Myntene på handelsstedet

Myntene på handelsstedet Innlevert av 1.-4. trinn ved Kjerringøy skole (Bodø, Nordland) Årets nysgjerrigper 2013

Kjerringøy er ei lita bygd i Nordland, med omtrent 350 innbyggere. Kjerringøy skole er en fådelt skole med elever fra 1. til 10. trinn. Skolen samarbeider gjerne med lokalsamfunnet, og dette prosjektet er et eksipel på det. Kjerringøy er først og frist kjent for sitt gamle handelssted, som er et fredet kulturminne fra 1800-tallet. Handelsstedet er en del av Nordlandsmuseet, og et godt besøkt turistmål i Bodø kommune. Prosjektet Myntene på handelsstedet er et samarbeid mellom Kjerringøy handelssted med konservator Erika Søfting, og 1.-4. trinn ved Kjerringøy Skole. Vi håper du som leser rapporten syns arbeidet vårt er spennende. Kom gjerne en tur til Kjerringøy og se hvor fint vi har det her. Kanskje du også finner noe spennende du kan forske på, enten her eller der du bor? Ansvarlig veileder: Erika Søfting Assisterende veiledere: Mailen Jensen, Evy Lyngmo Antall deltagere (elever): 13 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere: Stian Elias S., Kaja N., Mathias B., Kristian N., Åshild A., Ludvik R., Julie N., Andreas A., Marja My S., Magnus L., Isak S., Linnea A., Maria E. 2

Dette lurer jeg på Myntene på handelsstedet Hvem kan ha eid det vi fant? Hvorfor er det slik Hva gjør vi nå? Før vi satte i gang: Vi spør en konservator Vi tenker sammen Hypotese 1: Myntene har drevet hit fra Værøy Hypotese 2: Anna Elisabeth mistet myntene Hypotese 3: En fisker mistet mynten i fjæra. Legg en plan Vi legger en plan Undersøke funnstedet Intervju en voksen Bølger og vind, og hva flyter. Et haveksperiment Hva kan vi finne på museet? Internett og bøker, har noen skrevet om det vi leter etter? Ut å hente opplysninger Funnstedet: i fjæra på handelsstedet Intervju med noen hjemme Eksperiment med vann, bølger og vind Omvisning i gamle hus En kirkegård som forteller Vi leser og leter på internett Dette har jeg funnet ut Hypotese 1: Myntene har drevet hit fra Værøy Hypotese 2: Anna Elisabeth mistet myntene Hypotese 3: En fisker mistet mynten i fjæra. Fortell til andre Rapporten vår Utstilling Verktøykasse for nysgjerrige historieforskere 3

Dette lurer jeg på Myntene på handelsstedet Elever ved skolen har funnet to gamle mynter i fjæra ved kulturminnet Kjerringøy handelssted. På den ene står det 2 øre og årstallet 1891, på den andre 2 skilling og 1699. Vi lurer på hvordan myntene havnet i fjæra, hvem som kan ha eid dem, hva de var og er verd, og mange andre ting. Forskningen er i gang! Hele klassen i fjæra der Maria fant 2 øringen. Hvem kan ha eid det vi fant? Jeg tror at en sto ved Kramboden og mistet mynten og sa: Å nei! Jeg mistet mynten min! Tegnet og skrevet av Linnea, 4. trinn Vi lurer på hvem som eide de to myntene og hvordan de havnet i fjæra på handelsstedet. Vi valgte å forske på dette fordi myntene ble funnet av elever, og vi visste ikke så mye om dem. Den ene mynten er så gammel at den er fra før handelsstedet ble bygget, og derfor er det ekstra spennende å prøve å finne ut mer om den. Museet hadde også lyst å finne ut mer om myntene, og stille dem ut, og da kunne vi samarbeide om det! 4

Hvorfor er det slik Hva gjør vi nå? Vi startet prosjektet med å ha møte på klasserommet. Erika fra museet kom, og hadde med seg myntene. Vi snakket om hva som sto på dem. Så fant vi ut at mange av oss tenkte noe om hvor de kunne komme fra. De voksne sa at sånne teorier heter hypoteser, og at de er fine å starte med når vi skal forske. Her er bilde av de to myntene. De er ganske grønne og brune etter å ha ligget lenge i vannet. Før vi satte i gang: Vi spør en konservator Etter at vi hadde undersøkt stedet myntene ble funnet, gikk vi inn på museet, og hadde idéverksted sammen. Vi skulle finne, tegne og skrive ned noen teorier om hvordan myntene var havnet her, og hvem som mistet dem. Vi lurte på mange ting, og snakket sammen om det først. Noe av det vi snakket om var: Hvor mye var 2 øre og 2 skilling verdt? Hva kunne man kjøpe for 2 øre og 2 skilling? Dette er Christian V. Han var konge over både Norge og Danmark, og det er hans navn som står på mynten vår fra 1699. Hva var lønna for tjenere og soldater? Var det sånn at myntene ble mistet samtidig? 5

