side 1 Tall og algebra 4. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også for seg emnet tekster i Til sammen dekker veiledningen alle kompetansemålene innenfor hovedområdet. Tabellen gir oversikt over progresjon innenfor de fire emnene og gir eksempler på hvordan du kan jobbe med kompetansemål innenfor hvert emne og på hvert årstrinn.
side 2 Brøk Nedenfor finner du eksempler på hvordan kompetansemålene som handler om tallforståelse for heltall og brøk kan tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på 3. og 4. årstrinn. I mange tilfeller vil arbeidet med nye læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får bekreftet og utvidet sine kunnskaper. Kompetansemål 4. årstrinn Eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar velje rekneart og grunngje valet Læringsmål 3. og 4. årstrinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 3. årstrinn: beskrive plassverdisystemet for flersifrede tall opp til 1000 Hva er plassverdisystemet? a) Bruk konkreter som for eksempel base 10 eller pinner, tierbunter, hundreposer eller penger (bruk i så fall bare 1-kroner, 10-kroner og 100-kroner til å begynne med). La elevene finne fram konkreter som viser ulike tall, også når noen av sifrene er 0. Velg bevisst ulike tall med de samme sifrene, velg tall med bare like siffer osv. Gjør øvelsen omvend: elevene sier og skriver tallene som du (eller andre medelever) legger fram konkretiseringer for. I disse øvingene kan dere også øve på å si, skrive og finne konkreter for tall som er 1 større og mindre, 5 større og mindre, 10 større og mindre, 100 større og mindre, osv. Varier vanskelighetsgraden med tieroverganger og hundreroverganger. Bruk gjerne terninger for å generere tall. Det finnes terninger med 10 flater som viser 0 9, 00 90 og 000-900. Med disse kan elevene også bli bevisst hvordan tallene kan deles opp, f.eks. slik: 547 = 500 + 40 + 7. b) Med tre tisidete terninger fra 0 til 9, 0 til 90 og 0 til 900 kan elevene trille, bestemme og skrive flersifrede tall. Med tre terninger kan det for eksempel bli slått 40, 700 og 8, og elevene kan skrive tallet på både utvidet og vanlig form som 700 + 40 + 8 = 748.
side 3 Summen fra de tre terningene kan også legges med base 10, penger eller andre konkreter. Eks: 748 = 7 plater, 4 staver og 8 små kuber. c) La elevene spille med to vanlige terninger (eller terninger med 10 flater med tallene 0 til 9). Del i grupper med to til fire spillere i hver. Elevene kaster en terning hver sin gang. Når eleven har kastet, skal eleven velge om øynene som terningen viser skal være tiere eller enere. Målet er å komme så nær hundre som mulig etter seks kast, uten å komme over. TIERE ENERE = 3. årstrinn: beskrive deler av en hel ved hjelp av brøk Under Undervisningopplegg finner du et detaljert eksempel knyttet til dette læringsmålet. 3. årstrinn: beskrive deler av en mengde ved hjelp av brøk Under Undervisningopplegg finner du et detaljert eksempel knyttet til dette læringsmålet. 3. årstrinn: beskrive og bruke enkle brøker i passende praktiske situasjoner Under Undervisningopplegg finner du et detaljert eksempel knyttet til dette læringsmålet. 4. årstrinn: plassere positive og negative hele tall på tallinja Hvis det er lenge siden dere har arbeidet med tallinja, bør elevene utfordres til å tegne ei tallinje fra 0 til 20 med alle de naturlige tallene markert. Be også elevene tegne tallinje fra 0 til 100 med 10-erne markert. Still spørsmål som: Omtrent hvor er 38? 71? 43? Osv. Hvordan finner vi 12 + 5 på tallinja?
