Drivkrefter Åpne Dører World Watch List 2016 Drivkreftene bak forfølgelsen a) De åtte viktigste drivkreftene bak forfølgelsen av kristne er 1. Islamsk ekstremisme 2. Religiøs nasjonalisme 3. Klan- og stammemotstand 4. Kirkelig arroganse 5. Kommunistisk undertrykkelse 6. Diktatorisk paranoia 7. Sekulær intoleranse 8. Organisert korrupsjon b) Hva er en drivkraft? En drivkraft er den dynamikken som er årsak til at kristne forfølges i et spesielt område eller i en spesiell sammenheng. Ulike drivkrefter representerer forskjellige kilder til forfølgelse som kristne opplever, og de opptrer som regel to eller tre sammen. Å sette navn på drivkreftene hjelper oss til å bedre forstå ulike dimensjoner ved forfølgelse, og de gjør oss bedre i stand til å gi en sakssvarende respons på forfølgelsen. En drivkraft er ikke nødvendigvis anti-kristen i seg selv, som for eksempel diktatorisk paranoia eller organisert korrupsjon. Men drivkreftene forklarer hvorfor under visse omstendigheter de kristne blir utsatt for forfølgelse. c) Hvorfor er det viktig å sette navn på dem og kjenne til dem? Det har betydning fordi Åpne Dørers innsats for å støtte forfulgte kristne må være målrettet og kunnskapsbasert. For å hjelpe en spesifikk kristen gruppe som opplever forfølgelse, trenger vi inngående kunnskap om hvorfor og hvordan forfølgelsen skjer, så hjelpen har riktig fokus og har effekt i forhold til den typen forfølgelse det er snakk om. Å avdekke forskjellige drivkrefter bak forfølgelsen hindrer oss i å gjøre mer ugagn enn nytte. For eksempel, hvis vi antar at en gruppe kristne blir forfulgt av islamister, mens de egentlig opplever forfølgelse fra ulike stammer, eller om vi tror at hovedvekten av forfølgelse kommer fra kommunisme, mens den i virkeligheten kommer fra korrupsjon, så har vi bommet i vår første plikt, som er å forstå hva som gjør at de kristne forfølgelses. Om vi ikke vet hvilken gruppe som står bak forfølgelsen, vil vi i tillegg ha mindre mulighet for å stå sammen med de forfulgte og støtte dem. Det
vil i tillegg ikke være sant og rettferdig mot grupper som blir anklaget for å være forfølgere, men som i realiteten ikke er det. Det er viktig å innse at drivkreftene bak forfølgelsen sjelden opptrer enkeltvis. De samvirker ofte og kan flyte over i hverandre. Drivkraften islamsk ekstremisme oppleves f.eks. ofte sammen med stammemotstand, og organisert korrupsjon kan være en drivkraft i tillegg til alle andre drivkrefter. Dette viser oss at forfølgelsen er dyptgående og universell, og i Åpne Dører tror vi også at den er åndelig: Dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld, sa Jesus Kristus (Lukasevangeliet 21,17). Fremfor alt viser det oss at drivkreftene bak forfølgelsen er komplekse, og dette gjør at vi unngår å komme med enkle og overflatiske løsninger. World Watch List 2016 viser altså at forfølgelsen av kristne er sammensatt, dyptgående, og at den vil fortsette å eksistere. d) Hvilke drivkrefter er mest fremtredende? Åpne Dører har definert åtte grunnleggende drivkrefter bak forfølgelsen av kristne. 1. Islamsk ekstremisme. Man forsøker å bringe landet eller verden under islams hus ved tvang, enten gjennom voldelige eller gjennom ikke-voldelige handlinger. Dette er et organisert forsøk på å gjøre verden islamsk. Islamske ekstremister ønsker å bidra til at sharia-lovgivning blir implementert i hele territoriet eller landet, slik at islam kan praktiseres på korrekt måte. Religiøse minoriteter kan ofte tolereres, men kun som annenklasses borgere. Islamske ekstremister varierer fra ekstremistiske stater som har innført full sharialovgivning, slik som Iran og Saudi-Arabia, til ekstremistiske bevegelser som ønsker å innføre islam gjennom relativt fredelige midler, som det Muslimske Brorskapet i Egypt. Det finnes også ekstremistiske grupper som bruker vold for å oppnå sine mål, som Boko Haram i nordlige Nigeria og Islamsk Stat i Syria og i Irak. Ekstremistiske familier eller enkeltpersoner er de mest effektive i å gjennomføre straffene i sharialovenes bestemmelser om frafall. I mange tilfeller kan alle fire nivåene være involvert i forfølgelsen, men det er ingen tvil om at det er de voldelige jihadistene som i 2015 har fått mest oppmerksomhet. Men vi må ikke glemme at islamsk ekstremisme ofte er mer effektiv i å stoppe det kristne vitnesbyrdet gjennom presset fra en sterk islamsk kultur, enn gjennom jihadistenes voldelige handlinger. Det konstante presset fra staten, stammen, familien og nabolaget gjør det svært vanskelig å leve ut og holde fast ved en kristen tro. Islamsk ekstremisme utgjør i dag den globalt vanligste og viktigste drivkraften i forfølgelsen av de kristne. 