Er De så innskrenket at De tror at ett virkelig normalt menneske som tyraniseres hver dag av nynorske idioter i radioen ville ha en maalidiot av en pike i huset? Brev til sunnmørsjente 1971, referert i Vårt Land 18.6.1971 Strid, Strid, Tvist, Uenighed EINESTÅANDE. Einar Førde var kringkastingssjef i NRK 1989 2001. I hans tid gjekk NRK Radio frå to til tre kanalar. Det utløyste slagordet «Einar i tre kanalar» og ei utilsikta innsikt i at ein språkdelt kultur har uttrykk som ikkje kan omsetjast frå den eine målforma til den andre. Gjennom NRK får folk mer nynorsk enn de noensinne kan fordøye, og man ber om å bli spart for uappetittlige ord på spisebordet. Reportasje, Tønsbergs Blad, ca. 1983 Foto Anne Liv Ekroll, NRK / SCANPIX ALLMENT. Med den nye ungdomsskulen frå 1969 skal alle tenåringar for første gong ha skriftleg undervisning i nynorsk.
Vømmøl Spellmannslag. Foto Trønder-Avisa Namsos sentrum. Foto Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa Maalføre, Egenhed i Talen Då eg gjekk på skulen såg eg på nynorsk som ei pest og ei plage. Etter kvart har eg skifta syn. Ivar og eg hadde vel litt samanfallande interesser. Då eg byrja å skrive songar på dialekt på 1970-talet, vart det sett på som temmeleg kontroversielt. Særleg i Oslo-området vekte det reaksjonar. Folk synest til å byrje med at det var temmeleg komisk, eller kanskje litt artig og eksotisk. Åge Aleksandersen, Møre-Nytt 8.3.2001 Jeg tør påstå at Unit Five har sin del av æren for at folk nordfra i dag kan kneise med nakken og med stolthet si: «Æ e nordlending æ.» Thore Hansen, Finnmark Dagblad 17.12.2005 SUKSESS. I 1976 vedtek landsmøtet i Noregs Mållag slagordet «Tal dialekt skriv nynorsk».
Syn, Skue, Lys, Klarhed I dag ser vi helst at kalken om å vere korrekte blir tatt frå oss. Vi skal ikkje springe frå våre språk- og kulturpolitiske oppgåver, men vil helst vere eit føredøme på godt språk, på levande språk, eit sanserikt, vilt og kunstnarleg språk. Er ikkje det meir teatralt enn å vere korrekt? Vidar Sandem, «Kunstnarleg eller korrekt», Viljen til språk, 2006 Sceneteppe i Det Norske Teatret, laga av Jan Groth til opninga i 1985. Foto Det Norske Teatret EIGE HUS. Kong Olav 5. opnar i 1985 nybygget til Det Norske Teatret i Oslo, 72 år etter at teatret først reiste byggjesaka.
For botanikere ligger det en ekstra stor anerkjennelse i å få plantearter eller planteslekter oppkalt etter seg. Botanikere fra Norge, Island, Nederland, Storbritannia, Tsjekkoslovakia, Egypt eller Kanariøyene har gitt hele 12 plantearter artsnavnet lidii eller lidianum og slektsnamnet Lidia, noe som tydelig vitner om hvilken posisjon Johannes Lid hadde og har innen botanikken. Per Sunding, Norsk Biografisk Leksikon, 2003 Ord, Ord, Løfte, Skudsmaal Botanikaren Johannes Lid (1886-1971) frå Voss gav i 1944 ut Norsk flora, og boka er framleis rekna som standardverket om plantelivet i Noreg. Den 7. utgåva av boka kom i 2005, framleis med illustrasjonar av Dagny Tande Lid. Norsk Flora, 2. utg., 1952 DIGITALT. Stortingsfleirtalet går i 1993 inn for at dataprogram til bruk i offentleg teneste, skal finnast på begge målformer.
Tevling, Kappestrid, Anstrengelse Inger Helene Nybråten. Foto Avisa Valdres Liv Grete Skjelbreid Poirée og Raphael Poirée. Foto Erik Vangsnes Stian Grimseth. Foto Stig Roger Eide, Firda Kari Traa. Foto Vidar Herre, Hordaland MOBILISERING. Ivar Aasen-året 1996 gjennomfører i 1996 over tusen arrangement i 164 kommunar over heile landet.
Mange trur at Trysil må vera ei svær nynorsk-bygd, men slik er det ikkje, berre ein einaste skulekrins av ikring 25 har nynorsk som hovudmål. Halldis Moren Vesaas, Sven Moren og heimen hans, 1951 Dikta, digte, gjøre Vers, opdigte Sven Moren: Storskogen, (1904) 1958 Halvor Floden: Brør og halvbrør, 1911 Halldis Moren: Lykkelege hender, 1936 Magnus Buflod: Dagrand, 1942 Sigmund Løvåsen: Brakk, 2005 Foto Utefoto.no SPRÅKDELT. I 2005 samlar Noregs Mållag 36 000 underskrifter på oppropet «Slepp nynorsken til!» i alle norske riksaviser.