnet. Kvinner må sjøl være representert, og ikke stole på at mennene taler deres sak. Likestilling må være et viktig tema i vår dialog med andre land. 2. Likestilling må være et viktig tema i vår dialog med andre land, både gjennom bistand, i politisk kontakt, og ved at vi legger stor vekt på menneskerettigheter generelt. Norge må også være bevisst sin rolle som et likestillingspolitisk forbilde. At vi sjøl går foran gir oss større troverdighet internasjonalt. I så måte er jeg stolt over Senterpartiets bidrag. Foran årets valg er Sp det eneste partiet med flere kvinner enn menn på topp på listene. Hvis vi beholder dagens mandatfordeling, kan Sp få 80 prosent kvinneandel i stortingsgruppa vår. Senterpartiets gode tall viser at det er mulig å øke kvinneandelen uten ny kvotering eller sentrale regler. Det har vi kunnet bruke som et konkret eksempel i vårt arbeid med demokratiprosjekter på grasrotnivå blant annet i Tanzania. Aicha (53) hadde alltid et ønske om å lære, men det var først som voksen at hun fikk mulighetene. Nå er hun valgt inn i kommunestyret og vil stille til valg som ordfører. Av Zakari Insa/CARE Niger Lærte å lese ble politiker For 13 år siden ville ingen betrodd meg med en femøring. Jeg hadde ingenting, og ingen visste hvem jeg var, forteller Aicha Bako (53). Hun ler når hun ser tilbake på de store endringene som har skjedd i livet hennes siden den gang. Da hun som ung kvinne flyttet fra landsbygda til byen Tibiri, like utenfor den enda større byen Maradi, sør i Niger, hadde hun ingen utdannelse eller spesielle ferdigheter. I dag leder hun et nettverk av spare- og lånegrupper, og hun er president i den lokale avdelingen av Nasjonal forening for forsvar av menneskerettighetene (ANDDH). Ønsket å bli leder Hun bor i sitt eget hus sammen med sin mann, tre døtre og to sønner. Mens hun forteller historien sin, blir hun fra tid til annen avbrutt av mobiltelefonen eller kua i bakgården. Helt siden jeg var en ung jente har jeg vært opptatt av å lære og bygge opp selvtilliten min, slik at jeg en dag kunne bli en leder. Lederskap handler om å vite hva man vil og være i stand til å kommunisere en visjon til andre, forteller hun. I 2000 etablerte CARE spare- og lånegrupper i Tibiri. Fra begynnelsen av 1990-tallet hadde dette programmet vokst fra å være adskilte lokale grupper til å bli en nasjonal bevegelse for å styrke kvinners stilling i det nigerske samfunnet. Kvinnene som drev dette frem, kalte seg Mata Masu Dubara: kvinner med tæl. Forkortelsen «MMD» er i dag å se overtalt på skilter, husvegger og drakter i landsbyer rundt om i landet. Alle mine ambisjoner blir virkeliggjort gjennom lese- og skriveopplæringen og andre kurs jeg fikk av CARE. Nå blir jeg sendt overalt hvor det er kvinner som skal snakke. Noen menn kaller meg «stort hode», men det lar jeg ikke påvirke meg. Jeg stilte som kandidat ved det forrige lokalvalget, og med støtte av andre kvinner, ble jeg valgt inn i kommunestyret. Ettersom jeg hadde lært å lese og skrive, kunne jeg være med å kontrollere stemmeopptellingen, forteller Aicha. Bruker innflytelsen I kommunestyret, som har ansvaret for 213 landsbyer, er vi 20 representanter. Fire er kvinner og åtte er analfabeter. En av de første tingene jeg fikk gjennomslag for, var å bruke det lokale språket i møtene, slik at alle representantene kan delta på like vilkår i diskusjonene. På den måten er det lettere for oss å fremme forslag og forsvare saker som er viktige for lokalsamfunnene, slik som tilgang på rent vann, helsetjenester og kvinners arbeidsbyrde, forklarer hun. Nå har jeg en god økonomi, og jeg kan forsørge mannen min og barna. Jeg hjelper også andre kvinner å få tilgang på lån ved mikrofinansinstitusjoner. Min evne til å mobilisere kvinner har også gitt meg tillit hos sultanen i Gobir (en viktig tradisjonell leder, red. anm.), som ofte inviterer meg til arrangementer. Jeg planlegger å stille som ordfører ved neste valg, fordi det fremdeles er mye å gjøre, sier Aicha. Som CAREvenn støtter du etablering av flere spare- og lånegrupper. Fakta Spare- og lånegrupper Spare- og lånegruppene er CAREs viktigste verktøy for å bekjempe fattigdom og styrke kvinners rettigheter. De første gruppene ble etablert i Niger på begynnelsen av 1990-tallet. I dag har gruppene over 1,5 millioner medlemmer i 20 land, hvorav om lag 80 prosent er kvinner. I gruppene får de mulighet til å spare på en sikker måte, ta opp lån til investeringer og tilgang på nødfond ved akutte behov. De får også tilbud om kurs, som lese- og skriveopplæring. Mange grupper organiserer kornbanker, vanningssystemer og grønnsakhager for at landsbyene skal stå bedre rustet til å takle tørkeperioder. I Niger er det i dag 8.200 grupper med i alt 218.000 medlemmer. Sammen utgjør de en nasjonal bevegelse som kalles «Mata Masu Dubara», eller «Kvinner med tæl». Navnet forkortes vanligvis til «MMD».

