BESTANDSVURDERING AV ELG OG

Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i 2013 på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i 2013 ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en alle BESTANDSVURDERING AV ELG OG hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. HJORT I NORD-TRØNDELAG 2014 Bodil Haukø Ane Johansen Tangvik Geir Flakken Erling J. Solberg Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, men har etter 2008 vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner Utarbeidet tendenser av Naturdata til økende og antall NINA sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle hjorteviltregionene unntatt Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. Christer Moe Rolandsen 1

Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Vurderingen tar også for seg kvaliteten på dataene i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 1999 og var i 2013 på ca. 0,80 elg pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i 2013 ble 5384 elg felt. Samtidig som bestandstettheten har økt har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, men har etter 2008 vært stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Samme tendens finne vi i alle hjorteviltregionene unntatt i Hjorteviltregion 4. På kommunenivå er rekruteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene fortsatt i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 2

Innhold Sammendrag... 2 Forord... 4 Kommentarer til rapporten... 5 Nord-Trøndelag... 6 Hjorteviltregion 1... 11 Frosta kommune... 16 Levanger kommune... 26 Meråker kommune... 35 Stjørdal kommune Elg... 45 Stjørdal kommune Hjort... 55 Verdal kommune Elg... 64 Verdal kommune Hjort... 72 Hjorteviltregion 2... 80 Leksvik kommune... 85 Mosvik... 94 Hjorteviltregion 3... 103 Flatanger kommune... 108 Inderøy kommune... 117 Namdalseid kommune... 125 Steinkjer kommune... 134 Verran kommune... 143 Hjorteviltregion 4... 151 Fosnes kommune... 156 Høylandet kommune... 165 Namsos kommune Elg... 173 Namsos kommune Hjort... 183 Overhalla kommune... 193 Hjorteviltregion 5... 202 Grong kommune... 208 Lierne kommune... 219 Namsskogan kommune... 229 Røyrvik kommune... 239 Snåsa kommune... 249 3

Forord Vinteren 2014 fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord- Trøndelag. Kommunene Nærøy, Vikna og Leka ønsket ikke å få en vurdering for sin kommune, men data for disse kommunene er med i samledata for fylket og Hjorteviltregion 3. Nord-Trøndelag benyttet prognoseverktøyet Cersim for vurdering av elgbestanden frem til 2012. Etter dette har det blitt utarbeidet en årlig rapport om utviklingen av elgbestanden i nordtrønderske kommuner basert på data fra SSB og Hjorteviltregisteret. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSSB og målsettingene til kommunene. Røyrvik, mai 2014. Bodil Haukø Ane J. Tangvik Geir Flakken Erling J. Solberg Christer Moe Rolandsen 4

Kommentarer til rapporten Etter avtale med Nord-Trøndelags fylkeskommune skulle kommunene registrere fellingsdata og sett-data i Hjorteviltregisteret og sende inn målsettingene til Naturdata innen 15. februar 2014. Arbeidet med rapporten begynte derfor etter dette. Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg-skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 5

Nord-Trøndelag Tallmaterialet på fylkesnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB, og omfatter alle kommunene i fylket. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Nord-Trøndelag i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Leverte skjema 2004 7737 9003 6576 3774 14350 4004 45444 53533 370 2005 5680 7164 5180 2582 10513 3152 34271 43296 538 2006 6171 7624 5483 2463 10566 3281 35588 45951 596 2007 6205 7386 5396 3058 11671 3269 36985 46421 615 2008 7103 8927 5822 2453 10906 3763 38974 53811 690 2009 6828 8109 5877 2930 11938 3506 39188 53625 692 2010 6790 7833 6181 2911 12150 3702 39567 51429 774 2011 8068 9578 6984 3081 13360 4346 45417 56043 852 2012 8073 9268 7402 2919 13458 4365 45485 56820 836 2013 8437 9740 7637 3312 14471 4572 48169 60415 850 Snitt 7109 8463 6254 2948 12338 3796 40909 52134 681 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt 2004 1113 1011 985 676 892 660 5795 0,92 2005 1092 1063 858 659 985 707 5957 0,90 2006 1091 966 889 612 879 602 5775 0,87 2007 1099 961 807 582 900 570 5552 0,89 2008 1020 902 843 571 940 612 5602 0,87 2009 1109 1013 737 506 948 612 5584 0,88 2010 978 1006 869 580 896 551 5489 0,89 2011 1004 979 830 662 1004 618 5652 0,90 2012 1045 1033 704 583 1006 670 5794 0,87 2013 1099 1082 859 655 1009 680 6024 0,89 Snitt 1065 1002 838 609 946 628 5722 0,89 6

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 67 304 64 254 134 191 133 133 191 176 173 126 2005 68 271 62 306 139 219 132 150 196 206 168 192 2006 67 555 62 457 134 401 125 380 188 274 166 447 2007 64 621 61 503 133 388 124 443 191 333 165 464 2008 67 752 63 640 133 562 126 489 185 542 164 547 2009 65 791 61 703 136 469 128 299 191 520 166 402 2010 64 753 60 758 129 622 123 384 194 651 163 370 2011 62 857 58 839 129 630 123 489 189 802 163 463 2012 61 713 57 660 129 426 119 363 187 672 164 432 2013 61 870 57 915 128 661 121 501 191 776 165 560 Snitt 04-08 67 501 62 432 135 352 128 319 190 306 167 355 Snitt 09-13 63 797 59 775 130 562 123 407 190 684 164 445 Snitt 04-13 65 649 61 604 132 457 125 363 190 495 165 400 Det har vært et økende antall jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er også jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnittlig 89 % i perioden 2004-2013 (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden 2002 etter en økning fra 1999. Sett elg pr. jegerdag var 0,80 i 2013 (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,51 i 2013. Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). 7

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 5600 5400 5200 5000 4800 4600 4400 4200 4000 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca. 2008, men har siden holdt seg stabil rundt 2,45. I 2013 var kjønnsraten 2,45 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,87 i 2013. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 8

Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,70 i 2013, litt over snittet for hele Norge. Tvillingratene er fortsatt relativt høye i Nord-Trøndelag sammenlignet med resten av landet. 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Nord-Trøndelag i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 9

Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for 2004-2008 137 kg mens den for 2009-2013 var 131 kg. For kuåring var snittvekten 130 kg og 123 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data. Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Nord-Trøndelag i perioden 2002-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Nord-Trøndelag (med unntak av Nærøy, Vikna og Leka) er et uttak på inntil 5060 elg. I 2013 ble det tildelt 6024 elg og felt 5384 elg. 10

Hjorteviltregion 1 Stjørdal, Meråker, Levanger, Frosta og Verdal Tallmaterialet for regionnivået er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer imidlertid de kommunene som har historiske data liggende, om å legge disse inn i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 1 mangler tildeling og fellingstall for Levanger i 2008. Det foreligger ingen slaktevekter for Levanger, Verdal i 2004 og 2005, og for Frosta 2004-2006. Levanger har i tillegg et lite utvalg av slaktevekter for 2009-2011. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 1400 1582 1200 733 2710 662 8287 10645 74 2005 759 1056 736 270 1312 384 4517 7221 87 2006 968 1296 904 406 1737 553 5864 9365 125 2007 1157 1533 1131 596 2371 643 7431 11201 133 2008 1268 1757 1145 470 2136 711 7487 11979 157 2009 1086 1494 1156 629 2476 755 7596 12157 159 2010 1254 1678 1284 523 2360 725 7824 12245 158 2011 1298 1782 1398 524 2521 746 8269 12778 157 2012 1355 1658 1364 453 2298 840 7968 12556 160 2013 1394 1729 1350 544 2487 735 8239 13345 158 Snitt 1194 1557 1167 515 2241 675 7348 11349 137 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 273 252 219 146 178 162 1270 0,96 2005 310 260 176 121 195 166 1313 0,94 2006 281 251 175 104 190 132 1275 0,88 11

2007 291 222 171 110 167 123 1191 0,90 2008 216 169 131 87 137 107 953 0,89 2009 303 248 157 95 155 123 1131 0,95 2010 225 271 182 122 187 128 1218 0,90 2011 286 253 172 110 211 134 1254 0,93 2012 279 248 137 97 191 163 1308 0,86 2013 284 258 163 101 208 153 1328 0,85 Snitt 264 238 169 111 177 133 1176 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 2006 67 253 62 218 132 178 126 108 183 113 164 138 2007 64 254 59 166 125 155 115 129 178 66 163 131 2008 67 307 64 228 128 136 126 102 164 142 159 153 2009 64 290 59 228 134 145 125 84 183 82 164 121 2010 65 224 60 254 125 161 122 91 186 182 161 113 2011 62 275 59 240 129 171 125 115 184 205 162 112 2012 62 272 59 237 124 117 119 105 179 190 164 152 2013 62 249 58 234 128 150 123 93 180 185 162 141 Snitt 06-09 66 276 61 210 130 154 123 106 177 101 163 136 Snitt 10-13 63 255 59 241 127 150 122 101 182 191 162 130 Snitt 06-13 64 266 60 226 128 152 123 103 180 146 162 133 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 92 % i perioden 2004-2013 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 1 har vært relativt stabil (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. Antall sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 har vært stabilt de siste ni årene. I 2013 var antallet 0,62 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som 12

Felte elg Sett elg pr. jegerdag var 0,80. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12 12 10 11 13 13 14 12 11 13 11 12 11 14 13 17 15 17 17 17 15 16 17 16 16 14 17 18 17 18 10 10 10 13 12 12 10 9 10 9 10 11 9 9 9 15 17 17 18 16 18 14 16 16 15 15 17 15 12 14 22 23 23 22 20 21 21 22 21 20 23 25 22 22 22 24 23 23 22 24 23 25 25 27 26 28 21 24 25 24 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak av 2008 og 2013 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,43 og 3,02 i perioden 1999-2013. I 2013 var kjønnsraten 2,60 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. 13

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 er nå på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,69. 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 14

Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste seks årene en negativ trend. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden 2003-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 1115 dyr, noe som er 47 færre dyr enn i 2013. I 2013 ble det tildelt 1328 dyr og felt 1162. 15

Frosta kommune Kommunens målsettinger 2012-2015: Bestandsvurdering for elg 2014 og 2015, bestandsmål og slaktevekter. Frosta kommunestyre vedtok i møte 29.05.2012 følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune 2012 15, jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens 19. 2. God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode (25.9 1.10) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maks. 2 kyr pr. okse i bestanden. Dette er vesentlig under dagens avkastning. I 2013 ble det felt 54 elg i Frosta. For fremtiden - når kommunen har skaffet seg mer erfaring med sett elg-indeksene - anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. 16

jegerdag. Frosta har vektgrense. Alle voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Frosta kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 59 58 44 23 94 28 306 412 1 2005 53 50 27 25 79 26 260 330 3 2006 24 15 15 15 50 21 140 173 2 2007 63 54 36 23 87 26 289 344 4 2008 48 56 34 18 73 41 270 456 4 2009 59 39 45 25 100 41 309 412 4 2010 45 56 56 36 133 31 357 496 4 2011 62 76 56 24 104 47 369 457 4 2012 63 80 62 30 129 63 427 470 4 2013 68 74 43 31 109 25 350 523 4 Snitt 54 56 42 25 96 35 308 407 3 17

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 2004 17 12 4 6 12 10 61 1,00 2005 13 7 5 2 5 4 36 1,00 2006 6 5 8 3 8 6 41 0,88 2007 12 5 10 2 6 8 45 0,96 2008 9 9 9 3 6 7 45 0,96 2009 17 12 13 1 7 10 60 1,00 2010 6 14 6 7 5 8 60 0,77 2011 11 8 9 7 3 6 45 0,98 2012 21 9 7 6 5 11 60 0,98 2013 18 11 1 5 1 18 55 0,98 Snitt 13 9 7 4 6 9 51 0,95 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2006 57 8 51 4 126 3 174 6 2007 73 13 60 4 138 3 172 5 2008 58 9 58 9 143 9 124 2 163 6 2009 55 14 54 12 133 13 157 9 2010 52 8 47 7 136 4 98 2 187 6 157 7 2011 57 10 55 9 130 8 137 7 154 5 2012 50 23 52 6 138 3 158 14 2013 51 15 52 12 119 5 121 2 168 18 Snitt 57 54 135 126 154 163 Snitt Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i 2005, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema siden 2007 (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 407 jegerdager pr. år de siste 10-årene, men har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 523 jegerdager i kommunen, mens antallet var 412 i 2004. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 95 %. I 2013 var fellingsprosenten 98. 18

En stor andel av de felte elgene veies og vektene rapporteres til Hjorteviltregisteret. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Frosta kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Frosta kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. 19

Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Frosta kommune er det små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noe jaktfelt. Sett elg-materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antall observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Frosta i 2001 og 2002, og siden har bestanden sunket (Figur 3). Sett elg pr. jegerdag har sunket med 67 %, fra 1,50 i 2001 til 0,67 i 2013. Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 dyr, og var i 2013 redusert til 54 dyr (Figur 3). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. I 2013 var fellingsprosenten 98 (Tabell 2). Avskytingsmønsteret har variert mye i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv og i overkant av 20 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt. I gjennomsnitt felles det 55 % hanndyr og 45 % hunndyr. I 2013 ble det felt en større andel eldre kyr (33 %) enn målsettingen på 20 % (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 20

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 15 17 11 17 17 16 11 17 19 16 17 17 14 19 14 7 33 25 18 16 20 30 28 6 22 14 14 12 11 8 2 16 3 6 14 5 7 10 15 2 12 22 0 0 11 10 12 8 9 7 23 21 13 20 12 9 2 22 19 30 15 20 25 22 22 20 20 27 12 21 18 30 14 33 36 36 25 25 28 28 28 28 33 17 17 21 25 13 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak av 2008 og 2013 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden 1999-2013. Kjønnsraten var høyest i 2010, men har siden sunket litt, til 2,18 i 2013 (Figur 5). Prosent okser felt av sett økte fram til 2009, men har siden sunket. I 2013 ble det felt kun 2,94 % av alle sette okser (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 21

Rekrutteringsindeksene har i perioden 1999-2013 vært høye og vi finner ingen utpreget trend i verdiene (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 40 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens kun 18 % hadde tvillingkalv i 2000. 1,2 1,1 Sett kalv pr. ku 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden 1999-201. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 22

Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 8). I 2008 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i 2011 var 130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). I 2013 var det imidlertid kun få vekter tilgjengelig for åringsdyr (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre. 160 140 Gjennomsnittlig slaktevekt 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden 2006-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 var det stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune (Figur 8). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert fire elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 7 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 4 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt tre elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 23

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 8. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg, og elg påkjørt av motorkjøretøy men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2002 0 3 2003 1 0 2005 0 3 2006 3 2 2007 0 2 2008 1 0 2009 2 3 2010 3 1 2011 2 0 2012 0 4 2013 1 3 Tilrådinger: Frosta ønsker en bestand med et uttak på 30 dyr pr. år og med en kjønnsrate under 2 ku pr. okse. Målet kan nås ved å øke uttaket av dyr eller dreie avskytningen mot flere elgkyr. Vi tror et balansert uttak på 65 dyr vil kunne redusere bestanden til et ønsket nivå i 2015. Alternativt kan et mindre antall dyr felles, men der hovedvekten av avskytningen legges på hunndyr. Sistnevnte vil være med på å dreie bestanden mot en mer balansert kjønnsrate og lavere årlig 24

tilvekst (fra vinterbestanden). Uttaket av eldre kyr må da sannsynligvis være høyere enn forvaltningsmålet om maks. 20 %. 25

Levanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varlighet: Levanger viltnemnd har i møte den 12.06.2012, sak 12/12 gjort følgende vedtak: Elgbestand på nivå tilsvarende ei avskyting på ca. 230 dyr pr. år. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har ingen spesifikke målsettinger utover ønsket uttak. Det betyr at vinterbestanden kan variere mye, avhengig av bestandsstrukturen. Høy vinterbestand er nødvendig dersom bestanden har en lav ku pr. okse-rate, mens det motsatte er tilfelle dersom bestanden består av en stor andel kyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og antall jaktfelt med sett elg-skjema i Levanger kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 294 308 255 214 693 153 1917 2151 2 2005 0 2 7 0 7 0 16 62 1 2006 0 3 3 1 5 0 12 66 1 2007 222 383 241 141 530 176 1693 2310 7 26

2008 223 402 240 124 505 169 1663 2347 32 2009 182 288 229 159 574 136 1568 2335 33 2010 189 273 237 148 537 141 1525 2285 32 2011 274 343 300 204 711 172 2004 2456 33 2012 267 356 262 176 618 189 1868 2299 34 2013 303 332 279 191 668 209 1982 2186 33 Snitt 195 269 205 136 485 135 1425 1850 21 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 55 54 71 31 41 33 286 1,00 2005 74 49 50 39 47 47 330 0,93 2006 66 50 41 29 30 32 275 0,90 2007 59 50 32 19 36 34 260 0,88 2008 2009 63 58 43 26 23 25 251 0,95 2010 42 63 39 29 39 30 254 0,95 2011 54 51 41 23 40 33 258 0,94 2012 63 53 36 22 37 30 253 0,95 2013 65 47 50 28 37 37 282 0,94 Snitt 60 53 45 27 37 33 245 0,94 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 2006 68 61 63 46 136 37 129 26 0 0 168 26 2007 70 33 58 21 101 36 98 43 145 11 169 28 2008 69 50 67 42 130 17 127 17 178 44 172 24 2009 66 57 63 57 141 38 131 26 183 19 173 23 2010 63 38 62 60 128 33 133 28 190 31 168 23 2011 63 55 59 50 132 40 129 24 181 39 170 29 2012 63 62 61 54 127 36 127 22 183 37 167 23 27

2013 63 52 55 38 133 42 129 25 186 30 159 32 Snitt 66 61 129 125 156 168 I Levanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1), selv om det kun var registrert 62 og 65 jegerdager i henholdsvis 2005 og 2006. Dette har ført til store utslag i indeksverdiene i disse årene. Vi mistenker at for lite data er rapportert i disse årene. Fra 2008 leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I 2013 ble det registrert 2186 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2151 i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 94 %. I 2013 var fellingsprosenten 94 %. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (tabell 3). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Levanger kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. 28

Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Levanger kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Levanger har rapportert sett elg-data på jaktfeltnivå siden 2008. I kommunen er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noen jaktfelt eller år. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene 2005 og 2006. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har en elgbestand i vekst. Sett elg pr. jegerdag har økt de tre siste årene og ligger nå på 0,91. Antall felte elg har økt de siste årene. I 2013 ble det felt 264 dyr, mot 213 felte elg i 1999 (Figur 3). Fellingsprosenten i Levanger har vært stabilt høy, rundt 95 % de siste tre årene (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (52 %) enn hunndyr (48 %) i kommunen (Figur 4). Det foreligger ikke kjønns- og aldersfordelingen av felte dyr for 2008. 29

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 350 300 250 200 150 100 50 0 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden 1999-2013. Indeksen sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12 14 14 11 12 12 15 13 15 11 12 14 12 14 20 14 17 19 21 14 10 12 15 16 16 17 15 14 11 9 12 11 12 11 13 15 13 8 12 10 9 11 18 12 17 17 14 15 17 25 20 15 16 16 17 19 26 17 20 22 24 22 20 19 16 19 16 26 21 18 21 26 22 17 22 19 24 27 26 26 17 22 26 25 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak av år 2013 hvor data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste fem årene og var i 2013 på 2,65 (Figur 5). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i 30

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2009. Prosent okser felt av sette okser har også gått ned. I 2013, som i 2012, ble det skutt færre enn 30 % av oksene som ble observert. Det finnes ikke data for 2005 og 2006 (Tabell 1). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I 2001 ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i 2008. I 2013 ble det observert drøye 0,83 kalv pr. ku (Figur 6). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 6). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 6). 31

1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden 1999-2013. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 32

1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 I 2007 var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet. Fra 2008 og 2009 var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene etter dette. Gjennomsnittlig slaktevekt 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden 2003-2013. Data fra Hjorteviltregisteret Fra jaktåret 1999-2000 til jaktåret 2012-2013 har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Levanger kommune, med størst nedgang det første året (Figur 8). De viktigste årsakene er elg påkjørt av bil og andre årsaker. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden 2006-2013 (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Levanger har det siste året vært på 6 % av jaktuttaket. Fallvilt fordelt på årsak 60 50 40 30 20 10 0 Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig I alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Data fra SSB. 33

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av Påkjørt av tog, ikke motorkjøretøy, motorkjøretøy, ikke Påkjørt av tog, drept drept drept drept 2006 5 4 1 0 2007 6 3 1 0 2008 6 11 7 0 2009 9 9 6 1 2010 7 5 8 1 2011 5 9 8 2 2012 6 8 10 0 2013 2 5 6 2 Tilrådinger Kommunens målsetting er en avskyting på 230 dyr hvert år. Med dagens avskytningsmønster bør tildelingen økes litt for å redusere bestanden. Anbefalt uttak er 290 dyr. Dette vil kunne gi en bestand som tåler et uttak på 230 dyr på sikt. 34

Meråker kommune Kommunens målsettinger 2013 2016. Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning. Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. 35

Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 167 103 105 53 212 48 688 788 14 2005 146 158 120 28 179 54 685 984 15 2006 143 134 111 37 185 46 656 1239 18 2007 149 132 120 46 216 43 706 954 18 2008 181 177 156 30 219 54 817 1155 19 2009 156 161 147 41 231 73 809 1267 19 2010 185 179 160 27 215 71 837 1196 18 2011 183 221 155 40 246 102 947 1422 17 2012 163 200 163 22 209 79 836 1413 18 2013 174 261 175 25 234 90 959 1830 18 Snitt 165 173 141 35 215 66 794 1225 17 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt 2004 18 19 11 6 12 10 79 0,96 2005 32 25 9 7 23 11 107 1,00 2006 31 30 15 3 25 9 117 0,97 2007 24 19 10 4 14 4 82 0,91 2008 32 24 12 7 21 8 109 0,95 36

2009 38 25 13 5 24 3 109 0,99 2010 29 31 18 6 25 13 126 0,98 2011 37 42 16 7 28 13 143 1,00 2012 45 33 17 8 31 18 188 0,81 2013 46 35 9 11 38 16 187 0,83 Snitt 33 28 13 6 24 11 125 0,94 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 70 18 67 19 139 11 120 6 2005 66 32 62 25 130 9 124 7 190 23 168 11 2006 69 31 54 30 132 15 120 3 196 25 150 9 2007 65 24 60 19 135 10 129 4 189 14 158 4 2008 68 36 69 21 117 8 120 7 188 23 173 8 2009 68 38 66 25 129 13 158 5 182 24 169 3 2010 67 29 61 31 121 17 131 7 205 24 158 14 2011 59 36 58 41 131 16 128 10 195 28 158 10 2012 58 16 59 9 102 3 100 4 180 14 160 9 2013 61 37 59 28 115 7 108 10 178 30 162 14 Snitt 65 62 127 121 190 161 I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Det har vært et jevnt antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I 2013 ble det registrert 1830 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 788 i 2004. Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning), men har de siste to årene vært rundt 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 82. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. For 2013 er tallene ennå ikke lagt inn av NINA, som har rapporteringsfrist 1. mai. Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 37

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Meråker kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Meråker kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Meråker kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. Sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) i en viss grad mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye i noen år. Vi vurderer sett elg-materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. 38

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Meråker økt noe i perioden, men har sunket de siste tre årene. Bestandstettheten var på topp i 2004, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, og var nede i 0,52 elg sett pr. jegerdag i 2013 (Figur 3). Antall felte elg har økt i samme periode som antall sett elg har gått ned, noe som kan forklare nedgangen (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en nedgang i fellingsprosenten, som de to siste årene har vært rundt 80 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert noe i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 39

Prosent osker felt av sette Sett ku pr. okse Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 10 8 5 2 20 23 21 27 22 6 5 5 10 6 13 7 13 12 22 25 29 24 26 18 25 26 24 24 31 13 10 8 5 8 3 19 22 16 21 22 20 5 5 8 3 7 7 13 12 14 8 13 12 23 25 23 27 23 25 24 30 27 32 31 35 11 9 12 10 20 20 20 25 5 5 5 11 7 15 11 6 25 29 22 23 24 26 30 30 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak av årene 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser ingen store svingninger (Figur 5). I 2013 var det en svak økning fra tidligere år, til 2,65 ku pr. okse. Motsatt var det en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 40

I perioden 1999-2013 har det vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 13 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 25 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,9 0,8 Sett kalv pr. ku 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i kommunen i 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Meråker kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 41

Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2010 (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 139 kg, mens den i 2012 var 102 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 8). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette. For 2013 foreligger det ennå ikke tall. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 60 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Meråker kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang i elg drept på jernbanen. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 24 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 8 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt en elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 42