Hvorfor står det Danmark på den ene mynten? Før vi startet med hypotesene våre, fortalte Erika litt om noen av tingene vi lurte på. Hun fortalte hvor lenge det var siden myntene ble laget, hvem som bodde på handelsstedet, hvem som pleide å besøke handelsstedet, og hva som var her i 1699. I 1699 var ikke handelsstedet bygd, men det var likevel folk som pleide å være her. Det var nemlig skippere og handelsmenn som bodde her da, og folk reiste hit for å gå i kirka og sånn. Vi tenker sammen Etter at vi hadde snakket litt, tegnet og skrev hver enkelt elev sin hypotese. Så fortalte vi dem til hverandre. Her har dere noen av hypotesene: Ludvik: Jeg tror en fisker har mistet dem. Linnea: Jeg tror at en person som sto ved kramboden mistet dem akkurat når han skulle gå inn å handle. Åshild: Jeg tror en norsk fisker mistet myntene. Stian Elias: Jeg tror en soldat har mistet dem. Kaja: Jeg tror at en rik dame på en båt mistet myntene. Isak: Jeg tror en person på Værøy mistet dem og så ble de tatt av bølgene og fraktet i land på stranda på handelsstedet. Julie: Jeg tror en norsk fisker mistet dem ut fra båten sin. Magnus: Jeg tror noen tjenere som jobbet på handelsstedet har mistet dem. Maria: Jeg tror en soldat har mistet dem. Kristian: Jeg tror en norsk fisker mistet myntene fra båtripa. Fiskekroken traff myntene og da falt de i havet. Mathias: Jeg tror en fisker har mistet dem og så har bølgene skyldt dem i land. Marja My: Jeg tror at en dansk fisker mistet 2 skillingen når han skulle å handle. I tillegg var det mange som tegnet det de trodde, fordi det var vanskelig å skrive så masse. Vi hadde veldig mange tanker om hvordan myntene havnet på stranda. Mailen og Erika mente det var best om vi bestemte oss for noen få hypoteser, slik at vi kunne rekke å undersøke dem. De sorterte litt i bunken for oss, og til slutt ble vi enige om å bruke fire 6

hypoteser. Hypotese 1: Myntene har drevet hit fra Værøy En fisker mistet en av myntene når han fisket utenfor Værøy eller i havet i nærheten, og pengen ble tatt av bølger og skyllt i land på Kjerringøy. Siden mynten lå på stranden tror vi den ble mistet i sjøen. Noen tror det var fra båt, andre tenker det kan ha vært fra kaia. Kanskje den lå på ripa på en fiskebåt, eller i en lommebok Kanskje myntene kan ha falt ut av en båt, da to båter holdt på å kollidere? Tegnet av Julie, 2. trinn. som noen mistet? En tror den lå i lommeboken til en fisker som forliste og druknet her i nærheten. Det er sannsynlig at en fisker kan ha mistet en eller begge myntene, fordi det var mange fiskere på Kjerringøy før i tiden, og fordi veldig mange fiskere stoppet her på vei til Lofotfiske hver vinter. Men vi lurer på om fiskerne hadde denne typen penger, siden de ikke var så rike. Og vi lurer på om bølger kan frakte penger langt av gårde. 7

Hypotese 2: Anna Elisabeth mistet myntene Vi har hørt historier om handelsstedet og sett et billedspill som heter "Anna Elisabeth av Kjerringøy". Vi tror at det kan være Anna Elisabeth som mistet 2-øringen mens hun var ute og gikk på handelsstedet. Kanskje hun skulle gi den i lønn til noen av de som jobbet her, men så mistet hun den. Anna Elisabeth eide handelsstedet og bodde her på 1800- tallet. Derfor tror vi at det var hun som eide toøringen, og mistet den. De som eide handelsstedet hadde mye penger, så derfor hadde de sikkert flere mynter å miste enn andre folk, som var fattigere. Dessuten drev de butikk, og tjente penger. De kan ha mistet pengene etter de hadde hentet dem i kassa på butikken. 8