8 INTERVJU: SIMA SAMAR INTERVJU: JORDAN SIMA OG SAMAR SYRIA 9 Kampen for kvinners rettigheter i Afghanistan handler mer om makt enn kultur og religion, ifølge Sima Samar. Hun mener utdanning er kvinners viktigste våpen. Av Anders Nordstoga Afghanske kvinner vil ikke gi tilbake sin frihet Den kjente rettighetsforkjemperen er opptatt av å formidle at situasjonen er blitt mye bedre for afghanske kvinner siden Taliban ble styrtet i 2001. Hun tror ikke disse fremskrittene vil gå tapt etter at utenlandske soldater trekker seg ut av landet neste år. Det er krefter, ikke bare i Taliban, men også mange konservative i regjeringen, som kanskje vil prøve å ta oss tilbake, fordi det er i menneskets natur at alle vil ha makt. Religion misbrukes i mange land for å få makt. De bruker religion for å kontrollere folket. Kvinners rettigheter er et politisk spørsmål i Afghanistan. Det er et spørsmål om makt, om å dominere. Men jeg er helt sikker på at vi ikke vil gå tilbake til slik det var under Taliban. Det er annerledes nå. Vi har mange flere utdannede kvinner, vi har mange flere kvinner i arbeidslivet. Kvinner vil ikke gi tilbake sin frihet, sier hun. Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre for å bidra til å sikre afghanske kvinners rettigheter? En av tingene som bør gjøres, er å fokusere mer på sivile prosjekter. Da må både menn og kvinner involveres. Utdanning er sentralt. Utdanning endrer mentaliteten både for kvinner og menn, så for at kvinner skal kunne gjøre seg gjeldende, er utdanning et av de sterkeste verktøyene. Grunnutdanning er selvfølgelig ikke nok. Vi må også ha tilgang på høyere utdanning. Selv i de mest konservative delene av Afghanistan ønsker de utdanning for både for gutter og jenter. Sima Samar Ønsker utdanning Siden 2001 har flere millioner barn fått tilgang på utdanning, men fremdeles er det et gap mellom gutter og jenter. Sima Samar tror at mangel på kvinnelige lærere er en viktig årsak til dette. Den gode nyheten er at selv i de mest konservative delene av Afghanistan, ønsker de utdanning for både for gutter og jenter. Det var overraskende også for meg å høre folk fra et avsidesliggende område ved Jalalabad be om å få skoler, særlig for jenter, og de etterlyste kvinnelige lærere. Jeg hører det samme andre steder. Kvinnelige lærere er helt avgjørende for dem som bor i veldig konservative deler av landet. Én av grunnene til at jenter slutter på skolen etter 5. og 6. klasse, er at de ikke har kvinnelige lærere. I disse områdene ønsker ikke foreldrene at døtrene skal bli undervist av menn, særlig ikke når de nærmer seg puberteten, forklarer Samar. Sikkerhet et er annet problem, fortsetter hun. Det er et problem for både gutter og jenter. Når en skole blir angrepet, vil ikke foreldrene sende barna tilbake. Dette gjelder overalt, ikke bare i Afghanistan. Det tredje problemet er mangel på fasiliteter, mangel på bygninger. Foreldre bryr seg ikke om at døtrene får undervisning under et tre til de er åtte ni år, men etter det vil de ikke at jentene skal sitte utendørs, slik at alle som går forbi, kan se dem. Vi har ofte hørt at afghanske foreldre ikke vil at døtrene skal utdannes, men du nevner ikke det som noe problem? Det er blitt et mye mindre problem enn for ti-femten år siden. Flere har forstått betydningen av utdanning. De ser hvordan utdanning spiller en rolle for at kvinner skal kunne gjøre viktige jobber. De kommer til helsesentre og spør etter en kvinnelig jordmor eller en kvinnelig lege for kvinner trenger kvinnelige helsearbeidere men uten utdanning, kan ikke kvinner gjøre disse jobbene. En annen grunn er ny teknologi: tv, mobil-telefoner, internett alt dette er med på å vise folk hvor viktig kvinners deltakelse og utdanning er. Påvirkningen fra kvinnegrupper, rettighetsgrupper og det afghanske kvinnesaksdepartementet