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 70 Fallvilt fordelt på årsak 60 50 40 30 20 10 0 Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog ikke drept 2007 9 21 2008 6 34 2009 1 19 2010 3 6 20 2 2011 0 2 32 0 2012 6 6 16 2 2013 1 1 8 0 Tilrådninger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Dagens bestand synes å være i retur og sett ku pr. okse er fortsatt over 2. Om vi antar at de ønsker å stabilisere bestanden på dagens nivå bør jaktuttaket reduseres. Vi tror et uttak på 120 dyr er tilstrekkelig dersom avskytningsmønsteret opprettholdes. For å redusere ku pr. okse-forholdet bør også 43

avskytningen av hunndyr økes vesentlig. Dersom en slik dreiing av avskytningsmønsteret gjennomføres, kan det være nødvendig å redusere det samlede jaktuttaket mer for å kompensere for tapet av produksjonsdyr. Kalveproduksjonen i Meråker synes å være i nedgang. En fortsatt nedgang i kalveproduksjonen vil medføre at en stabil førjaktbestand vil gi en synkende avkastning. Kommunen har fortsatt høyere andel fallvilt enn forvaltningsmålet. En ytterligere reduksjon i bestandsstørrelsen vil redusere antallet fallvilt, men ikke nødvendigvis andelen fallvilt av jaktuttaket (eller antall tildelinger). Muligens vil bedre sikring mot veg og jernbane være nødvendig for å nå disse målene. 44

Stjørdal kommune Elg Kommunens foreløpige målsettinger: Kommunen har til dels store variasjoner i tetthet av elg. I de høyereliggende områdene med lav tetthet er det ønskelig å stabilisere bestanden. Mens i de lavereliggende områdene med høyere elg tetthet er det ønskelig å redusere bestanden noe. Ut i fra dette er det ønskelig med følgende delmål: - Det skal tilstrebes å holde elgstammen innen kommunen på et nivå som tar hensyn til elgens prefererte vinterbeite, langsiktige virkeproduksjon, biologiske mangfold og samfunnets tålegrense - Opprettholde eller bedre kvaliteten på elgstammen med større dyr og høyere gjennomsnittlig slaktevekt hos alle aldersgrupper - Tilstrebe en fordeling ku/okse på 2:1 - Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori kun avhengig av alder. Avskytingen skal være: - Ungdyr min.70 % (kalv og alle dyr på 1,5 år) - Okse maks.15 % (2,5 år og eldre) - Ku min 15 % (2,5 år og eldre) - Av totalt antall skal kalv utgjøre min 45 % - Av den totale kvoten skal det tilstrebes mest mulig lik fordeling mellom hanndyr og hunndyr - Kalver under 40 kg belastes ikke kvoten - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune skal i løpet av året utarbeide egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Målsettingene nevnt over er basert på driftsplanenes målsettinger og vil antagelig påvirke kommunens valg av målsettinger. I den videre prosessen anbefaler vi Stjørdal kommune om å være så kvantitative som mulig når forvaltningsmålene skal besluttes. Særlig tror vi det er viktig å være konkret med hensyn til ønsket bestandstetthetet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. De to førstnevnte er bestandsegenskaper som relativt enkelt lar seg styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for hvilken bestandskondisjon (vekter og 45

rekrutteringsrater), beitetrykk og trafikkskader man vil få i framtiden. Det påpekes av rapportforfatterne at kommunen neppe har fullmakt til å holde kalver < 40 kg utenom kvoten. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 569 803 522 299 1142 260 3595 4675 54 2005 509 757 494 182 887 281 3110 4888 57 2006 463 765 524 237 998 335 3322 5215 58 2007 444 594 482 230 960 258 2968 4742 59 2008 543 792 462 181 846 295 3119 4971 56 2009 453 651 458 277 1033 356 3228 4912 56 2010 556 800 577 190 974 327 3424 5294 57 2011 536 741 619 151 975 324 3346 5571 56 2012 529 644 561 116 805 321 2976 5353 57 2013 516 687 528 159 866 264 3020 5682 56 Snitt 512 723 523 202 949 302 3211 5130 57 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Planlagt Andel Eldre ku okse avskyting felt 2004 131 122 91 61 76 81 601 0,94 2005 127 139 85 46 77 77 593 0,93 46

2006 127 116 79 37 73 62 595 0,83 2007 137 111 84 50 66 52 557 0,90 2008 110 99 75 50 69 68 552 0,85 2009 133 111 65 39 65 57 463 1,02 2010 105 131 81 39 71 56 535 0,90 2011 122 107 81 48 94 52 565 0,89 2012 103 110 55 39 83 69 564 0,81 2013 103 111 69 23 88 62 555 0,82 Snitt 120 116 77 43 76 64 558 0,89 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 70 133 62 121 142 113 133 52 168 74 2005 67 122 63 111 131 73 130 42 168 55 2006 67 124 63 109 131 74 127 34 168 59 2007 63 125 59 89 133 73 126 37 167 44 2008 65 92 63 94 129 74 125 44 182 63 167 62 2009 63 125 57 99 132 61 124 36 187 56 166 59 2010 63 112 61 117 125 71 117 35 189 75 158 54 2011 62 121 58 94 126 72 121 44 182 95 160 55 2012 63 96 59 100 123 46 114 37 178 81 164 65 2013 63 52 55 38 133 42 129 25 186 30 159 32 Snitt 66 51 61 46 129 35 125 26 156 26 168 26 I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Stjørdal leverer sett elg skjema hvert år. I 2013 ble det registrert sett elg skjema på 56 av 58 registrerte jaktfelt i Hjorteviltregisteret (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I 2013 ble det registrert 5682 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4675 i 2004. Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 82. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 47

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Stjørdal kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad 48

Felte elg Sett elg pr. jegerdag samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme er tilfelle i 2013. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Stjørdal kommune i 2002, og siden har bestanden sunket (Figur 3). I 2013 hadde antall elg sett pr. jegerdag sunket med i 38 % fra 2002. Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 562 dyr, og var i 2013 redusert til 456 dyr (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en nedgang i fellingsprosenten, som de to siste årene har vært rett i overkant av 80 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 600 500 400 300 200 100 0 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 49

Prosent okser felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 12 10 10 13 13 14 14 13 10 14 12 12 10 15 14 13 12 15 14 16 14 14 15 13 15 14 15 19 7 8 18 19 7 11 9 11 8 7 10 8 8 11 10 15 21 19 8 5 18 15 16 15 16 17 14 17 16 16 12 15 22 26 28 22 23 22 25 23 22 21 24 27 21 24 24 28 23 23 23 24 23 23 26 27 23 28 22 24 22 23 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden 1999-2013 relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i 2006, men har siden sunket. I 2013 var det på nytt en svak økning, til 2,66 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en økning i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). En økning i sett kalv pr. kalvku i 2013 er ikke 50

tilstrekkelig til å endre på den negative trenden. I 2013 hadde 23 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 40 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2004 (Figur 8). I 1999 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 136 kg, mens den i 2013 var 124 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 51

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 60 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 40 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 7 % av tildelingen. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av uttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt 12 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Data fra SSB. 52

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret (påkjørt, ikke drept) og SSB (påkjørt og drept). År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept drept ikke drept 2004 15 13 15 0 2005 6 19 4 0 2006 7 4 3 1 2007 8 19 13 1 2008 13 15 28 2 2009 4 15 6 1 2010 9 25 11 1 2011 12 19 13 1 2012 13 11 15 2 2013 5 12 7 Tilrådinger: Stjørdal har ikke etablert endelige målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunen, men har oppgitt et sett med mål som vil kunne være aktuelle (se innledningen). I følge disse målene er det et ønske å redusere bestanden og samtidig opprettholde eller øke slaktevektene. I 2013 var det på ny en reduksjon i antall elg sett pr. jegerdag, og fellingsprosenten var relativt lav. Begge deler antyder at bestandstettheten er redusert fra tidligere. Det er imidlertid ingen sterke indikasjoner på at bestandskondisjonen, målt som gjennomsnittlige slaktevekter eller kalverekrutteringen, har økt til tross for en svak økning i antall kalv pr. ku i 2013. Vi tror et jaktuttak på drøye 400 elg vil føre til en ytterligere reduksjon i stammen, mens et uttak noe under 400 dyr sannsynligvis er mer i samsvar med tilveksten. En forutsetning er at avskytningsmønsteret er som tidligere år. På den annen side er dagens avskytningsmønster skjevt i forhold til forvaltningsmålet om lik fordeling av hanndyr og hunndyr i uttaket, minimum 15 % voksen ku og maksimum 15 % okse. For å tilstrebe disse målene må det felles flere kyr (kviger og eldre kyr) og færre okser. Dette vil også kunne føre til en bedre kjønnsbalanse i bestanden (mål om 2 ku pr. okse), men vil samtidig medføre raskere bestandsnedgang, gitt det samme jaktuttaket. 53

Sammenlignet med de fleste elgkommunene i landet så har Stjørdal kommune fortsatt en høy tetthet av elg og vi tror det er nødvendig å redusere bestanden ytterligere før vi kan forvente å se en stabilisering av bestandskondisjonen. Dersom Stjørdal anser høy bestandskondisjon, moderat beitetrykk og lavt antall trafikkulykker som viktig, anbefaler vi kommunen å velge en høy avskytning også i 2014. I motsatt tilfelle tror vi avskytningen må reduseres med omkring 50 dyr eller mer fra 2013-nivå dersom det er ønskelig å holde bestanden på dagens nivå. Ved en dreiing av avskytningen mot flere hunndyr, kan det være nødvendig å redusere avskytningen ytterligere for å kompensere for det lavere antall produksjonsdyr tilbake i stammen. 54

Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: -At forvaltningen ivaretar hjorteviltets sunnhet og produktivitet og leveområdenes produktivitet og mangfold. -At eventuelle skader som hjorteviltet påfører jordbruk, hagebruk, skogbruk og trafikk blir holdt innenfor akseptable nivå. -At forvaltningen utøves på en slik måte at hjorteviltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller større skade på eiendom. -At utøvelse av jakta foregår på en slik måte at den ikke er til hinder for utøvelse av annen aktivitet i utmarka. -At forvaltninga legger til rette for en langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av elg- og hjorteressursene. Kommentarer til målsettingene: Kommunen vil i 2014 gjennomføre en prosess for å konkretisere målsettingene for hjorten. Den generelle holdningen pr. dato er at man ønsker en gjennomskyting av bestanden samt en stabilisering av uttaket. Mer spesifiserte målsettinger vil komme for jaktåret 2015-2016. Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett hjort-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett hjort pr. jegerdag i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Hva som er høye verdier må avgjøres basert på historiske erfaringer i kommunen. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. kolle-verdier som ligger over 1 ettersom tvillingfødsler er uvanlig hos hjorten (men kan skyldes mange observasjoner av single kalver). 55

I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fra innmarksjakt og utmarksjakt skilles i framtidige rapporter. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Totalt sett spissbukk bukk kolle kalv ukjent jegerdager skjema 2004 0 65 147 86 68 366 903 18 2005 10 33 98 58 75 274 822 16 2006 20 57 153 90 86 406 1308 23 2007 17 41 103 54 46 261 1419 27 2008 26 58 120 66 45 315 2552 38 2009 15 42 115 61 92 325 2386 35 2010 2011 30 81 145 87 81 424 1738 27 2012 33 85 221 112 97 548 2513 41 2013 18 80 210 101 91 500 2613 34 Snitt 19 60 146 79 76 380 1806 29 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. År Bukkekalv Kollekalv Bukk Kolle Eldre Eldre Planlagt Andel 1 ½ år 1 ½ år bukk kolle avskytning felt 2004 2 2 4 5 16 2 82 0,38 2005 4 6 1 5 13 6 86 0,41 2006 7 5 5 7 13 2 119 0,33 2007 4 9 10 3 12 5 107 0,40 2008 8 6 11 3 18 9 113 0,49 2009 8 8 7 5 12 6 113 0,41 2010 7 9 7 6 13 9 115 0,44 2011 6 9 12 3 26 12 117 0,58 2012 17 8 8 12 25 10 123 0,65 2013 14 14 9 11 27 20 127 0,75 Snitt 8 8 7 6 18 8 110 0,48 56

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 33 1 26 2 61 2 52 2 88 7 64 4 2005 37 1 28 7 52 1 54 5 103 13 69 6 2006 33 7 23 5 59 4 51 3 68 2 2007 29 7 27 5 53 5 51 3 87 8 62 8 2008 29 6 32 6 56 10 54 4 90 20 63 7 2009 32 6 30 9 57 6 55 2 90 10 61 8 2010 2011 28 8 28 8 56 13 49 7 91 21 59 7 2012 31 12 29 9 51 13 50 7 91 26 55 12 2013 29 13 28 13 59 6 45 10 92 27 61 16 Snitt 31 28 56 51 92 62 I Stjørdal kommune har det vært en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt i perioden. I 2013 ble det registrert 2613 jegerdager, mens tilsvarende tall var 903 i 2004 (Tabell 1). I tillegg har det vært en tilnærmet dobling av antall jaktlag som har rapportert sett hjort. Dette er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapportere sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. 57

Figur 1. Årsvariasjoner i antall hjort sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjoner i antall kalv sett pr. kolle i ulike jaktfelt i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Stjørdal kommune er det relativt små forskjeller i antall hjort sett pr. jegerdag og antall kalv sett pr. kolle mellom de ulike jaktfeltene (Figur 1 og 2). Ingen av verdiene framstår urealistisk høye og av den grunn vurderer vi det innsamlede materialet å være av høy kvalitet. På grunn 58

Felte hjort Sett hjort pr. jegerdag av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det dog viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,19 i perioden 2004-2013 (Figur 3). Den laveste verdiene ble funnet i 2008 (Figur 3). I perioden 1999-2013 har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort. Som påpekt over vil sannsynligvis jaktuttaket være en bedre indeks på endringer bestandsstørrelse enn sett hjort pr. jegerdag i kommuner med ekspanderende bestander (som i Stjørdal). Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 Figur 3. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert mye siden 1999 (Figur 4). I 1999 var andelen voksne dyr i avskytningen ca. 20 %, men økte til drøye 60 % året etter. De siste tre årene har andelen voksene dyr i avskytningen ligget rundt 50 %. Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 4). 59

Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 0 14 13 17 15 37 5 25 13 35 50 11 8 17 26 21 20 25 14 17 20 15 14 15 11 17 7 13 6 17 52 37 16 14 3 13 17 6 6 11 5 33 18 13 13 18 12 16 13 18 18 13 21 28 26 33 25 31 38 28 7 11 5 12 15 23 15 4 12 20 14 10 18 9 17 10 21 11 18 15 13 9 15 17 21 14 9 15 % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 4. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har ligget mellom 1,31 og 2,28 i perioden 2004 2013. Ut i fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i 2004 og 2005, men var på tilnærmet samme nivå i 2013. I gjennomsnitt felles 25-30 % av bukkene som observeres. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent bukker felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,48 og 0,60 i perioden 2004-2012, men var i 2013 under 0,48 (Figur 6). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert mellom 0,22 og 0,45 i perioden 2005 2013. Indeksen var lavest i 2013 (Figur 7). 60

0,65 0,60 Sett kalv pr. kolle 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Stjørdal kommune i perioden 2004-2013. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekrutteringen. Data fra Hjorteviltregisteret. 0,5 0,5 Sett spissbukk pr. bukk 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 Figur 7. Sett bukk pr. spissbukk i Stjørdal kommune i perioden 2004 2013. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. I gjennomsnitt er hanndyrene tyngre enn hunndyrene, men verdiene varierer mye mellom år (Tabell 3 og Figur 8). Det siste skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. 61

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Gjennomsnittlig slaktevekt 70 60 50 40 30 20 Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv 10 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden 2003-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 9). Det høyeste antall ble registrert i 2004-2005 og 2008-2009 med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret 2012-13 ble det registrert en hjort død utenom jakt, noe som utgjør omtrent 1 % av jaktuttaket. 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak i perioden 1998-2013. Data fra SSB. 62

Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept 2004 1 3 2005 1 1 2006 2 4 2007 2 2 2008 4 2009 9 2010 2011 2 2012 1 2013 2 Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Mye kan tyde på at hjortebestanden i Stjørdal fortsatt vokser, mens kommunen ønsker en utflating av bestanden. For å få til det er det nødvendig med en vesentlig økning i avskytningen. Hvor mye er usikkert ettersom sett hjort pr. jegerdag-indeksen kun i liten grad kan forventes å fange opp bestandsøkningen med mindre alle jaktlagene konsekvent registrerer sett hjort, selv når det ikke observeres hjort. En hardere avskytning av koller vil sannsynligvis senke takten på bestandsveksten. Anbefalt uttak for 2014 er 115 hjort. 63

Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger 2006-2013: For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden 210-260 dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden 2006-2013. Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden. Det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har ett tilstrekkelig antall produksjonsdyr. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden 2004-2013. Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall År Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 311 310 274 144 569 173 1781 2619 1 2005 51 89 88 35 160 23 446 957 12 2006 338 379 251 116 499 151 1734 2672 47 2007 279 370 252 156 578 140 1775 2851 46 2008 273 330 253 117 493 152 1618 3050 47 2009 236 355 277 127 538 149 1682 3231 47 64

2010 279 370 254 122 501 155 1681 2974 47 2011 243 401 268 105 485 101 1603 2872 47 2012 333 378 316 109 537 188 1861 3021 47 2013 333 375 325 138 610 147 1928 3121 47 Snitt 268 336 256 117 497 138 1611 2737 39 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 2004 52 45 42 25 37 28 243 0,94 2005 64 40 27 28 43 27 247 0,93 2006 51 50 32 25 54 23 247 0,95 2007 58 36 35 25 45 25 247 0,91 2008 65 37 35 27 41 24 247 0,93 2009 53 44 26 18 40 28 248 0,84 2010 44 37 41 22 49 23 243 0,89 2011 62 45 25 29 46 30 243 0,98 2012 47 43 22 36 35 35 243 0,90 2013 52 54 34 29 44 20 249 0,94 Snitt 55 43 32 26 43 26 246 0,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 2006 67 36 58 33 129 51 122 42 158 87 178 39 2007 60 59 61 30 131 37 121 40 156 42 181 52 2008 67 122 63 58 123 36 130 32 144 73 150 59 2009 66 54 59 41 129 25 121 18 155 37 183 28 2010 71 40 60 42 123 37 116 19 160 49 171 23 2011 64 62 61 44 125 24 127 29 157 46 185 29 2012 66 47 58 45 128 21 120 35 166 40 176 30 2013 66 53 61 53 128 35 125 29 182 41 159 22 Snitt 66 60 127 123 160 173 65

I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I 2013 ble det registrert 3121 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2619 i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var fellingsprosenten 93. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. 66

Felte elg Sett elr pr. jegerdag I Verdal kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme er tilfelle i 2013. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 3). Sett elg pr. jegerdag var 0,62 i 2013, mot 0,51 i 1999. Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 3). Fellingsprosenten ligger i gjennomsnitt over 90 og var i 2013 94 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det omkring 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 250 200 150 100 50 0 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 67

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 13 14 9 7 14 12 12 10 11 10 13 11 13 9 16 17 14 15 23 12 16 19 23 20 18 19 19 23 19 16 9 18 12 13 10 11 12 11 11 12 9 12 10 12 19 17 19 15 20 18 12 14 16 15 12 20 19 11 15 10 17 23 17 15 23 18 20 21 16 16 21 19 17 20 23 20 26 18 25 23 23 28 22 26 28 25 20 26 22 22 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak av årene 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden 1999-2013 variert mellom 2,21 og 4,16. Kjønnsraten var høyest i 2005, med over 4 ku sett pr. okse, men har siden sunket. I 2013 var forholdet 2,52. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 68

Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med en økning fra 2011 (Figur 6 Figur 7). Kalv pr. kalvku har også sunket svakt i perioden. I 2013 hadde 30 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta (Figur7). 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verdal kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 69

Slaktevektene har vært stabile i perioden 2006-2013 og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 8). I resten av hjorteviltregionen og fylket viser slaktevektene en negativ trend. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden 2006-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 20 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 9 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde omtrent 3 % av jaktuttaket i 2013. Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i 2013 (Tabell 4). 70

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 25 Fallvilt fordelt på årsak 20 15 10 5 0 Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verdal kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog drept Påkjørt av tog, ikke drept 2008 8 4 1 2009 3 1 2010 6 3 2011 7 3 2 2012 10 2 1 2013 5 Tilrådinger: Verdal hadde i 2013 en avskytning innenfor ønsket avskytningsintervall og bestanden er relativt stabil. En avskytning i intervallet 210-250 med dagens avskytningsmønster vil sannsynligvis medføre at bestanden ikke synker under et nivå som kan gi ønsket avkastning. Vi anbefaler for Verdal ett uttak i 2014 på samme nivå som i 2013, ca. 240 dyr. 71

Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger 2006-2013: For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på 30-50 dyr. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett hjort-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett hjort pr. jegerdag i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Hva som er høye verdier må avgjøres basert på historiske erfaringer i kommunen. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. kolle-verdier som ligger over 1 ettersom tvillingfødsler er uvanlig hos hjorten (men kan skyldes mange observasjoner av single kalver). I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fra innmarksjakt og utmarksjakt skilles i framtidige rapporter. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall spissbukk bukk kolle kalv ukjent sett jegerdager skjema 2004 21 20 93 45 20 199 679 16 2005 24 25 105 53 30 237 405 12 2006 17 20 117 67 36 257 514 17 72

2007 38 58 152 90 22 360 498 13 2008 16 37 122 69 45 289 752 16 2009 32 79 170 101 55 437 637 15 2010 54 80 241 151 38 564 769 17 2011 48 65 206 120 50 489 796 19 2012 49 85 198 113 42 487 717 18 2013 33 53 230 99 49 464 1824 32 Snitt 33 52 163 91 39 378 759 18 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i Verdal kommune i perioden 2004-2013. År Bukkekalv Kollekalv Bukk Kolle Eldre Eldre Planlagt Andel 1 ½ år 1 ½ år bukk kolle avskytning felt 2004 4 3 4 1 7 4 47 0,49 2005 2 0 5 0 5 3 48 0,31 2006 3 1 2 2 9 0 48 0,35 2007 4 1 5 2 9 2 46 0,50 2008 3 3 4 1 7 2 48 0,42 2009 4 4 6 0 13 1 46 0,61 2010 5 7 2 5 11 3 46 0,72 2011 4 5 4 4 4 8 46 0,63 2012 3 6 6 1 7 4 46 0,59 2013 3 7 4 2 7 10 46 0,72 Snitt 4 4 4 2 8 4 47 0,53 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 2004-2013. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 30 4 32 1 62 2 0 0 76 4 60 4 2005 39 1 34 1 55 4 44 1 87 4 60 1 2006 34 3 30 1 59 2 49 2 86 7 60 1 2007 26 4 0 0 57 3 49 1 87 9 51 2 2008 22 1 31 3 58 2 44 1 84 7 70 1 2009 2010 73

2011 2012 2013 28 5 27 5 59 3 53 3 98 6 68 11 Snitt 30 26 58 40 86 61 Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra 2004 til 2012, men økte vesentlig i 2013 (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. Den store endringen i antall jaktlag som rapporterte sett hjort i 2013 er sannsynligvis årsaken til de lave sett hjort pr. jegerdag-verdiene registrert i 2013. Dersom jaktlagene først begynner og rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag med sett hjort-data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. Data på slaktevekt er innsamlet i to perioder (Tabell 3) fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene (Tabell 3). Figur 1. Årsvariasjoner i antall hjort sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden 2001-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. 74

Figur 2. Årsvariasjoner i antall kalv sett pr. kolle i ulike jaktfelt i Verdal kommune i perioden 2001-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall hjort sett pr. jegerdag og antall sett kalv pr. kolle varierer en del mellom jaktfelt og over tid, men mest sannsynlig på grunn av det lave antall observasjoner. Ingen av indeksverdiene framstår som usannsynlige. Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og den store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så har bestanden vokst jevnt fra 2004 til 2012, og den samme utviklingen antydes av det økende antall felte hjort. Nedgangen i sett hjort pr. jegerdag i 2013 tror vi mest skyldes den store økningen i antall jaktfelt med sett hjort-data, der det observeres få dyr i mange jaktfelt. 75

Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 35 30 25 20 15 10 5 0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden 1999-2013. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønstret har variert mye siden 1999 (Figur 4). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (63 % i 1999), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. I 2013 ble det skutt 21 % eldre bukk. De siste 5 årene har det blitt skutt snaue 50 % voksne dyr, hvorav flest bukker. Motsatt ble det skutt flere åringskoller enn åringsbukker. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte hjort fordelt på alder og kjønn 6 4 10 9 10 4 9 17 20 15 28 30 45 33 25 53 63 50 39 35 46 33 26 30 33 14 17 15 4 21 4 5 9 15 14 22 6 27 21 25 17 12 20 21 6 14 12 33 12 22 25 31 13 17 15 6 4 15 21 14 17 22 18 21 0 13 6 17 6 8 10 13 18 17 9 15 14 15 14 11 9 % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 4. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden 2001-2012, men viser en ny økning i 2013. På starten av 2000-tallet ble det sett ca. fire koller pr. bukk, mens dagens 76

Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk kjønnsrate er under 3 (Figur 5). Antall prosent bukk felt av sett har sunket fra ca. 30 % i 2001 til under 15 % de siste fire årene (Figur 5). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 35 30 25 20 15 10 5 0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden 2001-2013. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden 2001-2013 hatt et gjennomsnitt på 0,54. Stor variasjon i starten av perioden skyldes sannsynligvis lavt antall observasjoner, 174 hjort observert i 2001 mot 464 i 2013 (Tabell 1). Sett kalv pr. kolle var ved sitt nest laveste nivå i 2013 (0,43, Figur 6). 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett kalv pr. kolle Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i perioden 2001-2013. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 77

Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert mye i perioden (Figur 7). 1,2 1,0 Sett spissbukk pr. bukk 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 7. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden 2001 2013. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Slaktevekter ble registrert i perioden 2004 2008 samt i 2013. Det er derfor lite med data for vurdering av vektutviklingen. Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune. 70 Gjennomsnittlig slaktevekt 60 50 40 30 20 10 Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv 0 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. 78

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 I perioden 1999-2012 ble det registrert fallvilt av hjort i sju av alle årene. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 3 Fallvilt fordelt på årsak 2 Påkjørt av bil 1 Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig 0 Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall hjort drept på veg og jernbane, og hjort påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 2010 1 Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. Målet kan nås ved forsiktig jaktuttak i ytterligere noen år. Dersom avskytningen dreies mer over på kalv og ungdyr vil prosessen gå raskere. Hjortebestanden i Verdal synes fortsatt å være relativt liten og følgelig observeres og felles det få dyr hvert år. Dette, samt det faktum at hjorten ofte fordeler seg klumpvis, gjør det vanskelig å følge bestandsutviklingen basert på sett hjort-data alene. Vi anbefaler et uttak på 30 hjort i 2014. 79

Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 310 498 390 150 691 136 2175 2595 45 2005 334 569 388 153 708 163 2315 2774 44 2006 336 561 360 107 582 176 2122 2952 44 2007 365 493 339 186 717 152 2252 2737 45 2008 368 650 391 105 609 175 2298 3298 47 2009 306 504 382 146 684 140 2162 3208 47 2010 348 623 387 148 690 208 2404 3553 47 2011 384 631 437 98 639 228 2417 3289 47 2012 283 545 389 116 630 205 2168 3300 46 2013 294 541 375 89 563 175 2037 3306 45 Snitt 3328 5615 3838 1298 6513 1758 22350 31012 457 Tabell 2. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 2004 74 65 40 26 50 43 316 0,94 2005 69 81 41 29 63 41 338 0,96 2006 75 67 54 22 53 36 339 0,91 2007 79 71 43 24 59 43 347 0,92 2008 71 73 57 34 62 43 366 0,93 2009 75 67 35 28 59 54 370 0,86 2010 71 75 44 28 53 39 346 0,90 2011 57 72 39 35 59 37 331 0,90 2012 58 81 25 28 59 39 335 0,87 2013 70 77 28 27 50 45 337 0,88 Snitt 67 71 39 27 55 40 343 0,91 80

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 64 32 59 23 133 14 132 6 195 21 181 14 2005 61 38 56 38 129 20 122 7 195 36 160 13 2006 63 37 53 24 124 19 124 20 204 27 160 35 2007 55 75 52 71 132 43 113 36 184 54 164 65 2008 59 64 57 75 126 56 116 52 188 57 161 65 2009 58 71 54 63 128 35 120 30 178 54 162 50 2010 57 72 56 75 116 45 114 27 184 50 156 38 2011 58 54 53 68 122 39 113 33 177 56 163 33 2012 57 53 55 73 117 25 111 28 180 53 157 35 2013 53 67 52 76 125 28 113 27 179 50 160 45 Snitt 04-08 60 55 129 121 193 165 Snitt 09-13 57 54 121 114 180 160 Snitt 04-13 58 55 125 118 186 162 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 91 i perioden 2004-2013 (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden 1999-2013. I 2013 var antallet elg sett pr. jegerdag 0,62 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,80. Avskytningen varierer rundt 300 pr. år, men noe lavere i starten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I 2013 ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 81

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11 11 12 14 10 14 13 12 13 13 17 13 12 12 15 19 19 20 20 23 17 19 17 18 18 17 20 19 24 17 10 8 7 10 7 9 7 9 8 10 9 9 12 9 8 13 18 15 12 13 13 13 18 13 17 14 11 13 7 9 24 20 24 20 26 22 25 22 22 21 21 24 24 33 26 23 25 21 24 22 25 21 24 25 21 24 23 19 16 24 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt fra 3,05 i starten av perioden til 3,42 i 2013 (Figur 3). Dette er høyere enn ku okseforholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. 82

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sette okser Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I 2013 ble det sett 0,56 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,69. 0,75 0,70 Sett kalv pr. ku 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 83

Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 129 kg i den første del av perioden (2004-2008), mens den var på 121 kg i siste del av perioden (2009-2013). For åringsku sank slaktevekten fra 121 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. 155 Gjennomsnittlig slaktevekt 135 115 95 75 55 Okseåring Kuåring Oksekalv Kukalv 35 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden2002-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 300 dyr. I 2013 ble det tildelt 337 elg mens det ble felt 297 elg. 84

Leksvik kommune Kommunens målsettinger 2013-2015: Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden 2013-2015. "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden 2013-2015. Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og beitetilbudet. Kommunen ønsker en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Dataomfang og -kvalitet: For Leksvik kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 85

Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Leksvik kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Antall Antall Sett kalv Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 jegerdager skjema 2004 165 273 197 109 415 55 1214 1175 27 2005 192 299 188 96 389 62 1226 1427 26 2006 172 286 188 78 347 81 1152 1458 26 2007 211 269 209 128 466 85 1368 1419 26 2008 245 349 231 86 411 110 1432 1739 27 2009 197 284 206 103 420 75 1285 1592 27 2010 210 376 227 89 412 101 1415 1886 27 2011 215 341 223 67 362 87 1295 1709 27 2012 160 360 210 64 341 94 1229 1687 26 2013 162 344 218 62 346 79 1211 1808 26 Snitt 193 318 210 88 391 83 1283 1590 27 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 2004 48 35 19 8 28 26 167 0,98 2005 41 46 21 8 38 18 177 0,97 2006 44 37 25 12 34 17 178 0,95 2007 46 51 23 8 35 20 184 0,99 2008 42 47 32 14 41 25 203 0,99 2009 51 46 24 9 39 33 207 0,98 2010 47 47 24 10 38 23 207 0,91 2011 38 50 14 15 41 23 193 0,94 2012 28 58 13 14 42 22 196 0,90 2013 46 47 12 9 33 29 198 0,89 Snitt 43 46 21 11 37 24 191 0,95 86

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 64 32 59 23 133 14 132 6 195 20 181 14 2005 61 38 56 38 129 20 122 7 195 36 160 13 2006 63 37 53 24 124 19 128 18 204 27 163 30 2007 59 44 53 52 131 23 118 11 187 33 170 26 2008 58 41 57 46 128 33 117 10 191 38 158 46 2009 61 47 56 43 131 23 124 12 188 36 163 30 2010 57 46 56 48 116 27 109 12 188 35 158 22 2011 58 36 54 45 122 12 114 14 185 40 159 20 2012 56 27 56 49 114 14 106 14 181 37 156 21 2013 55 45 55 46 127 12 115 9 176 33 161 29 Snitt 59 55 125 119 189 163 I Leksvik kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Stort sett det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema i Leksvik hvert år; i 2013 leverte 26 av 27 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 1808 jegerdager, mens tilsvarende tall i 2004 var 1175. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 95 %. I 2013 var fellingsprosenten 89. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte elgene. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 87

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i kommunen i perioden2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i kommunen i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Leksvik kommune er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt, og de aller fleste verdiene framstår realistiske. Et unntak gjelder for en høy sett elg pr. jegerdag-verdi i 2010 (Figur 1). Verdiene bak denne bør undersøkes nærmere. Sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) i stor grad mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye 88

Felte elg Sett elg pr. jegerdag jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Leksvik til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Leksvik kommune siden 2007 (Figur 3). Sett elg pr. jegerdag har sunket med 30 % i perioden, fra 0,96 i 1999 til 0,67 i 2013. Avskytningen var høyest i 2009 med 202 felte elg. I 2013 var uttaket 176 dyr (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en nedgang i fellingsprosenten, som de to siste årene har vært rundt 90 % (Tabell 2). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 15 % åringsdyr. Antallet eldre dyr skutt har ligget på det samme nivået i perioden. Det er relativt balansert avskytning av hanndyr og hunndyr i bestanden (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 250 200 150 100 50 0 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Leksvik kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 89

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte elg fordelt på kjønn og alder 9 10 10 14 11 16 10 10 11 12 16 12 13 12 16 21 17 18 20 26 17 22 20 19 20 20 19 23 24 19 8 9 6 6 5 5 7 4 11 16 15 5 7 10 8 12 12 13 4 5 8 8 5 15 16 12 13 7 8 7 23 23 27 21 21 29 27 22 28 23 25 27 23 28 33 27 27 23 28 29 21 24 26 25 21 25 25 21 26 16 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert lite i perioden 1999-2011, men har økt de siste to årene. Kjønnsraten var høyest i 2012 med 3,96. I 2013 ble det observert 3,85 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Leksvik kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 22 % av de kalveførende kyrne sett 90

med tvillingkalv under jakta, mens nærmere 43 % ble observert med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Leksvik kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Leksvik kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, særlig etter 2009 (Figur 8). I 2013 var det en viss oppgang i åringsvekter, men antallet dyr med vekt var lavt (Tabell 3). 91

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 150 Gjennomsnittlig slaktevekt 130 110 90 70 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 30 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Leksvik kommune i perioden 2002-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært en generell økning i antall registrerte fallvilt i Leksvik kommune. Antallet kulminerte i 2008-2009 med 17 dyr, og er siden redusert. Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I tillegg utgjør omkommet av andre årsaker en stor andel av den irregulære avgangen. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert åtte elger døde utenom jakt (Figur 8), noe som utgjør ca. 5 % av jaktuttaket. Det er ikke registrerte elg drept utenom jakt i 2013. Derimot vare det i 2013 påkjørt fire elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Leksvik kommune. Data fra SSB. 92

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2010 7 6 2011 3 3 2012 0 5 2013 0 4 Tilrådninger: Kommunen ønsker en større andel eldre dyr i bestanden, mer balansert kjønnsrate og en vinterbestand som kan tillate en årlig avskyting på 180 dyr. Dagens bestand er på veg ned, kjønnsraten er skjev og jaktuttaket er lavere enn ønsket. En større og mer kjønnsbalansert bestand kan oppnås ved og midlertidig redusere jaktuttaket slik at bestanden kan vokse. Uttaket av hanndyr bør reduseres mest for å rette opp kjønnsbalansen. I tillegg bør en enda større andel kalv og åringsdyr felles dersom det er ønskelig å øke andelen voksne produksjonsdyr. Bestanden bør følges fortløpende i årene som kommer for å sikre at responsen blir som ønsket. Det påpekes dog at en høyere bestandsstørrelse fremstår optimistisk dersom en samtidig ønsker en økning i slaktevekter og rekrutteringsrater. Kalv pr. ku-ratene har en sterk negativ trend og det er tvilsomt om denne trenden kan snus hvis bestandsstørrelsen og konkurransen om maten øker. Dersom kjønnsraten gjøres mer balansert, må vinterbestanden være enda høyere for å tillate et årlig uttak på 180 dyr. Dersom kommunen velger å prioritere bestandsmålene om økt bestandsstørrelse, anbefaler vi i et jaktuttak på 160 dyr eller færre. Dersom ønskene går mer i retning av økt kalveproduksjon og slaktevekter, tror vi det er nødvendig å redusere bestanden ytterligere. I så fall bør avskytningen i 2014 være på samme nivå som i 2013 eller høyere. 93

Mosvik Frem til 2012 var Mosvik egen kommune, men ble slått sammen med Inderøy kommune i 2012. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen. Nye Inderøy kommune er derfor delt i to områder: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger 2013-2016: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite spesifikke målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. For å finne en optimal (best mulig) balanse anbefaler vi derfor kommunen og også utarbeide forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. Gamle Mosvik og Inderøy tilhører to ulike hjorteviltregioner. Med bakgrunn i dette ville det være hensiktsmessig å definere ulike målsettinger for de to områdene, særlig hvis det også er ulike forvaltningsutfordringer i de to områdene. Dataomfang og -kvalitet: For Mosvik har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 94

Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Mosvik i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Antall Antall Sett kalv Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 jegerdager skjema 2004 145 225 193 41 276 81 961 1420 19 2005 142 270 200 57 319 101 1089 1347 19 2006 164 275 172 29 235 95 970 1494 19 2007 154 224 130 58 251 67 884 1318 20 2008 123 301 160 19 198 65 866 1559 21 2009 109 220 176 43 264 65 877 1616 21 2010 138 247 160 59 278 107 989 1667 21 2011 169 290 214 31 277 141 1122 1580 20 2012 123 185 179 52 289 111 939 1613 20 2013 132 197 157 27 217 96 826 1498 19 Snitt 140 243 174 42 260 93 952 1511 20 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskyting felt 2004 26 30 21 18 22 17 149 0,90 2005 28 35 20 21 25 23 161 0,94 2006 31 30 29 10 19 19 161 0,86 2007 33 20 20 16 24 23 163 0,83 2008 29 26 25 20 21 18 163 0,85 2009 24 21 11 19 20 21 163 0,71 2010 24 28 20 18 15 16 139 0,87 2011 19 22 25 20 18 14 138 0,86 2012 30 23 12 14 17 17 139 0,81 2013 24 30 16 18 17 16 139 0,87 Snitt 27 27 20 17 20 18 152 0,85 95

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 63 26 60 30 131 21 121 17 189 21 163 17 2005 60 27 55 34 119 19 123 19 178 22 165 23 2006 55 30 55 29 125 28 109 8 191 19 161 17 2007 48 31 49 19 133 20 111 26 178 21 158 33 2008 61 23 58 30 122 23 115 32 184 19 165 25 2009 53 24 51 21 122 11 118 19 157 20 159 21 2010 56 26 56 28 116 19 116 17 175 15 154 16 2011 58 18 51 23 122 27 112 19 157 16 170 13 2012 57 26 54 24 120 12 116 15 179 16 158 14 2013 50 22 47 30 122 16 112 18 187 17 158 16 Snitt 56 53 123 115 177 161 I Mosvik registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Omtrent det samme antallet jaktfelt i Mosvik leverer sett elg skjema hvert år. I 2013 ble det registrert sett elg fra 19 av 19 jaktfelt (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt svakt i perioden, med en nedgang i 2013. I 2013 ble det registrert 1498 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1420 i 2004. Jaktuttaket er relativt høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 87. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av skutte elg i Mosvik. Det sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et rimelig godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 96

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Mosvik i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Mosvik i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Mosvik er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er ikke urealistisk høye. Vi vurderer sett elg-materialet i Mosvik til å være av høy kvalitet. 97

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Mosvik i perioden 1999-2013 (Figur 3). Samlet sett sank antall sett elg pr. jegerdag med 41 %, fra 0,94 i 1999 til 0,55 i 2013. Avskytningen har gått ned fra 152 skutte elg i 2005 til 121 i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har i perioden vært nokså stabil, rundt 90 % (Tabell 2). Avskytingsmønsteret varierer noe mellom år (Figur 4), med en økende andel kalv og ungdyr i perioden. I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og rundt 20 % åringsdyr. Kjønnsfordelingen på uttaket er omtrent 50/50 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Mosvik i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 98

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 19 15 12 16 13 10 13 15 14 17 13 18 13 12 15 13 17 21 18 16 21 19 16 16 14 15 12 15 18 15 14 17 11 7 11 9 13 14 9 14 14 14 15 17 12 15 12 15 16 21 16 20 14 16 17 15 13 15 18 17 11 13 9 21 22 15 25 16 21 18 22 22 20 23 15 19 18 23 25 19 20 17 22 19 20 23 19 18 22 24 21 21 20 27 16 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt i perioden 1999-2013. Kjønnsraten var høyest i 2009, med 4,05 men har siden sunket. I 2013 lå den på 2,89 sett ku pr. okse. I takt med denne utviklingen har det fra 2008 vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Mosvik i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 99

Sett kalv pr. ku og andel kyr med kalv viser en svakt økende trend i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2012 var sett kalv pr. ku snaue 0,70, men var redusert til 0,57 i 2013 (Figur 6). Tvillingratene har holdt seg mer stabile, rundt 20 %. 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Mosvik i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viserutviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Mosvik i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 100

Til forskjell fra rekrutteringsindeksene, har slaktevektene sunket i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i 2013 var 122 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 8, Tabell 3). 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Mosvik i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har antallet registrerte fallvilt i Inderøy kommune (fallviltdata for Mosvik og Inderøy samlet) variert mellom 10 og 26 (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 16 elg døde utenom jakt. I 2013 er det ikke gjort registreringer av påkjørte elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 101

1997-1998 1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 30 25 20 15 10 5 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antallet elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, motorkjøretøy, drept ikke drept drept 2008 5 2 2009 3 2 2010 6 1 4 2011 1 3 5 2012 1 4 3 2013 3 1 Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådninger: Kommunen ønsker redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikk. En slik reduksjon kan best oppnås ved å redusere bestanden. Alternativt kan utsatte skogpartier, landbruksområder eller kommunikasjonsårer skjermes mot elg. Mosvik har også lave og synkende vekter og lave rekrutteringsindekser. En redusert bestandstetthet kan på sikt føre til at disse øker. Som følge av store forskjeller i elgbestandenes kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy, er det å anbefale forskjellige forvaltningsmål for de to delene av nye Inderøy. For å redusere bestanden ytterligere, anbefaler vi et uttak for Mosvik på 140 elg. 102

Hjorteviltregion 3 Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Steinkjer, Verran Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og i Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer imidlertid de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 3 mangler tildeling og fellingstall for (gamle) Inderøy og Steinkjer kommune i 2008, slaktevektdata for Steinkjer i 2012, Flatanger i 2004-2009 og 2011, Verran i 2004-2007, og Namdalseid i 2004-2007. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 3 i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 2109 2806 1907 1160 4293 1209 13484 14151 24 2005 1513 2075 1480 922 3359 934 10283 12375 67 2006 1737 2144 1628 746 3167 939 10361 13231 89 2007 1635 2033 1440 901 3277 923 10209 12488 90 2008 1881 2358 1489 747 3030 1064 10569 13788 95 2009 1813 2131 1525 868 3309 938 10584 13615 94 2010 1874 2101 1678 882 3482 1036 11053 12994 178 2011 2052 2588 1832 719 3298 1134 11623 12723 182 2012 2289 2492 2089 836 3818 1222 12746 12764 180 2013 2343 2840 2083 1077 4280 1339 13962 14287 183 Snitt 1925 2357 1715 886 3531 1074 11487 13242 118 103

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 349 321 257 196 222 174 1660 0,92 2005 303 317 214 176 243 211 1601 0,91 2006 317 269 241 190 208 172 1525 0,92 2007 319 263 209 149 235 141 1393 0,94 2008* 80 67 97 65 111 58 580 0,82 2009* 274 284 194 128 226 140 636 1,96 2010 272 262 242 157 227 134 1445 0,90 2011 274 262 204 192 253 166 1486 0,91 2012 317 294 199 149 265 198 1585 0,90 2013 335 312 240 197 275 172 1637 0,94 Snitt 284 265 210 160 227 157 1355 1,01 *For 2008 mangler felte dyr og planlagt avskyting for Steinkjer. For 2009 blir fellingsprosenten svært høy på grunn av at planlagt avskytning mangler for Steinkjer. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 69 232 65 199 136 119 137 81 194 106 176 78 2005 71 197 64 231 145 138 137 109 198 127 171 135 2006 69 228 63 195 140 154 128 137 190 101 170 129 2007 68 217 63 190 142 123 136 96 197 116 173 83 2008 69 287 64 238 137 237 131 177 190 207 167 166 2009 68 248 63 275 139 167 131 100 190 189 166 132 2010 64 254 62 240 132 216 127 128 195 197 165 124 2011 63 260 60 245 132 168 125 167 187 226 163 155 2012 62 103 58 79 128 68 122 61 192 101 162 72 2013 64 263 57 262 129 190 123 157 195 212 165 142 Snitt 06-09 68 63 140 131 192 169 Snitt 10-13 63 59 130 124 193 164 Snitt 06-13 67 62 136 130 193 168 Det har vært et stabilt antall jegerdager i Hjorteviltregion 3 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent i perioden 2004-2013 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er levert fra Hjorteviltregion 3 har vært relativt stabil (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 har vært stabilt, med en tendens til økning de siste tre årene. I 2013 var antallet 0,98 (Figur 1), noe som er høyere enn antallet sett elg pr. 104

Felte elg Sett elg pr. jegerdag jegerdag i Nord-Trøndelag: 0,80. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 1. Antall elgskutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Se tabell 2 for forklaring på det lave fellingstallet i 2008. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 14 13 10 10 13 11 14 12 11 12 11 10 12 14 11 15 14 16 15 14 15 17 15 18 23 18 18 19 19 18 11 12 13 14 13 13 12 14 11 10 12 14 10 13 14 14 17 16 17 17 17 15 17 16 16 19 15 14 16 20 24 22 22 22 22 21 22 19 20 23 20 19 21 20 14 22 22 23 22 22 23 21 23 24 17 22 21 20 22 22 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,37 og 3,30 i perioden 1999-2013. I 2013 var kjønnsraten 2,56 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. 105

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 3 i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Utviklingen i kalv pr. ku-raten har variert mellom år i perioden, med en negativ trend de siste 12 årene (Figur 4). Hovedårsaken er svakt synkende tvillingrater (Figur 5). Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 var i 2013 på omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,71. 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 i 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludertkviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 106

Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 3 i 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, spesielt de siste fem årene (Figur 6). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Gjennomsnittlig slaktevekt 150 130 110 90 70 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 3 i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 3 er et uttak på inntil 1620 dyr, noe som er 89 flere dyr enn det som ble felt i 2013. I 2013 ble det tildelt 1637 elg og felt 1531. 107

Flatanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: De kommunale målsettinger bygger på, og ligger innenfor rammen av de nasjonale målsettinger. For alle tre hjorteviltartene legger forvaltningen opp til en livskraftig og sunn bestand og at den samfunns- og næringsmessige nytten skal ivaretas. Elgbestanden i kommunen skal forvaltes ut fra målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand i en størrelsesorden som produserer ca. 125 dyr årlig En elgbestand som har et kjønnsforhold på under 3 hunndyr pr hanndyr basert på settelg data Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode sikt-soner inn mot veg, og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnett gjennom kommunen Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Kommentarer til målsettingene: Flatanger har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en årlig avkastning på 125 dyr, med maksimum tre hunndyr pr. hanndyr i bestanden. For senere arbeid med målsettinger anbefaler vi Flatanger kommune om også å være kvantitative med hensyn til ønsket avskytningsmønster og/eller bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag). Dette er fordi bestandsstørrelsen som ligger til grunn for en årlig avskytning av 125 elg vil være forskjellig dersom avskytningen hovedsakelig fokuseres mot kalv og ungdyr enn når det fokuseres mot eldre dyr. Bestandstetthet og bestandsstruktur (kjønns- og alderssammensetning) lar seg relativt enkelt styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for bestandskondisjonen (vekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet trafikkulykker. Dataomfang og -kvalitet: For Flatanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata for enkelte år er tilsendt av Flatanger kommune. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett 108

eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Flatanger kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 199 314 209 75 365 126 1288 1130 1 2005 165 307 215 45 307 56 1095 1177 22 2006 165 311 244 84 420 115 1339 1101 25 2007 240 335 235 73 381 157 1421 1046 29 2008 281 323 234 39 313 127 1317 1340 30 2009 255 317 301 156 628 136 1793 1304 31 2010 223 279 209 89 387 102 1289 1050 29 2011 254 260 201 77 355 120 1267 977 30 2012 272 262 270 92 455 108 1459 1068 30 2013 226 340 247 92 431 124 1460 1090 32 Snitt 228 305 237 82 404 117 1373 1128 26 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden i Flatanger kommune 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 17 16 24 17 16 14 119 0,87 2005 20 9 11 8 24 13 130 0,65 2006 21 14 15 13 16 19 124 0,79 2007 17 18 24 9 19 16 123 0,84 2008 15 11 33 15 24 13 136 0,82 2009 23 10 20 21 21 10 135 0,78 2010 13 10 29 24 24 12 139 0,81 2011 13 12 30 12 24 12 144 0,72 2012 14 10 18 19 22 12 143 0,66 2013 16 15 24 26 31 11 143 0,86 Snitt 17 13 23 16 22 13 134 0,78 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 57 52 120 116 157 153 2005 60 20 54 9 120 12 117 10 198 19 146 10 2006 48 21 48 14 117 15 113 13 180 16 149 19 2007 52 17 50 18 117 24 106 9 186 19 162 16 2008 56 15 55 11 119 33 119 15 176 24 150 13 2009 56 22 49 8 123 19 110 16 183 20 160 10 109

