Design Mote Arkitektur Kunst Reise

of 10 Klassisk Mykt s Smørbukk DN Design Mote Arkitektur Kunst Reise JOKER I NORD Sami Rintala stilte ut en båt full av drit Det vekket interesse i Kåfjord. TEKST: ESKIL ENGDAL, KÅFJORD / OSLO

of 10 ARKITEKTUR «I hope your year has started in an acceptable way. I poured a pint of Kilkenny on my best laptop yesterday and stepped on a sick dog's shit today, so things are finally coming nicely together.» ANNONSE E-post fra Sami Rintala På Kåfjord kommunes formannskapsmøte tirsdag i forrig ble det behandlet 22 saker. To handlet om elgvald, det var fir søknader om tilskudd til melkekvote, det var søknader om tilskudd til løypemaskin, rehabilitering av svømmebasseng o gjennomføring av kystseminar. En helt vanlig saksliste i fraflytningskommunen som i riksmediene stort sett var kjent læstadiansk puritanisme, en bitter samisk identitets- og språkkamp og Riddu Riddu-festivalen. Men en av sakene skilte seg ut. Rådmannen innstilte på at kommunen skulle kjøpe «BoxHom en aluminiumskledd enebolig på 19 kvadratmeter fra arkitekt Sami Rintala og hans partner Dagur Eggertsson. Siden «BoxHome» ble bygget og utstilt på Galleri ROM i Oslo høst, er huset vist i flere av verdens ledende arkitekturtidsskr Potensielle kjøpere har vært mange, forfatteren Erlend Loe sk en novelle om huset og ønsket seg den som skrivestue. Men også Kåfjord ville ha huset. - Det vil være et symbol på at kommunen har vettuge ideer, e symbol på en liten kommune som er sterk og vil noe. Det han om kampen for å overleve, fortalte ordfører Bjørn Inge Mo. Formannskapets vedtak om å kjøpe «BoxHome» var enstemm SAMI RINTALA Arkitekt og kunstner født Og dette var bare begynnelsen. På kontorene i kommunehuse Olderdalen hang et titall skisser over fremtidige prosjekter: e elvesauna, et utendørs gruvemuseum, en hengebro over juve Sabethjok, et herberge for ryggsekkturister, fjellhytter, sjøbod og et turistsenter. Det var skissene til en satsning som skulle Kåfjord til et utstillingsvindu for den rødgrønne distriktspolitikken - et distriktspolitisk laboratorium.

of 10 Hele fremtidsdrømmen var tegnet av den finskfødte arkitekte kunstneren Sami Rintala. Sami Rintala på befaring i Kåfjord. Den finskfødte arkitekten skal hjelp kommunen å skape "kremen av kremen" av norske turistprosjekter. - Jeg er en slags motstandsarkitekt. Jeg er ikke med p sier Rintala. I boks. Sami Rintala er en stille mann som vet å vekke oppsi Han har vært i Kåfjord ofte den siste tiden, deltatt i folkemøt fyrt opp badstuen i rorbua han pleier å bo i, tatt med den enkeltløpede haglen og jaktet seg gjennom de stupbratte fjell Naturen var en av årsakene til at Rintala begynte å trekke mo Kåfjord. - Det er ingen glorie i dette prosjektet, det vi driver med i Kåf er ikke pynting, men problemløsing. De trenger dette for å overleve, sier Rintala. Opprinnelig var «BoxHome» en prototyp ment som en kommentar til et overopphetet boligmarked og overdreven ressursbruk. På 19 kvadrat ble det plass til kjøkken, bad, oppholdsrom og soverom - til en fjerdedel av prisen for en tilsvarende leilighet i Oslo. - Vi ville skape debatt om hvordan nye boliger brukes. Boligty vi bygger i dag er etterlevninger etter 1800-tallets representasjonshjem. Kanskje man heller vil ha en urban hul plass der man slapper av - i stedet for å bo i en operasjonssal kirurgisk lys. Nå er det grunnleggende behovet for å beskytte og sin familie blitt en salgsvare overlatt til markedskreftene, s Rintala. Men debatten kom aldri. Det var tilløp til debatt i formannsk Kåfjord, men den handlet om hva man skulle gjøre med huse