2. Religiøs nasjonalisme. Man prøver å erobre nasjonen for sin religion. Dette er særlig tydelig innen hinduismen og buddhismen, men også innen andre religioner. Dette dreier seg om en ideologi som ønsker at et område eller en stat skal tilhøre én spesiell religion. Den ser sin religion som totalt overlegen alle andre religioner og tradisjoner, og den utfolder seg innenfor landets grenser. Slik sett er religiøs nasjonalisme forskjellig fra islamsk ekstremisme, ettersom denne alltid er transnasjonal. For eksempel består ikke Islamsk Stat (IS) kun av lokale syrere som ønsker å gjøre Syria til et
muslimsk land, men målet er hele verden. Det er grunnen til at IS også har beveget seg inn i Irak og andre land. Men islamske ekstremister bruker ofte nasjonalkortet, som i Somalia. Å være en god somalier, sier blant annet Al Shabaab, er å være en god muslim. Så det ene flyter ofte over i det andre. Religiøs nasjonalisme som drivkraft refererer derfor mer spesifikt til hinduistiske nasjonalister som bruker Hindutvas ideologi for å rettferdiggjøre sin visjon om et hinduistisk India. Det samme gjelder de nasjonalistiske buddhistene i Sri Lanka, som fremholder at alle innbyggere må være buddhister; hvis ikke bedrar de sin arv og sitt land. Dette fører til at de kristne anklages for å være upatriotiske og at de forkaster sin grunnleggende og historiske identitet. Dette gjør det særlig vanskelig å konvertere fra hinduisme og buddhisme til kristen tro. HBB (Hindu Background Believers) og BBB (Buddhist Background Believers) hindres i å konvertere og møter problemer i utøvelse av sin nye tro. 3. Stamme- og klanmotstand. Man prøver å påtvinge en opprettholdelse av urgamle normer og verdier som er skapt av stammen. Normene og verdiene henger sammen med tradisjonell religion som har vært folkets religion før det kristne budskap ble kjent. Når en person blir kristen, blir de ofte forfulgt fordi omgivelsene opplever at de vender seg bort fra stammens tradisjoner. Noen ganger kan stammen ha en egen religion, som animistiske stammer i Afrika. Stammer kan også ha sosiale eller blodsbaserte forpliktelser; disse kan ofte være like sterke som religiøse bånd. Dette kan anvendes i to sammenhenger. For det første kan en kristen nekte å delta i en stammes animistiske ritualer, som kanskje inkluderer både umoral, blodoffer og tilbedelse av avguder. Den andre situasjonen oppstår hvis en kristen erklærer at hans eller hennes identitet er i Kristus. Dette kan skape stor friksjon, ettersom stammen ofte krever at de handler og ser på seg selv som først og fremst tilhørende en stamme eller en etnisk gruppe, som for eksempel Pashtun, Fulan og Lao. Dette er mer utbredt i land der den nasjonale identitetsfølelsen er svak. For eksempel er det veldig få i Afghanistan som oppfatter seg selv som afghanere. I stedet definerer de seg selv som pashtunere eller tadsjiker. Det er ikke nødvendigvis slik at stammen har en religiøs tilknytning (selv om dette ofte er tilfellet), men stammetilhørigheten kommer med en klar identitetsfølelse, som ofte blir utnyttet av religiøse nasjonalister eller islamske ekstremister. Dette gjør at denne drivkraften ofte er skjult og vanskelig å oppdage. En forsker bemerket en gang om Midtøsten: Islam har røtter 1500 år tilbake i tid, men stammesystemet går 5000 år tilbake i tid. Det kan i praksis være vanskelig å avgjøre hvor skillet går mellom stammemotstand og islamsk ekstremisme. I WWL ønsker vi derfor å gjøre dette skillet tydelig, for i mange land blir kristne forfulgt på grunn av motstand fra stammen eller klanen. De mest forfulgte kristne i Det fjerne Østen er stammekristne, som ofte opplever en dobbel dose forfølgelse: De forfølges både fra statens side og fra sin egen stamme. Dette er tilfellet med Rohingya-folket i Myanmar og Hmong-folket i Vietnam.