2010 58 10 57 7 118 20 119 22 181 21 147 10 2011 55 13 52 8 118 27 116 11 168 21 141 11 2012 58 15 55 6 129 14 108 17 192 21 141 10 2013 53 10 57 10 116 23 111 22 188 26 147 9 Snitt 55 53 120 114 181 150 I Flatanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Flatanger har registrert sett elg data på jaktfeltnivå siden 2005 og siden 2007 har nesten alle jaktfeltene i Flatanger levert sett elg skjema. I 2013 leverte 32 jaktfelt av 32 sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden 2004-2013. I 2013 ble det registrert 1090 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1130 i 2004. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 78 %. I 2013 var fellingsprosenten 86. Slaktevekter registreres jevnlig fra et moderat til stort antall skutte elg (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønns- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi anbefaler Flatanger kommune å registrere de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Flatanger kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret 110

Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Flatanger kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Flatanger kommune er det relativt store forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1), og enkelte jaktfelt har svært høye verdier. Det faktum at verdiene er konsistent høye i flere av jaktfeltene antyder at data er rapportert med en systematisk feil eller at oppdagbarheten av elg er høy i de aktuelle jaktfeltene. Høy oppdagbarhet av elg er ofte vanlig i relativt åpen skogsmark - for eksempel i åpen kystskog, i fjellterreng eller i kulturmarka hvor elg kan observeres på lengre avstand. Vi antar det siste er tilfelle i deler av Flatanger kommune, men uansett anbefaler vi at verdiene bak de høye observasjonsratene sjekkes nærmere. Kalv pr. ku ratene varierer lite mellom jaktfelt (Figur 2), og ingen av verdiene fremstår som urealistiske. Gitt at de høye sett pr. dag-verdiene bygger på riktige verdier, vurderer vi sett elg-materialet i Flatanger til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Flatanger økt jevnt i perioden (Figur 3). I 1999 var antallet elg sett pr. jegerdag kun 57 % av antallet sett elg i 2013. Avskytningen av elg har i hovedsak økt i perioden, med en betydelig økning fra 2012 til 2013. I 1999 ble det felt 101 dyr, mot 123 skutte dyr i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har variert i hele perioden, og var 86 % i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har stabilisert seg de siste fem årene i Flatanger (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 30 % kalv, og i overkant av 35 % åringsdyr. Uttaket av eldre dyr har vært stabilt. Gjennomgående felles det mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfellet i 2013 (Figur 4). 111

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 140 120 100 80 60 40 20 0 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Flatanger kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 8 16 11 12 13 22 15 19 16 12 10 11 12 13 9 14 16 16 15 18 16 18 10 28 16 18 22 20 21 23 23 25 16 16 14 9 14 13 14 20 21 12 9 20 21 23 30 24 24 23 19 13 15 23 30 19 29 13 26 19 20 12 16 12 11 14 15 17 10 19 10 9 12 11 12 19 24 10 16 20 24 16 21 17 22 14 12 13 15 13 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak av årene 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har blitt betydelig redusert i perioden 1999-2013. I 1999 var kjønnsraten i Flatanger oppsiktsvekkende høy, med 5,25 ku pr. okse, men var nede i 2,12 i 2008. I 2013 var det på nytt en svak økning, til 3,00 ku sett pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en økning i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). 112

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Flatanger kommune i perioden 1999-201.3 Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en positiv trend i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 27 % av de kalveførende kyrne tvillingkalver under jakta, det samme som i 1999. Hovedgrunnen til økningen i sett kalv pr. ku er derfor økningen i andel kyr med kalv (Figur 7). Det er grunn til å tro at denne økningen helt eller delvis skyldes nedgangen i andel skutte kalv i perioden (Figur 4). 0,90 0,80 Sett kalv pr. ku 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Flatanger kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 113

Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Flatanger kommune i perioden 1999-2013. Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært relativt stabile i Flatanger i hele perioden (Figur 8). Dette avviker fra resten av regionen og fylket sett under ett som har en nedgang i slaktevekter. I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 120 kg, mens den i 2013 var 116 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). Imidlertid har Flatanger generelt lavere vekter enn resten av regionen, hvor gjennomsnittet for åringsokser i regionen var 127 kg i 2013. 150 Gjennomsnittlig slaktevekt 130 110 90 70 50 Okse 1½ år Ku 1,5 år Oksekalv Kukalv 30 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Flatanger kommune i perioden 2003-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Flatanger kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert seks elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 5 % av jaktuttaket. Antall elg 114

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 drept på vei utgjorde 2 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt en elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Flatanger kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2007 4 2 2008 1 1 2009 2 5 2010 3 5 2011 3 3 2012 2 5 2013 1 4 Tilrådinger: Kommunen ønsker en bestand med en kjønnsrate under 3 ku sett pr. okse som kan tillate en årlig avskytning på 125 dyr. Dagens avskytning synes å være i balanse med tilveksten, men er lavere enn ønsket. For å nå målet tror vi det er nødvendig å redusere noe på avskytningen, til omkring 110 dyr, med dagens avskytningsmønster, for deretter å øke avskytningen når bestanden har vokst seg noe større. Samtidig må avskytningen dreies mer mot kyr for å nå forvaltningsmålet på < 3 ku sett pr. okse. Alternativt kan dagens avskytning opprettholdes, men der en langt større andel av dyrene tas ut som kalv. Det er viktig å merke seg at Flatanger nå har en historisk høy bestandstetthet av elg, og at vinterbestanden som skal produsere et uttak på 125 vil blir relativt sett høyere når kjønnsraten dreies mot færre elgkyr. Det er lite sannsynlig at en ytterligere økning i bestandstetthet er forenelig med ønsket om redusert antall viltulykker, og i tillegg er det sannsynlig at 115

beitetrykket vil øke. Vi anbefaler derfor Flatanger kommune å nøye overvåke utviklingen i elgens slaktevekter og rekrutteringsrater i årene som kommer. 116

Inderøy kommune Inderøy kommune ble slått sammen med Mosvik i 2012. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen. Kommunen er derfor delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane Reduksjon på beiteskader på granskog Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite spesifikke målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. For å finne en optimal (best mulig) balanse anbefaler vi derfor kommunen og også utarbeidet forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster. Gamle Mosvik og Inderøy tilhører to ulike hjorteviltregioner. Med bakgrunn i dette ville det være hensiktsmessig å definere ulike målsettinger for de to områdene, særlig hvis det også er ulike utfordringer knyttet til de to områdene. Dataomfang og -kvalitet: For Inderøy kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Inderøy kommune i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 135 139 101 110 323 53 861 644 1 2005 179 136 129 158 450 76 1128 728 11 2006 176 162 160 118 412 68 1096 869 11 2007 129 128 89 113 323 69 851 843 11 117

2008 83 97 90 62 226 48 606 727 12 2009 121 105 76 89 261 50 702 782 11 2010 147 103 111 111 345 57 874 887 11 2011 97 110 78 114 310 62 771 695 11 2012 142 126 128 102 336 52 886 1074 11 2013 107 155 104 133 375 53 927 947 11 Snitt 132 126 107 111 336 59 870 820 10 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Inderøy kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning 2004 16 18 23 22 13 21 121 0,93 2005 12 19 32 27 19 14 126 0,98 2006 30 13 36 33 17 34 180 0,91 Andel felt 2007 30 22 29 29 19 34 172 0,95 2008 13 13 37 18 11 17 121 0,90 2009 11 8 29 12 15 16 100 0,91 2010 13 14 22 18 10 15 91 1,01 2011 16 16 21 24 16 19 120 0,93 2012 20 13 27 26 14 20 140 0,86 2013 17 17 32 21 14 19 127 0,94 Snitt 18 15 29 23 15 21 130 0,93 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Inderøy kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 70 13 64 19 151 33 143 28 209 18 164 14 2006 67 25 65 15 143 36 134 33 0 0 172 29 2007 68 24 67 23 152 28 143 26 0 0 180 25 2008 74 25 65 26 146 74 135 36 199 11 170 32 2009 71 8 63 7 149 22 137 7 0 0 164 16 2010 69 12 65 16 135 25 131 16 210 10 173 18 2011 67 16 65 18 144 21 135 21 182 16 177 18 2012 73 21 70 11 142 28 133 24 202 14 165 21 2013 66 31 59 32 141 59 132 40 194 24 164 38 Snitt 69 65 145 136 133 170 I Inderøy registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er relativt lav (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Inderøy leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 947 jegerdager i området, mens tilsvarende tall var 644 i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var 118

fellingsprosenten 94. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Vi anbefaler at antall dyr registrert med slaktevekter for åringsokser i 2008 sjekkes ut, da dette tallet var dobbelt så høyt som antall felte åringsokser samme år. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Inderøy kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Inderøy kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Inderøy kommune er det små til moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. Enkelte jaktfelt registrerer et høyt antall elg sett pr. jegerdag, noe som ikke er uvanlig i landbruksdominerte kommuner. I tillegg er det stor variasjon i antall kalv sett pr. ku i enkelte jaktfelt, noe vi antar mest skyldes få observasjoner og derfor store utslag av tilfeldigheter. Indeksverdiene er ikke urealistiske høye i noen år. Sett elg-materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet 119

Felte elg Sett elg pr. jegerdag observasjoner og jegerdager (< 1000) er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, kulminerte bestandstettheten av elg i Inderøy i 2005, og siden har bestanden sunket (Figur 3). I 2013 utgjorde antallet elg sett pr. jegerdag kun 63 % av antallet elg sett i 2005. Avskytningen av elg kulminerte to år senere enn sett pr. jegerdag, med 163 dyr, og var i 2013 redusert til 120 dyr (Figur 3). I takt med nedgangen har det også vært en svak nedgang i fellingsprosenten, som i 2013 var 94 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 30 % kalv, og i overkant av 40 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en lik andel hanndyr og hunndyr i området (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Inderøy kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 120

Prosent okser felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 21 17 14 14 15 11 19 21 21 16 18 16 17 17 16 7 16 12 9 15 10 12 11 15 10 12 16 14 12 12 20 23 22 17 16 23 19 22 20 20 18 13 21 22 18 21 33 25 20 23 32 26 18 34 24 22 32 19 23 27 8 14 16 8 13 15 14 11 14 13 12 9 15 12 9 18 9 11 11 15 14 18 18 10 12 12 14 14 17 14 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Inderøy kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, var i perioden 1999-2013 relativt stabil, men med en økning det siste året. I 2013 ble det sett 3,66 ku pr. okse. Det var også en økning i prosentandelen okser felt av sett i 2013 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 70 60 50 40 30 20 10 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Inderøy kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det var en økende trend i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). Økningen skyldes i hovedsak en økende andel kyr med tvillingkalv. I 2013 hadde 56 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens snaue 48 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 121

1,2 1,1 Sett kalv pr. ku 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Inderøy kommune i perioden1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Inderøy kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 8). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 151 kg, mens den i 2013 var 141 kg. Vektene ligger likevel høyt over gjennomsnittsvekten for resten av regionen (åringsokser veide i 2013 i gjennomsnitt 129 kg i Hjorteviltregion 3). Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). 122

1997-1998 1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 170 Gjennomsnittlig slaktevekter 150 130 110 90 70 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Inderøy kommune i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Inderøy kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Det er ikke registrert påkjørt elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Det er viktig å merke seg at disse tallene gjelder for hele Inderøy kommune (både gamle Mosvik og gamle Inderøy). 30 25 20 15 10 5 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Data fra SSB. 123

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 2008 0 0 2 0 2009 1 0 2 0 2010 1 0 4 0 2011 1 2 5 1 2012 0 2 1 0 2013 0 0 0 0 Tilrådinger: Kommunen ønsker redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikken. En slik reduksjon kan best oppnås ved å redusere bestanden. Alternativt kan utsatte skogpartier, landbruksområder eller kommunikasjonsårer skjermes mot elg. Et jaktuttak på 130-140 elg vil sannsynligvis føre til ytterligere bestandsnedgang. Inderøy har høye, men synkende vekter. En redusert bestandstetthet vil også kunne føre til at denne nedgangen stopper, og i beste fall til at vektene igjen øker. Store forskjeller i elgbestandens kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy gjør at forskjellige forvaltningsmål for de to delene av nye Inderøy bør utarbeides. Gitt forvaltningsmålene, anbefaler vi et uttak på inntil 140 dyr for 2014. 124

Namdalseid kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 300 elg i Namdalseid kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. 125

Kommentarer til målsettingene Namdalseid kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Ved balanse skal bestanden kunne tillate en vedvarende årlig avkastning på 300 dyr og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Namdalseid kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret samt tilsendt fra kommunen for årene 2004-2007, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namdalseid kommune i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 758 1014 674 416 1529 445 4836 4404 16 2005 426 592 454 230 925 273 2900 3464 50 2006 494 617 459 164 796 328 2858 3293 51 2007 518 603 432 224 882 249 2908 3253 50 2008 641 706 423 187 805 308 3070 3563 51 2009 611 625 414 201 828 286 2965 3656 50 2010 585 585 463 244 959 318 3154 3418 50 2011 714 832 621 201 1026 379 3773 3407 51 2012 840 856 747 249 1260 398 4350 3665 49 2013 803 927 771 310 1395 506 4712 3702 52 Snitt 639 736 546 243 1041 349 3553 3583 47 126

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 55 62 64 52 54 53 375 0,91 2005 56 55 51 37 66 52 375 0,85 2006 47 47 54 37 57 21 310 0,85 2007 70 47 42 24 63 26 293 0,93 2008 58 49 43 31 59 32 294 0,93 2009 47 62 36 32 63 30 297 0,91 2010 58 50 48 31 63 25 306 0,90 2011 53 56 36 53 64 31 306 0,96 2012 65 72 42 32 74 40 355 0,92 2013 62 60 51 44 71 37 348 0,93 Snitt 57 56 47 37 63 35 326 0,91 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 60 55 59 62 129 61 124 53 180 56 169 53 2005 57 54 55 55 128 52 122 36 182 66 163 52 2006 65 49 59 42 129 55 116 30 190 50 160 21 2007 59 65 56 47 137 37 122 25 189 65 162 25 2008 63 57 58 46 122 38 128 56 180 62 161 53 2009 69 51 60 60 125 37 123 32 191 60 163 30 2010 59 53 53 39 121 49 116 30 201 57 160 22 2011 59 52 57 49 126 30 112 48 192 60 153 31 2012 60 59 56 51 116 33 118 29 191 64 160 37 2013 57 51 52 56 119 48 118 44 195 67 162 35 Snitt 60 57 125 120 189 161 I Namdalseid kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namdalseid leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 3702 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4404 i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var fellingsprosenten 93. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 127

Figur 1. Årsvariasjon i antallet elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namdalseid kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antallet kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Namdalseid kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Namdalseid kommune er det moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1). Høye verdier i enkelte jaktfelt og år kan skyldes små feil i antall observasjoner eller jaktinnsats, at indeksene bygger på få antall observasjoner eller lav jaktinnsats, eller at oppdagbarheten av elg er spesielt høy i de aktuelle jaktfeltene. Ingen av verdiene er urealistisk høye. Antallet kalv sett pr. ku varierer lite mellom jaktfelt med unntak for en høy verdi i 2009 (Figur 2). Denne bør undersøkes nærmere. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Namdalseid til å være av høy kvalitet. 128

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har elgbestanden vært i sterk vekst de fem siste årene (Figur 3). Antall sett elg pr. jegerdag har økt fra 0,81 i 2009 til 1,27 i 2013. Avskytningen av elg har økt i samme perioden, fra 270 dyr i 2009 til 325 i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har i disse årene vært stabil høy og var i 2013 på 93 % (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og det var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namdalseid kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 129

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 15 19 12 13 8 16 16 16 10 12 11 9 11 12 11 17 17 18 22 16 18 16 23 22 23 23 22 21 23 22 13 11 15 13 11 15 14 9 11 12 12 11 18 10 14 13 15 18 17 21 20 19 16 21 16 13 17 13 12 16 21 17 18 19 18 18 17 18 17 18 23 18 19 22 18 22 19 19 26 16 18 16 18 18 21 17 21 18 20 19 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden 1999-2009, med en svak oppgang i 2013, til 2,50 (Figur 5). Det har også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i perioden (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namdalseid kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en svak negativ trend i perioden 1999-2013 (Figur 6 Figur 7). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater over 30 %, men ikke de tre siste årene. I 2013 hadde 29 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta. 130

0,80 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Namdalseid kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namdalseid kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket jevnt i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 129 kg, mens den i 2013 var 119 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kukalv. For oksekalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). 131

160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 60 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namdalseid kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret og kommunen. I perioden 1999-2013 har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Namdalseid kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 17 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 5 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt åtte elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 132

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 25 Fallvilt fordelt på årsak 20 15 10 5 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namdalseid kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2005 2 3 2006 3 0 2007 8 6 2008 7 9 2009 8 7 2010 8 18 2011 4 6 2012 6 8 2013 7 8 Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 300 dyr og en kjønnsrate under 3 ku pr. okse. Dagens avskyting er på 325, bestanden er i fortsatt vekst, og antallet sett ku pr. okse har falt til 2,5. For å nå målene sine bør kommunen øke avskytningen vesentlig. I første omgang anbefaler vi en økning av avskytningen til 350-370 dyr i 2014 for deretter å bedømme responsen i bestanden. Avskytningen bør ikke dreies mot hanndyr da ku pr. okse-raten forventes å øke når bestanden reduseres (feller mer enn tilveksten). På sikt kan kalv og ungdyrraten økes ytterligere for å oppnå et høyest mulig forhold mellom antallet dyr skutt og antallet dyr i vinterbestanden. For 2014 anbefaler vi et uttak på 360 elg. 133

Steinkjer kommune Kommunens målsettinger 2013-2015: 134

Kommentarer til målsettingene: Steinkjer kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker å ha en stabil elgstammen med et årlig uttak på ca. 700 dyr, og en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Slaktevektene skal holdes på dagens nivå. Dataomfang og -kvalitet: For Steinkjer kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Steinkjer kommune i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 1042 1395 976 592 2197 567 6769 7333 6 2005 908 1347 897 534 1984 585 6255 8183 6 2006 965 1248 922 444 1829 476 5884 7902 6 2007 856 1173 811 514 1855 494 5703 7073 6 2008 1002 1407 855 459 1795 590 6108 7959 6 2009 915 1201 915 528 1986 489 6034 7780 6 2010 981 1234 963 491 1962 566 6197 7331 90 2011 1074 1451 987 394 1793 575 6274 7260 94 2012 1109 1322 1009 454 1946 611 6451 6678 94 2013 1253 1558 1033 614 2291 645 7394 7992 95 Snitt 1010 1334 937 502 1964 560 6307 7549 41 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 232 199 119 82 107 78 890 0,92 2005 186 212 106 81 108 121 815 1,00 2006 203 181 118 78 100 90 770 1,00 135

2007 192 166 92 70 115 58 693 1,00 2008* 198 160 112 68 108 68 2009* 172 188 99 57 108 80 2010 172 169 128 78 105 78 799 0,91 2011 174 160 105 95 124 90 809 0,92 2012 198 179 108 65 129 110 836 0,94 2013 220 192 117 96 134 95 898 0,95 Snitt 195 181 110 77 114 87 571 0,96 *Planlagt avskytning for 2008 og 2009 finnes ikke på SSB eller i Hjorteviltregisteret. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 69 232 65 199 136 119 137 81 194 106 176 90 2005 71 184 64 212 143 105 135 81 196 109 171 78 2006 69 203 63 180 140 118 129 78 191 100 171 80 2007 68 192 63 166 139 92 134 70 197 115 170 68 2008 70 198 65 160 139 111 131 68 196 108 171 58 2009 69 172 65 189 143 100 135 56 193 108 167 90 2010 66 172 64 168 137 128 132 76 194 105 166 121 2011 65 174 61 160 133 105 130 94 187 124 165 78 2012 66 196 64 178 137 113 128 66 196 127 166 109 2013 67 178 60 160 132 97 126 80 197 109 166 77 Snitt 68 63 138 132 194 169 I Steinkjer kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Steinkjer leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I 2013 ble det registrert 7992 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 7333 i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger ofte over 95 %. I 2013 var fellingsprosenten 95. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 136

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Steinkjer kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Steinkjer kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Steinkjer kommune har registrert sett elg-data på jaktfeltnivå siden 2010 (Figur 2). Det er relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt i kommunen, og de aller fleste verdiene fremstår realistiske. Et unntak gjelder for de høye sett elg pr. jegerdag-verdiene som ble registrert i ett jaktfelt i 2010 og 2013 (Figur 1). Datamaterialet bak disse verdiene bør undersøkes nærmere. Sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Tatt i betraktning det store antallet elg 137

Felte elg Sett elg pr. jegerdag sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Steinkjer til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg vært relativt stabil i perioden 1999-2013 (Figur 3), med en svak positiv trend. I 1999 var sett elg pr. jegerdag 0,91, nesten det samme som i 2013, med 0,93 elg sett pr. jegerdag. I 1999 var avskytningen i Steinkjer på 753 dyr, sammenlignet med 854 dyr i 2013 (Figur 3). Det har i perioden vært en stabil og høy fellingsprosent i Steinkjer med et gjennomsnitt på 96 (Tabell 2). Avskytingsmønsteret har vært veldig stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det omkring 50 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (54 %) enn hunndyr (46 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Steinkjer kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 138

Prosent felte okse av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent 12 11 8 8 12 10 15 12 8 10 11 11 12 14 11 12 13 15 14 13 13 13 13 17 15 15 14 17 16 16 10 12 9 13 10 10 10 10 10 10 8 11 13 8 11 13 14 14 12 13 15 13 15 13 16 14 18 14 14 14 28 26 25 26 26 24 26 24 24 22 27 23 21 23 22 25 25 29 27 25 28 23 26 28 28 24 24 23 25 26 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært nedadgående i perioden 1999-2013. I 1999 ble det observert nærmere 3,39 ku pr. okse, mens det i 2013 ble observert 2,56 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen har det også vært en svak nedgang i prosentandelen okse felt av sett i perioden (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Steinkjer kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, og viser en stabil til svakt negativ trend i perioden 1999-2013 (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 37 % av de kalveførende kyrne tvillingkalver under jakta, omtrent det samme som i 1999 (36 %). 139

0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Steinkjer kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Steinkjer kommune i 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 137 kg, mens den i 2013 var 132 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr (Tabell 3). 140

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Gjennomsnittlig slaktevekt 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Steinkjer kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall registrerte fallvilt i Steinkjer kommune er høyt i forhold til de fleste kommunene i Nord-Trøndelag (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden var elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 37 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 4 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av uttaket. I tillegg ble det i 2013 påkjørt ti elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Steinkjer kommune. Data fra SSB. 141

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog ikke drept 2012 7 12 0 1 2013 8 10 9 1 Tilrådinger: Steinkjer har de siste årene hatt en svakt økende elgbestand, en utvikling som muligens ble stoppet av det høye uttaket i 2013. Dagens bestand er imidlertid høy, og sannsynligvis høyere enn på slutten av 1990-tallet, da ku pr. okseratene i bestanden var høyere. Det betyr at kommunen nå har en historisk høy bestandstetthet, noe som kan medføre at bestandskondisjonen vil synke i årene som kommer. Allerede nå er det mulig å spore en viss nedgang i slaktevektene for kalv og åringsdyr. For å forhindre en slik utvikling anbefaler vi at bestanden reduseres, noe som også er i henhold til kommunens målsetting. For å oppnå en bestand som kan produsere 700 dyr pr. år, anbefaler vi en avskytning i 2014 på 850-900 dyr, hvorpå en ny vurdering gjøres i 2015. 142