of 10 Om man skulle sette opp «BoxHome» i Tromsø og bruke den kommunal «ambassade» - som et omdømmebygg. Eller om d kunne brukes som representasjonsbolig og turistattraksjon p fergekaien i Olderdalen. - I Oslo må man snakke med 50 mennesker fra 25 etater for å noe. Her er det enklere, folk er avslappet, de har selvtillit og v til å gjøre ting, sier Rintala. Flukten fra landsbygden. Før arkitektutdannelsen i Helsingfors jobbet Sami Rintala sammen med sin far som var byggmester og lærte arkitekturprosessen fra bakkeplanet. - Det eneste som er viktig i arkitektur er produktet. På Arkitekthøyskolen hadde jeg vanskelig for å forstå den akademiske teoridiskusjonen. Jeg var mest interessert i hvor rommet kommer opp, hvordan det vokser. Det er en fantastis opplevelse å gå inn i sitt eget bygg, å se at lyset kommer inn p samme måte som jeg trodde. Etter arkitektstudiene jobbet Rintala på et arkitektkontor i Helsingfors, men følte det ble for industrielt, sammen med arkitekten Marco Casagrande etablerte han firmaet Casagran Rintala. De ville lage prosjekter «i menneskelig skala», var storkjeftede og fulle av selvtillit. I pressen ble de omtalt som talsmenn for en ny generasjon arkitekter, hevdet at mennesk det siste arkitekter tenkte på og ble kalt «krigere for etisk tankegang». Casagrande var den som var mest storkjeftet. - Vi utfylte hverandre. Han er ekstrovert, jeg er mer introvert lærte meg å kommunisere - å bli en del av diskusjonen. Han l meg å hoppe inn i orkanens øye. I 1999 fikk de to en annenplass i tidsskriftet The Architectura Reviews kåring av verdens mest lovende arkitekter. Det var d arkitektoniske installasjonen «Land(e) scape» som gjorde de verdensberømte. På landsbygden i Savonlinna nord for Helsingfors, monterte Rintala og Casagrande tre forfalne og fraflyttede låver på ti meter høye treben. Det var en kommen flukten fra landsbygden og Finlands farvel til sine urgamle jordbrukstradisjoner; låvene som ensomme og overlatte hadd brutt båndene til jorden og sjanglet lengselsfullt og panikksla mot byen - for å følge sine tidligere eiere, bøndene. For å sette et dramatisk punktum på prosjektet, ble låvene br akkompagnert av en forestilling av den finske danseren Reijo Kela. En dokumentar om hendelsen ble senere vist på finsk tv - Min måte å jobbe på er ikke bare å dekorere, men å ha et konsept. Jeg ønsket at dette skulle bli politikk. «Land(e)scap ble et symbol på fraflyttingen, og skapte en offentlig debatt, s Rintala.

of 10 Prosjektet «Convoy» hadde samme tema og et like sterkt isle melankoli og håpløshet. Tre gamle, overlatte robåter ble mon vertikalt i Saimaasjøen i Finland, bare baugen stakk opp over overflaten, der beveget de seg sakte i vinden, som om de lytte etter livstegn. Galehusets laken. Sommeren 2000 ble det hugd en trasé f slalåmbakke i nasjonalparken Koli i det østlige Finland. Det n såret i et Finlands nasjonallandskap, stedet hvor Sibelius komponerte og kunstnere som Eero Järnefelt, Juhani Aho og Pekka Halonen hentet sine motiver, kunne ikke stå uimotsag mente Casagrande og Rintala. De plantet 1000 jernstenger i slalåmbakken, på toppen av stengene festet de hvite flagg laget av brukte laken fra flere mentalsykehus - det var «en feiring av galskapen til forretningsmennene som hugg ned de urgamle skogene i et a Finlands vakreste landskap». «1000 white flags» vant førsteprisen i en nasjonal landskapskunstkonkurranse og sat gang en ny debatt om bevaring av de eldgamle skogene. For Rintala fortsatte sommeren 2000 med Veneziabiennalen Biennalens tema var «Mindre estetikk - mer etikk» og Casagrande/Rintala var blant de inviterte. Igjen skulle de vis prosjekt som vakte oppmerksomhet. - Vi tenkte å plante en skog i en båt og seile den til Venezia, ø synker jo i havet, så vi ville jo ikke tilføre den mer vekt. Men v fant ingen båt i Finland, så etter å ha kjørt Venezia rundt fant en gammel, halvveis sunket lekter. Kloakken i Venezia går ret lagunen - når de spiser skalldyr, så spiser de sin egen dritt. Id var å forvandle lekteren til en offentlig park basert på deres e avfall, sier Rintala. Lekteren ble fylt med en kompostcocktail bestående av det so kom fra Venezias kloakker i løpet av en time, derav tittelen «Minute Man». I komposten ble det plantet 22 eiketrær, som kunne levd et livsløp på en times kloakk. - Det ble en tredimensjonal collage over samfunnets produkt som på et tidspunkt møtes. Det er det mest konsekvente prosjektet jeg har gjennomført, sier han. Avisen The New York Times beskrev «60 Minute Man» som biennalens beste prosjekter.

