Fetter Gottschalk 0KONOMISK KRIMINALITET Ledelse og samfunnsansvar QWELEN D/MVIM AKADEM1SK
Innhold Innledning 17 1 Bekvemmelighetsteori 23 Utvikling av bekvemmelighetsteori 24 Hva er teori? 25 Den 0konomiske dimensjonen 30 0konomiske trusler som motivasjon 30 0konomiske muligheter som motivasjon 31 Den 0konomiske modellen for rasjonell egeninteresse 35 Mälstyrte organisasjoner 37 Offentlig sektor 37 Den organisatoriske dimensjonen 38 Yrkeskriminalitet og bedriftskriminalitet 39 En kurv med rätne epler 41 Prinsipal-agent-perspektivet 41 Den atferdsmessige dimensjonen 44 Noytraliseringsteori 44 Sosial konfliktteori 46 Stressteori 46 Avskrekking 47 Selvkontrollteori 48 Anomiteori 48 Glidningsteori 49 Alder 50 Forbrytelse kan oppleves som greit 51 En integrert bekvemmelighetsmodell 51 Hypoteser for bekvemmelighet 56 Anvendelse av bekvemmelighetsteori 64 Videreutvikling av bekvemmelighetsteori 65 Bidrag fra bekvemmelighetsteorien 66 2 Bekvemmelighetsempiri 73 D0mte hvitsnippforbrytere 73 De lengste fengselsstraffene 74 Den 0konomiske dimensjonen 75 Hovedkategorier av 0konomisk kriminalitet 76 Hvem avsl0rer hvitsnippkriminalitet? 78 Styreledere med lang fengselsstraff 80
10 Innhold Den organisatoriske dimensjonen 80 Mulighet til ä begä 0konomisk kriminalität 81 Ledere og medl0pere i kriminaliteten 82 Den atferdsmessige dimensjonen 83 Rasjonalisering mot sl<yldf0lelse 84 Offer for kriminaliteten 85 Stress, manglende selvkontroll og glidning 86 Anvendelser av bekvemmelighetsempiri 87 Kjennetegn ved hvitsnippforbrytere 88 Kjennetegn ved amerikanske hvitsnippforbrytere 90 Forskjeller mellom lovlydige og kriminelle 91 3 Dornte hvitsnippforbrytere 95 405 demte for hvitsnippforbrytelser omtalt i media 95 190 hvitsnippsaker omtalt i media 122 Yrkeskriminalitet og bedriftskriminalitet 149 Ledere og medlopere i hvitsnippkriminalitet 150 Ett rättent eple eller en kurv med rätne epler 154 4 Hvitsnippforbryteres egne refleksjoner 157 Olav Terje Bogen var der da staven brakk 157 Terje Strand Eriksen om justismord 160 Gunn Fosse om rettslig rullett 169 Christer Tromsdal om Team Tromsdal 173 5 Organisert kriminalitet 177 Hvitsnippkriminalitet som orgkrim 178 Klimakvotesaken 178 Acta-saken 179 Baerums-saken 179 Cappelen-saken 179 Kriminelle organisasjoner 182 Kriminelle prosjekter 183 Organisering 184 Livssyklus og faser 186 Inndeling etter motiver 187 Verdikonfigurasjoner i kriminaliteten 188 Verdikjeden 189 Verdiverkstedet 189 Verdinettverket 190 Markedsokonomi i kriminaliteten 191 Prisdannelse 191
Koordineringsform 192 Priselastisitet 192 Utviklingsmodeller for orgkrim 193 6 Samfunnsansvar mot kriminalität 197 När egen arbeidsgiver blir offer 198 När eksterne aktorer blir offer 200 Gjensidige Forsikring og Heils Angels 201 Hva menes med samfunnsansvar? 204 Kriminell svikt i samfunnsansvaret 205 Utviklingsmodell for samfunnsansvar 207 Kjennetegn ved stegene i utviklingsmodellen Bekvemmelighet og samfunnsansvar 213 7 Varsling om 0konomisk kriminalität 217 Varsleren som informasjonskilde 218 Faglige perspektiver pä varsling 220 Vern av varsleren 221 Engasjement utloser varsling 222 Anonym varsling 222 Premiering av varslere 223 Varsleren Busklein i Nordic Intertrade 224 Informasjonsinnhold og kildekritikk 226 Informasjonsverdi og kvalitet 228 8 Gransking ved mistanke 231 Ekstraordinaer undersokelse 231 Kjennetegn ved gransking 234 1 Et ekstraordinsert tiltak 234 2 Klarlegging av fakta og ärsaker 235 3 Granskernes uavhengighet 236 4 Konklus joner og anbefalinger 236 5 Avsluttes med granskingsrapport 237 6 Granskingen er et prosjekt 239 Fem strategier ved gransking 239 1 Informasjonsstrategi 240 Personbaserte informasjonskilder 241 Stedsbaserte informasjonskilder 244 Arkivbaserte informasjonskilder 247 Teknologibaserte informasjonskilder 250 2 Kunnskapsstrategi 253 Kjennetegn ved kunnskapsarbeidere 253