4. Kirkelig arroganse. Man forsøker å opprettholde sitt eget kirkesamfunn som det eneste legitime eller som det dominerende uttrykk for kristen tro i landet. Som regel dreier det seg om majoritetsbefolkningens kirke. Den kirkelige arrogansen finner sted når en kirke ønsker å påtvinge sin versjon av kristendommen på alle andre, spesielt på andre kristne, og nekter å godta verdien av andre kirkelige tradisjoner. Dette var tidligere et spesielt stort problem i romersk-katolske land i Latin-Amerika, men situasjonen har bedret seg betraktelig de siste årene. Ortodokse kirker har en nasjonal identitet (jfr. gresk-ortodoks, russisk ortodoks) og tilbøyelighet til å gå i tospann med staten og ser gjerne på ikke-ortodokse kristne som upatriotiske. Dette er for eksempel tilfelle i Russland, hvor den russisk-ortodokse kirken ofte har prøvd å marginalisere og umyndiggjøre kristne som tilhører andre kirker, som baptister og pinsevenner. I dag kan pinsevenner i Eritrea ofte forvente kraftig forfølgelse fra radikale grupper innad i den ortodokse kirken i landet. 5. Kommunistisk undertrykkelse. Man forsøker å beholde kommunismen som landets offisielle ideologi. Kommunismen er en ideologi som ønsker å skape et klasseløst paradis gjennom proletariatets seier, og er helt ateistisk i sin metode. Men kommunismen er også et system med utbredt kontroll, der staten registrerer kirkene for å ha fullt innsyn i det de foretar seg. Selv om den klassiske kommunismen har fått dødsstøtet, består fortsatt det kommunistiske systemet med utstrakt statlig kontroll over kirkene i land som Russland og de såkalte stan statene i Sentral-Asia. Fem land er fremdeles formelt kommunistiske: Kina, Vietnam, Laos, Cuba og Nord-Korea, men det er vanskelig å si hvor mye av ideologien som står ved lag, og hvor mye som bare er rester av det omfattende kommunistiske kontrollsystemet. I deler av verden forfølger ideologiske kommunister fortsatt de kristne, som maoistene i Nepal og naxaliene i India. I et land som Venezuela er for øvrig den kommunistiske retorikken langt fra død. 6. Diktatorisk paranoia. Man gjør alt som skal til for å beholde makten, men er ikke spesielt opptatt av å virkeliggjøre en visjon. Diktatorisk paranoia finnes der en politisk leder og hans lille klikk søker å dominere alle områder av samfunnet. Diktatoren er grepet av frykt for at noen, et eller annet sted, planlegger å styrte regimet. Ingen har lov til å organisere noe som helst utenfor statens kontroll. Ønsket om total kontroll kan ha en rekke motiver. Det kan være kommunistisk ideologi, men det er mer vanlig at en hovmodig leder ønsker å tviholde på makten gjennom total kontroll. Verden er full av ledere som samler mer og mer makt rundt sin egen person. Afrika lider spesielt under slike ledere, men det gjelder også flere land i Latin-Amerika. Kristne utgjør en trussel for ethvert totalitært regime hvis de nekter å la seg kontrollere, og spesielt om de organiserer seg utenfor statlig kontroll noe myndighetene betrakter som den ytterste formen for illojalitet. Frykten fører til at de kristne forfølges, ettersom de ikke lar seg kontrollere. Ofte blir kristne tolerert dersom de lar seg kontrollere gjennom registrering og lovbestemmelser. Vi har gjort definisjonen av denne drivkraften smalere, for totalitær paranoia ble for omfattende.