Verran kommune Kommunens målsettinger 2010-2015: Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Dette tilsier en stabilisering av stammen på 2009- nivå b) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser c) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, beiteregistreringer mv Kommentarer til målsettingene: Verran kommune ønsker en bestand som kan gi en årlig avkastning på 100 dyr og med maks. 2 ku sett pr. okse. Andelen av eldre okser skal økes. Andelen eldre okser vil vanligvis øke når okseandelen i bestanden øker. I tillegg kan den økes ved å legge mer av uttaket på kalv og åringsdyr. Kommunen har ingen spesifikke målsettinger med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønsteret. Vi antar følgelig at de ønsker en høyest mulig avskytning i forhold til vinterbestanden - innenfor rammene av 2 ku sett pr. okse - og en kalv og ungdyr-avskytning som ikke overstiger siste års gjennomsnitt (rundt 65 %). Dataomfang og -kvalitet: For Verran kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har kommunen sendt inn vektdata for tidligere år til Naturdata. Kommunen rapporterer også elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verran kommune i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 174 258 156 42 244 144 1018 1770 1 2005 2006 102 117 87 20 130 67 523 1167 21 2007 132 129 108 50 217 111 747 1319 23 2008 155 148 121 39 204 118 785 1539 26 2009 166 200 120 50 234 113 883 1397 27 2010 161 179 141 36 216 95 828 1358 27 2011 167 195 146 10 169 118 805 1361 26 143

2012 198 188 205 31 276 161 1059 1347 26 2013 180 200 175 20 219 135 929 1646 25 Snitt 159 179 140 33 212 118 842 1434 22 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder skjema i Verran kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 29 26 27 23 32 8 155 0,94 2005 28 22 15 23 25 11 155 0,80 2006 13 19 15 32 23 10 148 0,76 2007 9 11 22 17 18 8 98 0,87 2008 7 7 19 20 28 14 153 0,62 2009 19 18 9 6 20 4 104 0,73 2010 16 18 15 7 24 5 110 0,77 2011 18 18 12 8 25 14 111 0,86 2012 20 20 6 8 24 14 111 0,83 2013 20 28 16 10 25 10 121 0,90 Snitt 18 19 16 15 24 10 127 0,81 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 60 26 55 25 131 26 129 21 171 31 166 7 2005 60 29 54 22 125 15 119 21 184 23 169 14 2006 59 13 56 19 113 15 106 32 177 22 137 9 2007 60 11 50 9 133 24 117 14 177 20 173 7 2008 67 7 66 6 124 14 133 17 181 26 163 13 2009 61 17 57 19 122 8 125 5 175 21 164 6 2010 58 17 58 17 124 14 108 6 182 25 154 6 2011 52 18 55 18 111 12 107 4 183 26 152 16 2012 60 23 55 17 129 7 105 8 190 23 164 14 2013 57 18 50 29 118 14 104 12 188 23 163 10 Snitt 59 56 123 115 181 161 I Verran kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og relativt høy jaktinnsats (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verran har rapportert sett elg-data hvert år. Et unntak gjelder for 2005 da det ikke ble registrert sett elg i Hjorteviltregisteret (Tabell 1). Jaktinnsatsen har sunket litt i perioden. I 2013 ble det registrert 1646 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1770 i 2004. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 90. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stor antall skutte kalver og eldre okser, samt et mindre antall åringsdyr og eldre kyr. Et 144

høyt antall slaktevekter sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Verran kommune i perioden 2006-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Verran kommune i perioden 2006-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Verran kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag mellom de fleste av jaktfeltene (Figur 1). I to jaktfelt registreres det systematisk høye verdier, noe vi antar skyldes spesielt gode forhold for å oppdage elg (fjellterreng, kulturmark). Også antallet kalv sett pr. ku varierer lite mellom jaktfelt, med unntak for en høy verdi i 2009 (Figur 2). Utover dette er det ingen verdier som fremstår helt urealistiske. Sett elg-materialet i Verran vurderes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. 145

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, er dagens bestandstetthet i Verran kommune lavere enn ved tusenårsskiftet. Nedgang var størst fra 1999 til midten av 2000-tallet, før bestandstettheten igjen har hatt en økning (Figur.3). I 2013 utgjorde antallet elg sett pr. jegerdag kun 51 % av antallet elg sett i 2002. Avskytningen av elg var på det høyeste i 2003 med et uttak på 146 elg. I 2013 var dette redusert til 109 elg (Figur 3). Det har de siste fem årene vært en økning i fellingsprosenten. I 2013 var fellingsprosenten på 90 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert mye i Verran i løpet av perioden (Figur 4). I 2006-2008 ble det felt spesielt lite kalv. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant av 30 % åringsdyr. De siste seks årene har det vært felt en høyere andel eldre dyr fra bestanden. Det felles også en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verran kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 146

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 10 6 9 5 10 6 9 9 9 15 21 16 21 20 12 22 20 21 21 11 19 20 29 9 15 16 19 15 18 29 20 17 22 21 19 12 21 25 23 13 26 28 20 19 18 18 20 17 13 19 21 11 18 18 20 23 7 12 11 7 5 6 15 15 9 26 28 23 26 26 8 8 9 12 8 9 18 13 7 15 24 21 19 22 26 25 19 19 22 18 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden 1999-2013. Kjønnsraten var høyest i 2003 med 3,64, mens samme indeks i 2013 var 2,19 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen har det også vært en nedgang i prosentandelen okse felt av sett siden 2003 (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verran kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde bare 10 % av de 147

kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens nærmere 30 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 0,80 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Verran kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verran kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene i Verran har sunket i perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i 2013 var 118 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr med 129 kg i 2004 og 104 kg i 2013. Imidlertid er det et svært lite antall dyr som har registret slaktevekter for åringsdyr. Også for kalver er det betydelig nedgang (Tabell 3). 148

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verran kommune i perioden 2000-2013. Data innsendt fra kommunen. I perioden 1999-2013 har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Verran kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert tre elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 3 % av jaktuttaket. Det er ingen registrerte påkjørsler hvor elgen ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Felt som skadedyr Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verran kommune. Data fra SSB. 149

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2005 2 2007 6 4 2008 7 3 2009 2 4 2010 5 1 2011 1 3 2012 3 2 2013 0 0 Tilrådinger: Sett elg pr. jegerdag har økt siden 2006, men med en nedgang siste år. Avskytningen var i samme år på drøye 100 dyr, hvilket er nært forvaltningsmålet. Det samme var tilfelle med antallet ku sett pr. okse. Vi tror derfor Verran kommune bør velge en avskytning i 2014 på samme nivå som i 2013. Samtidig kan avskytningen dreies mer mot yngre okser for å øke alderen på oksesegmentet. Det påpekes for øvrig at rekrutteringsindekser og slaktevekter er på veg ned, og at disse indeksene neppe vil øke med dagens bestandstetthet. Dersom rekrutteringsindeksene synker ytterligere vil det kreves en stadig høyere bestandsstørrelse for å produsere det ønskede årlige uttaket. En høyere bestand vil sannsynligvis medføre en ytterligere reduksjon i slaktevekter og rekrutteringsindekser. En slik trend kan motvirkes ved å øke andelen produktive kyr i bestanden, men med den følge at antallet ku pr. okse øker. Alternativet er å holde bestanden på dagens nivå, eller å redusere den, men akseptere at et synkende antall dyr blir skutt. Vi anbefaler et uttak på 110 dyr i 2014. 150

Hjorteviltregion 4 Namsos, Fosnes, Overhalla, Høylandet, Nærøy, Vikna og Leka Tallmaterialet for regionnivået er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Nærøy, Vikna og Leka er etter eget ønske ikke med på den kommunevise vurderingen, men i samledata for Hjorteviltregionen er deres data innlemmet. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 4 i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 1787 2093 1476 912 3346 925 10539 10821 146 2005 1950 2198 1669 864 3446 1006 11133 11784 217 2006 1940 2364 1611 835 3323 979 11052 11843 220 2007 1904 2255 1605 939 3521 923 11147 11511 224 2008 2113 2519 1666 852 3415 1014 11579 12281 224 2009 2284 2593 1736 819 3416 931 11779 12351 222 2010 1934 2075 1769 913 3639 934 11264 10978 220 2011 2297 2570 1846 1052 3988 1090 12843 11505 233 2012 2196 2543 1964 964 3932 996 12595 11185 218 2013 2498 2523 2176 1009 4244 1127 13577 11829 227 Snitt 2090 2373 1752 916 3627 993 11751 11609 215 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 195 166 230 154 213 133 1167 0,84 2005 211 192 208 169 241 143 1310 0,78 2006 192 198 203 164 204 138 1274 0,82 2007 214 216 201 161 212 148 1314 0,88 2008 208 202 202 161 235 163 1345 0,91 2009 265 237 188 142 256 160 1412 0,93 2010 212 217 184 137 205 117 1197 0,89 2011 218 222 216 176 238 143 1313 0,86 2012 223 222 166 170 238 150 1283 0,88 2013 215 236 227 194 247 166 1403 0,97 Snitt 215 211 203 163 229 146 1302 0,87 151

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 64 18 61 15 134 44 122 29 189 36 161 25 2005 63 18 63 13 132 42 128 34 186 31 165 26 2006 59 16 56 16 129 43 121 25 189 27 167 33 2007 65 25 63 10 131 36 121 91 189 25 161 92 2008 63 18 66 11 126 27 123 115 178 36 161 127 2009 65 38 57 40 126 70 124 130 183 73 162 119 2010 62 69 58 62 130 69 125 40 181 100 158 43 2011 57 76 52 75 122 82 117 46 186 94 153 37 2012 58 163 54 171 123 151 120 117 185 190 155 99 2013 57 176 55 141 127 109 115 103 181 185 159 100 Snitt 04-08 63 62 130 123 186 163 Snitt 09-13 60 55 126 120 183 157 Snitt 04-13 56 55 122 114 187 157 Det har vært stabilt antall jegerdager i Hjorteviltregion 4 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 87 %, i perioden 2004-2013 (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter registrert i Hjorteviltregion 4 har vært økende (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 har økt i perioden 1999-2013. I 2013 var antallet 1,15 mot 0,57 i 1999 (Figur 1). Dette er høyt over antallet sett elg pr. jegerdag i Nord- Trøndelag fylke, 0,80 i 2013. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 152

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 14 17 13 13 12 12 12 13 13 14 13 11 12 13 13 18 18 18 18 19 20 21 19 18 20 21 19 20 20 19 13 10 14 13 14 14 15 15 14 14 11 13 15 15 15 18 18 19 22 21 21 18 18 17 17 15 17 18 14 18 18 18 17 18 16 15 16 18 19 17 19 20 18 19 18 19 19 19 16 17 18 18 17 19 18 21 20 18 19 17 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 4 i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse har sunket svakt i perioden 1999-2013. I 2013 var kjønnsraten 2,60 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku okseforholdet i Nord- Trøndelag, som i 2013 var 2,45. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 4 i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 153

Det har vært en økende trend i sett kalv pr. ku og andel ku med kalv i hele perioden, men ingen trend i indeksen de siste 10 årene (Figur 4 - Figur 5). De lavere verdiene rundt tusenårsskiftet tror vi mest skyldes en lavere andel jaktfelt som rapporterte sett elg i denne perioden. Tvillingraten i regionen ligger jevnt over 30 %. I 2013 ble det sett 0,74 kalv pr. ku i regionen, noe høyere enn på fylkesnivået: 0,69. 0,80 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 4 i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 4 i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 154

Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6), noe som sammenfaller med utviklingen ellers i fylket. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 4 i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 4 (Fosnes, Namsos, Høylandet og Overhalla) er et uttak på 810 dyr, noe som er litt over uttaket i 2013. Da ble det tildelt 871 og felt 785 elg. 155

Fosnes kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 110 elg i Fosnes kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentarer til målsettingene: Fosnes kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. 156

Ved balanse skal bestanden kunne tillate en vedvarende årlig avkastning på 110 dyr og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maks 3 ku pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 ku pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Fosnes kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Fosnes kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 205 224 146 73 297 83 1028 927 1 2005 176 184 117 36 194 69 776 817 20 2006 192 217 132 29 191 63 824 885 20 2007 180 180 114 39 192 56 761 671 20 2008 224 226 145 36 221 90 942 779 20 2009 185 248 104 44 193 81 855 743 20 2010 217 257 139 48 235 104 1000 711 20 2011 220 251 150 46 246 109 1022 742 20 2012 200 236 177 60 297 80 1050 831 20 2013 192 290 175 55 286 98 1096 1065 20 Snitt 199 231 140 47 235 83 935 817 18 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 16 18 24 13 30 7 110 0,98 2005 19 23 12 13 28 13 128 0,84 2006 12 17 16 14 27 11 128 0,76 2007 19 20 12 9 22 16 116 0,85 2008 10 22 17 10 30 10 116 0,85 2009 18 14 16 11 28 11 121 0,81 2010 21 24 17 10 34 9 126 0,91 157

2011 22 25 17 8 36 14 135 0,90 2012 24 19 18 18 30 10 141 0,84 2013 19 16 20 17 27 21 141 0,85 Snitt 18 20 17 12 29 12 126 0,86 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 2006 104 10 169 8 2007 159 2 159 12 2008 125 8 146 8 2009 53 18 55 12 120 14 115 11 176 27 146 10 2010 49 21 48 24 115 17 119 9 178 32 144 9 2011 55 23 49 24 109 17 115 8 176 36 141 15 2012 44 24 51 16 120 20 111 18 167 28 160 8 2013 50 15 45 16 118 20 117 19 183 21 154 17 Snitt 50 50 116 121 110 152 I Fosnes kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Fosnes leverer sett elg-skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). I 2013 ble det registrert 1065 jegerdager i kommunen, mens antallet var 927 i 2004. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som ble felt var 85 % i 2013, noe som er nært opptil gjennomsnittet på 86 % de siste fem årene. Fosnes startet ikke med registrering av aldersspesifikke slaktevekter før i 2009, men registrerer nå jevnlig fra et moderat antall skutte elg. Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 158

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Fosnes kommune i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Fosnes kommune i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Fosnes kommune er det moderate forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme er tilfelle i 2013. Vi vurderer sett elg-materialet i Fosnes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (<1000) enkelte år kan føre til en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag har bestandstettheten av elg økt jevnt fra starten av 2000-tallet og fram til 2010, før den har sunket de seneste årene (Figur 3). I 2013 159

Felte elg Sett elg pr. jegerdag utgjorde antallet elg sett pr. jegerdag 73 % av antallet elg sett i 2010. Nedgangen siden 2010 2011 samsvarer godt med at avskytningen de siste fire årene (i snitt 119 elg pr. år) er vesentlig høyere enn i de foregående årene (i snitt 100 elg pr. år). Sammensetningen av jaktuttaket er relativt stabilt i kommunen (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 140 120 100 80 60 40 20 0 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Fosnes kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 160

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 11 9 16 11 10 6 12 11 16 10 11 8 11 8 18 25 25 22 27 26 28 26 28 22 30 29 30 25 30 23 10 7 10 10 12 12 12 14 9 9 10 11 7 15 14 11 14 20 18 21 22 11 12 15 14 16 17 16 15 17 22 20 21 17 11 21 20 17 14 21 20 16 18 22 13 22 22 15 16 20 15 18 19 12 18 18 18 20 10 16 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt i perioden 1999-2013. Kjønnsraten var høyest i 2013 på 2,71. Andelen okser felt av sett har variert noe mellom år, men har vært stabil på ca. 24 % de siste årene (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Fosnes kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har vist en negativ trend i perioden 1999-2013 (Figur 6 Figur 7). Tvillingratene har i store deler av perioden variert mellom 20 og 30 %. I 2013 ble 24 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 161

0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Sett kalv pr. ku Figur 6. Sett kalv pr. ku i Fosnes kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Fosnes kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en svak negativ trend i perioden, særlig kalvevektene (Figur 8). I 2009 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 120 kg, mens den var 118 kg i 2013 (Tabell 3). 162

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Gjennomsnittlig slaktevekt 160 140 120 100 80 60 40 20 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Fosnes kommune i perioden 2006-2013. Data fra Hjorteviltregisteret I perioden 1999-2013 har antall registrerte fallvilt i Fosnes kommune variert mye mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert fire elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 3 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 12 10 8 6 4 Fallvilt fordelt på årask Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt i nødverge 2 0 Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Fosnes kommune. Data fra SSB. 163

Tabell 4. Antall drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2006 2 0 2007 2 2 2008 4 3 2009 3 5 2010 1 2 2011 0 2 2012 4 3 2013 2 2 Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 110 elg. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 115 og 122 (119 elg pr. år i gjennomsnitt), og dette synes å ha medført en redusert bestandstetthet. I forhold til antallet felte dyr er det sannsynlig at kommunen i dag har en bestandstetthet som samsvarer godt med et uttak på omkring 110 elg pr år. Også kjønnsraten er innenfor forvaltningsmålet på 3 ku sett pr. okse. Siste års uttak på omkring 60 % hanndyr synes dog å medføre en stadig skjevere kjønnssammensetning. Dersom bestanden skal holdes stabil eller reduseres ytterligere må det mest sannsynlig felles en noe lavere andel hanndyr for å holde ku pr. okse-forholdet innenfor forvaltningsmålet. Kommunen bør også være oppmerksom på at antall sett kalv pr. kalvku har vist en negativ trend siden begynnelsen av 2000-tallet. Dersom dette er et resultat av redusert produktivitet blant elgkyrne, vil det medføre at det på sikt trengs en høyere vinterbestand for å opprettholde målet om å felle 110 elg under jakta. Som uttrykt av kommunens representant Geir Modell, bør bestanden i Fosnes forvaltes ulikt på fastlandet og Jøa. Fosnes kommune kan bruke Hjorteviltregisteret for å se på trendutvikling for de ulike valdene i kommunen. Vi anbefaler et uttak på 110 dyr i 2014. 164

Høylandet kommune Kommunens målsettinger 2012-2014: Forvalte en bærekraftig høyproduktiv elgstamme som sikrer biologisk mangfold, med et årlig uttak på ca. 130 dyr 160 dyr som et langsiktig mål. Kommunal ramme i planperioden 2012-2014. Avskyting av kalver og 1 ½ åringer skal være minst 65 % av totalt tildelte elger Kalv bør utgjøre minst 25 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Beskatning av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 12 % av tildelt kvote Kalveførende ku må ikke felles fra kalv. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles Felling av hanndyr 1 ½ år og eldre, må ikke overstige 60 % av tildelt dyr Ved endrede forutsetninger og vurderinger av bestandsstørrelsen av elgstammen, kan kommunens viltansvarlige i samråd med viltrådet endre tildelingen av dyr inntil 25 % av opprinnelige avskytingsplaner i perioden Kommentarer til målsettingene: Høylandet kommune har generelle og spesifikke målsettinger for elgforvaltningen. De ønsker et uttak på 130-160 dyr og har en konkret avskytningsplan. Vi anbefaler å ta med målsettinger om ønsket bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og kjønnsforhold. Dataomfang og -kvalitet: For Høylandet kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Høylandet kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 188 313 246 86 422 144 1399 2003 25 2005 150 268 190 78 351 115 1152 2198 25 2006 185 245 171 71 321 137 1130 1996 27 2007 150 206 149 99 361 102 1067 1983 27 2008 150 163 124 87 311 100 935 1763 27 165

2009 159 157 171 52 279 105 923 2113 28 2010 177 155 181 145 485 111 1254 1854 28 2011 238 235 161 99 362 87 1182 1622 27 2012 244 222 259 62 390 128 1305 1784 28 2013 288 187 236 134 507 133 1485 1669 28 Snitt 193 215 189 91 379 116 1183 1898 27 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 18 13 42 36 31 26 179 0,93 2005 16 16 43 25 27 33 192 0,83 2006 16 7 22 10 10 10 150 0,90 2007 15 7 26 22 32 18 153 0,78 2008 12 13 30 20 25 17 157 0,75 2009 17 14 21 7 27 15 130 0,78 2010 21 15 27 15 24 9 131 0,85 2011 19 13 27 24 30 10 131 0,94 2012 16 15 15 15 43 14 140 0,84 2013 15 17 38 21 30 9 137 0,95 Snitt 17 13 29 20 28 16 150 0,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 63 18 63 13 132 42 128 34 186 31 165 26 2005 59 16 56 16 129 43 121 25 189 27 167 33 2006 65 25 63 10 131 36 123 20 183 23 173 18 2007 63 15 60 7 125 26 125 22 177 32 173 16 2008 71 12 59 13 129 30 123 20 186 25 175 17 2009 67 17 66 14 135 21 131 7 187 26 169 14 2010 67 21 57 15 123 27 120 15 202 24 154 9 2011 64 19 58 13 133 27 122 24 196 30 160 10 2012 66 15 60 15 127 15 112 15 185 43 163 14 2013 59 15 59 16 122 38 113 21 196 30 166 9 Snitt 65 60 129 122 189 166 I Høylandet kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Høylandet leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 1898 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har vist en synkende trend. I 2013 ble det registrert 1669 jegerdager i kommunen, mens antallet var 2003 jegerdager i 2004. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt 166

årlig avskytning) som felles er 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 95. Slaktevekter registreres jevnlig fra et moderat til høyt antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Høylandet kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Høylandet kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Høylandet kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Høylandet til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært stor variasjon i bestandstettheten 167

Felte elg Sett elg pr. jegerdag av elg i Høylandet kommune i perioden 1999-2013. Fra 2009 til 2013 har sett elg pr. jegerdag stort sett økt, fra 0,44 til 0,89 (Figur 3). Også avskytningen av elg har økt siden 2009, med 101 felte dyr, til 130 dyr i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har variert mye, og var 95 % i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert noe i løpet av perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i underkant av 25 % kalv, og omtrent 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Høylandet kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 168

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 90 11 16 11 16 15 16 21 15 15 15 15 8 8 12 7 80 70 60 50 40 30 20 10 0 25 23 22 16 22 19 17 19 13 23 19 17 22 16 24 26 24 28 26 25 27 9 9 10 11 9 8 10 12 15 9 9 11 11 10 18 14 27 8 19 22 24 23 21 27 27 36 14 16 17 7 20 18 24 13 21 26 22 29 13 22 14 14 11 13 6 11 13 13 17 19 10 15 14 12 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viste en nedadgående trend i perioden 1999-2013. I 2013 var ku-okseforholdet 1,93. Prosentandelen okse felt av sett har fulgt samme utviklingen som sett ku pr. okse (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 50 40 30 20 10 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Høylandet kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men viser stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 36 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens nærmere 40 % av kyrne ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 169

1,1 1,0 Sett kalv pr. ku 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Høylandet kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Høylandet kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter 2009 (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 132 kg, mens den i 2013 var 122 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. Kalvevektene er mer stabile, men viser en tendens til nedgang (Tabell 3). 170

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Gjennomsnittlig slaktevekt Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Høylandet kommune i perioden 2002-2013. Data fra Hjorteviltregisteret I perioden 1999-2013 har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Høylandet kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert åtte elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 6 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt én elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Høylandet kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og tog men ikke drept, og elg drept på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. 171

År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2005 2 2 2006 3 3 2007 1 5 2008 1 1 2009 1 2 2010 1 4 2011 2 2 2012 5 5 2013 3 1 Tilrådinger: Kommunen ønsker en bærekraftig og høyproduktiv elgstamme med et årlig uttak på 130-160 dyr. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 131 og 140 (135 elg pr. år i gjennomsnitt), og i samme periode antyder sett pr. jegerdag at bestandstettheten har økt. At kjønnsforholdet synes å synke (større andel okser) til tross for at andelen hanndyr i jaktuttaket er ca. 65 %, underbygger også at bestanden vokser. Kalveproduksjonen synes å være stabil og høy, men slaktevekter, og da særlig åringsvektene, synes å ha en negativ utvikling de siste 3-4 årene. Alt i alt tilsier dette at Høylandet ikke bør redusere jaktuttaket, men heller vurdere å øke det. Alt avhenger av om en ønsker en bestand som kan forsvare et uttak på nærmere 130 eller 160 dyr. En annen utfordring i kommunen er kjønnsraten. Når bestander vokser kan andelen okser i uttaket være høyt, fordi kun deler av tilveksten høstes. I stabile eller synkende bestander vil imidlertid dagens uttak på 65 % okser i voksensegmentet raskt kunne medføre skjevere kjønnsrater. Vi anbefaler et uttak på 150 elg i 2014. 172

Namsos kommune Elg Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Spesifikke mål: Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 230 elg i Namsos kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. 173