side 4 Hvordan finner vi 23 + 34? Når dette er klart kan du introdusere negative tall. Har elevene hørt om -3? Kan elevene nevne situasjoner fra dagliglivet som handler om -3? Hvor skal dette tallet stå på tallinja? Er -5 mer eller mindre enn -3? Hvor skal det tallet stå? Etterhvert kan elevene få undre seg over regnestykket -5 + 5 =?? Går det an å regne ut 2 9? Kan elevene tenke seg en situasjon fra dagliglivet der de har bruk for å regne ut 2 9? 4. årstrinn: beskrive samme situasjon med ulike regnearter Gi elevene ulike praktiske problemstillinger, f.eks.: "Kari og Eva er til sammen 20 år. Kari er 12 år. Hvor gammel er Eva?" Elevene kan vise ulike måter å finne ut svaret. Diskuter om oppgaven kan løses ved å bruke addisjon eller subtraksjon. "24 boller skal få plass på et bakebrett. Hvordan kan de få plass?" Diskuter om at dette kan løses ved multiplikasjon, divisjon, gjentatt addisjon eller gjentatt subtraksjon. Finn fram ulike bilder av situasjoner der tallstørrelser inngår. Elevene kan lage ulike regnestykker og regnefortellinger som passer til situasjonene. 4. årstrinn: tolke en praktisk eller matematisk problemstilling, og avgjøre hvilke regnearter det er hensiktsmessig å bruke Dette kan gjøres på liknende måte som i eksempelet over. Du kan også ta utgangspunkt i aviser og lete etter situasjoner der matematikk inngår: for eksempel situasjoner i skolegården, på kjøkkenet, i butikken og så videre. Be elevene stille og løse matematiske spørsmål i de ulike situasjonene. 4. årstrinn: skrive tideler både som desimaltall og brøk, og bruke det fleksibelt i praktiske situasjoner Elevene kan arbeide med tideler, både ved hjelp av de kjente brøksirklene, tellebrikker, cuisenairestaver, base 10 og andre konkretiseringer av brøk. Introduser skrivemåten: 0,1 = 0,2 =
side 5... 0,9 = 1,0 = Elevene kan videre måle opp 10 desiliter, og se at det til sammen er 1 liter, slik at for eksempel: 3 dl = liter = 0,3 liter Ta med ulike beholdere, kartonger, flasker og liknende. Mål opp og skriv hvor mye hver av dem rommer. Skriv det med tidels liter (brøk) og med desimaltall. Desimaltallene kan leses på samme måte som brøk til å begynne med. Les 0,3 som tre tideler, og 1,4 som en hel og fire tideler.
side 6 Multiplikasjon og divisjon Nedenfor finner du eksempler på hvordan kompetansemålene som handler om de fire regneartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon kan tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på 3. og 4. årstrinn. I mange tilfeller vil arbeidet med nye læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får bekreftet og utvidet sine kunnskaper. Kompetansemål 4. årstrinn Elevene skal kunne gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane Læringsmål 3. og 4. årstrinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 3. årstrinn: utvikle og bruke strategier for addisjon og subtraksjon med flersifrede tall, både muntlig og skriftlig La elevene bruke en tom tallinje. Elevene kan bruke kunnskap de allerede har fra arbeidet med perlesnora. Se også eksempel under emnet De fire regneartene, 2. årstrinn: bruke "oppfylling til 10" der det er en gunstig strategi for addisjon og subtraksjon. La elevene fortelle og tegne hva de gjør, og hvorfor. Etter hvert kan elevene forenkle strategiene sine, for eksempel ved å ta alle tierne i et hopp. Ved å bruke slike strategier, vil elevene arbeide med hele tallet. Dette er et alternativ til å stille opp tallene under hverandre. En slik strategi kan føre til at noen elever fokuserer på enkeltsiffer uten å ha forståelse for plassverdisystemet.
