Energiløsninger i Norwegian Wood prosjektene. SINTEF Building and Infrastructure 1

Like dokumenter
Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter

INTENSJON KRAV TILTAK

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Fremtidens bygg hva er status

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

EUs energidirektiv på norsk

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

SIMIEN Evaluering passivhus

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Hvorfor må energibruken ned?

Passivhus Framtidas byggestandard?

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

SIMIEN Evaluering passivhus

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

14-7. Energiforsyning

SIMIEN Evaluering passivhus

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

Revisjon av energikrav i TEK Konsekvenser for maxit Leca

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Monika Zandecka Ulimoen /5

Nye energikrav til bygninger. 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol. Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS. Omsetning 2006 ca.

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

SIMIEN Evaluering passivhus

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

SIMIEN Evaluering passivhus

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

SIMIEN Evaluering passivhus

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Passivhus Storhilderen

Concepts and strategies for zero emission buildings

SIMIEN Resultater årssimulering

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens energieffektive boliger

00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

EGENES PARK: ENERGILØSNINGER

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

SIMIEN Resultater årssimulering

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

SIMIEN Resultater årssimulering

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

SIMIEN Resultater årssimulering

Opprustning mot passivhusstandard

Eksempler på løsninger Passivhus/lavenergi Må nye bygg reises I telt -

Hindrer fjernvarme passivhus?

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Lørenskog Vinterpark

SIMIEN Resultater årssimulering

Energikonsept Strindveien 4

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Resultater av evalueringen

WORKSHOP ENERGI NORGES KULESTE REHAB SKOLE PROSJEKT

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf

Transkript:

Energiløsninger i Norwegian Wood prosjektene Dr.ing&Byggmester; Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk SINTEF Building and Infrastructure 1

Krav i Norwegian Wood A+ Minimum: B-nivå SINTEF Building and Infrastructure 2

Calculation flow Net energy demand Space heating DHW Fans Lighting Appliencies Cooling System losses (emittance, distribution, storage & production) Delivered energy Energy source 1 (e.g. electr) Energy source 2 (e.g. oil) X Energy source 3 (e.g. bio) X X Weighting factor 1 (1.) Weightin ( 1 ng factor 2 1.) Weightingfactor 3 (.35) = Weighted de elivered energy Vektingsfaktorer: El: 1. ; Olje: 1., Gass:.6, Fjernvarme:.55 ; Bio:.35 SINTEF Building and Infrastructure 3

Prekestolhytta Energimålsetning: A-nivå (ca. 115 ) Turisthytte i massivtre-konstruksjon Godt isolert: Vegg/tak: U =.12-.13 W/m²K Gulv på grunn: U =.9 W/m²K Vinduer: U =.8-1.4 W/m²K Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner i overnattingsrom + plategjenvinner ellers. Vann-vann varmepumpe som dekker ~ 8 % av varmebehov (oppv. og varmtvann) Vedovn som tilsatsvarme på kalde dager 3 3 25 2 15 5 24 24 Gj.snitt eksisterende (hotell) 111 8 115 175 Nye Prekestolhytta Passivhus A-nivå B-nivå forskriftskrav 27 25 2 15 5 PREKESTOLHYTTA TEK7 6 Kjøling SINTEF Building and Infrastructure 4

Egenes Park Energimålsetning klasse A (65 for leiligheter og 8 for barnehage) Moderat til godt isolert bygningskropp Sentral balansert ventilasjon med effektiv varmegjenvinning Varmeforsyning med luft-vann varmepumpe med kondenserende gasskjel som spisslastdekning 3 25 2 15 5 246 Eksisterende boligblokker 12 Nye Egernes Parkboliger forskriftskrav 27 74 65 65 Passivhus A-nivå B-nivå 14 12 8 6 4 2 EGENES_BOLIGER TEK7 SINTEF Building and Infrastructure 5

Marilunden Energimålsetning: A-nivå (75 ) Eneboliger 168-176 m² Meget godt isolerte: Vegg/tak: U =.11-.15 W/m²K Gulv på grunn: U =.7 W/m²K Vinduer: U =.8 W/m²K Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner. Luft-vann varmepumpe 25 2 15 5 21 Gj.snitt eksisterende eneboliger 134 Nye forskriftskrav 27 78 65 75 Marilunden Passivhus A-nivå 115 B-nivå 16 14 12 8 6 4 2 MARILUNDEN TEK7 SINTEF Building and Infrastructure 6

Bogafjell 1 (Klepphus) Energimålsetning: B-nivå ( ) Moderat til godt isolerte: Vegg/tak: U =.1-.22 W/m²K Gulv på grunn: U =.13 W/m²K Vinduer: U = 1.2 W/m²K Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner. Luft-vann varmepumpe 16 14 12 8 6 4 2 BOGAFJELL_KLEPPHUS TEK7 25 2 15 5 21 Gj.snitt eksisterende eneboliger 134 Nye forskriftskrav 27 95 Bogafjell- Klepphus 65 75 Passivhus A-nivå 115 B-nivå SINTEF Building and Infrastructure 7