Kommentarer til målsettingene: Namsos kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 230 dyr, maks 3 ku pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 ku pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. Det betyr at Namsos kommune ønsker seg en elgbestand med en kjønnsrate på 3 ku pr. okse og med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 230 elg. Dataomfang og -kvalitet: I Namsos kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namsos kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Antall Antall Sett kalv Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 jegerdager skjema 2004 396 540 363 265 905 281 2750 2500 57 2005 379 531 423 254 945 282 2814 2782 61 2006 323 516 360 181 730 262 2372 2498 60 2007 290 512 328 214 765 267 2376 2714 62 2008 364 560 322 133 595 256 2230 2898 62 2009 337 387 297 91 489 212 1813 2444 58 2010 318 374 305 164 641 202 2004 2200 58 2011 401 467 348 197 748 279 2440 2602 65 2012 422 540 340 177 708 270 2457 2358 54 2013 517 567 503 204 919 376 3086 2600 62 Snitt 375 499 359 188 744 269 2434 2560 61 174

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 39 42 46 32 50 32 241 0,85 2005 38 46 40 35 50 32 241 0,82 2006 47 41 33 35 43 23 222 0,82 2007 34 44 38 33 39 23 211 0,78 2008 26 25 41 30 48 23 193 0,80 2009 28 33 36 22 45 18 182 0,81 2010 34 36 37 21 37 19 184 0,86 2011 27 35 40 31 52 20 205 0,88 2012 36 28 34 35 44 35 212 0,89 2013 33 34 47 30 51 28 223 0,88 Snitt 34 36 39 30 46 25 211 0,84 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt n snitt n 2004 59 38 57 40 129 45 127 31 177 49 161 32 2005 59 33 56 43 126 35 128 34 187 44 152 27 2006 60 49 55 38 128 34 119 34 184 44 147 21 2007 59 31 52 41 129 36 114 29 171 36 153 22 2008 62 25 55 25 123 38 123 47 181 45 157 33 2009 62 26 55 29 129 32 127 20 180 42 156 17 2010 55 33 52 35 126 34 113 21 183 37 157 19 2011 58 27 51 32 122 38 121 31 171 49 141 17 2012 55 36 53 23 128 31 118 22 174 36 151 30 2013 60 26 53 28 120 40 116 25 176 40 145 23 Snitt 59 54 126 121 178 152 I Namsos kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsos leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I 2013 ble det registrert 2600 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2500 jegerdager i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 88. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg. 175

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Namsos kommune er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antallet kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku i stor grad samvarierer (øker og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Årsaken til den 176

Felte elg Sett elg pr. jegerdag store utstrekningen av verdiene på y-aksen i Figur 1 (0-80) er at en sett elg pr. jegerdag-verdi på 79 ble registrert i ett jaktfelt i Namsos kommune i 2013 (ingen data registrert for jaktfeltet tidligere, derfor ingen linje). Dette skyldes opplagt en feilregistrering (kan det ha vært utilstrekkelig antall jegerdager registrert?) og bør rettes opp i grunnlagsmaterialet. Indeksverdiene fra andre år og jaktfelt er ikke urealistisk høye, og det samme gjelder for antall sett kalv pr. ku. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg-materialet i Namsos til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Bestanden i Namsos synes å være i vekst, og ifølge antallet elg sett pr. jegerdag så er bestanden nå høyere enn noen gang tidligere i perioden (Figur 3). Avskytningen er også høy, men fortsatt for lav til å stoppe tilveksten. Høy fellingsprosent (84 %) tilsier at det er relativt enkelt å finne tilstrekkelig antall elg å felle. Avskytningsmønsteret har variert noe i løpet av de siste 15 årene, med en svakt fallende andel kalv og økende andel voksne individer i uttaket. I gjennomsnitt felles det i overkant av 30 % kalv, og ganske nøyaktig 30 % de siste årene. Andelen kalv og ungdyr var omkring 65 % i 2013. Dette var som ønsket. Det felles jevnt over flere hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) fra bestanden, og det var også tilfelle i 2013. Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 300 250 200 150 100 50 0 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsos kommune 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 177

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 14 16 15 16 12 13 13 10 11 12 10 10 10 17 13 15 19 19 18 19 17 20 21 21 25 25 20 25 23 21 14 11 12 14 16 16 16 13 15 20 20 15 15 18 17 25 19 17 17 19 18 15 19 17 19 21 18 11 12 16 15 17 13 20 20 20 21 16 21 20 18 13 17 13 15 18 20 23 14 13 16 16 21 16 13 15 18 13 17 15 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste 15 årene og var i 2013 på 2,46 (Figur 5). Til sammenligning ble det observert over 3,57 ku pr. okse ved tusenårsskiftet. I 2013, som i 2012, ble det skutt færre enn 20 % av oksene som var observert. Dette er relativt lave verdier sammenlignet med de fleste kommunene i Nord-Trøndelag (22 % i 2013). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 178

Kalveproduksjonen i Namsos har variert mye de siste 15 årene. I 2013 ble det observert drøye 0,72 kalv pr. ku, sammenlignet med 0,79 i toppåret 2005 (Figur 6). Årsaken til den relativt høye årsvariasjonen i kalv pr. ku er at både tvillingraten og andelen sett ku med kalv har variert mye (Figur 6). I 2013 ble omkring 30 % av de kalveførende kyrnes sett med tvillingkalv. 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 179

Åringsdyrene veide i 2013 omkring 120 kg, noe som er en svak nedgang siden tidlig på 2000- tallet. Kalvevektene ligger i gjennomsnitt mellom 50 og 60 kg, og også disse viser en svak negativ trend siden 2003. 150 Gjennomsnittlig slaktevekt 130 110 90 70 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 30 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Namsos kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I tillegg er en stor andel fallvilt registrert som omkommet av andre uspesifiserte årsaker. I 2013 ble 16 elg drep utenom ordinær jakttid. Også antallet påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet er redusert de siste årene (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Namsos har det siste året vært på 7 % av jaktuttaket. 180

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Fallvilt fordelt på årsak 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namsos kommune. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2004 5 2005 5 2006 4 2007 8 11 2008 7 12 2009 2 7 2010 4 10 2011 3 8 2012 2 4 2013 8 5 Tilrådinger: Namsos kommune ønsker et årlig jaktuttak på rundt 230 elg fra en vinterbestand som er så liten som mulig. I 2013 ble det felt 223 dyr, noe som ikke synes å være tilstrekkelig for å stoppe veksten. Det har de siste årene vært en systematisk økning i sett elg pr. jegerdag selv om antall felte dyr har økt hvert år fra 183 til 223 i samme periode. Selv om det har vært i tråd med kommunens målsetning å øke bestanden, tror vi at det er nødvendig å øke avskytningen med minst 10 % for at bestanden i årene som kommer ikke skal bli vesentlig større enn at den forsvarer et uttak på 230 dyr. Andelen voksne hanndyr i jaktuttaket har de siste 4 årene vært 61 % i gjennomsnitt og bryter med kommunens mål om at denne ikke skal overstige 55 %. Sett ku pr. okse har i samme periode vært på 2,5 i gjennomsnitt, men kan øke dersom hele 181

tilveksten felles. For å nå sine mål bør kommunen tilstrebe at hanndyrandelen i jaktuttaket reduseres. Rekrutteringsratene i bestanden er høye, men samtidig befinner bestanden seg nå på et historisk høyt nivå. Det er usikkert om rekrutteringsratene vil kunne forbli høye over tid ved denne tettheten. Både slaktevekter og rekrutteringsrater bør derfor følges nøye i årene som kommer. Vi anbefaler et uttak på minst 240 elg i 2014. 182

Namsos kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: - Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul Bestandene skal opprettholdes sunne på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 275 hjort i Namsos kommune (Otterøya) Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen hind (ku) 2,5 år og eldre: maks 20 % av alle felte dyr - Bukk 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 60 % av alle felte dyr - Kalv: min 25 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 3-4. Kommentarer til målsettingene: 183

Målsetningen er å ha en lavest mulig vinterbestand (høyest mulig produktivitet) som gir grunnlag for et årlig uttak på 275 dyr, og der kjønnsforholdet ikke skal være skjevere enn 4 kolle pr. bukk. For å få til det tror vi det vil være best å velge en så skjev kjønnsstruktur som mulig (4 koller pr. bukk). I en slik bestand vil det være en stor andel produktive hunndyr, og de aller fleste kjønnsmodne kollene vil sannsynligvis bli bedekt hvert år. Dagens bestand er mindre enn ønsket, og lite erfaring eksisterer med bestandsstørrelser som produserer et vedvarende høstbart overskudd på 275 dyr. Det kan være at slaktevekter og rekrutteringsrater vil synke dersom bestanden holdes på et så høyt nivå over tid. Dersom brorparten av dyrene felles som åringsdyr eller yngre (eksempel > 80 %), vil den nødvendige vinterbestanden være minst. Dataomfang og kvalitet: For Namsos kommune (Otterøya) har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett hjort-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett hjort pr. jegerdag i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Hva som er høye verdier må avgjøres basert på historiske erfaringer i kommunen. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. kolle-verdier som ligger over 1 ettersom tvillingfødsler er uvanlig hos hjorten (men kan skyldes mange observasjoner av single kalver). I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fra innmarksjakt og utmarksjakt skilles i framtidige rapporter. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namsos kommune i perioden 2004-2013. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 2005 2006 2007 379 355 2379 1444 851 5408 2558 43 2008 316 404 2649 1610 910 5889 2915 43 2009 351 355 2592 1554 1179 6031 2690 42 2010 353 261 2597 1569 1145 5925 2263 41 2011 300 265 2613 1511 791 5480 2409 45 2012 297 248 1769 1133 1235 4682 1830 44 2013 325 348 1792 1135 936 4536 1784 41 Snitt: 332 319 2342 1422 1007 5422 2350 44 184

Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i Namsos kommune i perioden 2004-2013. År Bukkekalv Kollekalv Bukke 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle Planlagt avskytnin g Andel felt 2004 25 24 66 41 48 60 324 0,81 2005 35 35 83 41 47 78 321 0,99 2006 35 41 74 45 60 65 321 1,00 2007 39 40 71 55 62 64 380 0,87 2008 38 33 56 33 55 64 341 0,82 2009 31 38 67 41 55 50 365 0,77 2010 41 35 64 58 51 46 365 0,81 2011 36 28 45 53 26 49 367 0,65 2012 30 32 26 29 23 48 258 0,73 2013 29 23 31 29 31 57 250 0,80 Snitt 34 33 58 43 56 58 329 0,83 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden 2004-2013. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt N snitt n 2004 31 25 28 22 56 66 47 41 76 48 59 59 2005 31 32 26 31 56 79 46 34 75 46 60 69 2006 30 35 28 41 53 74 46 40 78 58 61 63 2007 30 34 30 39 55 69 46 50 82 55 59 56 2008 33 37 27 31 57 52 45 33 82 56 59 62 2009 31 30 28 35 57 64 47 43 77 54 59 47 2010 30 41 28 35 54 65 46 58 75 50 59 46 2011 31 36 29 25 54 45 46 52 74 27 59 45 2012 31 30 29 27 55 24 51 27 69 21 59 48 2013 29 28 29 21 54 30 45 27 71 28 61 56 Snitt 31 28 55 47 76 60 Jaktinnsatsen under hjortejakta i Namsos på Otterøya er høy og det observerer et stort antall hjort hvert år (Tabell 1). Høyest var jaktinnsatsen i 2008, med 2915 jegerdager, mens den siden har sunket. I 2013 var antall jegerdager kun 1784 (Tabell 1). Også fellingsprosenten har vært en del lavere de siste fem årene sammenlignet med de fem foregående årene (Tabell 2). Slaktevektene registreres fra nesten alle de skutte individene, noe som gir forvaltningen en svært god oversikt over vektutviklingen. I 2012 ble det registrert unormalt høye slaktevekter for åringskoller, til tross for et rimelig høyt utvalg av dyr (Tabell 3). Her bør grunnlagsdataene ettersjekkes. 185

Figur 1. Årsvariasjoner i antall hjort sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden 2007-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjoner i antall kalv sett pr. kolle i ulike jaktfelt i Namsos kommune i perioden 2007-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Namsos kommune (Otterøya) er det moderate forskjeller i antall hjort sett pr. jegerdag og små forskjeller i antall kalv sett pr. kolle mellom de ulike jaktfeltene (Figur 1 og 2). Enkelte ekstreme verdier tilsier at data er feilført i enkelte jaktfelt og år. En urealistisk høy sett hjort pr. jegerdag-verdi ble registrert i et jaktfelt i 2012 og enkelte år og jaktfelt har høye kalv pr. kolle-verdier (Figur 1). Førstnevnte er mest sannsynlig en feilføring, mens sistnevnte kan skyldes stort innslag av enkeltkalver og jevnt over få observasjoner. Utover dette vurderer vi sett hjort-materialet i Namsos til å være av høy kvalitet. 186

Felte hjort Sett hjort pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge antall sett hjort pr. jegerdag så har hjortebestanden i Namsos variert moderat de siste 15 årene (Figur 3). Bestandstoppen ble nådd rett etter tusenårsskiftet og siden har bestanden sunket noe. I samsvar med bestandsnedgangen økte avskytningen fram til 2007, men er siden redusert vesentlig. Dagens avskytning synes å være i balanse med produksjonen, men er lavere enn forvaltningsmålet. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag 350 300 250 200 150 100 50 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Namsos kommune 1997-2013. Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønstret har vært relativt stabilt perioden (Figur 4). Generelt har andelen kalv og ungdyr i avskytningen økt, mens andelen eldre dyr har sunket. I 1999 var andelen eldre hjort 45 %, men har de siste fire årene variert mellom 33 % og 45 %. Motsatt har andelen kalv og ungdyr økt fra omkring 55 % i 1999 til drøye 60 % i snitt de fem siste årene. De siste årene har det blitt felt flere koller enn bukker fra bestanden. 187

Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte hjort fordelt på alder og kjønn 23 21 17 22 28 23 24 20 19 23 18 16 21 26 29 25 22 27 21 18 15 19 19 20 17 11 % Voksen kolle 20 12 17 16 11 13 14 17 13 16 13 14 17 15 20 % Voksen bukk 22 12 15 15 % Åringskolle 1 ½ år 23 18 24 26 23 17 21 20 24 22 19 14 23 25 16 % Åringsbukk 1 ½ år 11 9 13 12 11 9 11 13 12 12 13 12 12 17 12 % Hunnkalv 12 11 8 10 8 9 11 11 12 14 11 14 15 16 % Hannkalv 15 Figur 4. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden 1997-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert mellom 3,41 og 2,66 i perioden 1999-2013. I 2013 var kjønnsraten 2,66 kolle pr. bukk. Prosent bukk felt av sett har for det meste variert mellom 10 og 15 %, men med noe høyere verdier i 2010 og 2011 (Figur 5). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 20 15 10 5 0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 5. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Antallet sett kalv pr. kolle har variert mellom 0,56 og 0,64 i perioden 1999-2013, og var i 2013 ca. 0,63 (Figur 6). De laveste verdiene finner vi rett etter tusenårsskiftet, siden har verdiene økt. Også antallet sett spissbukk pr. bukk økte svakt i perioden 2007 2012, men sank til nærmere 0,90 i 2013. 188

0,66 0,64 Sett kalv pr. kolle 0,62 0,6 0,58 0,56 0,54 0,52 0,5 Figur 6. Sett kalv pr. kolle i Namsos kommune i 1999-2013. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 1,4 1,3 Spissbukk pr. bukk 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 7. Sett bukk pr. spissbukk i Namsos kommune i 2007 2013. Data fra Hjorteviltregisteret. 189

Siden 1999 har det vært gjennomført vårtellinger på Otterøya, men med noe forskjellig tellemetode (morgen og/eller kveld, Tabell 4). Flest antall observasjoner ble registrert under morgentelling i 2005. Etter den tid har det vært en negativ trend. Tabell 4. Vårtellingdata for Namsos kommune i perioden 1999 til 2014 (Otterøya). År Vårtelling kveld Vårtelling morgen 1999 377 2000 337 2001 369 2002 399 2003 413 567 2004 404 616 2005 706 2006 682 2007 653 2008 649 2009 644 2010 652 2011 558 2012 580 2013 587 2014 700 Utviklingen i slaktevektene er vist i Figur 8 og Tabell 3. Kalvevektene har vært relativt stabile i hele perioden, men åringsvektene viser en svak negativ trend. 60 55 50 45 40 35 30 25 20 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999 til 2013 har antallet fallvilt variert mellom fem og 14 hjort med en klar negativ trend. Færrest fallvilt ble registrert i de to siste årene i perioden. Den viktigste 190

1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 enkeltårsaken er hjort påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert seks hjort døde utenom jakt, noe som utgjør 3 % av jaktuttaket. I tillegg til hjort påkjørt og drept er det også registrert et mindre antall hjort påkjørt, men ikke drept eller senere avlivet. I samsvar med utviklingen i antallet fallvilt, er det en negativ utvikling i antallet påkjørte med ikke drepte hjort. Fallvilt fordelt på årsak 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namsos kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall hjort påkjørt av motorkjøretøy i perioden 2004 2013 fordelt på om hjorten ble drept i ulykken eller ikke. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2004 3 2005 2 2006 2 2007 4 4 2008 3 8 2009 3 5 2010 2 6 2011 2 4 2012 0 1 2013 4 1 Tilrådinger: Namsos kommune ønsker en vedvarende årlig høsting på 275 hjort basert fra en så produktiv bestand som mulig. Bestanden øker i produktivitet med økende andel produktive koller, gitt at alle kollene blir bedekt. Vi antar at de aller fleste kollene vil bli bedekt ved en kolle pr. bukkrate på 4, som er det skjeveste kjønnsforholdet som tillates i forvaltningsplanen. De siste tre årene har bestanden vært relativt stabil og det er skutt henholdsvis 237 (2011), 188 (2012) og 200 (2013) hjort. For å oppnå en bestand som kan produsere det ønskede antallet hjort bør 191

avskytningen i en overgangsperiode reduseres. Alternativt kan jaktuttaket holdes på samme nivå, men en større andel bør være kalv og ungdyr (70-80 % av totaluttaket). I tillegg bør det felles en lavere andel eldre hunndyr slik at kjønnsraten dreies mot flere koller i bestanden. Bestanden bør økes gradvis i antall og må i overgangsperioden overvåkes nøye slik at kjønnsraten ikke blir for ekstrem. I tillegg bør en forsikre seg om at kalveproduksjonen ikke synker når bestandsstørrelsen øker. Anbefalt jaktuttak for 2014 er 200 dyr, hvorav en mindre andel enn i 2013 bør være eldre koller. 192

Overhalla kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 300 elg i Overhalla kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. 193

Kommentarer til målsettingene: Overhalla kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 300 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. Tatt i betraktning at produktiviteten øker med økende andel produktive kyr og så lenge de aller fleste av kyrne blir bedekt, tilsier dette at Overhalla kommune ønsker en elgbestand med en kjønnsrate på 3 ku pr. okse. I tillegg ønskes en bestand med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 300 elg. Dataomfang og -kvalitet: For Overhalla kommune har vi benyttet sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Overhalla kommune i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 428 431 386 267 923 178 2613 2323 2 2005 591 542 504 230 975 244 3086 2690 48 2006 544 638 425 228 896 207 2938 2805 48 2007 514 552 481 274 1035 235 3091 2635 49 2008 539 646 530 288 1114 218 3335 3112 49 2009 613 757 482 315 1127 226 3520 3136 49 2010 531 645 529 314 1169 261 3449 2884 50 2011 526 756 551 321 1209 275 3638 2926 52 2012 456 558 566 301 1180 219 3280 2619 49 2013 560 632 536 295 1133 221 3377 2900 49 Snitt 530 616 499 283 1076 228 3233 2803 44 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 48 42 57 40 44 34 275 0,96 2005 58 38 59 53 61 29 315 0,95 2006 48 41 57 58 47 36 327 0,88 2007 52 49 58 48 53 37 334 0,89 194

2008 59 49 47 52 56 44 334 0,92 2009 60 53 51 48 54 39 327 0,93 2010 50 60 55 46 51 40 328 0,92 2011 49 44 61 53 47 41 326 0,91 2012 43 68 54 48 43 37 340 0,86 2013 45 51 60 64 46 35 340 0,89 Snitt 51 50 56 51 50 37 325 0,91 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden 2004-2013. Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 65 63 140 131 198 172 2005 64 59 136 131 2006 65 61 132 124 185 163 2007 64 60 132 126 2008 67 58 131 128 2009 68 61 140 131 190 166 2010 62 59 134 128 188 163 2011 64 56 130 120 182 164 2012 62 60 132 125 179 163 2013 59 59 127 124 194 167 Snitt 64 60 133 127 188 165 I Overhalla kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Overhalla leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2013 (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 2900 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2323 i 2004. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I 2013 var fellingsprosenten 89. Slaktevektene er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun som gjennomsnittsvekter (i kilo), men uten informasjon om antallet veide dyr. I følge viltansvarlig Aksel Håkonsen, er de fleste felte dyr veid. 195

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Overhalla kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Overhalla kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Overhalla kommune er det relativt moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1), men med svært høye verdier i ett jaktfelt. Det faktum at verdiene er konsekvent høye i dette jaktfeltet antyder at data er rapportert med en systematisk feil eller at oppdagbarheten av elg er svært høy i det aktuelle jaktfeltet. Høy oppdagbarhet av elg er ofte vanlig i relativ åpen skogsmark- for eksempel i åpen kystskog, i fjellterreng eller i kulturmark hvor elg kan observeres på lengre avstand. Dette kan være tilfelle i deler av Overhalla kommune, men uansett anbefaler vi at verdiene bak de høye observasjonsratene undersøkes nærmere. Kalv pr. ku ratene varierer lite mellom jaktfeltene (Figur 2), og ingen av verdiene fremstår som urealistiske. Gitt at de høye sett elg pr. dag-verdiene bygger på riktige verdier, vurderer vi sett elg-materialet i Overhalla til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag har bestanden vokst i tetthet i perioden 1999-196

Felte elg Sett elg pr. jegerdag 2013, hvorav det meste av veksten skjedde i starten av perioden (Figur 3). Bestanden synes å ha stabilisert seg de siste årene, med en svak nedgang i 2013. I 1999 var antallet sett elg pr. jegerdag 0,59 mens raten var 1,16 i 2013. Avskytningen av elg har fulgt utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I 2013 ble det felt 301 dyr (Figur 3). Fellingsprosenten har vært stabil i perioden, og var litt i underkant av 90 % i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen, særlig de siste 10 årene (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant av 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (54 %) enn hunndyr (46 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 350 300 250 200 150 100 50 0 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Overhalla kommune 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder 14 16 11 9 12 13 10 13 12 14 13 13 14 13 12 12 12 14 12 17 17 20 16 18 18 18 17 16 15 15 13 14 19 13 17 15 18 20 16 17 16 15 18 16 21 23 19 21 31 19 22 20 20 20 15 17 18 18 21 20 19 22 20 14 17 16 13 14 16 16 17 20 15 23 17 18 15 20 18 18 18 19 17 18 19 20 17 17 15 15 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret 197

Porsent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, viser en nedadgående trend i perioden 1999-2013. Kjønnsraten var høyest i 2001, med 5,14 ku pr. okse, og var nede i 2,61 i 2013. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. jegerdag % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Overhalla kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en positiv trend i perioden 1999-2013 (Figur 6 Figur 7). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 35 % og 40 %. I 2013 ble 35 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 0,90 0,85 Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Overhalla kommune i 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 198

Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Overhalla kommune i 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter tusenårsskiftet (Fig. 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 140 kg, mens den var 127 kg i 2013. Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Overhalla kommune i perioden 1999-2013. Data fra kommunen. 199

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Fallvilt fordelt på årsak 35 30 25 20 15 10 5 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Overhalla kommune. Data fra SSB. I perioden 1999-2013 har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Overhalla kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 24 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt 16 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Selv om SSB rapporterer en nedadgående trend i antall elg drept i trafikken, viser tall fra Hjorteviltregisteret at det fortsatt er et høyt antall påkjørsler hvor dyret ikke blir drept eller senere blir avlivet (Tabell 4). Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil og drept og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept 2004 14 13 2005 10 17 2006 4 9 2007 14 16 2008 7 9 2009 2 9 2010 12 13 2011 4 9 2012 6 9 2013 6 16 Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 300 dyr. I den siste 4-årsperioden har det blitt felt 298 dyr i gjennomsnitt pr. år, noe som synes å ha medført en stabil bestandstetthet, i tråd med 200

målsettingen. Også målsetningen om maks 3 sett ku pr. okse ble nådd i 2013, men verdiene var høyere i 2011 og 2012. Rekrutteringsratene i bestanden er høye og stabile, men tatt i betraktning dagens høye bestandstetthet tilrår vi at utviklingen i slaktevekter følges nøye i årene som kommer. Spesielt åringsvektene synes å ha en synkende trend, noe som på sikt kan redusere bestandens produktivitet. I 2014 anbefaler vi et jaktuttak på 310 elg i Overhalla kommune, med samme avskytningsmønster som i 2013. 201