of 10 En eikepark plantet på innsiden av en lekter. Verket ble laget til Veneziabiennalen i 2000. Trærne er plantet i gjødsel som tilsvarer det Venezia lager av ekskrementer i løpet av seksti minutter. Kjedereaksjon. - Det er så mye roping. Man husker ikke at kan være stille når alle roper, sier Rintala. Mange av Rintalas bygg er enkle rom i naturen, bygg for meditasjon, sansing og kontemplasjon. Som Skogsobservator Kuyshu i Japan, et hvitt, akustisk rom i skogen, en øregang so samler opp skogens lyder. Rintalas elementhus i en skog i utkanten av Seoul i Sør-Korea et bygg som står åpent for dem som ønsker å stoppe opp et øyeblikk i skogkanten, et rom for minner og drømmer. - Jeg liker japanske rom, det er rom med enkle fortellinger. Vakker arkitektur er noe som bevarer liv. Det er et paradoks i moderne arkitektur, at det beste stedet å tenke på er toalettet På Hokkaido i Japan bygde Rintala et skjul over et bekkefar m gylden bunn, et sted hvor besøkere kan sette seg ned for å se spille i bekken og sanse lukten av vått gress. Det Rintala egen bygde på Hokkaido var et 30 års barndomsminne. - Som barn var jeg heldig å få oppleve livet på et småbruk i N Karelen. Å finne en liten elv i skogen og sitte der å se på småfiskene var noe av det mest fantastiske man kunne opplev som barn. Tar vi bort alt romantikk, er det en fantastisk ting mistet, nemlig kontakten med naturen. Det viktigste i alt jeg er å skape en forbindelse mellom natur og menneske, vise til fenomener som alltid er der. Alle materialer jeg bruker komm fra små, egne naturopplevelser - som sanden i en elv, skogen jordsmonnet. Jeg har vært mye i naturen og det er helvetes fi være der, sier han.

of 10 I Montreal forsøkte Rintala å gjenskape den forbindelsen me mennesket og naturen han mener er forsvunnet i moderne byplanlegging. Midt i finansdistriktet fant han et tomt hjørne bygde en bålplass omkranset av fire steinbenker. Området bl rammet inne av en seks meter høy kjettingvegg som slapp gjennom lyset. Prosjektet fikk navnet «chain reaction». - Jeg ville lage en lunsjplass hvor folk kunne sitte og snakke m hverandre rundt ilden - det er rundt bålet språket vårt har ut seg. Så under skyskraperne i Montreal kunne de kjenne lukte barndomsminnene - av brennende lønn. En gang satte jeg me ned der uten å fortelle at det var jeg som hadde laget det. En fortalte at opplevelsen av å sitte der minnet henne om gamle dager. Om hennes bestemor. Nå sitter folk der og spiser og få røyklukt på dressen, en lukt som de etterpå tar med seg inn p kontorene sine. Det er rart, men det er det man burde gjøre; rundt et bål og få røyklukt på dressen. Og slipset. Verdens minste. Sami Rintala bor og arbeider i Oslo, han e norsk, er professor ved fakultetet for arkitektur og billedkuns NTNU i Trondheim, er professor ved Arkitekthøyskolen i Osl gjestelærer ved Bergen Arkitekt Skole. Rintala er ydmyk, leke innovativ og en djevel til å bygge sauna. Ett av de første prosjektene han gjorde i Norge var en badstu Rosendal i Hardanger. Sammen med en gruppe studenter by han flytende badstu man kunne ro ut til, hoppe i fjorden fra - komme inn og betrakte de nesten gjennomsiktige plastveggen vibrere fra den stigende dampen. En uværsdag havarerte badstuen og ble liggende i fjæresteinene. - Det var et forsøk på å blande finsk og norsk kultur. Det var mange som ville kjøpe en, men jeg sa nei. Jeg ville ikke ha de flytende overalt, sier han. I 2005 ble Rintala invitert til å bidra med et kunstverk til Barentstriennalen, da han kom til i Kirkenes insisterte han på bygge et hotell. Først ble han møtt med en del tomme blikk o spørrende gester, men i løpet av ti dager var hotellet reist - verdens minste hotell, på 28 kvadratmeter - med lobby og tre sengeplasser. Det var et sted hvor all unødvendig komfort var bort, alle forstyrrende elementer var skrellet vekk og bare uts til Barentshavet sto igjen.

