DOKUMENTASJON AV NYERE TIDS KULTURMINNER for reguleringsplan Inndalsveien 7 m.fl. gnr. 159, bnr. 453-463 plannr. 19200000 Bergen kommune - Årstad bydel november 2008 1
2
INNHOLD INNLEDNING Innhold Innledning Kort historikk for Årstad Kort historikk fra Solheim Kort historikk for Inndalsveien Kort historikk for planområdet Konsekvenser av planforslaget litteraturliste s.2 s.3 s.4 s.6 s.7 s.8 s.22 s.23 Denne rapporten er en enkel dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø på Gnr 159 Bnr. 454, 455, 456, 457, 458, 459, 460, 461 og 462. Arbeidet er knyttet til reguleringsendring av nevnte eiendom. Bergen kommune har satt krav om et kulturminnegrunnlag i området. Dette kulturminnegrunnlaget er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur. 3
KORT HISTORIKK FOR ÅRSTAD. KONGSGÅRDEN AALREKSTAD ÅRSTAD ÅRSTAD 1800-1915 (Bergen byleksikon) Navnet Aalrek betyr den som rager høyt opp og kan ha sin bakgrunn fra fjellet Aalrek (i dag Ulriken) men det kan også komme av kong Alrek som man mener styrte Hordariket rundt 400 og som levde på Aalrekstad. Rundt 900, da Harald Hårfagre var konge av Norge, lå det en gård ved foten av Ulriken (den gang Aalreken). Gården var stor men likevel bodde kun bonden og hans slekt på gården. På denne tiden var det Kong Harald Hårfagre som eide gården. Etter hans død overtok Eirik Blodøks eiendommen. Flere av Norges konger har holdt til på Aalrekstad som Håkon den gode og grunnelggeren av Bergen; Olav Kyrre som styrte landet derfra i 26 år. På 1100 tallet flyttet kong Øystein Magnusson kongssetet til Holmen og man antar at Aalrekstad ble overdratt til Nonneseter kloster under Magnus Lagabøter, omkring år 1300. I 1528 måtte klosteret gi fra seg gården og hovedlensherre Vincent Lunge fikk godset i gave av kong Fredrik I. Han innredet klosteret til herregård og ga den navnet Lungegården mens Aalrekstad gård ble gjort om til avlsgård. (Årstad Historisk vandring) Ut over 1700-tallet begynte mange velstående borgere å fatte interessen for Årstad. På denne tiden fikk Årstad ny veiforbindelse med byen og Fana, fra Solheimsviken til Nordåsvannet. Hovedveien gikk lengre øst, over Kolstien og Fløen, nåværende Nattlandsveien- Haukelandsveien- Kalfarveien. Denne ble avløst som hovedvei av Fjøsangerveien i 1863. I 1808 ble området mellom Solheim og Damsgård lagt under Bergen politidistrikt. I de 50-60 årene før komunnesammenslåingen, ble båndene mellom Bergen og Årstad sterkere. Dette kom ikke minst på grunn av den industrielle utviklingen i Solheimsviken. Det ble enklere og billigere å få seg bolig på Årstad og derfor bygde mange arbeidere og utflyttede bergensere seg bolig i nærheten av bedriftene på Årstad. Mot slutten av århundreskiftet var det 25 fabrikkanlegg på Årstad. Ellers var det meste av Årsad herred et rent jordbruksområde med spredt gårdsbruk. Det var disse områdene Bergen kommune og forretningsfolk på slutten av 1800 tallet begynte å kjøpe opp. Den1 juli 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen. Som følge av sammenslutningen økte byens areal fra 13,9 km ² til 34,9 km². (Bergen byleksikon) 4