side 7 Slik kan for eksempel eleven tegne en tallinje: 3. årstrinn: avgjøre hvilke situasjoner som ikke krever eksakte svar, gjøre overslag med addisjon og subtraksjon, og vurdere om beregningene gir for store eller for små verdier Elevene kan besøke en nærbutikk for å gjøre overslag over hvor mye de kan kjøpe for et gitt beløp. De kan gjette priser først, for eksempel hvor mye to epler koster når de vet kiloprisen, og deretter gjøre overslag over hvor mye alt koster til sammen. Før dere går i butikken, kan dere diskutere hva det betyr når prisen for eksempel er 7,24 kr, og hvordan elevene kan gjøre overslag med slike priser. Elevene kan lage sin egen butikk i læringsmiljøet der prisene kan justeres i forhold til relevante tallstørrelser. 3. årstrinn: kjenne igjen og bruke multiplikasjon som gjentatt addisjon og som areal, ved hjelp av materiell og illustrasjoner Elevene kan trekke lapper med multiplikasjonsoppgaver. Det kan være tekststykker eller rene talloppgaver, for eksempel 3 4. Elevene kan bruke perlesnorer og sette klyper eller liknende etter hver firer, 4 + 4 + 4 = 12. Når det er praktiske eksempler på multiplikasjon, kan elevene diskutere om det er forskjell på for eksempel 3 4 og 4 3. Elevene kan også bruke ruteark. De kan addere ruter i hver rad; 4 + 4 +4. Og de kan vise hver faktor i multiplikasjonen som sidelengder i et rektangel 3 4 eller 4 3. Lag praktiske situasjoner der det er naturlig å bruke multiplikasjon, for eksempel om boller på et bakebrett (5 rader med 4 i hver), og lag regnestykker som passer til dette.
side 8 3. årstrinn: dividere tallstørrelser ved "å dele likt", og ved å vekselvis dividere og subtrahere Elevene kan finne fram for eksempel 18 brikker eller pinner. Hvor mange ganger kan de ta ut 3 brikker/pinner fra mengden? 18-3- 3-3 - 3-3 - 3. Seks ganger kan elevene ta 3 fra mengden. La elevene arbeide med å dele 18 brikker/pinner i 6 bunker. Hvor mange pinner i hver bunke? Drøft sammenhengen. 3. årstrinn: gjøre om fra gjentatt addisjon til skrivemåter for multiplikasjon Elevene kan lage mønster med perler i like store grupper (4 blå, 4 røde, 4 blå, 4 røde) eller like store hopp på tallinja, og skrive mønstrene som gjentatt addisjon 4 + 4 + 4 + 4 og som 4 4 = 16. Bruk gjerne ruteark og la elevene klippe ut rektangler for å illustrere at 4 4 også kan uttrykkes som areal. Drøft sammenhengen. 3. årstrinn: den lille multiplikasjonstabellen utenat Elevene kan trene inn lyden av multiplikasjonstabellene gjennom å si tabellene eller synge dem i kor. I tillegg trenger de masse lek, øving og arbeid der de stadig får erfare tabellene på nytt. Dette er med på å legge igjen "lydspor" som kan hentes fram igjen ved behov. En annen rask øvelse kan du gjøre ved at to og to elever arbeider sammen. Den ene kan dunke den andre lett på ryggen. Først et ensifret antall dunk med den ene hånda (dunk, dunk, dunk, dunk), så en liten pause og deretter den andre hånda (dunk, dunk, dunk). Dunkene skal multipliseres. Svar: 4 3 = 12. Elevene kan bytte på å dunke og svare. 4. årstrinn: addere og subtrahere positive og negative tall La elevene trekke to tosifrede tall fra en eske. De kan velge om de vil addere eller subtrahere tallene, men de må variere regneart fra oppgave til oppgave. Noen av tallene i esken er negative. La elevene bruke de læringsredskapene de vil og be dem notere utregningene. 4. årstrinn: bruke den lille multiplikasjonstabellen begge veier a) Elevene kan øve på gangetabellen på mange måter, og gjerne gjennom spill. Spill brettspill med to tierterninger, og bruk produktet av terningkastene som antall flytt. b) Diskuter mønster i den tradisjonelle gangetabellen. Se om elevene kan oppdage at tabellen er symmetrisk om diagonalen, at kvadrattallene står langs diagonalen, at 4-gangen er det dobbelte av 2-gangen og så videre.