Hypotese 3: En fisker mistet mynten i fjæra. Her er vi på vei til kramboden for å se hvor 2 skillingen ble funnet. Mange av oss tegnet og skrev om fiskere og andre som var på handelsstedet og handlet, eller skulle forbi her på vei til fiske. Siden det var så mange fiskere som var her i gamle dager, tror vi en av dem kan ha mistet myntene. Det var fiskere her for både 100 og 300 år siden. Noen tror fiskerne kan ha mistet myntene ut av båten sin, mens noen tror de mistet dem på vei til eller fra butikken i kramboden. Uansett kan de ha havnet i fjæra der vi fant dem. 2-skillingen ble funnet rett under kaia på kramboden, og vi tror den ble mistet derfra. 9

Legg en plan for undersøkelsen Vi legger en plan Vi fant ut at vi kunne starte prosjektet med å møtes på handelsstedet. Der skulle vi gå i fjæra og se stedet der myntene ble funnet. Så skulle vi se på hvordan vi kunne finne svar på om hypotesene stemte. Vi ble enige om at vi burde finne ut om myntene var mye verd. Anna Elisabeth var rik, mens fiskere ikke var det. Hvis mynten er mye verd må den nok ha vært hennes.vi burde finne ut hvor mye fisk var verd. Vi tror at både Anna Elisabeth og fiskere var her de årene myntene kan ha blitt mistet. Men kan vi finne det ut sikkert? Vi måtte i alle fall legge en plan om hvordan vi kunne finne svar. Undersøke funnstedet Vi fant ut at det første vi måtte gjøre, var å se hvor myntene ble funnet. Det kunne gi oss viktig informasjon. Maria fant en av myntene og kunne vise oss hvor. Den andre mynten ble funnet av Renate Soløy for noen år siden. Renate har sluttet på skolen nå, men museet hadde skrevet ned hvor hun fant mynten, og kunne vise oss det. Intervju en voksen Klassen fant ut at kanskje de voksne hjemme, eller en besteforelder eller andre som var litt gamle, kunne hjelpe oss å finne ut hva penger var verdt i gamle dager. Vi ble enige om at alle kunne snakke om dette hjemme, og høre hva de sa om det. Bølger og vind, og hva flyter. Et haveksperiment Vi lurte på hvordan vi kunne teste hypotese 1 om at myntene hadde kommet hit fra Værøy med bølgene. De voksne foreslo at vi skulle lage et eksperiment. Da kunne vi finne ut om mynter kan flyte om ting kan flytte seg langt med bølgene 10

Hva kan vi finne på museet? Vi tenkte endel på hvem som kunne vært her på handelsstedet i gamle dager. Erika sa hun kunne vise oss hvordan det var inni husene på museet, og kanskje vi kunne finne noen spor der. Det er nemlig veldig mange gamle ting på Kjerringøy handelssted, og mange av dem er minst like gamle som en av myntene. Dessuten var det de som bodde her som eide både husene og de tingene som er inni dem i dag, fortalte Erika. Vi ble enige om å bli med på omvisning i husene for å se om det kunne gi noen svar. Internett og bøker, har noen skrevet om det vi leter etter? Flere av hypotesene våre var sånn at vi ikke kunne finne svar på dem med forsøk, men måtte lete etter om noen visste noe om fortiden som kunne forklare det vi lurte på. Vi har lett etter informasjon på internettet før, og tenkte det kunne være lurt. Vi skulle også se etter om vi hadde bøker på skolen, hjemme eller på biblioteket som kunne fortelle oss noe om det vi lurte på. 11

Ut for å hente opplysninger Funnstedet: i fjæra på handelsstedet Den 29. oktober møtte klassen Erika på handelsstedet. Først gikk vi til havet, og Maria viste oss hvor hun hadde funnet toøringen. Hun fant den da skolen var på tur her i fjæra for litt over et år siden. Maria tok oss med til stedet. I fjæra lå det masse steiner og skjell, men vi fant også mange andre saker. Vi tok med oss noe av det vi fant, for å vaske det og se nærmere på det. Kanskje kunne det være et spor? Vi undersøkte også stedet der 2-skillingen Vi har funnet en murstein, og det står noe på den. ble funnet. Museet hadde skrevet ned hvor det var. Intervju med noen hjemme Alle fikk i hjemmelekse å spørre en eller flere voksne hjemme hva penger var verd da de var små. Vi fikk mange svar, og noen fikk se og låne med på skolen gamle mynter som de voksne hjemme hadde samlet på. Mathias og Julie hadde med seg flotte og spennende mynter hjemmefra. Vi fikk se dem, og snakket om hvor gamle de var og sånt. Vi fant også ut at ingen voksne hjemme visste noe om 2-skillinger, fordi skilling ikke fantes da de var unge. Vi bestemte oss for å lage en ny undersøkelse, der besteforeldre eller andre vi kjente 12