of 10 Kunstnerkollektivet "Pikene på boren" inviterte Sami Rintal skape et kunstverk i Kirkenes. Rintala svarte med å bygge verdens min hotell. Hotellet er 28 kvadratmeter og har tre sengeplasser. Wow. - Da jeg så hotellet i Kirkenes, reagerte jeg med et «wo og sendte en mail til Rintala. Jeg trodde ikke Kåfjord var noe en arkitekt som Rintala, men han svarte på mail og sa det vi h på med var interessant, sier prosjektkoordinator Hilde Johns Kåfjord kommune. Kåfjord var det siste stedet tyskerne brant ned på sin vei søro og det som ble bygget senere har neppe vært egnet til å vekke Wallpaper-redaksjonens interesse. Da hjørnesteinsbedriften Lerøy Aurora stengte, så det svart ut for Kåfjord, men i stedet å tumle rundt i mørket, bestemte kommunen seg for å satse p natur- og kulturbasert reiseliv. Regjeringen, Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og Husbanken la 5,4 mill kroner i potten. «Dere skal bli kremen av kremen», sa komm og regionalminister Åslaug Haga da hun overrakte sjekken til ordfører Mo. Og Sami Rintala kom til et folkemøte i Kåfjord for å høre idee som var i emning. - Jeg var kjempenervøs da jeg presenterte Rintala, jeg var red at vi skulle bli jaget. Det skjedde ikke, jeg husker en gammel som reiste seg og sa «endelig skjer det noe i Kåfjord». Folk he ikke redde, de liker å gjøre ting. Vi har en politisk ledelse som ja til alle gale innfall, sier Hilde Johnsen. Rintala tegnet skisser til en rekke av ideene til private turistsatsinger. Hittil er det bevilget en million kroner til hengebroen over juvene i Sabethjok. Finlands høyeste fjell - H - ligger med ene siden til Kåfjord. Finnene valfarter dit, når b er bygget kan de fortsette ned til havet. Ishavet.

of 10 Ordfører Bjørn Inge Mo er optimistisk. - Min visjon er å fokusere på det som er spesielt, å tørre å gjø noe spenstig er et pluss for oss. Vi kan ikke vedta reiselivsarbeidsplasser, men vi kan tilrettelegge og satse på en bærekraftig måte. Vi har allerede landets beste barnehagedek og optisk fiber uansett hvor langt ut i gokk du bor, sier han. Motstandsarkitekten. I Kåfjord presenteres Rintala gjern som «verdenskjent» og «stjernearkitekt». Det er ikke et utsla nordnorsk ubeskjedenhet. Denne uken var Rintala og Eggertsson i Indre Mongolia - som av de hundre arkitektkontorene i verden som var plukket ut t tegne 100 eneboliger på 100 dager i byen Ordos. I morgen, lø presenterer Rintala en toetasjes seng/sofa på møbelmessen i Milano, et designoppdrag han gjorde for firmaet Danese Mila tillegg er han og partneren involvert i et broprosjekt over Suldalslågen, til sommeren begynner byggingen av en giganti skulptur Rintala har tegnet utenfor Øya Helsehus i Trondheim tillegg kommer et torg i Torino, en kunstig øy utenfor Kirken forelesning i Thailand og ledelsen av Aalto-symposiet i Finlan 2009. Da de to sveitsiske stjernearkitektene Jacques Herzog og Pier Meuron skulle velge blant verdens ledende arkitekter til prosjektet i Indre Mongolia, plukket de Jensen & Skodvin og Rintala og Eggertsson fra Norge. - Jeg tenker jo på menneskerettighetssituasjonen, men kansk det bedre å samarbeide enn å holde avstand. De trenger både og bedre livsvilkår. Jeg kjenner den kinesiske kunstneren Cai Guo-Qiang, hans teori er at god kunst kan påvirke. Så jeg stol hans vurdering og følger hans eksempel. Dessuten er det vanskelig å protestere, når hele det norske sosialdemokratiet samarbeider med Kina. Men jeg er vel en slags motstandsark Jeg er ikke med på alt. FLERE ARTIKLER Klassisk Smørbukk Da funkisen tok Drammen

of 10 SISTE FRA D2 Solkraft der sola ikke skinner Her lanserer modellen Yuko Ishida undertøyet som gjør deg grønn. Ikke for pappskaller Redningen for våte festivalgjengere: designtelt i papp. Satans gode musikere Klassisk Smørbukk Bilputen tar hevn Sykkelspøkelsene KOMMENTARER TIPS EN VENN OM DENNE ARTIKKELEN Til e-postadresse Legg ved en kommentar Send tips ABONNÉR PÅ VÅRT GRATIS NYHETSBREV Din e-postadresse Din e-postadresse Start nyhetsbrev Stopp nyhetsbrev MEST LEST D2 Solkraft der sola ikke skinner Frydefullt beskjeden - Jeg har aldri vært redd Da funkisen tok Drammen Bildene som forandret USA Playboymodell selger Mercedes Sjefredaktør/Adm.dir: Svein-Thore Gran Redaktør: Ole-Morten Fadnes Markedsdirektør: Sven Erik Brunvoll Teknisk Redaksjonssjef D2: Anna B. Jenssen Annonseinformasjon: D2 magasin D2.no DN nye medier AS Grev Wedels plass 9, Postboks 1182 Sentrum, 0107 Oslo Kontakt redaksjonen i DN.no: 22 00 11 90 Sentralbord: 22 00 10 00