har også vært viktig. Kvinne kan bli president Neste år er det presidentvalg i Afghanistan. Sima Samar avviser ideen om at den afghanske kulturen gjør det umulig for en kvinne å nå helt til topps i politikken. Det er bare et spørsmål om ressurser, mener hun. Tiden er kanskje ikke moden nå, fordi det krever mye penger å delta i valgkamp. Da vi hadde forrige parlamentsvalg, var alle de store fotografiene på gaten av menn. Vi så noen få små bilder av kvinner, men hvis de ikke var slående vakre, var det ingen som så på dem. Hvis en kvinnelig kandidat hadde nok ressurser, kunne hun vunnet presidentvalget selvfølgelig! Hva er de største utfordringene for kvinnelige politikere i Afghanistan i dag? En av de viktigste utfordringene er kvinners egen vilje til å satse. Vi må ha nok tro på oss selv til å stille ved valg. Det kan vi få gjennom utdanning med god kvalitet. Dernest er støtte fra familien avgjørende. Vi har dessverre sett noen tilfeller av vold mot kvinnelige parlamentsmedlemmer fordi ektemannen føler at hun overtar makten i familien, forteller Samar. Selv om kvinner i Afghanistan har fått større frihet de senere årene, og flere er aktive i politikken, har kvinner vært lite involvert i beslutningene før og under den pågående overgangen til økt afghansk selvstyre. Samar mener dette i stor grad skyldes at diskusjonene nesten utelukkende har handlet om sikkerhet og militæret. Fakta Sima Samar Afghansk lege, politiker og rettighetsaktivist. Født i Jaghori-distriktet i provinsen Ghazni i 1957. Studerte medisin ved universitetet i Kabul og var ferdig utdannet i 1982. Flyktet til Pakistan da hennes ektemann ble pågrepet og forsvant under den russiske invasjonen av Afghanistan i 1979. Grunnla organisasjonen The Shuhada, som nå driver 55 skoler for jenter og gutter i Afghanistan og tre skoler for afghanske flyktninger i Quetta i Pakistan. Styreleder i Den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen. Etablerte det første kvinnesaksdepartementet i Afghanistan som var med på å styrke kvinners rettigheter etter 2001. Var FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Sudan fra 2005 til 2009. Nominert flere ganger til Nobels fredspris Kilde: www.shuhada.org Militære spørsmål er alltid blitt sett på som menns jobb, påpeker hun. Det er ikke rettferdig at kvinner ikke deltar og det er ikke rettferdig at de bare fokuserer på den militære delen av overgangen. Det handler tross alt om sikkerhet for mennesker, ikke sikkerhet for steiner og fjell. Da må menneskene som sikkerheten angår, delta. Kvinner selv tenker at menn har rett til å slå dem. Det er en vanlig misforståelse at når mannen slår, betyr det at han bryr seg om henne. Sima Samar

10 INTERVJU: SIMA SAMAR RWANDA 11 Uvitenhet og fattigdom gir vold Vold mot kvinner er utbredt i Afghanistan, kanskje mer utbredt enn i noe annet land. Undersøkelser har vist at opptil ni av ti kvinner opplever én eller annen type vold i hjemmet. Sima Samar tror det er tre hovedgrunner til denne dystre statistikken: Forklaring nummer én er mangel på utdannelse. Nummer to er fattigdom. I en fattig familie med ti barn er det større risiko for vold. Den tredje grunnen er at kvinner selv tenker at menn har rett til å slå dem. Det er en vanlig misforståelse at når mannen slår, betyr det at han bryr seg om henne en aggressiv form for kjærlighet. Hvordan kan slike holdninger endres? Med utdanning. Utdanning både for menn og kvinner. Uten at også menn får høyere utdanning, vil kvinner alltid møte en vegg. Jeg tror også media spiller en viktig rolle for å spre kunnskap om menneskerettigheter. Hvis en kvinnelig kandidat hadde nok ressurser, kunne hun vunnet presidentvalget selvfølgelig! Sima Samar Hvordan kan internasjonale organisasjoner bidra? Afghanistan er et veldig komplekst samfunn. For å unngå overflatiske tilnærminger