2015 FRYKTENS ÅR! GLOBALE TRENDER. Åpne Dørers World Watch List Tre kategorier av frykt skiller seg ut i denne globale forverringen:

Transkript

1 Åpne Dørers World Watch List FRYKTENS ÅR! Året 2015 vil bli husket som Fryktens år, mye på grunn av religiøs forfølgelse. Islamsk Stat og deres allierte har utvidet sitt virkeområde og utført grusomheter også i land som Libya, Kenya og Egypt. Det kulminerte i massakrene i Paris 13. november og i San Bernardino 2. desember. Over alt i verden kjenner man seg utrygge og truet av disse nye jihadistene. De bruker internett til å rekruttere og trene nye tilhengere. Mer enn noen gang bekymrer styresmakter og regjeringer seg over virkningene av islamsk ekstremisme, og nok en gang synliggjøres dette på Åpne Dørers World Watch List (forfølgelsesliste). I 35 av topp 50-landene på listen er islamsk ekstremisme den største drivkraften. Flere land, som i Sentral-Asia, har strammet inn kontrollen på all religiøs virksomhet som et resultat av dette. Selv i Myanmar, hvor det muslimske Rohingya-folket utgjør en minoritet, har de vedtatt en rekke restriktive lover, angivelig for å holde muslimsk ekstremisme nede, men i dragsuget rammes også kristne. Frykten blir ikke mindre av den ukontrollerte migrasjonsstrømmen vi har opplevd i Europa det siste året. Mer enn én million migranter tok den hasardiøse ruten til Europa fra Midtøsten og Afrikas Horn. Hundretusener syriske flyktninger har gitt opp håpet om å vende tilbake til sine krigsrammede hjem. Europeiske land frykter at denne tilstrømmingen av mennesker, som for det meste har muslimsk bakgrunn, er for stor til at man greier å håndtere den på en god måte, og at egen kultur står i fare for å undergraves. Mye av denne frykten er kanskje ikke reell, og i enkelte tilfeller har regjeringer nøret opp under frykten for å rettferdiggjøre innstramminger av religionsfriheten. De triste nyhetene fra Åpne Dørers World Watch List 2016, er at enda en gang har forfølgelsen av kristne blitt verre på alle kontinenter. Dette illustreres gjennom World Watch List: I 2015 hadde land nummer 50 48,5 poeng, i 2016 har land nummer 50 53,4 poeng. I 2015 var det tre land som hadde over 80 poeng, i 2016 er det ni land som har over 80 poeng. GLOBALE TRENDER Tre kategorier av frykt skiller seg ut i denne globale forverringen: 1. Islamske, ekstremistiske, selvproklamerte kalifater har ekspandert og opererer internasjonalt. Islamsk Stat har erklært at de fører krig mot Vesten, med de grusomme konsekvensene vi så i Paris. De forbereder også byen Sirte i Libya som et mulig nytt hovedkvarter, dersom Raqqa skulle vise seg å være umulig å bo i på grunn av vestlige bomberaid. Andre ekstremistiske bevegelser, som Boko Haram i det nordlige Nigeria og al-shabaab i Somalia, erklærte seg som del av Islamsk Stat og fortsetter å utvide sitt terrorstyre til nabolandene Niger, Tsjad og Kenya. Kenya opplevde sin verste terrorhandling på 15 år, da ekstremister holdt 700