som var litt gamle, kunne skrive ned svar sammen med oss. Klassen laget et skjema som vi kunne bruke når vi skulle få besteforeldre og andre voksne til å skrive ned mens vi intervjuet dem. På skjemaet sto spørsmålene vi ville spørre om. Det var: Hva fikk du for ett øre da du var liten? Hva fikk du for en krone da du var liten? Fikk du ukepenger? Eventuelt hvor mye Vi tok med spørsmålene hjem, og valgte ut noen vi kjente til å bli intervjuet. Noen av svarene vi fikk var: Hva fikk du for ett øre da du var liten?: -Jeg fikk en karamell. -Ingenting, men jeg fikk to drops for 5 øre. Hva fikk du for en krone da du var liten?: -Jeg fikk en softis. -Jeg fikk ti karameller. -Jeg fikk flere pakker bruspulver. -Jeg fikk en rund metallboks med svarte lakrispastiller. -Jeg fikk to melkesjokolader. Fikk du ukepenger? Eventuelt hvor mye: -Jeg fikk en krone. -Nei, jeg fikk ikke ukepenger, men til jul fikk jeg to kroner. -Jeg fikk ti kroner da jeg gikk på ungdomsskolen, men da måtte jeg gjøre husarbeid. Eksperiment med vann, bølger og vind Vi ville teste hypotesene: Undersøke hva som synker, eller flyter. Undersøke hva som flyttes ved hjelp av bølgekraft. Undersøke hva som kan flyttes ved hjelp av vindkraft. Vi testet hypotesene i et kar med vann som forestilte havet mellom Værøy og Kjerringøy. Vi la forskjellige gjenstander ned i karet og testet om de sank, eller fløt. Videre om de beveget seg med vindkraft (hårføner) og bølgekraft (bevegelser i vannet med hånden). Lærene stilte disse spørsmålene før hver gjenstand: Tror dere denne (mynten) flyter? Tror dere (mynten) kan flytte seg ved vinkraft Tror dere denne (mynten) kan flytte seg med bølgekraft 13

Elevene svarte ved å vise fram ja/nei kort. Vi sorterte funnene ved hjelp av et Venndiagram. Så skrev vi ned funnene i et kolonne notat. Andre gjenstander som ble testet : risball, trenisse, sopp, bordtennisball. Vi skulle gjerne vist dere bilder av eksperimentet, men kameraet de ble tatt med ble ødelagt. Men vi har laget film også. Se filmsnutt fra forsøkene i vedlegget. Omvisning i gamle hus Det neste eksperimentet var å bli med Erika på omvisning på handelsstedet. Vi fikk vite at Anna Elisabeth og familien hennes l hadde eid alle bygningene på handelsstedet før. De bodde i hovedbygningen, så dit ville vi gå og se etter spor. Vi så fort at Anna Elisabeth og familien Her er vi inne i hovedhuset, der Anna Elisabeth og de andre rike bodde. må ha vært rike. De hadde et fint hus, med mange rare og fine ting. Erika fortalte om rommene og tingene vi så. Mathias syns den store lysekronen i taket var veldig flott, og vi var enige om at den var et bevis på at disse hadde hatt mange penger. Inne i dagligstua på handelsstedet var det malerier. På ett av dem var en dame, og på de to andre en mann. Erika visste hvem det var bilde av. Det var Zahl, Anna Elisabeth, og pappan til Anna som het Christen Sverdrup. Vi så også mange andre spennende ting der, nattpotter, himmelsenger, en stokk som hadde en korde inni, og mange andre ting. Vi lurte på om vi kunne finne ut om de som var på bildene bodde her da myntene våre ble mistet. Da kom vi på en lur plan! 14