side 9 Still spørsmål som: hvor finner vi 24 i tabellen? Hvilke gangstykker er det svaret på? På denne måten får elevene øvelse i å tenke "motsatt vei". Dette er nyttig ved faktorisering og divisjon. c) Lag problemløsningsoppgaver der elevene må finne ut hvilke multiplikasjonsstykker som kan gi et bestemt tall som svar. For eksempel: Tor kjøpte noen blyanter. Han betalte 84 kroner til sammen. Hvor mange blyanter kan han ha kjøpt, og hvor mye kan hver blyant ha kostet? 4. årstrinn: bruke den lille multiplikasjonstabellen til å multiplisere en- og tosifrede tall a) Del ut 48 kvadratiske tellebrikker til elevene. Be de legge brikkene som et eller flere rektangler. Presiser at elevene skal bruke alle brikkene, og at det skal være fylte rektangler. La de tegne løsningen sin og skrive regnestykker. Det kan for eksempel være 24 2, 12 4, 6 6 + 6 2, 10 4 + 2 4. Snakk om at alle disse regnestykkene gir samme svar, nemlig 48. Gjør tilsvarende med større tall. b) Utfordre elevene til å regne for eksempel 12 7 i hodet og på papiret. Be elevene forklare hverandre hvordan de tenker. Vær åpen for ulike metoder. Noen vil kanskje foreslå 10 7 + 2 7, som åpner for standard algoritme for multiplikasjon. c) Gjør det samme som i a) og b), men nå med så store tall at det kan bli tosifrede tall ganger tosifrede tall. Det vil være naturlig at noen elever lærer standard algoritme på dette nivået. Bruk tellebrikkene for å visualisere de ulike trinnene i algoritmen. For eksempel: 23 46 = 23 6 + 23 40 = (20 6 + 3 6) + (23 4) 10 Se også eksempel under emnet De fire regneartene, 7. årstrinn: multiplisere og dividere flersifrede naturlige tall med egne og standard algoritmer. 4. årstrinn: utføre divisjon med naturlige tall i tallområde 0-100, med og uten rest i praktiske sammenhenger Å dele inngår i elevenes hverdag. For eksempel deler de perler, drops og mye annet. Ta utgangspunkt i gjenstander som det finnes mange av i læringsmiljøet for eksempel perler, knapper, stein eller pinner. La elevgrupper på tre og fire dele mengder opp mot hundre mellom seg. La hver gruppe presentere resultatet, og problemet med at det ikke alltid går opp. Elevene kan gjerne lage en tegning til prosessen.
side 10 4. årstrinn: bruke tabellkunnskaper til å kunne avgjøre om en divisjon går opp a) For å kunne utnytte tabellkunnskapene fra gangetabellen til divisjon, må elevene ha en forståelse for at divisjon og multiplikasjon er omvendte regneoperasjoner. Gjør øvelser med fordeling av gjenstander. Kan 30 epler fordeles likt i 4 kurver? Prøving viser at det ikke går. Kan 30 epler fordeles likt i 5 kurver? Ja, det blir 6 epler i hver kurv. Da kan man skrive 30 : 5 = 6, og 5 6 = 30. Noen sier kanskje: Da er 30 : 6 = 5! Eplene kan deles i 6 kurver, og da blir det 5 epler i hver kurv. Finnes det flere muligheter? Hvor finner elevene 30 i gangetabellen? Hvilke tall kan divideres med 30? La elevene få mange slike erfaringer. b) Gjør tilsvarende som i a), men denne gangen med visualisering i areal. Kan 40 planter fordeles som rader i et blomsterbed med like mange planter i hver rad? Bruk gjerne tellebrikker. Koble hele tiden resultatene til gangetabellen. La elevene bli fortrolige med symbolbruken. c) Utfordre elevene på ulike divisjonsstykker og be de avgjøre om divisjonen går opp. Til å begynne med kan elevene ha tabellen foran seg når de utfordres til å løse divisjonsstykker. Etter hvert bør dette automatiseres for tallene opp til 100.