2 studenter som gisler 2. april 2015 ved Garissa Universitet. 148 kristne studenter ble slaktet ned, etter at muslimer ble skilt fra kristne. Alle disse tre selvutnevnte kalifatene driver forfølgelse i fire av Topp 10-landene på WWL (Irak, Syria, Somalia og Libya), og betydelig nå også i Afghanistan som ligger på femteplass. Mange ønsker å erklære seg som del av den Islamske Stat-gruppen med kalifater som nå når så langt som til Den demokratiske republikken Kongo. En observatør i Åpne Dører sa: «For mange ekstremister ser det ut som om Islamsk Stat har Gud på sin side siden de lykkes så godt i å ta og å holde på territorier. Deres propagandaapparat er godt utbygd, så det er ingen overraskelse at mange ønsker å være del av deres bevegelse.» 2. Frykten for islamsk ekstremisme har økt, og myndighetene i en rekke land har gitt gjensvar ved å enten a) nøre opp under nasjonalisme, som en motvekt, eller b) innføre strammere reguleringer og økt overvåkning av religiøs utøvelse. India klatret inn på WWL Topp 20 for første gang. Angrep på kirker og pastorer har økt siste året, men det har vært en øredøvende stillhet fra landets hinduekstremistiske leder, Nahrendri Modi. Hinduekstremismen har blusset opp, og siden mobben ikke blir straffet for sine ugjerninger, opplever de det som fritt fram for sine handlinger. Pastor Richard Howell i Evangelical Fellowship of India oppsummerer: «Politisk hinduisme har vokst fram og majoritetsforfølgelse har startet Hver uke er der tre eller fire episoder med angrep på kristne.» I de postkommunistiske statene i Sentral Asia, som alle har økt i poeng på WWL, har regjeringer i betydelig grad økt sin overvåkning av alle områder av kirkens liv. Myanmar vedtok ikke mindre enn fire lover i 2015 som er diskriminerende overfor kristne, inkludert en konverteringslov som gir staten makt til å straffe de som konverterer fra buddhisme til kristen tro. Til og med i Kina strammes grepet idet regjeringen fortsetter å se på kristendom som farlig og «fremmed». Et synlig tegn på dette er nedrivingen av kors fra kirkebygninger. 3. Muslimer verden over blir mer islamske, men mange frykter at ekstremister skal overta områdene deres og at sovende IS celler kan våkne opp. Over hele Midtøsten blir muslimer mer fundamentalistiske, i det minste i det ytre. Islamsk Stat radikaliserer befolkningen til og med i land hvor de ikke selv er til stede. Selv i irakiske Kurdistan, som tradisjonelt har vært en frihetsplass, ser vi at denne radikaliseringen vinner terreng. Samtidig svinger pendelen andre veien, og vi får en motreaksjon av muslimer som vender seg bort fra ekstremismen og søker etter ny identitet. Som en egyptisk journalist sa tidligere i år: «Da vi våknet opp og så i speilet, så vi ansiktet til Taliban i stedet for oss selv.» Mange ser nå mot kristendommen etter en farbar vei å gå.

3 ANDRE TRENDER World Watch List 2016 inneholder også andre viktige trender som er verdt å merke seg, selv om de ikke er like omfattende som de tre ovenfor. Flere afrikanske land på forfølgelseslisten Seksten av landene på World Watch List er afrikanske, sju av dem er blant de 20 øverste. En av nykommerne på listen er Niger (nummer 49) og mest sannsynlig vil land som er lavere enn Topp 50 i 2016 komme med på fremtidige WWL. Dersom vi teller ned til nummer 65, vil hele ni av femten land være afrikanske, hovedsakelig sub-sahariske land. Islamsk ekstremisme i verden i dag har to sentre, ett i Midtøsten og det andre i sub-sahariske Afrika. Antallet som blir forfulgt her er mindre enn i Midtøsten, men graden er ikke mindre alvorlig. Flere stater er lovløse, og minoriteter lider på grunn av voldelige grupper Libya er landet som verden glemte i 2015, og som nå kommer på topp-10 for første gang. Det er delt i tre separate regioner. Lovløshet regjerer, og tilhengerne av Islamsk Stat vinner raskt territorium. Den lille kirken som består av MBB-ere (Muslim Background Believers), troende med muslimsk bakgrunn, kjemper for å overleve, og må holde seg i skjul. Migrant-kristne, spesielt fra Sudan og Eritrea, er heller ikke trygge, og må være svært forsiktige. Flere titalls mennesker har blitt drept i år. Mange av dem ved halshugging, grusomt iscenesatt, filmet og kringkastet av IS (tidligere kalt ISIL). I krigsherjede Jemen gjorde styrker fra Saudi Arabia det enda vanskeligere for de få kristne som nå er igjen. Syria går inn i sitt femte år med borgerkrig, og Irak fortsetter å være tredelt den kurdiske delen, IS-delen og den Shiamuslimske-delen. I alle disse tre delene blir det vanskeligere for de kristne. Aldri har så mange kristne flyktet og emigrert Det er vel kjent at Midtøsten har like mange flyktninger som antall kristne, 12,5 millioner, selv om få vet hvor mange prosent kristne det er i flyktningestrømmen totalt. Aleppo var Syrias største kristne by, men i løpet av fire år med krig har antallet sunket fra til mindre enn Mindre kjent er de titusener av kristne som forlater de tolv shariadelstatene i det nordlige Nigeria, der 27 millioner kristne behandles som annenrangs borgere, og nå flykter også mange tusen fra voldelige hausafulanske gjetere i midtbelte-regionen. Dette har skapt enorme antall internt fordrevne mennesker i det nordlige Nigeria, de fleste av dem er kristne. De offisielle anslagene ser ut til å bare være toppen av isfjellet. I Kenya flykter mange kristne fra områder med muslimsk majoritet. Titusenvis fortsetter å trosse ørken og menneskesmuglere for å komme bort fra Eritrea. Mange ender opp i Europa, hvor UNHCR i november 2014 sa at 22 prosent av alle flyktninger som når italienske strender kom fra Eritrea. Også pakistanske kristne flykter, til land i sørøst-asia, for å få asyl på grunn av forfølgelse.