Kunnskap i analysearbeidet 256 Kunnskapskategorier i gransking 258 ICunnskapsniväer i gransking 265 Kunnskapsbehov ved gransking 269 Kunnskapsmatrisen 270 3 Metodestrategi 272 Händtering av informasjonskilder 272 Personorientert gransking 275 Avh0rsmetodikk i politiet 279 L0gn som utfordring 283 Stedsorientert gransking 286 Arkivorientert gransking 288 Teknologiorientert gransking 290 Innsamling av bevis 297 Rettskildelasre for tolking 301 Innholdsanalyse for tolking 304 Bruk av flere metoder 306 Politiets inngripende metoder 308 Utradisjonelle og inngripende metoder 311 FBI benytter provokasjon 313 Filming i skjul 315 4 Konfigurasjonsstrategi 319 Verdiverkstedet som arbeidsform 320 Fem hovedaktiviteter i verdiverkstedet 323 Generelle kjennetegn ved verdiverkstedet 332 Sammenligning av verdikonfigurasjoner 338 5 Systemstrategi 340 Vekstmodell for systemer 341 Informasjon inn i systemer 343 I<unnskapsst0ttesystemer 349 Kunnskapsst0tte fra systemer 353 Informasjonssikkerhet 355 Eksempler pä gransking 357 City Taxi gransket av Selmer 358 Din Baker gransket av PwC 359 Finance Credit gransket av Ernst & Young 360 Forsvaret gransket av Dalseide-utvalget 360 Furuheim boligstiftelse gransket av Haid, Dalane Heimvik 362 Lundegruppen gransket av Bie 362 Mesta gransket av Ernst & Young 363 Norconsult gransket av Verdensbanken 364 Personalhuset gransket av PwC 365
13 Innhold Plan- og bygningsetaten gransket av PwC 366 Romerike Vannverk gransket av Distriktsrevisjonen 367 Store Norske Spitsbergen gransket av PwC 368 Stortingets pensjonister gransket av Kj0nstad-utvalget 369 TGS Nopec gransket av Wikborg Rein 370 Tordenskjold gransket av PwC 371 Undervisningsbygg gransket av Kommunerevisjonen 371 Unibuss gransket av Wiersholm 372 Veidekke gransket av Ernst & Young 373 Tilgjengelige granskingsrapporter 375 40 norske granskingsrapporter 375 Mandater for granskinger 379 Konklusjoner ved granskinger 383 Konsekvenser etter granskinger 389 9 Situasjonsbestemt gransking 395 Mistanke om bedrageri 397 Mistanke om skattesvik 400 Mistanke om uriktig selskapsinformasjon 402 Mistanke om svik eller krenkelse 404 Mistanke om korrupsjon 405 Korrupsjon og pävirkningshandel 408 Korrupsjonsdemte 417 Mistanke om ekonomisk utroskap 419 Mistanke om regnskapsovertredelse 421 Mistanke om hvitvasking 424 Hvitvaskingsd0mte 426 Gransking av hvitvasking 427 Rapporteringsplikt ved mistanke 428 Bedrageri, tyveri, manipulering og korrupsjon 429 Situasjonsbestemte faktorer 431 10 Hensyn ved gransking 435 Retten til kontradiksjon 436 Vernet mot selvinkriminering 441 Skriftlig saksbehandling 442 Utfordringer og fallgruver 443 Betaling for informasjon 445 Den ukjente medhjelperen 446 Korn ikke til bunns i saken 449 Testing av hypoteser 452 Fra teori til hypoteser 453
14 Innhold N är hypoteser blir forkastet 455 Formulering og evaluering av hypoteser 457 Hypotese om krimbelop og straff 457 11 S0kelys pä gransking 461 Granskingsinstituttet som ordning 463 Legge lokk pä saken 463 Privatisering av rettsoppgj 0r 464 Politiet tar saken 468 Aksjerettslig gransking 469 Hemmelighold overfor allmenheten 472 Hemmelighold overfor politiet 480 Mandatet som unnskyldning 485 Tre mandatkategorier 486 Etterproving av mandater 488 Mandat, poeng, sider og etterprovbarhet 492 Statistisk analyse 494 Teori om svarteper ved gransking 496 Eksempler pä tildeling av svarteper 496 Teorien om svarteper 499 Granskingsrapport og svarteper 500 Teori om attribusjon ved gransking 506 Prinsipper for regulering av gransking 510 Prinsipp 1: Äpenhet 512 Prinsipp 2: Forsvarlighet 512 Prinsipp 3: Sertifisering 515 Prinsipp 4: Offentlighet 515 Prinsipp 5: Formidling 516 Prinsipp 6: Straffbarhet 518 Prinsipp 7: Ansvarlighet 518 Prinsipp 8: Fullforing 520 Prinsipp 9: Objektivitet 520 Prinsipp 10: Beklagelse 524 Prinsipp 11: Konsulentrolle 525 Prinsipp 12: Erstatning 527 Prinsipp 13: Innsyn 527 Granskingsrapport som ytring 528 Retningslinjer for granskinger 529 Avslutning 531 Litteratur 537 Stikkord 567