side 11 Flere tallmønster Nedenfor finner du eksempler på hvordan kompetansemålene som handler om tallmønstre kan tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på 3. og 4. årstrinn. I mange tilfeller vil arbeidet med nye læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får bekreftet og utvidet sine kunnskaper. Når elevene utvikler hoderegningsstrategier, vil de oppdage og benytte algebraiske sammenhenger som de seinere skal bruke i bokstavregning. Kompetansemål 4. årstrinn Elevene skal kunne eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Læringsmål for 3. og 4. trinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 3. årstrinn: se sammenhenger mellom de ulike multiplikasjonstabellene, oppdage mønster og likheter La elevene arbeide med hundrerark (et A4 ark med 10 10 ruter - i første rad tallene 1-10, i annen rad tallene 11-20 og så videre opp til 100). Fargelegg tallene i multiplikasjonstabellene. Elevene kan begynne med 2-, 3-og 4-gangene. Noen tall blir fargelagt flere ganger. Drøft hvilke tall det er og hvorfor. 3. årstrinn: oppdage og beskrive tallmønster, og videreføre det Elevene arbeider med tallrekka 1, 1, 2, 3, 5 La de legge mønsteret og fortsettelsen i f.eks tellebrikker. Finner de et mønster? La elevene beskrive det mønsteret de ser i rekka. Fortell at denne tallrekka er så kjent at den har fått navn etter en matematiker kalt Fibonacci, død år 1250 i Pisa. Han skrev en rekke matematiske skrifter der han delte matematisk kunnskap han hadde hørt og sett hos blant annet arabiske mestere. 4. årstrinn: kjenne igjen kvadrattallene som produktet av to like tall, og som summen av etterfølgende oddetall a) La elevene bygge kvadrattall med cuisenairestaver. Det minste kvadratet utgjør en hvit enerstav. Det nest minste kvadratet kan bygges av fire hvite enerstaver eller to røde toerstaver, bygget sammen som et kvadrat på 4.
side 12 Hva blir det neste kvadrattallet, og det neste? La elevene legge sammen oddetallene, først 1 + 3, deretter + 5, osv. Hvilken tallrekke blir det? b) Alternativt kan elevene bygge med runde eller kvadratiske tellebrikker, der de starter med 1 i én farge og bygger på denne i en annen farge til et kvadrat. Elevene vil se at de trenger 3 nye brikker. Hvor mange nye brikker trenger man for å få et kvadrat der hver side er 3 brikker? Da trenger man 5 nye. Gå videre til 4 x 4-kvadrat og 5 x 5-kvadrat. c) La elevene legge sammen oddetallene, først 1 + 3, deretter (1 + 3) + 5 og så videre. Hvilke tall får elevene som svar? Kjenner de igjen tallene? 4. årstrinn: lage egne tallmønster og beskrive dem La elevene lage egne tallmønstre og presentere mønsterene for hverandre. Elevene kan bruke både konkreter som tellebrikker eller cuisenairestaver og skrive tall for å vise mønsteret. Andre elever kan gjerne først prøve å gjette/finne og beskrive mønsteret. 4. årstrinn: benytte algebraiske lover for addisjon og multiplikasjon i hoderegning a) Elevene kan bytte om på rekkefølgen på tallene som skal adderes eller multipliseres, og sammenligne resultatene. La elevene sette ord på sine oppdagelser. Går det an å bytte om når man skal subtrahere? Kanskje noen oppdager at tallverdien i svaret blir den samme, men at svaret blir negativt i det ene tilfellet. De algebraiske lovene elevene oppdager med slike øvelser, er: a + b = b + a a b = b a a - b = - (b - a) b) Elevene forklarer sine hoderegningsstrategier: "Hvordan tenker du når du skal regne ut 29 + 16?" Kanskje noen sier: 29 + 16 = 30 + 15 = 45. Algebraisk er dette: a + (b + c) = (a + b) + c "Hvordan tenker du når du skal regne ut 43 19?" Kanskje noen sier: 43 19 = 44 20 = 24 Algebraisk er dette: a b = (a + 1) (b + 1) "Hvordan tenker du når du skal regne ut 6 5?" Kanskje noen sier: 6 5 = (6 10) : 2 Algebraisk er dette: a b = (a 2b) : 2 "Hvordan tenker du når du skal regne ut 6 7?" Kanskje noen sier: 6 7 = 6 5 + 6 2 = 30 + 12 = 42 Algebraisk er dette: a (b + c) = a b + a c
side 13 Ved å oppmuntre elevene til skriftlig hoderegning (den delen som er vist ovenfor uten bokstaver), vil de lettere kunne forstå at bokstavregning er en generalisering av hoderegning. Dette vil elevene starte med på ungdomstrinnet.
