Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane in the Norwegian fjord Åsefjorden BromRisk) Utslipp av et kjemikalie, som benyttes som et brannhemmende middel, ut i Åsefjorden nær Ålesund har ført til forhøya konsentrasjoner i stedegne arter. Kjemikaliet brytes sakte ned i miljøet og tas lett opp via mat. Stoffet må derfor brukes med varsomhet og på sikt bør man prøve å finne alternativer. Bakgrunn og mål: Det er gjort funn av høye nivåer av den bromerte flammehemmeren (BFR), heksabromsyklododekan (HBCD) (Figur 1) i Åsefjorden ved Ålesund (Figur 2). HBCD er den tredje mest benyttete BFR på verdensbasis med et årlig forbruk på ca. 16000 tonn. HBCD brukes blant annet i isolasjonsmaterialer og mye av dette stoffet er spredt ut i Åsefjorden, bygget inn i bitte små polystyrenkuler (Figur 3). HBCD er nylig blitt karakterisert som en miljøgift, og en viktig del av prosjektet var å kartlegge skjebnen til dette stoffet i miljøet fra et kildeområde. HBCD ble målt i fem forskjellige dyr (blåskjell, børstemark, strandkrabbe, egg fra ærfugl og svartbak) i et næringsnett fra forskjellige lokaliteter (Figur 4). Det var også viktig å finne ut om forurensingen ble tatt opp i fisk og sedimentlevende organismer. Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU)
Figur 2. Oversiktskart over Åsefjorden og områdene prøver fra en næringskjede ble tatt. Sediment ved Spjelkavika har de høyeste nivåene av HBCD som er målt i marine sedimenter (F. Bjørkli, NILU). Figur 3. Små polystyrenkuler (250µm - 500 µm) med bromerte flammehemmere. (E. Mariussen, FFI).
Figur 4. Dyr som ble studert i prosjektet og hvordan ett stoff kan oppkonsentreres i en næringskjede (M. Haukås, NILU). Resultater: Sediment innerst i Åsefjorden ved Spjelkavika har de høyeste nivåene av HBCD som noen gang er målt i marine sedimenter. Resultatene viste at HBCD ble anriket oppover i næringskjeden og at dyr i nærheten av kilden hadde forhøyede nivåer av HBCD (Figur 5). Egg fra fugl med et stort leveområde, hentet fra reir i nærheten av kildeområdet, hadde også høye HBCD-nivåer, men dette kunne ikke knyttes direkte til kilden. Til tross for svært høye HBCD-konsentrasjoner i sedimentene viste det seg at HBCD i sedimentlevende organismer i størst grad ble tatt opp via mat (Figur 6). Dette tyder på at HBCD i polystyrenkulene er mindre tilgjengelig for opptak enn fryktet. Opptaket av HBCD via maten skjedde imidlertid veldig raskt både i fisk og i sedimentlevende organismer (Figur 7). Lite tyder på at HBCD er akutt giftig for akvatiske organismer, men det kan ikke utelukkes at langtidseksponering av HBCD kan påvirke dyr som eksponeres. Figur 5. Konsentrasjonen av HBCD øker med økende trofisk nivå. (M. Haukås, NILU).
Figur 6. Børstemark (Hediste diversicolor) tar opp HBCD via mat og ikke fra forurenset sediment (M. Haukås, NILU). Figur 7. HBCD tas lett opp i regnbueørret via maten og kan oppkonsentreres i forskjellige organer (M. Haukås, NILU). Nytteverdi og anvendelse: Ettersom forurensingen begrenser seg til et relativt lite område vil sannsynligvis ikke dette få konsekvenser utover den lokal faunaen. Bidraget av miljøgifter fra denne kilden i fugl, eller andre dyr som lever og henter mat fra store områder, vil sannsynligvis være liten. Utslipp som dette kan imidlertid få konsekvenser for lokal fauna. Prosjektet viste at HBCD lett tas opp i organismer gjennom mat og at forhøyede nivåer kan oppstå i sårbare organer som hjerne. Et viktig funn var likevel at mye av utslippet var mindre tilgjengelig for opptak i sedimentlevende organismer enn fryktet. Våre studier viste at stoffet ikke er akutt giftig, men det kan ikke utelukkes at langtidseksponering av HBCD kan ha en effekt. Man bør derfor begrense bruken av HBCD som flammehemmer og på lengre sikt bruke alternative flammehemmere som er mer nedbrytbare.
173366/S40 Ansvarlig: NILU 01.04.2006-30.04.2009 Prosjektleder: Espen Mariussen (nå FFI) Kontaktperson: Torkjel Sandanger, NILU Adresse: Framsenteret, 9296 Tromsø Telefon: 77 75 03 92 E-mail: torkjel.sandanger@nilu.no Lenker: www.nilu.no Samarbeidende institusjoner og bedrifter: NIVA og UiO