En kirkegård som forteller Den lure planen vi kom på i hovedhuset, var at kanskje noen av de som bodde her i gamle dager døde her på Kjerringøy. I så fall kunne vi kanskje finne gravene deres på kirkegården. De eldste gravene ligger rett ved siden av kirken. Det var mange og fine steiner på gravstedet innenfor gjerdet. Siden kirken ligger i nærheten av skolen og museet, kunne vi gå dit med en gang. På kirkegården var det mange graver. Men noen var litt finere enn de andre. De hadde store, høye steiner, og lå innenfor et gjerde. Vi gikk innenfor gjerdet, og ganske riktig; der fant vi graven til Anna Elisabeth, og flere andre som hadde bodd på Kjerringøy handelssted. Vi undersøkte hva som sto på gravsteinene. På gravsteiner står det ofte når folk levde og når de døde. På steinen sto det at Anna Elisabeth levde fra 1801 til 1879. Da var hun ikke født da den første mynten ble laget, og hun var død da den andre mynten ble laget. Dermed vet vi ganske sikkert at hun ikke eide myntene. Vi leser og leter på internett Vi hadde slått fast at vi måtte lete etter svar mange steder. I bøker og på internettet kan man finne ut om noen har funnet svar på det vi lurer på, og skrevet det ned. Når vi skulle lete i bøker og på internett, fikk vi litt hjelp av de voksne. Noen av elevene hadde bøker hjemme som kunne gi noen svar. De tok de Her er handelsstedet på et bilde fra gamle dager. Bildet er tatt for minst 100 år siden. Det er fiskebåter foran handelsstedet på bildet. med på skolen. Magnus tok med en bok om alle som har vært konge over Norge. Da fant vi ut at vi kunne starte med å ut hvem som var konge i 1699 og 1891. 15

Vi bladde i boka, og fant ut hvordan folk gikk kledd i 1699 og 1891, og mange andre ting, om farlige hjorter som kunne drepe en konge, om høyhælte mannesko, og om strenge miner på kong Oscar. Kanskje ikke så rart, siden han kranglet så med regjeringen at han måtte slutte å være konge over Norge. Deretter fikk vi låne en pc og fikk hjelp av lærerne og museet til å lete etter flere svar. Vi lette også på internett etter hva penger kunne være verdt på 1600 og 1800 tallet. Kaja og Kristian hadde prøvd å finne dette ut hjemme sammen med mamma og pappa, og de fant ut ganske mye. Erika på museet hadde laget en liste til oss der det sto hva en fisker kunne tjene på fisken sin, og hva en del ting kostet. Vi fant ut at både to skilling og to øre kunne en fisker tjene, på under et kilo fisk. Med tallene vi hadde funnet, laget vi regneoppgaver som de største jobbet videre med i mattematikktimer på skolen. De ligger i vedleggene. 16

Dette har jeg funnet ut Hypotese 1: Myntene har drevet hit fra Værøy Denne hypotesen testet vi i forsøket med vann og bølger. Vi fant ut i forsøket at noen ting flyter godt, mens andre synker. De tingene som fløt kunne vi også flytte med bølger og vind. Men når tingene ikke fløt, nådde ikke vinden og bølgene dem så godt. Dermed ble de liggende ganske i ro på bunnen. Myntene vi brukte i forsøket fløt ikke. Dermed fant vi ut at det var lite sannsynlig at myntene som var funnet på Kjerringøy kunne ramlet i havet ved Værøy og ha drevet hit med bølgene. I så fall måtte de ligget i noe annet, som kunne flyte. Hypotese nr 1 stemte ikke. Hypotese 2: Anna Elisabeth mistet myntene Vi har gjort flere undersøkelser for å sjekke om denne hypotesen kunne stemme. Vi fant ut at Anna Elisabeth hadde bodd på handelsstedet for over 100 år siden. Det så vi i billedspillet på museet, og vi fant ut når hun levde på kirkegården. Vi tror alle sammen at mynten er verdifull. Tegnet og skrevet av Marja My, 3. trinn Erika sa at Anna Elisabeth ikke var født i 1699, da den første mynten ble laget. Hun ble ikke født før 102 år etterpå. Derfor mener vi at hun ikke har eid den eldste mynten, men kanskje den andre? På omvisningen på museet fant vi ut at Anna Elisabeth og familien hennes nok var veldig rike, og godt kunne eid mange penger. Siden myntene ble funnet på stranda her som hun bodde, kunne det vært hun som hadde mistet dem. Det kunne for eksempel hende at hun hadde åpnet pengepungen sin og skulle hente penger til noe, og så hadde en mynt ramlet ut og i vannet. På gravsteinen sto det at Anna Elisabeth levde fra 1801 til 1879. Da var hun ikke født da den første mynten ble laget, og hun var død da den andre mynten ble laget. 17