og være mer effektive, må de lytte til afghanere og samarbeide med hverandre istedenfor å konkurrere. Alle bør ha en enhetlig tilnærming. Det aller beste er å støtte afghanske grasrotorganisasjoner. Fakta CAREs skoleprogram i Afghanistan Siden 1994 har CARE gitt over 127.000 afghanske barn og unge tilgang på utdanning, blant annet ved å etablere skoler i avsidesliggende landsbyer der det ikke finnens annet tilbud. CARE legger spesielt vekt på å legge til rette for jenters skolegang, ettersom de møter flere hindre enn gutter. Press fra familien fører til at mange jenter slutter i 13-årsalderen. CARE jobber med lærere, foreldre, religiøse ledere og myndigheter for at flere jenter skal fullføre grunnskolen og fortsette utdanningen. CARE samarbeider også tett med myndighetene om forebygging av angrep mot skoler. Dette betyr din støtte 450 kroner dekker utgiftene i ett år for én elev som følger undervisning på en barneskole i en landsby. Dette inkluderer kurs for lærere, bøker, skrivesaker og annet utstyr. Det koster 1900 kroner å etablere en barneskole i et privat hjem eller en moské. Dette inkluderer utstyr, leie, lønn, transport, kommunikasjon og sikkerhetsutgifter. Å etablere en ungdomsskole koster 2500 kroner. 6000 kroner dekker alle utgifter for å etablere et skolebibliotek eller en PC-stue. Det koster 132.000 å bygge en ny skole med to klasserom. Vi er stolte av våre samarbeidspartnere. Takk for støtten! «Nå føler jeg at livet har mening» Tre tidligere analfabeter i Rwanda forteller hva det har betydd for dem å lære å lese. Av Jeannette Nduwamariya / CARE Rwanda Marie Mukabaranga Gratia (48) er skilt og har ett barn. Hun bor i et bittelite hus som hun fikk av en enke hun møtte i spare- og lånegruppen. Til tross for at ektemannen hennes var voldelig, ventet hun på ham i tre år mens han satt i fengsel, og hun bygget selv et nytt hus til familien. Da volden fortsatte etter at mannen ble løslatt, bestemte hun seg for å forlate ham. «Han var veldig voldelig og truet ofte med å drepe meg. I tre år ble jeg slått hver dag, fornærmet og fullstendig misbrukt. Jeg bestemte meg for å forlate ham, selv om det ikke var lett. Jeg hadde ikke noe sted å reise, og jeg måtte gi opp huset som jeg hadde bygget mens han var i fengsel. I begynnelsen gikk jeg med selvmordstanker, men jeg var redd for hva som da ville skje med sønnen min. De andre medlemmene i spare- og lånegruppen støttet meg og ga meg styrke. De fikk meg til å ta del i flere CARE-aktiviteter, som blant annet leseog skriveopplæring. De første to ukene av kurset så jeg bare på bildene i boken, men etter hvert forsøkte jeg å skrive, og jeg oppdaget at dette var noe jeg kunne få til. Jeg ble veldig god. Sønnen min er også veldig oppmuntrende. Nå føler jeg at livet har mening og en verdi som jeg ikke opplevde for tre år siden. Nå er jeg respektert i lokalsamfunnet, jeg har nye klær og er mer organisert. Jeg er til og med blitt valgt til nestleder i foreldreforeningen ved barneskolen vår.» Alphonse Musangamfura er en av de unge mennene som har tatt del i CAREs lese- og skriveopplæring i distriktet Nyamagabe. Da han oppdaget at en ansatt fra CARE intervjuet kvinner, ville han også gjerne fortelle sin historie. «Da jeg var 14 år gammel begynte jeg å dyrke jorden for naboer. Jeg plantet på hver eneste bakketopp i nabolaget. Jeg hadde svært lite da jeg giftet meg, og kona mi måtte være med på arbeidet. Vi gikk rundt og spurte om vi kunne dyrke mot betaling. For to år siden møtte jeg et medlem av en spare- og lånegruppe som oppfordret meg til å bli med. Jeg nølte fordi jeg trodde det ville ta tid fra arbeidet mitt, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle kunne skaffe penger til å spare. Landsbyagenten fra CARE fortalte om personer med min type inntekt som var blitt med i gruppen, og hvordan