Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep

Like dokumenter
Psykisk utviklingshemming

BJØRN LERDAL Mestringsgrep mot stress TIPS TIL FORELDRE, PÅRØRENDE OG HJELPEAPPARAT

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.

Fakta om psykisk helse

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Program Intensivert Habilitering (PIH)

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Mestring og egenomsorg

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Vår studie viser at mødrene i langt større grad enn fedrene opplever økt stress knyttet til rollerestriksjon, egen helse, depresjon og ektefelle

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Stress og mestring hos foreldre til barn med cerebral parese

En App for det meste?

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no)

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Forskjeller i stressnivå hos mødre og fedre til førskolebarn med cerebral parese

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Tema: 1. Info om HABU 2. Oppfølgingstilbud lokalt, regionalt og internasjonalt 3. Foreldre/foresatte barnas viktigste ressurs

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF,

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Pårørende som ressurs

Undersøkelse av stipendiatenes psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø ved ett institutt BHTs egne erfaringer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

2. Skolesamling etter Utøya

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Fra Time Out til Time In

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

Livskvalitet og mestring

Eli Marie Wiig. Sykepleier i 10 år

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Skolevegring -Kjennetegn

Tema i undersøkelsen:

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Utbrenthet blant helsepersonell

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

En guide for samtaler med pårørende

Velocardiofacialt syndrom

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Helsesøsters bidrag til det psykososiale arbeid Ved Gjettum skole. May Ullnæss, helsesøster

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN

Livshendelser, tap og sorg

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Forebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner. InnvaDiab-DE-PLAN. Post.doc Victoria Telle Hjellset

«Et godt liv. Hva kan det være og hva står eventuelt i veien for et godt liv?» Loen 27. oktober v/arne Klyve

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Fagdag barn som pårørende

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

ROS gir sårbarhet styrke

Forberedelse til første samtale

Psykisk helse og kognisjon

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Pårørendenettverk Sogn og Fjordane. Førde 4.mai 2017

Gode nok foreldre? Halvor Fauske HINN og NTNU

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Transkript:

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Seksjonsleder/psykologspesialist Bjørn Lerdal, HABU, SSK

Tema vi kommer inn på Hva er stress og når er stress farlig Faktorer som bidrar til høyt stress Konsekvenser for foreldrefungering av langvarig, høyt stress Identifikasjon og kartlegging av foreldre i rødt sone mht stress Kjønnsforskjeller og stress Tiltak mot stress

Definisjon av stress Stress er en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. Det er en normalreaksjon på en større utfordring og noe vi alle opplever fra tid til annet. Faren ved stresseksponering oppstår først når man ikke finner en god mestring av utfordringene, slik at belastningen blir langvarig og påkjenningen så stor at man ikke får den hvilen og restitusjonen som man trenger (jf. The Cost og coping). Jonsdottir, I. H. og Ursin, H. (2011), Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. I Aktivitetshåndboka. Oslo: Helsedirektoratet.

Stress- og resiliensfaktorer Stress er et resultat av en lang rekke gjensidige samvirkende faktorer: Omfanget, varigheten og typen av stressorer, personens mestringsstrategier, historikk og motstandskraft/sårbarhet, og tilstedeværelsen av støttende og beskyttende faktorer i omgivelsene.

Foreldrehverdagen har sine utfordringer Generell livsfaseklemme: Den handler om hvordan vi sjonglerer med og prioriterer: Karriere, småbarn, fritidsinteresser og vedlikehold av sosiale nettverk. Foreldre til barn med funksjonsnedsettelse har krevende tilleggsroller (Tøssebro et al, 2014.): Administratoren Terapeuten Normaliseringsagenten

Faglig fundament - Canchild www.canchild.ca God mestring og lavt stressnivå: The child achieves optimal function within a supportive, low-stressing and good coping family context. Foreldre som familienes sjefer og modeller: The parents have a leading role in the family and it is essential to offer parents assistance and support in reducing stress and finding good adaptation and coping solutions.

Foreldre med høyt stressnivå Personnivå: Redusert livskvalitet. Redusert immunforsvar og økt sannsynlighet for sykdom. Redusert libido Økt sannsynlighet for depresjon. Økt sannsynlighet for å begå feil. Økt opplevelse av angst og uro, trøtthet, søvn- og konsentrasjonsproblemer, o.l. Foreldrefungering: Strengere og mer autoritære. Mindre empatiske. Mer negative i deres foreldreutøvelse. Og mindre involvert i barnet. Redusert livskvalitet selv økning i depresjon, angst og dårligere generell helse. Økt forekomst av atferdsvansker hos barna. Stress er smittsomt.

Mødre(N38) Fedre(N38) Signifikant

Stressnivå mødre og fedre til førskolebarn m/cp Lerdal et al. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nr. 5, 2015, side 396-401 100 90 80 70 9,1 5,7 27,3 17,1 60 50 > 95 %til 85-95 %til 40 30 63,6 77,1 < 85%til 20 10 0 Mødre Fedre Figur 1 Prosentvis fordeling av mødre og fedres skåre på Total stress-skåre (TSI). Skåre mellom 85- og 95-percentil defineres som høyt stress, skåre over 95-percentil defineres som svært høyt stress.

Stress og emosjonelle vansker hos mødre og fedre til småbarn (gj.s. 26,7 mdr.) med ASF. 120 100 9 8 80 60 30 20 Svært høyt stress Høyt stress 40 61 72 Stress ok 20 0 Mødre stress Fedre stress Davis & Carter, Parenting Stress in Mothers and Fathers of Toddlers with Autism Spectrum Disorder: Association with Child Caracteristics, J. Autisme Dev Disord 2008, 38: 1278-1291

Hva sier foreldre som mestrer og har lite stress Vi er åpne, vi snakker med hverandre om alle gleder og sorger, vi deler alt med hverandre og det har vi gjort fra dag en. Det er ingen tema som er omgitt av uoverstigelige taushetsmurer. Som en ser: De kombinerer og bruker ulike mestringsstrategier.

Foreldregrep for overskudd god mestring Jakt på positive opplevelser Hvile og restitusjon Ta kontroll over eget liv Ivaretakelse av egne behov Ivaretakelse av parforholdet 80% kan være mer enn godt nok Faste hverdagsrutiner Drøft åpent arbeidsfordelingen i familien Anerkjennelse for merbelastning Støtte fra storfamilien Trening og fysisk aktivitet Kontroll på bruk av sosiale media

Foreldregrep for overskudd og god mestring Vedlikehold og utvikling av sosiale kontakter/nettverk Legge til rette for erfaringsutveksling bruker-til-bruker Sikre støtte i arbeidssituasjonen hos overordnede og kolleger Trene seg i å ta i mot hjelp Forstå og mestre barnet Følelsesmessig bearbeidelse Motvirke overbeskyttelse Avlastning- og praktisk hjelp

Oppsummert Forventningspresset er høyt, foreldre- og arbeidsoppgavene krevende og mange opplever ei kontinuerlig og belastende tidsklemme. For en del foreldre resulterer dette i høyt stress- og belastningsnivå, for den enkelte og familien som helhet. Mottiltakene krever tøffe prioriteringer. Gode prioriteringer er de som står seg i et langsiktig perspektiv.