4 Pariastater bryr seg ikke Nord-Korea fortsetter å ligge på toppen av Åpne Dørers World Watch List, noe det har gjort de siste 14 årene. Maktstrukturen blir blant annet holdt oppe av Kinas ledere, som frykter en uhåndterlig flyktningekrise over grensen hvis landet kollapser. Også Sudan og Eritrea hører til denne kategorien, og den lovløse volden de kristne er gjenstand for i disse landene er skremmende, men ikke godt kjent. Nuba-folket, der de fleste er kristne, opplever noe som kan karakteriseres som folkemordet, og enhver kristen i Eritrea som våger å protestere på behandlingen de kristne får, blir fengslet eller arrestert, uansett hvilken status de har. Den tidligere patriarken i den eritreiske ortodokse kirke, Abune Antonius, har sittet i husarrest siden 2007 fordi han har vært for frittalende. Stor økonomisk støtte til ekstremisme Det finnes bevis for at Saudi Arabia og Qatar finansierer Islamsk Stat, først og fremst som et middel for å hindre iransk ekspansjon, og det har lenge vært kjent at den pakistanske etterretningen gir økonomisk hjelp til fraksjoner innen Taliban i Afghanistan for å opprettholde en strategisk interesse i nabolandet. Islamsk Stat selger også olje til tyrkerne, den syriske regjeringen og til og med til kurdiske grupperinger, men den vestlige bombingen kan endre dette. Ekstremistiske bevegelser er dyktige til å reise midler fra organisert korrupsjon og kriminalitet. Islamsk Stat kidnapper kristne for å få løsepenger. På det nåværende tidspunkt er 300 kristne savnet i Syria. I deler av Latin Amerika leder narkotikagjenger hele regioner, og ilegger skatt på kirker. I Somalia har al-shabaab mistet territorium, men de responderer ved raskt å leie seg ut som krigere i lokale stammekonflikter. Kristne lider alltid når disse voldelige gruppene fyller sine pengekister. Som en lokal kristen dystert sa: «Fulle pengekister betyr også fulle likkister.» Lokale dynamikker betyr noen ganger mer Forfølgelsestrendene kan være internasjonale, nasjonale eller lokale. Den lokale forfølgelsen er den mest oversette, men samtidig den som kan ha størst innvirkning på de kristnes dagligliv. I Sentral- Asia kommer mye av forfølgelsen til syne for eksempel rundt begravelsesriter. Gravsteder blir vanligvis kontrollert av imamer, og de nekter ofte å begrave kristne som har konvertert fra islam. De har også vært kjent for å legge press på de etterlatte ved å nekte dem et gravsted hvis de ikke rekonverterer familiemedlemmene sine. På landsbygda i Egypt blir lov og orden gjerne forvaltet av lokale stamme-domstoler, som opererer med en parallell jurisdiksjon med regjeringens godkjennelse. Likevel taper alltid de kristne i disse fora. Forfølgerne blir mer sofistikerte Sentralasiatiske stater er spesielt dyktige i overvåkning, og i å skape frykt. De er ofte taktiske og sofistikerte i måten å gjøre dette på. For eksempel kan en anerkjent pastor på uforklarlig vis motta et hus, eller en luksusbil i gave. Han vet ikke hvor dette kommer fra. Det er en gave fra staten, og plantes for å så mistenksomhet og mistillit hos menigheten hans om at han kompromisser og

5 samarbeider med staten. Eller en pastor arresteres i bare noen dager, men blir latt alene i fengselet og blir godt behandlet. Når han så blir løslatt og kan gå tilbake til menigheten, tror de ikke på ham når han sier at han ikke forrådte noen. Myndighetene lykkes med å så usikkerhet og uenighet, og kirken blir betydelig svekket. Etnisk rensing er tilbake som en anti-kristen taktikk I Midtøsten og Afrika skjer forfølgelse som etnisk rensing og folkemord. I nord, nordøst og midtbeltet av Nigeria, i Syria, Irak, Sudan (Nubafjellene), Somalia og nordøstlige Kenya følger forfølgelsen et mønster som systematisk støttes av statens politikk eller av ikke-statlige aktører. For eksempel ser vi at kristne med makt blir drevet bort fra sine hjem og eiendommer av hausa-fulanske bosettere i midtbeltet av Nigeria. I Kenya har kristne blitt skilt ut og drept ved ulike anledninger. I Sudan har kristne fra Nuba blitt vilkårlig fanget og drept. I alle disse landene skjer det en forfølgelse som har til hensikt å fjerne, eller til og med å utrydde de kristne. GODT NYTT? Likevel, det er ikke bare dårlig nytt for de kristne i det globale bildet. Et indisk ordtak sier: «Barn kaster bare stein på et modent mangotre,» og forfulgte kristne over hele verden vil ofte si: «Vi blir forfulgt fordi vi gjør noe riktig, forfølgelsen viser at vi er moden frukt for Kristus.» Her er noen «godt nytt»-trender fra året som har gått. I Sri Lanka ble en buddhistnasjonalist avsatt Den diktatoriske presidenten, Mahina Rajapaksa, ble uventet slått i januarvalget etter å ha vært sikker på seier. Han hadde nære bånd til to radikale buddhistbevegelser, og etter valgnederlaget har begge bevegelsene vært tause. Kirker blir fremdeles angrepet i sine lokalsamfunn, og det utgjør fortsatt liten forskjell når kristne anmelder disse overgrepene. Nasjonalt godkjent vold derimot ser heldigvis ut til å avta. Kurdiske kristne er fremdeles en nødhavn De fleste av de kristne som flyktet fra Ninive-sletten da Islamsk Stat strømmet innover området sommeren 2014, befinner seg nå i irakiske Kurdistan. Der er de stort sett trygge, selv om det er bekymringsfullt at kulturen stadig blir mer islamsk. De er i en nødhavn der de opplever å være i fred og ikke bli jaktet på, og de kan motta internasjonal nødhjelp mens de venter på å få vende tilbake til sitt hjemland. Et håp som fortsatt gir trøst.