Dermed vet vi ganske sikkert at hun ikke eide noen av myntene, og at denne hypotesen sannsynligvis ikke stemmer. Hypotese 3: En fisker mistet mynten i fjæra. Etter å ha undersøkt hva 2 øre og 2 skilling kunne være verdt i 1891 og 1699, fant vi ut at en fisker godt kunne eid en slik mynt. Vi så på billedspillet på museet at til og med ungene til en fisker kunne tjene 2 øre når de jobbet med å tørke fisk. Men det var faren til barna som fikk pengene! Det var nok sikkert en fisker som mistet 2-øringen, da han skulle ut på fiske. Tegnet av Mathias, 1. trinn. Med intervjuene med noen voksne vi kjente, fant vi ut at vanlige folk hadde penger før i tiden, og at verdien av penger forandrer seg. Når bestemor eller bestefar var unge, kunne de handle ganske mye for en krone, mens nå koster for eksempel en is mye mer enn en krone. Når vi så på stedene myntene ble funnet, fant vi ut at begge stedene, i fjæra på handelsstedet, var det mange fiskere som må ha vært. Det var her de kom med båtene sine, og det var sannsynlig at de kunne mistet noe når de gikk i land eller ombord, eller når de var i båten. Erika på museet hadde laget en liste der det sto hva en fisker kunne tjene på fisken sin, og hva en del ting kostet. Vi fant ut at både to skilling og to øre kunne en fisker tjene. Hvis han solgte et kilo fisk i Lofoten, fikk han omtrent 2 skilling for det i 1699, og omtrent 2 øre for det i 1891. Dermed vet vi at den mest sannsynlige hypotesen vår er at en fisker har mistet mynten da han var på stranda her. 18

Fortell til andre Rapporten vår Vi vil vise rapporten vår til de andre klassene og alle som jobber på skolen. Vi skal også få legge rapporten på Kjerringøy handelssted, slik at de som vil kan lese i den der. Utstilling Vi har samarbeidet med Nordlandsmuseet og deres konservator Erika Søfting ved Kjerringøy handelssted. På handelsstedet er det mange som kommer om sommeren for å se på husene. Vi har blitt enige om at Erika skal hjelpe oss å lage en utstilling om prosjektet vårt. Den skal stå i Nyfjøsen, og alle som kommer på museet i sommer kan se den. Utstillingen skal vi åpne i mai. Da inviterer vi hele skolen, og foreldre og besteforeldre. Vi skal servere brus, og noen skal holde tale. Så får alle se utstillingen, der myntene skal stilles ut, og tegningene våre. Det skal også stå mer om prosjektet og hva vi har gjort og funnet ut. Og vi skal lage en forundingskommode og en verktøykasse for at andre barn skal kunne bli med på prosjektet vårt. Verktøykasse for nysgjerrige historieforskere I utstillingen på handelsstedet skal det også være en verktøykasse for andre som vil gjøre som oss. Der skal det ligge spader og bøtter, og noen ark som forteller hva man må tenke på hvis man skal lete etter spor fra fortiden i fjæra. Det er mange som leker på stranda på handelsstedet om sommeren, og noen vil kanskje gjøre som oss og finne noe spennende. Kanskje finnes det noen regler for hva man skal gjøre hvis man finner noe som er veldig gammelt? Hvis noen bruker verktøykassa og finner noe selv, kan de levere det i utstillingen. Der skal det være en forundringskommode med mange ting alle kan se på og ordne med. 19

Du finner mer om oss her: Dette er oss. Håper du likte prosjektet vårt. http://kjerringoy.bodo.kommune.no/ http://nordlandsmuseet.no/ http://kjerringoy.info/ 20

Vedlegg Vedlegg på Internett Elevaktiv læring. Nysgjerrigperprosjekt..ppt http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130424161435.ppt Presentasjon om arbeidet vårt etter første Workshop http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130429185015.pptx Om penger og verdier http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130429185126.docx Ting vi fant på internett http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130429185206.docx Intervju med en voksen http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130429213713.docx Oppgaver i matematikk 3. og 4. trinn http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130429214128.docx Oppgaver i matematikk for 3. og 4. trinn http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2040_20130429214237.docx 21