7. Sekulær intoleranse. Man forsøker å utrydde religion fra det offentlige rom og om mulig fra folks hjerter. Sekularisme kan forstås på to måter. Én måte er positiv, der idealet er at staten skal være nøytral (eller sekulær), slik at den avstår fra å foretrekke én religion eller ett trossamfunn framfor andre. På denne måten kan man se på sekularisme som en arv etter Reformasjonen: Anabaptistene (gjendøperne) så på seg selv som helhjertede sekularister. Men sekularisme har også en negativ dimensjon, der ateister utnytter sekularismen til å kreve at all religion fjernes fra det offentlige rom, også i viktige debatter omkring sosiale temaer som seksualitet, ekteskap og menneskeverd. Det er dette vi mener med sekulær intoleranse. Denne type ateisme ønsker at staten forlater sin historiske nøytralitet, og den fremmer en humanistisk sekularisme som bedømmer religiøse uttrykk og meninger som skadelige for samfunnets beste. De tolererer ikke andre tolkninger av hvordan det offentlige liv skal fungere, og de kan ha skjulte agendaer for å sikre seg at dette skjer på deres måte. Sekulær intoleranse blir som regel fremmet av ateister som hevder at alle religiøse uttrykk og meninger er sykelige. Richard Dawkins har f.eks. uttalt at forskjellen på forskere og troende mennesker er at de førstnevnte bygger fly, mens de sistnevnte krasjer flyene inn i bygninger. Denne drivkraften er sterkest i Vesten, men den brer seg også til andre kulturer. Dette er en subtil drivkraft, for ikke alle disse sekularistene innser at de er intolerante. 8. Organisert korrupsjon. Man forsøker å skape et klima av anarki og korrupsjon der man kan berike seg selv ved å begå kriminelle handlinger uten frykt for å bli straffet. Disse samfunnene har eliter som mafiagrupper eller lignende, som driver pengesvindel i stor skala. Kristne kan bli angrepet dersom deres etikk utfordrer systemet. Et åpenbart eksempel er de områdene av Latin-Amerika som kontrolleres av geriljakrigere som skaffer seg store inntekter gjennom narkotikaproduksjon og handel. Pastorer eller prester som står opp mot denne narkohandelen, trues og er blitt drept i relativt stort antall. Denne drivkraften er kanskje den mest globale av dem alle, for i ethvert samfunn spesielt der staten er svak eller delaktig finnes det organiserte måter å kanalisere rikdommer på til en bortskjemt og ofte voldelig elite. I Afrika kan en pastor risikere umiddelbar død eller han må flykte fra landet om han skulle uttale seg kritisk til en korrupt leder som Robert Mugabe. Verden blir stadig mer korrupt, og ikke alle former for korrupsjon blir fordømt av myndighetene. Augustin (354-430) uttalte en gang de berømte ordene om at den eneste forskjellen mellom en regjering og en gjeng med banditter er at en regjering er en gjeng banditter som har gitt seg selv immunitet. Dette har fått noen geopolitiske eksperter til å snakke om mafiastater, med ledere som innehar formelle posisjoner og er valgt etter korrekte regler, men som regjerer landet som mafialiknende gudfedre. De unnlater å fremme lov og orden, og de avviser en sunn maktfordeling. Det er ikke alltid lett å oppdage organisert korrupsjon. FN skriver: Organiserte kriminelle gruppers aktiviteter har økt betydelig over hele verden det siste tiåret, og deres organisatoriske strukturer er mye mer sammensatte og dynamiske enn tidligere. Rapporten sier videre: Et av de tydeligste eksempler på fragmenteringen av organisert kriminalitet er oppsplittingen av de ulovlige narkotikakartellene i Colombia. Disse er blitt erstattet av et stort antall mindre og mer løselig organiserte narkogrupper.