6 Bønn har kraft til å drive narkokartell tilbake To land i Latin Amerika ligger på Topp 50-listen, Mexico (nummer 40) og Colombia (nummer 46). Dette reflekterer framveksten av narkokartell. De ser på kirken som et hinder for sin virksomhet, i tillegg til at de jakter på kristne for pengeutpressing. I Monterrey i Mexico kom alle pastorene sammen og ba om at lederne av narkotikakartellene måtte miste makt. Det resulterte i at disse grupperingene nå har betydelig mindre makt, og byen er tryggere. Folket i byen ser nok en gang kraften i felles bønn. En sikkerhetsvakt gir livet for å redde en kirke Pakistan har aldri tidligere ligget høyere på WWL (nummer 6). I følge våre målinger var det i år, sammen med Nigeria, det landet som fikk flest poeng når det gjelder vold mot kristne og deres eiendommer. Selv om klimaet er tøft, kan ofte en enkelt historie gjøre stor forskjell og snu atmosfæren på et sted. I en pakistansk en by så en frivillig sikkerhetsvakt selvmordsbombere nærme seg en kirke. Han tok opp kampen mot dem og mistet selv livet. Uken etter var kirken overfylt. En slik heltemodig handling kan gi nytt mot til et helt trosfellesskap og gi store ringvirkninger! Syriske flyktninger fortsetter å finne Kristus I Jordan og spesielt i Libanon finner mange muslimer veien til Kristus. De knytter seg til de kristne felleskapene for å plante kirker når de vender tilbake til sitt hjemland. I Syria ser vi fortsatt en åpenhet og et samarbeid mellom kristne og muslimer lokalt, som ikke har vært tidligere. En syrisk pastor fra Aleppo sier: «Vi vil gi hjelp til alle. Muslimene responderer på dette og kommer til oss, noe som er en stor forandring. Tidligere hadde de vrangforestillinger om at kristne ville prøve å drepe eller forgifte dem.» Historisk ekumenisk konferanse om de forfulgtes situasjon For første gang i moderne historie samlet et stort antall ledere og representanter for forskjellige kirkesamfunn seg for å lytte til, lære fra og stå sammen med forfulgte kirker og kristne i verden i dag. Den globale samlingen fant sted november 2015 i Tirana, Albania, og inkluderte 145 representanter fra den romersk-katolske kirke, Pentecostal World Fellowship, World Evangelical Alliance og Kirkenes Verdensråd. Pave Frans uttrykte håp om at «utgytelse av blod» ville skape en ny enhet mellom verdens kirker. Deltakerne på konferansen forpliktet seg til «å lytte mer, be mer, tale ut mer, og gjøre mer» for forfulgte troende i verden. Det som skjer i Syria og Somalia påvirker også kirken i vesten. Som noen så treffende har sagt: «Det finnes ikke lenger et sted som heter utenlands». Det som skjer på et sted, vil snart påvirke forholdene et annet sted. Verden er blitt global, det går ikke lenger an å gjemme seg i et lite hjørne og tro at man kan leve videre upåvirket. I Paris fikk de oppleve dette på den harde måten.

7 Likevel har de kristne et positivt budskap fra lidelsens frontlinje. Som biskop Anastasias i Albania sa på ledersamlingen for forfulgte kristne: «Kirken er alltid en lidende kirke, ellers er det ikke en kirke.» Åpne Dørers World Watch List er mer enn en liste. Det er en påminnelse om hva det koster å være en kristen og følge Jesus Kristus over alt!