Hjorteviltregion 5 Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Enkelte kommuner har ikke registrert alle data for alle år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke stemme i alle tilfeller med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 5 mangler det sett-data fra Snåsa i 2005-2010 og Grong i 2005-2006, og slaktevekter fra Snåsa for hele perioden. I Namsskogan er det dårlig utvalg av slaktevekter for tre år. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 5 i perioden 2004-2013. År Sett Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett okse ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema 2004 1932 1710 1394 744 2945 946 9671 14191 80 2005 959 959 692 328 1381 609 4928 7965 101 2006 1025 948 736 285 1337 519 4850 7459 93 2007 904 737 646 363 1404 471 4525 7438 94 2008 1192 1320 897 240 1403 672 5724 11125 137 2009 1084 1070 777 312 1425 606 5274 10990 139 2010 1157 1077 854 356 1592 697 5733 10609 142 2011 1783 1747 1270 611 2559 1028 8998 14771 203 2012 1678 1768 1326 458 2325 994 8549 15947 202 2013 1682 1767 1406 501 2466 1072 8894 16558 205 Snitt 1340 1310 1000 420 1884 761 6715 11705 140 202

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt 2004 222 207 239 171 229 148 1381 0,88 2005 199 213 219 163 243 146 1389 0,85 2006 226 181 216 139 224 124 1354 0,82 2007 196 189 183 148 227 115 1313 0,81 2008 174 176 199 134 243 125 1270 0,83 2009* 192 177 163 121 252 135 811 1,28 2010* 198 181 217 155 224 133 837 1,32 2011 169 170 199 145 243 138 1268 0,84 2012 170 189 180 128 253 122 1243 0,84 2013 196 201 204 142 230 147 1319 0,85 Snitt 194 188 202 145 237 133 1219 0,93 *For 2009 og 2010 er antall felte dyr med for alle kommuner, men planlagt avskytning mangler for Snåsa og Grong. Dette gir unaturlig høy andel felte dyr. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 61 22 61 19 123 16 119 12 182 18 160 8 2005 63 20 55 21 129 18 114 9 195 16 157 11 2006 61 12 59 10 117 14 129 16 174 8 175 39 2007 66 57 65 65 137 40 131 59 207 61 169 51 2008 72 56 66 59 145 62 131 21 217 63 175 40 2009 69 113 69 75 149 53 136 45 216 95 180 56 2010 70 117 66 107 141 98 127 70 217 107 176 48 2011 65 105 64 115 137 101 126 57 212 125 175 64 2012 68 94 59 124 139 93 130 49 206 122 180 63 2013 67 105 62 141 137 87 128 57 215 109 185 83 Snitt 04-08 63 60 127 123 189 165 Snitt-09-13 68 64 141 129 213 179 Snitt 04-13 66 63 136 127 204 173 Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 5 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). I perioden 2005-2010 ble det rapportert sett elg fra en mindre andel av 203

Felte elg Sett elg pr. jegerdag jaktlagene. Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 93 % i perioden 2004-2013 (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregion 5 har vært økende (Tabell 3). Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 viser en nedgang fra drøye 0,70 i 2002 til 0,54 i 2013 (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag i 2013 var lavere enn i Nord-Trøndelag fylke samlet: 0,80. Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr i underkant av 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 1250 1200 1150 1100 1050 1000 950 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 204

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 11 12 12 12 12 12 12 11 11 12 13 12 13 12 13 20 19 18 18 19 19 21 20 21 23 24 20 23 24 21 14 14 13 13 13 14 14 13 14 13 12 14 14 12 13 21 19 20 23 18 20 19 19 17 19 16 20 19 17 18 16 18 19 18 19 17 18 16 18 17 17 16 16 18 18 18 18 19 17 18 18 17 20 19 17 18 18 16 16 18 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 5 i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,71 og 2,18 i perioden 1999-2013 (Figur 3). Kjønnsforholdet i Hjorteviltregion 5 er noe under ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i 2013 var 2,45. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 35 30 25 20 15 10 5 0 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 5 i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende antall sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende 205

utvikling ser vi på fylkesnivå. I 2013 ble det sett 0,67 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5, som er noe lavere enn sett kalv pr. ku i hele fylket (0,69). 0,9 0,8 Sett kalv pr. ku 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5 i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 5 i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser for de siste fire årene en stabilisering. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan 206

deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Særlig gjelder dette første del av tidsrekken 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 5 i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning for Region 5 er et uttak på 1215 dyr, noe som er 95 flere dyr enn uttaket i 2013. Da ble det tildelt 1215 dyr og felt 1120. 207

Grong kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen er: a) Livskraftige og sunne hjorteviltbestander av elg, hjort og rådyr på et bærekraftig nivå, både i forhold til beiteproduksjon, naturens mangfold og virksomhet i andre sektorer. b) Minimere andelen hjortevilt som blir påkjørt på vei og jernbane. c) Høyest mulig jaktutbytte i forhold til bestandenes størrelse. d) En rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning i samarbeid med Grong storvald. e) Økt interkommunalt samarbeid for å få en mer enhetlig forståelse og målsetting for hjorteviltforvaltninga i elgens årsleveområder. f) Å organisere en kommunal ettersøksordning som kan bistå jaktlagene ved behov under ordinær jakt, for å øke oppklaringsprosenten ved ettersøk. Generelle føringer: a) Grong Storvald skal rette seg etter Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen jfr. hjorteviltforskrifta 19. b) Det skal tilstrebes måloppnåelse av storvaldets egne fastsatte plankrav til avskytning og en enhetlig avskytningsplan for elg for alle valdene. Videreføring av eksisterende metodikk for å beregne kjønnsbalansen. c) Sette målsettinger for hjorte- og rådyrbestandene og jakta på disse innen storvaldet, og tildele hjort etter hvor den holder til i kommunen. d) Avskytningsplanen skal videre bygge på vurderinger omkring Bestandens sunnhet, bestandssituasjon og utviklingstrender. Ha en biologisk optimal kjønnsfordeling, og registrere og følge med at vektutviklingen i elgbestanden er stabil. Beitenes bæreevne og skogskader Irregulær avgang. Komme frem til en fordelingsnøkkel som hensyntar den store andelen påkjørt elg, hvorav en del av elgen er trekkelg fra andre kommuner. Rovdyr e) Grong storvalds bestandsplan for hjortevilt skal styrke mulighetene for samjakt og allmennhetens tilgang til utmarka i den tiden jakta pågår. 208

f) Storvaldet skal levere oversikt over tildelinger, valdansvarlige og jaktledere for alle jaktfelt i god tid før jakta jmfr. forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst av 2002 26a. g) Storvaldet skal rapportere avskytingstall av alle hjorteviltartene og elgvekter til kommunen innen 2 uker etter jaktas slutt jmfr. 25. h) Jaktledere/valdansvarlige for de enkelte jaktfelt skal levere Sett elg/hjort-skjema og elgkjever til kommunens ansvarlige innen 10 dager etter jaktas slutt. Kommentarer til målsettingene: Grong kommune har utarbeidet generelle og overordnede målsettinger. Det legges opp til et samarbeid med Grong storvald med et mål om ei rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning. Kommunens målsetting gir Grong storvald ei føring på å rette seg etter kommunens overordnede målsettinger. De ønsker en avskytning som bygger på observasjonsdata over bestandsutviklingen og ønsker et tettere samarbeid innad i regionen. Det ikke uttrykt spesifikke målsettinger med hensyn til ønsket bestandsstørrelse, årlig avkastning eller bestandsstruktur. De mest konkrete målsettingene er at antall hjortevilt som påkjøres på veg og bane skal minimeres, at jaktutbyttet skal være høyest mulig i forhold til bestandens størrelse, og at vektutviklingen i elgbestanden skal være stabil. Alle disse målene kan nås ved å redusere bestanden til et minimum og samtidig dreie kjønnsraten mot en stor andel kyr (eks. 3 ku pr. okse). Når bestanden er liten er det få dyr som kan påkjøres, og det er lite konkurranse om maten. Sistnevnte betyr at elgen kan vokse seg stor og produktiv med den følge at kalveproduksjonen pr. elg, og dermed det mulige jaktuttaket i forhold til bestandsstørrelsen, øker. Ut fra antagelsen om at kommunen egentlig ikke ønsker å redusere bestanden til et minimum, velger vi å gi forvaltningsråd basert på et mål om å ha en bestand som kan forsvare dagens jaktuttak med dagens avskytningsmønster. Dataomfang og kvalitet: For Grong kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For enkelte år er slaktevekt-, tildeling og sett elg-data sendt inn fra kommunen til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett 209

eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema 2004 365 349 274 81 449 147 1665 3090 1 2005 3 4 2 0 3 1 13 100 1 2006 2007 2008 285 395 231 57 350 183 1501 3504 38 2009 286 294 196 57 311 145 1289 3119 38 2010 287 292 226 86 410 143 1444 3303 42 2011 263 326 222 74 390 154 1429 3202 40 2012 263 304 262 41 357 196 1423 3162 38 2013 256 357 272 52 394 222 1553 3721 39 Snitt 273 328 235 61 369 174 1440 3335 39 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 47 42 60 34 47 38 320 0,84 2005 40 52 40 33 40 38 320 0,76 2006 53 38 46 26 46 28 320 0,74 2007 43 47 30 31 55 27 305 0,76 2008 33 36 42 22 39 32 260 0,78 2009 38 34 24 20 53 28 214 0,92 2010 34 42 36 32 42 20 250 0,82 2011 38 35 44 32 37 27 250 0,85 2012 33 40 29 25 45 31 250 0,81 2013 35 39 40 19 37 28 268 0,74 Snitt 39 41 39 27 44 30 276 0,80 210

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 61 22 61 19 123 16 119 12 182 18 160 8 2005 63 20 55 21 129 18 114 9 195 16 157 11 2006 61 12 59 10 119 13 127 14 174 8 159 18 2007 65 8 64 20 122 11 129 35 186 23 162 21 2008 58 8 65 11 125 10 119 6 178 14 167 17 2009 62 18 68 9 131 4 125 7 193 23 164 11 2010 64 16 59 23 121 21 115 24 187 21 164 12 2011 60 23 60 26 123 29 115 20 186 27 161 18 2012 64 23 54 37 128 27 126 18 187 34 171 24 2013 61 24 58 54 125 29 116 20 199 33 172 31 Snitt 62 60 125 121 187 164 I Grong kommune er det en høy bestand av elg, derfor er det også et stort omfang av sett elg. Jaktinnsatsen har i gjennomsnitt vært 3335 jegerdager pr. år i den siste 10-årsperioden. (Tabell 1). Kommunen startet med registrering av sett elg-data på jaktfeltnivå i 2008. Etter dette har nesten alle jaktfeltene i Grong levert sett elg skjema, og i 2013 leverte 39 av 40 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I 2013 ble det registrert 3721 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3090 i 2004. Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I 2013 var fellingsprosenten 74. Fra en stor andel av elgene som felles blir det også rapportert slaktevekt, særlig de siste årene (Tabell 3). For 2013 var det registrert 54 slaktevekter for hunnkalv, men det ble kun felt 39 hunnkalver, og det er antagelig en feilregistrering. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. 211

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i kommunen i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i kommunen i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Grong ble det lagt inn et samleskjema for hele kommunen i 2005, mens data stort sett mangler i 2006 og 2007. For data innsamlet siden 2008 ser vi at det er kun små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt, og ingen av verdiene framstår som urealistiske. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Grong til å være av høy kvalitet i perioden 2008-2013. 212

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag sank bestandstettheten av elg i Grong i perioden 1999-2008, og har siden vært nokså stabil (Figur 3). I 2002 var sett elg pr. jegerdag 0,59 mens den i 2013 var 0,42. Avskytningen av elg følger utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I 2003 ble det felt 272 elg, mens antallet i 2013 var redusert til 198 (Figur 3). Fellingsprosenten har i perioden variert og var 74 % i 2013 (Tabell 2). Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og i overkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det litt høyere andel hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen. Felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 300 250 200 150 100 50 0 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (Felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Grong kommune 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 213

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 12 14 10 14 14 14 16 12 12 16 14 10 13 15 14 14 15 16 16 16 18 16 19 24 20 17 19 15 12 27 22 19 11 13 14 13 14 11 15 13 11 16 15 10 10 12 18 19 21 17 22 16 19 13 21 12 17 21 20 14 21 19 21 19 20 16 21 16 20 18 17 20 16 20 20 21 27 19 17 18 18 16 22 18 16 19 17 18 16 18 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Grong kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden 1999-2009, men har siden økt. I 2013 ble det sett 2,66 ku pr. okse. Prosentandelen okser felt av sett følger utviklingen i sett ku pr. okse i perioden (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. oske % okse felt av sett Sett ku pr. okse 40 35 30 25 20 15 10 5 0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser noe variasjon mellom år, med en svak negativ trend i perioden 1999-2013 (Figur 6 Figur 7). Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes hovedsakelig en nedgang 214

i andel ku med tvillingkalv (Figur 7). I 2013 hadde 16 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mot 33 % i 1999 (Figur 7). 0,8 Sett kalv pr. ku 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Grong kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger) Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Grong kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene for åringsdyrene har variert noe mellom år, men er nå på et lavere nivå enn ved starten av perioden (Figur 8). I 1999 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 134 kg, mens 215

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 den i 2013 var 125 kg. For kalver har vekta variert mellom år, men i 2013 var slaktevekten på samme nivå som i starten av perioden, på omtrent 60 kg (Figur 8 og Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Grong kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av tog. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 41 døde elg utenom jakt, noe som utgjør ca. 20 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbanen utgjorde 10 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt på vei og bane 13 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. 216

Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av motorkjøretøy og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept 2005 2 3 10 0 2006 1 1 5 0 2007 19 10 34 1 2008 9 12 35 7 2009 9 5 24 2 2010 14 18 54 9 2011 8 18 54 4 2012 6 11 52 11 2013 12 7 28 6 Tilrådinger: Kommunen har i hovedsak formulert målsettinger som ikke er direkte målbare med unntak for at de ønsker en stabil vektutvikling på elgen. I perioden 1999-2013 har det vært en negativ trend i vekten på åringsdyrene, mens kalvevektene synes å ha holdt seg stabile. Kommunen bør derfor følge nøye med på vektutviklingen i årene som kommer siden det ikke kan utelukkes at den negative vektutviklingen blant åringsdyrene er et resultat av tetthetsavhengig matbegrensning. Den systematiske negative utviklingen i sett kalv pr kalvku de siste 10-15 årene forsterker antagelsen om at det har vært en økende konkurranse om tilgjengelig beite. Denne nedgangen vil medføre at en større vinterbestand er nødvendig for å tillate det samme jaktuttaket. Kommunen har ikke uttrykt noen konkret målsetting om bestandens størrelse. Jaktuttaket de siste fire årene på 205 dyr i gjennomsnitt synes å ha holdt bestanden på et stabilt nivå. Samtidig har det vært en økning i ku/okse-forholdet. Dette skyldes mest sannsynlig at uttaket av okser blant voksne dyr har vært langt høyere (59 %) enn hva som kan antas blir født inn i bestanden (andel oksekalv skutt 47 %). For å holde en relativt stabil bestand anbefaler vi for 2014 et jaktuttak på 220 elg. Dette er høyere enn i 2013 fordi antall fallvilt siste jaktår (01.04.2013 31.03.2014) nesten er halvert 217

fra forrige jaktår. Samtidig anbefaler vi å dreie mer av avskytningen over på hunndyr for å stoppe økningen i sett ku pr. okse. 218

Lierne kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Mål for elgbestanden Tiltak Elgbestanden skal være på et bærekraftig nivå i forhold til biologisk mangfold, næringsgrunnlaget og samfunnsinteresser. Ligge rundt et sett -elg -nivå per jegerdagsverk på 0,6 (+/- 0,1). Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Elgbestanden skal ha en sunn og balansert kjønnsfordeling Opprettholde ku/okse forholdet under 2 kyr per okse Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Opprettholde elgbestandens kondisjon på et sunt nivå Gjennomsnittlig for planperioden skal: Slaktevekt være >/= - Overvåke utviklingen av slaktevekter og Sett- Elg som indikatorer på bestandens kondisjon og dens næringsgrunnlag. - 130 kg på kviger - 140 kg på 1,5-åring okser. - Utrede behovet for en elgbeiteundersøkele Produksjonsratene; - sett kalv pr ku </=0,65 - sett kalv pr kalvku </=1,3 - Gjennomføre elgbeiteundersøkelse hvis behovet er tilstede. Kommentar til målsettingene: Lierne har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en gitt bestandstetthet, spesifisert som antall elg sett pr. jegerdag og 219

ikke over 2 ku pr. okse i bestanden. I tillegg har de mål om å holde åringsvektene på mye det samme nivået som de er i dag. Vi antar det samme gjelder for produksjonsratene selv om de antyder at ratene også kan være under (<) dagens nivå. Vi anbefaler for senere arbeid med målsettinger en nærmere spesifisering for tidsperiode målene skal gjelde. Dataomfang og -kvalitet: For Lierne kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Lierne kommune i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager 2004 732 563 489 226 962 330 3302 4572 50 2005 618 626 430 201 853 344 3072 4975 50 2006 614 605 467 187 856 299 3028 4837 46 2007 605 510 472 217 923 277 3004 4829 49 2008 605 664 465 107 697 306 2844 4991 50 2009 522 544 408 168 759 285 2686 5267 51 2010 623 596 432 182 807 357 2997 5226 51 2011 631 517 386 184 780 345 2843 4653 47 2012 586 655 388 122 654 284 2689 5245 50 Antall skjema 2013 620 636 451 155 785 308 2955 5527 49 Snitt 616 592 439 175 808 314 2942 5012 49 220

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 102 95 67 36 88 55 504 0,88 2005 90 94 74 40 90 46 503 0,86 2006 91 88 74 26 71 42 461 0,85 2007 95 80 53 44 71 39 474 0,81 2008 87 76 70 31 89 40 479 0,82 2009 95 71 50 36 78 45 431 0,87 2010 96 80 70 47 69 37 428 0,93 2011 74 80 67 40 83 45 430 0,90 2012 70 81 64 29 80 35 433 0,83 2013 80 85 58 39 74 49 471 0,82 Snitt 88 83 65 37 79 43 461 0,86 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 2006 187 16 2007 66 49 66 45 142 29 132 24 221 38 173 30 2008 74 45 67 42 153 42 137 13 226 42 185 19 2009 69 93 69 66 152 47 141 35 224 72 182 43 2010 71 93 67 80 148 70 134 41 229 72 180 34 2011 68 65 65 70 144 61 134 34 222 74 185 38 2012 69 63 62 77 145 61 132 27 217 74 185 35 2013 69 79 66 85 143 57 134 36 222 76 192 52 Snitt 69 66 147 135 223 183 I Lierne kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Lierne har levert sett elg skjema i perioden (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i årene 2004-2013. I 2013 ble det registrert 5527 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4572 i 2004. Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) 221

som felles ligger jevnt over 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 82. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte dyr (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønnog alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Lierne kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Lierne kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Lierne kommune er det moderate forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag (Figur 1) og antall kalv sett pr. ku (Figur 2) mellom jaktfelt. I tillegg ser vi at sett kalv pr. ku samvarierer (øker 222

Felte elg Sett elg pr. jegerdag og synker parallelt) mellom jaktfelt over tid, noe som antyder at kalverekrutteringen påvirkes av de samme faktorene innenfor kommunen. Indeksverdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistiske høye. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Lierne til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Lierne kommune hadde en økning i elgbestanden fra slutten av 1990-tallet til 2002. Etter dette er sett elg pr. jegerdag redusert med 38 % (Figur 3). Bestanden ser ut til å ha vært relativt stabil i perioden 2009-2013. I 1999 ble det felt 221 dyr, mens 385 dyr ble skutt i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, med jevnt over 85 % felling. I 2013 var fellingsprosenten 82 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har i hele perioden vært veldig stabilt i Lierne (Figur 4). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående har det vært felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Lierne kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 223

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 7 8 9 8 11 12 11 11 10 10 12 9 12 10 13 25 22 20 20 17 20 21 18 19 23 21 17 21 22 19 6 8 8 12 11 7 8 9 12 12 8 10 10 8 10 19 18 14 19 16 15 19 17 14 18 13 18 17 18 15 22 21 24 22 24 21 22 22 21 19 19 20 21 23 22 22 23 22 23 21 23 21 23 25 22 25 24 19 19 21 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært relativt stabil i perioden 1999-2013. Gjennomsnittlig ble det sett 1,97 ku pr. okse i løpet av disse årene. Prosent okse felt av sett har variert mellom 20 % og 26 % (Figur 5). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Lierne kommune i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med noe variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 26 % av de kalveførende kyrne 224

tvillingkalver under jakta, mot 36 % i 1999. Årsaken til nedgangen er at både sett kalv pr. ku kan og sett andel ku med kalv har sunket i perioden (Figur 7). 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Lierne kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Lierne kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 225

Fra 2008 har slaktevektene for åringsdyr sunket i Lierne (Figur 8). I 2008 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 153 kg, mens den i 2013 var 143 kg. Antall slaktevekter registrert for åringsokse i 2008 var basert på kun 13 vekter, og dette kan være grunnen til den høye gjennomsnittsverdien. Gjennomsnittsvekten for åringsokser i 2009 var omtrent på det samme nivået som i 2008, men da med 35 innlagte veide vekter. Den samme trenden finner vi for åringskyr (Tabell 3). Kalvevektene har vært stabile med en tendens til økning i perioden (Tabell 3). I forhold til fylket og regionen forøvrig er det svært høye gjennomsnittsvekter i Lierne, og da spesielt på åringsdyrene. I Hjorteviltregion 5 veier åringsoksen i gjennomsnitt 136 kg (Tabell 1 Hjorteviltregion 5). Gjennomsnittlig slaktevekt 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Lierne kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært en tydelig økning i antall registrerte fallvilt i Lierne kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I tillegg har mange elg omkommet av andre årsaker. Denne kategorien omfatter flere typer dødsårsaker, hvorav elg drept av rovdyr er en viktig årsak i Lierne. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 27 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 7 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 1 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 226

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 30 Fallvilt fordelt på årsak 25 20 15 10 5 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Lierne kommune. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil men ikke drept, og elg drept på veg.. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy Ikke drept 2008 1 2009 2010 2 3 2011 1 6 2012 5 1 2013 1 2 Tilrådinger: Kommunens mål er å holde sett elg pr. jegerdag på 0,6 ± 0,1, og ku/okse-forholdet under 2. De siste fire årene har verdiene vært på ønsket nivå og et jaktuttak på snaue 400 dyr vil trolig medføre at bestandstettheten fortsatt vil være innenfor kommunenes målsetning. Med hensyn til tetthetsindeksen kan det også være rom for å øke bestandsstørrelsen noe, men dette er neppe tilrådelig dersom en fortsatt ønsker å bevare de forholdsvis høye tvillingratene som observeres. Sett kalv pr kalvku har de siste fire årene variert mellom 1,28 og 1,37 (gjennomsnitt 1,32), og kommunens målsetning om sett kalv pr. kalvku på 1,3 er dermed 227

oppfylt. Over en lengre tidsperiode er det imidlertid tegn til reduksjon i tvillingraten og andel ku med kalv. Dersom denne trenden fortsetter vil det måtte felles færre dyr fra en førjaktbestand på samme nivå. Tidsserien på slaktevekter er fremdeles noe kort for å si noe sikkert om utviklingen i disse. Sett ku pr. okse ligger jevnt under forvaltningsmålet på maks. 2 til tross for et jaktuttak hvor voksne hanndyr utgjør i snitt 64 % av voksne dyr de siste fire årene. Kjønnsfordelingen blant skutte kalver har i samme periode vært 49 % oksekalv. Normalt ville et såpass stort sprik mellom andelen voksne hanndyr som skytes i forhold til andelen som antas å bli født inn i bestanden medføre færre okser i bestanden og en økning i sett ku pr. okse-indeksen. Hvorfor dette ikke skjer i Lierne vet vi ikke, men det kan skyldes ulik naturlig dødelighet mellom kjønn og/eller netto innvandring av okser. I 2014 anbefaler vi et jaktuttak på 390 elg med det samme avskytningsmønsteret som tidligere. 228