KORT HISTORIKK FOR ÅRSTAD. Årstad herred slik kartet ser ut i 1907 (Årstad- historisk vandring, s10) Grensen til Bergen og Fana er risset opp med en hvit linje 5
KORT HISTORIKK FOR SOLHEIM SOLHEIM, Gnr 159 Område mellom Gyldenpris og Minde, har navn etter den tidligere gården Solheim (norrønt Solheimar), som lå ved sørbredden av Solheimsviken innerst i Puddefjorden (Bergen byleksikon, s 426). Frem til 1774 lå gården under bispestolen. Da makeskifter eieren av Lungegaarden, Dankert Krohn, Solheim gård til seg. Sammen med broren Wollert eide de da Solheim, Haukeland, Landås samt flere mindre steder i Årstad. Senere ble Solheim gård delt mellom Wollerts arvinger, før det ble samlet av kjøpmann Holm. Holm døde tidlig og Holms enke solgte gården til Anders Thompsen. Etter hans død ble gården solgt til Svend Rud og Peder Odland i 1828. I 1831 kjøpte Odland, Ruds part, og Solheim var da for føste gang ute av de borgelige rekker. I 1847 kjøpte Ole Nicolai Løberg gården (bortsett fra en tomt til landsted som sønnen til Odland beholdt til landsted), 5 år etter Odlands død. Sønnen Hjalmar Løberg overtok etter faren. Han dreiv gården godt og fikk anerkjennelse for sitt arbeid med å utvikle avlskvalitet blant storfe. I 1906 døde Hjalmar Løberg og etter kommunesammen slutningen i 1915 ble gårdsbruket ekspropriert til Bergen kommune. I flere år sto husene tomme og jorden forfalt, dette førte til at eiendommen sto til nedfalls. I 1917 ble deler av eiendommen gjort om til gravplass. Solheimsmarkene i 1914 (Årstad-historisk vandring, s 12, 2000). Våningshuset til Hjalmar Løberg opp til høyre (Årstad-historisk vandring, s 25, 2000). 6
KORT HISTORIKK FOR INNDALSVEIEN Inndalsveien Fabrikkgaten Inndalsveien 7,9,11 Planområde 5a 7a Er en parsell av Riksvei 1 (tidligere E68). Navnet ble vedtatt i 1916. Strøket mellom Ibsens gate og Minde ble regulert etter en plan fra 1919, og reguleringen ble vedtatt etappevis 1920-23. Inndalsveien 53 ble bygd tidlig, de 11 husene som kom i dette området dannet mønster for tilsvarende opplegg i nabogatene. Frem til 1927 ble det oppført 188 trehus med selvbyggerinnsats i dette området. (Bergen byleksikon, s 249) Bilde fra 1924 (Årstad-historisk vandring, s 95, 2000). 7
KORT HISTORIE FOR gnr 159, bnr 453,454, 455, 456, 457, 458, 459, 460, 461, 462,463 Inndalsveien 5, 5a, 5b, 7, 7a, 7b, 7c, 7d, 9, 11 og 13 Planområde (kart: bergenskart.no) Siden 1909 (kart til venstre) har Solheimsvatnet blitt fylt ut i nordvest og nordøst (ser kart over dagens situasjon over) (kart: Årstad, historisk vandring, s 10) 8
Planområdet (skråfoto: gulesider.no) 9
Inndalsveien 5 og 5a Gnr 159/bnr 453 Inndalsveien 5 Oppført etter 1924 Inndalsveien 5 i dag 10
Gnr 159/bnr 455 Inndalsveien 5b I 1933 ble det søkt om innflytningstillatelse for boligen. Boligen ble oppført i mur. Adkomstvei til tomten var på plass og opparbeidelse av hage var igangsatt. I 1954 er Ole Håland oppført som eier. Inndalsveien 5a i dag Gnr 159/bnr 454 Inndalsveien 5a I 1954 er Ole Ervik oppført som eier. 11