Bogafjell 2 (Jadarhus) Energimålsetning: B-nivå ( ) Godt isolerte konstruksjoner: Vegg/tak: U =.1-.17 W/m²K Gulv på grunn: U =.13 W/m²K Vinduer: U =.8-1.2 W/m²K Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner. Luft-luft varmepumpe 25 2 15 5 21 Gj.snitt eksisterende eneboliger 134 Nye forskriftskrav 27 99 115 65 75 Bogafjell_Jadarhus Passivhus A-nivå B-nivå 3 25 2 15 5 BOGAFJELL_JADARHUS TEK7 Totalt netto energibehov SINTEF Building and Infrastructure 8

Jåtten B7 Energimålsetning: B-nivå ( ) Moderat til godt isolerte konstruksjoner: Vegg/tak: U =.13-.22 W/m²K Gulv på grunn: U =.13 W/m²K Vinduer: U = 1. W/m²K Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner. Vannbåren varme og fjernvarme(gass) 14 3 25 2 15 5 246 Gj.snitt eksisterende eneboliger 12 113 Nye forskriftskrav 27 65 65 Jåtten Øst B7 Passivhus A-nivå B-nivå 12 8 6 4 2 JÅTTEN B7 TEK7 SINTEF Building and Infrastructure 9

Jåtten B8 Trekonstruksjoner m. uoppvarmede atrium i mellom Godt isolert: Vegg/tak: U =.12-.13 W/m²K Gulv på grunn: U =.13 W/m²K Vinduer: U =.85 W/m²K Balansert vent. i hver leilighet (82 % virkn.grad) Vannbårent anlegg forsynt med fjernvarme/nærvarme (gasskjel). 14 3 25 2 15 5 246 Gj.snitt eksisterende eneboliger 12 Nye forskriftskrav 27 11 65 65 Jåtten B8 Passivhus A-nivå B-nivå 12 8 6 4 2 Jåtten B8 TEK7 SINTEF Building and Infrastructure 1

Siriskjær Revidert energimålsetning: 8 (midt mellom A og B) Massivtrekonstruksjoner Mye skrå takflater, men relativt kompakt bygningskropp Ligger i område med fjernvarmekonsesjon 14 3 25 2 15 5 246 Eksisterende boligblokker 12 16 Nye forskriftskrav 27 65 65 Siriskjær Passivhus A-nivå B-nivå 12 8 6 4 2 SIRISKJÆR TEK7 SINTEF Building and Infrastructure 11

Lierdalen gård Energimålsetning: B-nivå (115 ) Moderat isolert Biokjel som dekker meste av tappevann og oppvarming 25 2 15 5 21 Gj.snitt eksisterende eneboliger 134 Nye forskriftskrav 27 23 115 65 75 Lierdalen Passivhus A-nivå B-nivå 18 16 14 12 8 6 4 2 Lierdalen TEK7 SINTEF Building and Infrastructure 12

Sammenligning Netto energibehov 18 16 14 12 8 6 4 2 Netto energibehov () Prekestolhytta Egenes Park-Boliger Egenes P-B.hage Marilunden Bogafjell-Klepphus Bogafjell-Jadarhus Siriskjær Jåtten B8 Jåtten B7 Lierdalen Brueland SINTEF Building and Infrastructure 13

Sammenligning Vektet levert energi Vektet levert energi () 5. Bio 12 8 6 4 2 4. Fjernvarme 3. Gass 2. Olje 1.b Elektristet til VPsystemer 1.a Direkte elektrisitet Prekestolhytta Egenes Park-Boliger Egenes P-B.hage Marilunden Bogafjell-Klepphus Bogafjell-Jadarhus Siriskjær Jåtten B8 Jåtten B7 Lierdalen Brueland SINTEF Building and Infrastructure 14

Sammenligning ekstrakostnader Merkostnader i prosent av totale kostnader 12, 1, % 8, 6, 4, 2,, Prekestolhytta Egenes Park- Boliger Egenes P-B.hage Marilunden Bogafjell- Klepphus Bogafjell- Jadarhus Jåtten B7 SINTEF Building and Infrastructure 15

Lessons learned Kun helt klare krav som blir overholdt ullne målsetninger blir prioritert bort Mange med høye ambisjoner i starten som blir nedgradert etter hvert når ting konkretiseres Sterkt behov for noen som tar helhetlig ansvar for energikonseptet Rådgivende Ingeniører VVS har ikke tatt eller fått dette ansvaret, selv om de kompetansemessig er nærmest til å gjøre det Arkitekter vil ofte ta et slikt ansvar men har ofte for lite kompetanse på det (foreløpig) Ingen byggeprosjekter som tilfredsstiller passivhuskrav selv om noen hadde ambisjoner om det tidlig i prosessen Energiforsyning: Varmepumper, særlig luft-vann, dominerer der det ikke er fjernvarme. Ingen større prosjekter med bio og/eller sol-løsninger (kun Lierdalen). NW har vært en utrolig nyttig arena for å teste ut metoder å sette krav til energi i mindre og større utbygginger erfaringer er allerede dratt videre i nye prosjekter. SINTEF Building and Infrastructure 16