Namsskogan kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det er et mål å ha en alders- og kjønnssammensetning i elgbestanden som legger grunnlaget for et jaktuttak på 130-150 dyr. Irregulær avgang skal ikke overstige 20 dyr pr år, og irregulært uttak på jernbanen skal ikke overstige 15 dyr. Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede. En økning i vinterbestanden (etter jakt) er ikke ønskelig. Gjennomsnittlig "Sett-elg pr jegerdagsverk" skal ikke være over 0,7. Indeksen for ku- okseforholdet skal være under 2,5 og ideelt sett være så nært 2,0 som mulig. Nedgangen i ungdyrvektene skal stabiliseres, og ikke komme under et gjennomsnitt på 120 kg. Bestandsplanbasert elgforvaltning er ønskelig for hele kommunen, med tildeling av frie dyr gjennom godkjente bestandsplaner i 3-årssykluser. Kommentarer til målsettingene: Namsskogan har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. Vi anbefaler at det går fram hvilken tidsperiode målsettingene gjelder for. Kommunen skriver at «Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede.». Vi gjør oppmerksom på at den økologiske bæreevnen vanligvis defineres i faglitteraturen som den øvre grensen for antall individer av en art som kan leve i et område over lengre tid i en ujaktet bestand. Altså hvor det dør like mange individer som det fødes, og hvor det derfor ikke er noe høstbart overskudd. Dette er en bestandstetthet som er svært mye høyere enn i noen norske kommuner 229

i dag. Vi anbefaler at kommunen benytter en annen ordbruk. For eksempel at: «Dette forutsetter at tilgjengelige beiteressurser tillater en slik bestandsstørrelse». Dataomfang og -kvalitet: For Namsskogan kommune har vi benyttet sett elg-data, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata er innsendt av Namsskogan kommune til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager 2004 230 240 179 107 400 144 1300 1726 27 2005 256 273 207 86 390 213 1425 1973 27 2006 333 295 216 66 356 170 1436 1804 27 2007 220 177 128 81 301 131 1038 1544 25 2008 219 197 153 41 237 160 1007 1706 28 2009 188 158 115 50 218 107 836 1520 27 2010 180 140 150 51 255 136 912 1253 27 2011 244 280 161 51 266 149 1151 1813 27 2012 216 204 129 43 224 125 914 1606 27 Antall skjema 2013 239 194 162 42 251 168 1056 1683 28 Snitt 232 216 160 62 290 150 1110 1663 27 230

Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt 2004 32 33 24 21 32 12 165 0,93 2005 31 31 24 14 34 17 166 0,91 2006 36 29 24 16 31 10 166 0,88 2007 26 25 21 17 22 8 150 0,79 2008 22 19 13 12 29 8 120 0,86 2009 16 25 10 8 33 9 110 0,89 2010 22 19 16 6 24 8 101 0,94 2011 20 17 16 9 31 8 150 0,67 2012 23 22 12 7 30 10 116 0,90 2013 34 26 23 11 31 5 135 0,96 Snitt 26 25 18 12 30 10 138 0,87 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 65 58 130 11 120 13 195 160 2005 61 54 133 6 113 7 197 165 2006 67 62 124 13 127 9 201 162 2007 63 61 132 8 116 11 205 186 2008 66 56 130 5 118 4 199 165 2009 71 63 143 6 121 6 214 155 2010 65 54 127 7 96 2 216 158 2011 63 53 119 4 116 3 195 162 2012 56 58 126 6 125 2 203 180 2013 62 59 124 10 114 5 218 194 Snitt 64 58 129 117 204 169 I Namsskogan kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsskogan har levert sett elg skjema i perioden og i 2013 leverte 28 av 29 jaktfelt skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært svakt synkende i perioden 2004-2013. I 2013 ble det registrert 1683 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1726 i 2004. Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 96. Slaktevektdata er tilsendt fra kommunen, men de 231

oppgis kun som gjennomsnitt og ikke med data på antall registrerte vekter (Tabell 3). Vi anbefaler Namsskogan kommune å registrere de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Namsskogan kommune er det små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1), med noen unntak. Sistnevnte kan skyldes feil i datamaterialet og bør undersøkes nærmere. Kalv pr. ku-ratene varierer mellom jaktfelt (Figur 2), og selv om ingen av verdiene 232

Felte elg Sett elg pr. jegerdag er urealistiske anbefaler vi verdier nærme 2 undersøkes nærmere. Sett elg materialet i Namsskogan synes å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en nedgang i bestandstetthet i Namsskogan i perioden 1999-2013, hovedsakelig etter 2002 (Figur 3). Tilsvarende sank avskytningen av elg i perioden, men med en økning fra 2012 til 2013. I 1999 ble det felt 174 dyr, mot 130 dyr i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har variert noe i perioden, og var 96 i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har variert noe mellom år i perioden (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det mer hanndyr (61 % i snitt) enn hunndyr (39 %), og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 233

Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 10 14 10 11 11 8 11 7 7 8 9 8 8 10 19 16 22 16 23 21 23 21 18 14 9 10 11 8 14 9 11 14 19 18 16 21 14 16 16 16 18 28 25 34 31 29 6 12 8 9 7 17 13 12 10 16 19 16 21 16 25 21 20 21 21 18 20 21 26 17 21 24 25 16 23 21 21 25 22 21 23 16 20 22 26 4 24 8 18 20 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsskogan kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, ble redusert i perioden 1999-2013. I 1999 var kjønnsraten 2,39 ku pr. okse, mot 1,67 sett ku pr. okse i 2013. Prosent okse felt av sett har fulgt utviklingen til sett ku pr. okse (Figur 5). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 30 25 20 15 10 5 0 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 1999-2013, men med stor variasjon mellom år (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 21 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens andelen var 40 % i 1999. Utviklingen i sett andel ku med 234

kalv er mer stabil, men svakt negativ. Reduksjonen i sett kalv pr. ku er derfor hovedsakelig forårsaket av reduksjonen i andel kyr med tvillingkalv (Figur 7). 0,85 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene på åringsdyr har sunket i Namsskogan i hele perioden (Figur 8). I 2004 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i 2013 var 124 kg. Den samme trenden 235

finner vi for åringskyr (Tabell 3). Kalvene har variert mellom år og viser en svak negativ trend i perioden. Fordi vi ikke kjenner antallet dyr med slaktevekt er disse resultatene noe usikre. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 Okse 1 1/2 år Ku 1 1/2 år Oksekalv Kukalv 60 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsskogan kommune i perioden 2004-2013. Data fra kommunen. I perioden 1999-2013 har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Namsskogan kommune (Figur 8). Namsskogan hadde spesielt høy irregulær avgang i jaktåret 2010-2011, med hele 70 elg. Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av tog. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 28 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 22 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbane utgjorde 13 % av jaktuttaket i 2013. I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 236

1997-1998 1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Fallvilt fordelt på årsak 80 70 60 50 40 30 20 10 Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig 0 Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret Påkjørt og drept av tog Påkjørt av tog, ikke drept Påkjørt og drept av bil Påkjørt av bil, ikke drept 1999 17 9 2000 12 3 2001 13 7 2002 9 1 12 5 2003 24 2 1 2004 20 6 2005 5 1 6 4 2006 10 3 3 2007 54 1 9 7 2008 19 2 9 2 2009 14 3 3 2010 38 6 11 8 2011 47 3 7 4 2012 17 1 2 2013 27 2 4 4 Tilrådinger: Namsskogan har et mål om ha en bestand som kan gi et jaktuttak på 130 150 dyr. De siste 237

fire årene har det blitt felt mellom 95 og 130 dyr (gjennomsnitt 108), og utviklingen i sett elg pr. jegerdag antydet at bestandsstørrelsen er relativt stabil. Gitt kommunens fellingsmål, kan bestanden økes noe. På den annen side ser vi at slaktevekter og rekrutteringsrater synker selv ved dagens bestandstetthet. Årlige gjennomsnitt for slaktevekter på åringskyr har variert fra 96 til 125 (gjennomsnitt 113), noe som er under kommunens målsetning om gjennomsnittlige slaktevekter over 120 kg. Dersom rekrutteringsindeksene synker ytterligere vil dette bety at en større vinterbestand er nødvendig for å opprettholde det ønskede jaktuttaket. Det vil i så fall stride mot kommunens målsetting om og ikke øke vinterbestanden. De siste fire årene har sett ku pr. okse variert mellom 1,67 og 2,02. Dette ligger godt innenfor kommunens mål om at sett ku pr. okse skal være under 2,5 og helst nær 2,0. Det bemerkes likevel at andelen hanndyr i jaktuttaket blant voksne dyr utgjør hele 74 % i gjennomsnitt siste fire år. Kjønnsfordelingen blant skutte kalver har i samme periode vært 54 % oksekalv. I en stabil eller synkende bestand ville et såpass stort sprik mellom andelen voksne hanndyr som skytes i forhold til andelen som antas å bli født inn i bestanden medføre at bestanden tappes for okser og at sett ku pr okse-forholdet øker. Dette misforholdet kan kompenseres for hvis hunndyr har høyere naturlig dødelighet enn hanndyr og/eller det er netto innvandring av okser. Vi anbefaler at det felles 160 elg i Namsskogan i 2014. Dette vil sannsynligvis medføre at bestanden synker, noe som forhåpentligvis kan motvirke ytterligere reduksjon i vekter og rekrutteringsrater. Et uttak på 140 dyr med samme avskytningsmønster som tidligere vil sannsynligvis medføre at bestanden holdes relativt stabil. 238

Røyrvik kommune Kommunens målsettinger, 2013-2018 Kommentarer til målsettingene: Røyrvik har generelle og spesifikke målsettinger, med inndeling i kortsiktige og langsiktige mål. De ønsker en årlig avkastning på 60 elg i løpet av 1-3 år. På lang sikt (10-15 år) ønsker de et uttak på inntil 70 elg. De ønsker maksimum 1,8 hunndyr pr. hanndyr i bestanden. Dataomfang og -kvalitet: For Røyrvik kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 239

Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager 2004 100 90 49 50 149 39 477 853 1 2005 82 56 53 41 135 51 418 917 23 2006 78 48 53 32 125 50 386 818 20 2007 79 50 46 65 180 63 483 1065 20 2008 83 64 48 35 119 23 372 924 21 2009 88 74 58 37 137 69 463 1084 23 2010 67 49 46 37 120 61 380 827 22 2011 82 88 61 51 164 62 508 883 22 2012 109 117 73 23 119 88 529 893 20 Antall skjema 2013 142 107 94 56 207 75 681 1067 22 Snitt 91 74 58 43 146 58 470 933 19 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Planlagt Andel Eldre ku okse avskytning felt 2004 5 5 12 16 13 3 60 0,83 2005 5 4 16 9 16 1 60 0,90 2006 6 4 9 11 14 5 59 0,85 2007 4 5 14 5 7 4 47 0,83 2008 5 7 10 11 13 3 57 0,83 2009 10 11 8 5 12 4 56 0,86 2010 10 6 10 7 16 3 58 0,89 2011 12 12 9 0 17 6 61 0,90 2012 9 12 6 6 18 5 67 0,92 2013 20 11 9 6 12 3 68 0,84 Snitt 9 8 10 8 14 4 59 0,86 240

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 59 3 64 2 139 4 129 6 187 4 188 1 2005 2006 2007 78 2 60 5 138 10 134 4 187 5 163 3 2008 85 3 64 6 135 10 129 2 240 5 158 2 2009 73 5 67 6 144 5 122 3 236 7 196 3 2010 67 8 74 4 136 7 120 5 200 14 185 2 2011 69 6 63 8 157 7 0 0 207 11 161 4 2012 70 7 58 10 130 5 129 4 193 13 187 4 2013 Snitt 74 64 140 106 210 175 Røyrvik kommune har en relativt lav bestandstetthet og størrelse, noe som medfører at et lavt antall sett elg registreres pr. år og jaktinnsatsen er lav (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Røyrvik leverer sett elg skjema; i 2013 rapporterte 22 av 22 jaktfelt sett elg (Tabell 1). Jaktinnsatsen økte i perioden 2004-2013. I 2013 ble det registrert 1067 jegerdager i kommunen, mens antallet var 853 i 2004. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 90. Slaktevekter registreres fra et lavt antall, men høy andel skutte dyr (Tabell 3). I tillegg påpeker Røyrvik kommune v /viltansvarlig Sissel Grongstad at kvaliteten på foreliggende slaktevekter er usikker. Det foreligger ingen slaktevektdata for 2013. For at gjennomsnittsverdiene skal være relativt upåvirket av tilfeldigheter, behøves det et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori). 241

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Røyrvik kommune i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Røyrvik kommune i perioden 2005-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Røyrvik kommune er det relativt små forskjeller i antallet elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1), med noen unntak. Unntaket gjelder for et høyt antall sett elg pr. jegerdag registrert i ett jaktfelt i starten av perioden. Vi anbefaler vi at datamaterialet bak disse verdiene sjekkes nærmere. Antallet sett kalv pr. ku (Figur 2) varierer også en del mellom jaktfelt og år, men ingen verdier anses som urealistiske. Sett elg- materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksverdiene. 242

Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Det har vært en økning i bestandstettheten (målt som sett elg pr. jegerdag) siden 2008 (Figur 3). I 2013 var sett elg pr. jegerdag 0,64, mot 0,42 i 1999. Avskytningen av elg har også økt i perioden. I 2013 ble det felt 61 dyr (Figur 3), sammenlignet med 46 i 1999. Fellingsprosenten har variert mellom år, og var 84 % i 2013 (Tabell 2). Kalveavskytningen har økt betydelig de siste fem årene i Røyrvik. Det felles nå gjennomsnittlig 40 % kalv mot 20 % for fem år siden (Figur 4). I samme periode sank andelen ungdyr skutt (Figur 4). Gjennomgående felles det flere hanndyr (65 %) enn hunndyr (35 %) i kommunen (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 70 60 50 40 30 20 10 0 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Røyrvik kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 243

Prosemt oske felt av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent 11 6 2 6 2 17 15 10 10 6 8 6 11 9 5 28 31 24 31 20 18 26 11 27 24 23 29 31 30 32 10 13 22 10 13 15 26 15 20 30 18 22 13 0 16 16 11 22 22 36 19 11 18 33 22 21 30 31 20 22 18 22 21 11 12 21 4 12 33 11 15 17 11 9 8 8 13 14 20 7 6 12 9 10 12 19 21 10 10 16 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Røyrvik kommune perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er betydelig redusert i perioden 1999-2013. I 2001 ble det sett 3,60 ku pr. okse, mot 1,81 ku sett pr. okse i 2013. Prosentandelen okser felt av sett har også variert mye i perioden. I 2013 var den nede på 15 % (Figur 5). Prosent okse felt av sett og ku pr.okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 50 40 30 20 10 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har variert mye mellom år i perioden 1999-2013. I hovedsak økte indeksverdiene fram til 2007, men har siden sunket (Figur 6 Figur 7). I 2013 ble 37 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, omtrent det samme som i 1999. (Figur 244

7). Reduksjonen rekrutteringsindeksene de siste årene kan helt eller delvis skyldes økningen i andel skutte kalv i perioden (Figur 4). 1,2 1,1 Sett kalv pr. ku 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Røyrvik kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,75 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Røyrvik kommune i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. De gjennomsnittlige slaktevektene i Røyrvik varierer mye mellom år og viser en svak negativ trend (Figur 8). I 2007 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 139 kg, mens den i 2012 var 245

130 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Tabell 3). Få antall dyr med slaktevekt gjør resultatene usikre. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Røyrvik kommune i perioden 1999-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært få eller ingen registrerte fallvilt av elg i Røyrvik kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret 2012-2013 ble det ikke registrert irregulær avgang. 246

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 5 Fallvilt fordelt på årask 4 3 2 1 0 Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 9. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy Ikke drept 2010 2 2 2011 1 1 2012 0 0 2013 0 0 Tilrådinger: Jaktuttaket de siste har variert mellom 52 og 61 dyr (gjennomsnitt 56 dyr). Gitt kommunens målsetting om en bestand som tillater et jaktuttak på 60 70 dyr kan bestandsstørrelsen økes noe. På den annen side ser vi at sett kalv pr. kalvku de siste fire årene har vært 1,38 i gjennomsnitt. Kommunens målsetting om å øke denne til 1,5 synes ikke å være realistisk dersom man samtidig ønsker en større bestand. Sett ku pr. okse har variert mellom 1,81 og 2,44 de siste fire årene (gjennomsnitt 2,00), noe som er litt over kommunens langsiktige mål om en verdi på 1,8. De siste fire årene har andelen voksne hanndyr av alle voksne dyr i jaktuttaket vært 73 %, mens andelen oksekalv av alle kalver har vært 55 %. Vi antar at kjønnsraten blant de skutte kalvene avspeiler hvor stor andel av de ulike kjønnene som rekrutteres inn i bestanden. Med dagens høye jaktuttak av 247

voksen okser er det lite trolig at sett ku pr. okse vil reduseres. En motsatt utvikling er mer sannsynlig. Dersom de fleste bestandsmålene skal nås, tror vi ikke bestanden kan økes utover dagens størrelse. Sett pr. jegerdag har økt systematisk siden 2008, og var i 2013 på 0,64. Dette er over kommunens langsiktige mål (0,6 elg sett pr. jegerdag). For å øke okseandelen må det dessuten felles en større andel kyr, hvilket betyr at færre kalver produseres fra samme bestandsstørrelse. Det betyr på sikt at færre dyr kan felles fra den samme bestanden. For 2014 anbefaler vi derfor et jaktuttak på 65 elg i Røyrvik kommune, med samme kalveandel i uttaket som i 2013, men høyere andel kyr i avskytningen. Dette vil forhåpentligvis stoppe bestandsveksten, slik at bestanden på sikt kan forsvare et uttak på ca. 60 dyr. 248

Snåsa kommune Kommunens målsettinger, 2012-2014: Stabilisering av elgstammen (ingen reduksjon i elgvekter, mye fallvilt siste tre år-135 elg-57 kyr). Max uttak av eldre ku på 18 %. Målsetting om en fellingsprosent på ca. 90. Anmode om å tildele elgen der den er. Avgangen av fallvilt skal ikke overskride 5 % av tildelt elg (11 % siste år). Ku/Okseforholdet skal nærme seg 2 (2,4, 2,6, 2,2 siste 3 år). Med bakgrunn i de 2 beitetaksteringene Kommentar til målsettingene: Snåsa har generelle og spesifikke målsettinger. De har en tidsramme for når målene skal være nådd, og er nå inne i siste året av planperioden. De har et mål om å stabilisere elgbestanden og ønsker ei avskytning på 90 %. De vil ha maksimum to hunndyr pr. hanndyr i bestanden. Dataomfang og -kvalitet: For Snåsa kommune har vi benyttet sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg er alle slaktevekter som blir brukt i denne rapporten innsendt av Snåsa kommune til Naturdata. Sett elg data fra 2005-2010, og tildelt og felte dyr for 2008 er også sendt fra kommunen. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). 249

Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden 2004-2013. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager 2004 505 468 403 280 985 286 2927 3950 1 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 563 536 440 251 959 318 3067 4220 67 2012 504 488 474 229 971 301 2967 5041 67 Antall skjema 2013 425 473 477 196 829 299 2649 4560 67 Snitt 499 491 436 239 936 301 2903 4443 50 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt 2004 36 32 76 64 49 40 322 0,92 2005 33 32 65 67 63 44 330 0,92 2006 40 22 64 61 63 40 338 0,86 2007 28 35 71 52 73 39 344 0,87 2008 34 38 62 55 80 49 354 0,90 2009 33 36 71 52 76 49 2010 36 33 78 59 71 53 2011 25 26 63 64 75 52 377 0,81 2012 35 34 69 61 80 41 377 0,85 2013 27 40 74 67 76 62 377 0,92 Snitt 33 33 69 60 71 47 352 0,88 250

Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden 2004-2013. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n 2004 2005 70 20 64 21 145 45 133 52 195 52 174 38 2006 68 37 136 60 133 58 193 57 170 35 2007 66 28 61 27 140 66 133 49 201 66 167 37 2008 70 29 67 34 136 60 132 54 199 80 173 46 2009 66 30 66 30 142 66 134 46 208 68 181 40 2010 68 35 66 32 135 75 130 56 197 69 170 50 2011 61 24 59 24 133 62 131 64 186 73 171 46 2012 2013 Snitt 67 64 138 132 197 172 I Snåsa kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Fra 2005-2010 mangler det innlagte sett elg data i Hjorteviltregisteret. Fra 2011 har Snåsa registrert sett elg data på jaktfeltnivå. Jaktinnsatsen har økt i de årene det foreligger data for i perioden 2004-2013. I 2013 ble det registrert 4560 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3950 i 2004. Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 85 %. I 2013 var fellingsprosenten 92. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene og er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi anbefaler Snåsa kommune å registrere de slaktevektdata kommunen har i Hjorteviltregisteret. 251

Figur 1. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i kommunen i perioden 2011-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i kommunen i perioden 2011-2013. Data fra Hjorteviltregisteret. I Snåsa kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 1). Noen jaktfelt har høye verdier, men fremstår ikke som urealistiske høye. Sett kalv pr. ku-ratene samvarierer mellom jaktfeltene (Figur 2), og ingen av verdiene fremstår som urealistiske. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg-materialet i Snåsa til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Snåsa variert noe i perioden 252

Felte elg Sett elg pr. jegerdag (Figur 3). I 2013 utgjorde antall elg sett pr. jegerdag 70 % i forhold til antall sett elg i 1999. Avskytningen av elg har også variert noe i perioden. I 1999 ble det felt 337 dyr, mens 346 dyr ble felt i 2013 (Figur 3). Fellingsprosenten har vært relativ stabil, og var 92 i 2013 (Tabell 2). Avskytningsmønsteret har vært stabilt (Figur 4). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 20 % kalv, og i overkant av 40 % åringsdyr. Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i 2013 (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 400 350 300 250 200 150 100 50 0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Figur 3. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Snåsa kommune i perioden 1999-2013. Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 253

Prosent felte oks av sett Sett ku pr. okse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 12 14 16 15 15 13 14 14 13 15 15 16 17 13 18 21 18 17 17 22 16 21 22 24 25 24 22 25 25 22 19 21 19 19 22 18 22 21 17 17 16 18 21 19 19 23 24 26 26 23 26 21 22 24 19 22 24 21 22 21 10 14 15 11 12 11 11 8 12 12 11 10 11 9 12 14 9 7 12 10 12 11 14 9 11 10 11 8 11 8 % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 4. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Snåsa kommune i perioden 1999-2013. Data fra SSB, med unntak for 2008 og 2013 da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som ku pr. okse, har blitt redusert i perioden 1999-2013, men med en tendens til økning de tre siste årene. I 2013 var sett ku pr. okse 2,58 (Figur 5). Prosent okser felt av sett følger utviklingen av sett ku pr. okse. Det foreligger ikke data for 2011 og 2012. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden 1999-2013. Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser en klar nedgang, særlig kalv pr. kalvku (Figur 6 Figur 7). I 2013 hadde 31 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens hele 48 % av de 254

kalveførende kyrne hadde tvillingkalv i 1999. Den nedgangen i sett kalv pr. ku kan skyldes nedgangen i sett kalv pr. kalvku. 0,95 0,90 Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 Figur 6. Sett kalv pr. ku i Snåsa kommune i perioden 1999-2013. Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kavlku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Figur 7. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Snåsa kommunen i perioden 1999-2013. Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket jevnt i perioden (Figur 8). I 2005 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 145 kg, mens den i 2011 var 133 kg. Den samme trenden finner vi for kalver, 255

mens det for åringskyr har det vært nokså stabile vekter (Tabell 3). Det foreligger ikke data for 2012 og 2013. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt 140 120 100 80 60 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Snåsa kommune i perioden 2005-2011. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden 1999-2013 har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Snåsa kommune (Figur 8). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg drept av tog. I jaktåret 2012-2013 ble det registrert 31 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 9 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbane utgjorde 6 % av jaktuttaket i 2013. Det er ikke registrert noen hendelser hvor elg ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 256

1998-1999 1999-2000 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 70 60 50 40 30 20 10 0 Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Felt ulovlig Dyr i alt Figur 8. Fallvilt fordelt på årsak. Data er hentet fra SSB. Tabell 4. Antall elg drept på veg og jernbane, og elg påkjørt av bil og tog men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept 2011 3 4 2012 5 29 2013 5 20 Påkjørt av tog, ikke drep Tilrådninger: Målsettingen til kommunen er en stabilisering av bestanden. Sett elg pr. jegerdag har vist en svak nedadgående tendens de siste årene, samtidig som antall felte dyr har økt noe. En fortsatt økning i jaktuttaket vil derfor trolig medføre en noe redusert bestandsstørrelse. I likhet med de fleste kommuner i Nord-Trøndelag er det også i Snåsa en tendens til at sett kalv pr. kalvku synker de siste årene. Vi anbefaler at Snåsa inkluderer noe om ønsket utviklingen i tvillingraten i sine målsettinger. Vår anbefaling på jaktuttak for 2014 er 380 elg. 257