de hadde fått det bedre. Så jeg bestemte meg for å bli med og begynte å spare. Noen måneder senere fikk jeg et lån på 10.000 franc (ca. 90 kroner, red. anm.), som jeg brukte på å kjøpe og selge durra. Det gikk bedre enn forventet, og det endret min sosiale status. Jeg kjøpte mitt eget jordstykke og kunne til og med ansette noen for å hjelpe meg. Jeg kjøpte en sykkel og en mobiltelefon ting jeg tidligere bare hadde drømt om. Barna mine går på skole, de har skoleuniform og er aldri sultne. Men siden jeg ikke kunne lese eller skrive, følte jeg at jeg gikk glipp av mange muligheter. Det var derfor jeg var blant de få mennene som oppsøkte lese- og skrivekurset, og det er jeg veldig stolt over. Jeg er en veldig interessert student. Jeg forsøker å lese selv det som vi ennå ikke har lært. Jeg oppfordrer mine venner og naboer til å bli med på kurset.» Annonciata Mukarugwiro (65) er enke og har født syv barn, men bare ett av dem har vokst opp. «Jeg var veldig ung da jeg giftet meg, og jeg følte meg ikke mer verdt enn husdyrene. Jeg hadde ingenting jeg skulle sagt overfor mannen min eller svigerfamilien min. Jeg ble dårlig behandlet av hele familien fordi jeg hadde mistet så mange barn. De mente at jeg selv hadde skyld i dødsfallene. Etter noen vanskelige år, da jeg igjen var gravid, ble jeg sendt tilbake til min egen familie. Jeg fikk et flott barn det var som om Gud ville tørke vekk tårene mine. Men livet fortsatte å være en kamp inntil jeg ble med i spare- og lånegruppen. De andre medlemmene viste meg solidaritet og respekt. For første gang i livet følte jeg meg verdsatt. Jeg begynte å bli mer aktiv på møtene. Jeg var flink til å spare, jeg tok opp et lån og begynte å kjøpe og selge bønner. For to år siden gikk jeg til retten for å få min andel av familiens eiendom. Jeg var overbevist om at det var min og mitt barns rett å få en del av arven etter min mann. Dessverre, ettersom jeg ikke kunne lese, skrev jeg under på papirer som jeg ikke forsto, og jeg tapte saken. Svigerfamilien min unyttet min uvitenhet. Det er en av grunnene til at jeg begynte på lese- og skrivekurset. Jeg går aldri glipp av en eneste time, og jeg oppfordrer sønnen min til å gå på skole. Jeg er fast bestemt på å prøve saken min på nytt for retten. Aldri igjen vil jeg skrive under på noe uten å lese hvert eneste ord. Jeg vil fortsette å lære til og med engelsk. Jeg vil ikke bli løyet til mer.» Fakta CAREs lese- og skriveopplæring i Rwanda CAREs lese- og skriveopplæring i Rwanda ble etablert i 2012 og finansieres av norske Grieg Foundation. I løpet av tre år skal prosjektet gi i alt 30.000 mennesker muligheten til å lære å lese og skrive. Prosjektet er del av programmet for å fremme likestilling og gi økonomiske og politiske muligheter til 100.000 mennesker gjennom spare- og lånegrupper. Om lag 40 prosent av medlemmene i disse gruppene er analfabeter. Dette forhindrer dem fra å gripe mange muligheter, deriblant tjene egne penger. Etableringen av spare- og lånegrupper i Rwanda støttes av DNB.

EAAS ENERGIANLEGG AS Totalentreprenør innenfor elektriske forsyningsanlegg. www.energianlegg.no PAT E N T S T R A D E MARK S L E G A L S E R V I C E S D E S I G N S

Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin NORTRAIN er Norges største utdanningssenter for fagarbeidere innen boring, brønnservice og relaterte fagområder. Tangen 10, 4070 Randaberg Tlf.: 51 69 27 00, Fax: 51 69 27 27 E-mail: post@nortrain.no www.nortrain.no

Gi flere kvinner muligheter til å påvirke sitt eget samfunn! Bli med på CAREs solidaritetskonkurranse Gå i Hennes Sko der skrittene du går i din hverdag gir flere kvinner mulighet til å delta i og påvirke eget samfunn. Overskuddet går til lese- og skriveopplæring for fattige kvinner i Rwanda. Kampanjeperioden er 16. sept. 11. okt. Meld deg på i dag! www.gaihennessko.no