Gnr 159/bnr 457 Inndalsveien 7a I 1910 både hovedbygning og uthus oppført. Eier er Elias O. Totland Det er to branntakster på denne eiendommen, 30.april 1912 og 10. mai 1920. I 1937- uthus søkes omgjort til garasje. I 1954 er Klara Totland oppført som eier. I 1958 og 1965 søkes det om forandring av boligen; innvendig; kjøkken bad og wc, riving og flytting av vegger. Inndalsveien 7 a Bolig og garasje i dag på Inndalsveien 7a, Inndalsveien 5a ligger ved siden av/bak (gult hus) 12
Inndalsveien 7 a Opprinnelig plantegning til venstre, innlevert plantegning ved søknad om forandring av kjøkken, bad og wc i 1958 til høyre 13
Inndalsveien 7 b 14
Inndalsveien 7 b Gnr 159/bnr 458 Inndalsveien 7b Inndalsveien 7b er skilt fra 7a. Boligen oppføres rundt 1928. I 1954 er Astrid Totland oppført som eier av 7b. I 1960 søkes bygd et tilbygg til huset. Inndalsveien 7b i dag. kart vedlagt ved søknad om tilbygg i 1960 15
Inndalsveien 7 c og d 16
Inndalsveien 7 c og d 17
Inndalsveien 7 c og d Gnr 159/bnr 459 Inndalsveien 7c og Gnr 159/bnr 460 Inndalsveien 7d Boligene søkes oppført i 1931 som et to etasjers dobbelthus. I 1954 ble det søkt ombygging av boligene: løfte taket over loftsrom, føre opp den utvendige veggen mot sørvest og sette inn vinduer. Det ble også søkt om å installere vask og WC til rommene. I skillevegg mellom husene ble det installert branndør. 1986 oppføres garasje på 7d. Fasadetegninger innsendt ved søknad om fasadeending 18
Inndalsveien 7 c og d Inndalsveien 7c( til venstre) og Inndalsveien 7d (til høyre). Fasade mot Solheimsvatnet Inndalsveien 7c( til høyre) og Inndalsveien 7d (til venstre). 19
Inndalsveien 7, 9 og 11 Gnr 159/bnr 461 Inndalsveien 9 Gnr 159/bnr 462Inndalsveien 11 Gnr 159/bnr 456 Inndalsveien 7 Originale fasader, vest Fortunene arkitekter tegnet i 2006 fasadeendringer på Inndalsveien 7 og 9. Dagens fasader, fra venstre Inndalsveien 7, 9, 11 20
Inndalsveien 7, 9 og 11 Fasade øst Fasade sør fasade nord 21
Plantegning kjeller Plantegning 1 etg 22
Plantegning 2 etg Plantegning loft 23
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAG Gjennomføring av reguleringsforslaget forutsetter at følgende bebyggelse må rives: Gnr. 159, bnr. 453 (nr. 5) - bolig Gnr. 159, bnr. 454 (nr. 5A) - bolig Gnr. 159, bnr. 457 (nr. 7A) - bolig og garasje Gnr. 157, bnr. 458 (nr. 7B) - bolig Bolig på gnr. 159, bnr. 453 (nr. 5) er godt vedlikeholdt og i bra stand. Denne eiendommen er tatt med i planforslaget etter oppmoding fra kommunen, for å oppnå en helhetlig planløsning. De øvrige husene vitner om manglende vedlikehold de siste årene. Byens mål om fortetting og nærhet til framtidig bybane og ny høyskoletomt på Kronstad, er vektlagt i avgjørelsen om å rive eksisterende bygg for å føre opp ny bebyggelse. Bolig og garasje på Inndalsveien 7a og bolig på Inndalsveien 5a Bolig på Inndalsveien 7b Bygg som skal rives 24
LITTERATURLISTE Stein Thowsen/Harald Garmannslund, Årstadhistorisk vandring i en ny bydel, Forlaget livskunst as, Bergen 2000. Bergen byleksikon, Kunnskapsforlaget, 2 opplag 1994. Arkivverket, Statsarkivet i Bergen, Arkivet, Byggesak og private planer Private bilder Skråfoto, gulesider.no Os, den 12.01.08, Arkitektkontoret ABO as/sh Revidert 04.11.08 ABO Plan & Arkitektur 25