side 14 Oppgavetekst Her finner du eksempler på hvordan du kan formulere læringsmål som vektlegger arbeidet med matematiske tekster i form av regnefortellinger og oppgavetekster i vid forstand på 3. og 4. årstrinn. Kompetansemål 4. årstrinn Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane Grunnleggende ferdigheter Flere av de grunnleggende ferdighetene er sentrale når det gjelder arbeid med matematiske tekster. I læreplanen beskrives det slik: Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Læringsmål 3. og 4. årstrinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter knyttet til læringsmålene. 3. årstrinn: lese tekstoppgaver, oversette dem til matematikk, løse dem, og kunne forklare hvordan løsningen er svar på det teksten spør etter Bruk tekstoppgaver fra elevenes lærebok eller andre kilder. Her er det viktig å fokusere på teksten, og bruke tid på forstå hva den forteller og hva den spør om. Eksempel: Når en markmus-hunn er en måned gammel, får hun sitt første kull med unger. Det er omtrent 7 unger i hvert kull. På et år kan markmusa få 17 kull. Hvor mange unger kan hun få på ett år? Er det ord som kan være vanskelige å lese? Er det ord som er ukjente? Er det opplysninger som ikke trengs for å løse oppgaven? Hvordan løse oppgaver? Finnes det flere måter å løse den på?
side 15 Oppgaven er hentet fra Rekordboka (Matemateket). 3. årstrinn: tolke og kommentere egne og andres illustrasjoner av statistisk materiale a) Bruk illustrasjoner fra for eksempel aviser. Det kan være meteorologiske data eller andre samfunnsmessige forhold som blir presentert i ulike diagram. Elvene kan diskutere hva de leser ut av informasjonen. b) La elevene lage skjema til hverandres diagrammer eller diagrammer til hverandres skjema. Dette innebærer at elevene må tolke informasjonen de får og vise den i en annen form. 4. årstrinn: skrive og lese realistiske regnefortellinger innenfor alle hovedområdene i matematikkplanen Elevene kan lage regnefortellinger med matematiske problemer. Sett opp en ramme for regnefortellingene. Eksempel på rammer kan være at fortellingene skal inneholde benevnelsene dm, m, cm og mm, eller areal og omkrets, eller brøk. Varier mellom emner fra hovedområdene i læreplanen. Elevene skriver fortellinger og presenterer for hverandre. Elevene kan f.eks. diskutere ord som er vanskelige å forstå, om faktaene i fortellingene stemmer, om fortellingen gir nok informasjon, og hva som kan være løsninger på problemene. 4. årstrinn: vurdere realismen i egne og andres regnefortellinger Elevene skriver regnefortellinger og presenterer for hverandre. Diskuter om faktaene i fortellingene stemmer. Er fortellingen troverdig? Er problemet reelt? Kan slikt hende i virkeligheten? Er størrelsen, tyngden, lengden, farten, prisen, etc realistisk? 4. årstrinn: tolke en praktisk situasjon som kan handle om matematikk i form av tekst, eller bilde. De skal velge passende regnearter og begrunne valget a) Finn et litt stort bilde som elevene kan lage regnefortellinger til. En og en elev presenterer en regnefortelling, og de andre elevene skal velge regnearten de vil bruke for å løse problemet. La elevene øve på å begrunne regneart uten å si svaret. b)
side 16 Elevene kan lytte til eller lese en tekst som inneholder et matematisk problem. Elevene begrunner hvilken regneart de velger for å løse problemet. Kanskje er problemet sammensatt, slik at det trengs mer enn en regneart?